Saksforholdet:

Skatteoppkreveren i X gjennomførte bokettersyn i virksomheten Selskapet AS, org.nr. 999 999 999, for perioden 01.01.2012 til 26.04.2013. A eide 33,33 % av aksjene i selskapet, og er i Brønnøysundregistrene registrert som styreleder i selskapet.

[...]. Bokettersynet er gjennomført etter at det ble åpnet konkurs i selskapet [...]. Det er utarbeidet rapport fra kontrollen med rapportdato 23.07.2013.

Kontrollen avdekket at selskapet hadde en fordring på A som, etter at det var foretatt korrigeringer for betalinger som vedgikk selskapet, var på kr 683 025 per 31.12.2012. I følge rapporten har fordringen oppstått som følge av at A har benyttet selskapets konto til å ta ut midler ved behov. Fordringen var ikke behandlet som lån i selskapet, og skatteoppkreveren foreslo at beløpet ble behandlet som skattepliktig lønn for skattyter. Fra før var det innberettet lønn på ham fra selskapet med kr 119 000.

I følge A var årsaken til konkursen at det ikke var midler til å betale for bilene og at selskapet ikke fikk fradrag for merverdiavgift, samt at arbeidet var slitsomt og at selskapet mistet en del kunder. Etter bostyrers vurdering hadde konkursen sammenheng med omfattende private uttak som medførte at det ikke var nok midler til å dekke skatt og avgifter. Dette fremgår av midlertidig boinnberetning. Bostyrer har påpekt at det var utført en rekke overføringer til skattyter og hans families private forbruk, og at disse overføringene burde anses som ulovlige uttak.

I midlertidig boinnberetning opplyses at A tidligere har vært registrert med et enkeltpersonforetak, og at han har vært under personlig konkursbehandling. I innberetningen heter det: "Den gang som nå, var det manglende betaling av merverdiavgift som var grunnen til konkursåpningen."

Bostyrer fremmet krav mot skattyter om tilbakebetaling av kr 1 066 548 som følge av de ulovlige uttakene (2012 og 2013). Det fremgår av sluttinnberetningen at kravet er forlikt og oppgjort ved at det er innbetalt kr 120 000 til boets konto. Bostyrer innstilte på at A ble ilagt konkurskarantene.

Skattyter ble varslet 08.06.2015 om at skattekontoret vurderte å øke inntekten med kr 563 025 for 2012. Fra skatteoppkreverens forslag om inntektsøkning på kr 683 025 er det gjort fradrag for innbetaling med kr 120 000 til konkursboet. Det fremgår av varslet at inntekten vurderes klassifisert som skattepliktig utbytte, samt at det ble vurdert ilagt 30 % ordinær tilleggsskatt.

Skattyter representert av Advokatfirmaet ved advokat B har inngitt tilsvar til varslet datert 28.08.2015 og 20.11.2015. Det fremgår av tilsvarene at inntektsøkningen ble akseptert, men at det anføres unnskyldelige forhold slik at det ikke var grunnlag for å ilegge tilleggsskatt.

Skattekontoret fattet vedtak 01.12.2015 der kr 563 025 ble ansett å være skattepliktig utbytte. Etter skattekontorets vurdering forelå det ikke unnskyldelige grunner, og det ble derfor ilagt ordinær tilleggsskatt med 30 %.

På vegne av A har advokat B påklaget vedtaket. Klagen gjelder ileggelse av ordinær tilleggsskatt, mens selve inntektsfastsettelsen og klassifiseringen aksepteres. Klagen er datert 22.12.2015.

Sekretariatets innstilling har vært forelagt skattepliktige ved advokat B med frist til 7. oktober 2016 for å komme med merknader. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

Skattepliktige anfører:

I klagen vises det til at lovgiver ved flere anledninger har gitt uttrykk for at unnskyldelige grunner i ligningslovens § 10-3 bør benyttes i større utstrekning enn tidligere.

Det anføres at det foreligger unnskyldelige forhold som gjør at det ikke skal ilegges tilleggsskatt. Det opplyses at skattyter måtte avslutte virksomheten sin i 2013 på grunn av store smerter i ryggen, og det er henvist til pasientjournal fra november 2012 til 2015. Det er vist til at skattyter har levd på sosialstønad, utleieinntekter og økonomisk støtte fra familien siden begynnelsen av 2013. Videre er det vist til at skattyter har vært 100 % sykmeldt, samt vedlagt sykmelding for perioden 26. august til 7. september 2015. Det er også vedlagt legeerklæring fra Sykehuset i Fylket som dokumentasjon på skattyters sykdom. Det anføres at skattyters smerter i rygg og problemer med knær og ankler påvirket skattyters mulighet til å følge opp egne interesser og selvangivelsen for inntektsåret 2012.

Videre er det anført som unnskyldelig forhold at regnskapsføreren til Selskapet AS ignorerte skattemyndighetenes henvendelser og sørget for manglende oppfølgning av regnskapsføring og skattesakene. Advokat B opplyser å ha samme erfaring som A med regnskapsføreren fra samme sakskompleks.

Advokat B anfører at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt for inntektsåret 2012, fordi unnskyldelige forhold som sykdom og manglende oppfølging fra regnskapsfører, hver for seg eller samlet, må føre til at tilleggsskatt ikke kan ilegges.

Skattekontorets redegjørelse:

Skatteklagenemnda må ta stilling til om det er grunnlag for å fastholde ordinær tilleggsskatt, og om det foreligger unnskyldelige forhold.

Ordinær tilleggsskatt

Skattekontoret viser til at det ilegges tilleggsskatt når skattyter har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når dette har eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Skattyter leverte ikke selvangivelse for inntektsåret 2012. I den forhåndsutfylte selvangivelsen var skattyter oppført med kr 119 000 i lønn fra Selskapet AS. Skattyter har unnlatt å korrigere opplysninger som er forhåndsutfylt i selvangivelsen, eller kan sies å ha unnlatt å føre opp inntekter/mellomværende som ikke er forhåndsutfylt. Den forhåndsutfylte selvangivelsen inneholdt bare de opplysningene som skattemyndighetene hadde til disposisjon da denne ble sendt ut, og skattyter hadde selv plikt til å kontrollere at den mottatte selvangivelsen var riktig. Skattyter unnlot å levere selvangivelsen med korrigeringer, selv når denne åpenbart ikke inneholdt korrekt fremstilling av mellomværende fra Selskapet AS. Midlene som ble tatt ut av selskapet ble senere klassifisert som utbytte i vedtaket 01.12.2015.

Skattekontoret finner det derfor bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattyters unnlatelse av å levere korrigert selvangivelse har ført til skattemessige fordeler. Det foreligger dermed klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Skatteoppkreverens rapport viser at A har foretatt uttak fra selskapet med kr 683 025. Etter inngått forlik med boet ble beløpet korrigert til kr 563 025 i skattekontorets vedtak. Det har ikke kommet innsigelser knyttet til beløpets størrelse og det anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattyteren har unnlatt å gi opplysninger om mellomværende(utbytte) med minst kr 563 025 for inntektsåret 2012.  

Unnskyldelige grunner

I klagen er det opplyst at skattyter måtte avslutte virksomheten i 2013 på grunn av store smerter i ryggen, mens det i den midlertidige boinnberetningen fremgår at han har begrunnet konkursen med andre årsaker enn sykdom. Bostyrer har oppgitt at konkursen hadde sammenheng med omfattende private uttak, og at det medførte at det ikke var midler til å dekke skatt og avgifter.

I skattyters pasientjournal er det kun angitt at skattyter har vært til konsultasjon for ryggsmerte hos fastlegen 06.12.2012. Ut fra journalnotatene har skattyter ikke oppsøkt fastlegen sin for rygg-, kne- eller ankelsmerte i perioden 07.12.2012 til 03.02.2014. Det er forøvrig heller ikke dokumentert annen alvorlig sykdom i perioden november 2012 til februar 2014 i den fremlagte pasientjournalen. Legeerklæringen fra Sykehuset i Fylket er datert 16.07.2015, og synes å basere seg på skattyters egne utsagn om sykdom for perioden forut for 2015. Det ble ikke påvist spesifikke funn i denne undersøkelsen utover øm muskulatur, og skattyter ble anbefalt å være i aktivitet. Det er ikke dokumentert at det forelå sykdom i slik grad at skattyter var ute av stand til å følge opp sine plikter på tidspunktet for innlevering av selvangivelsen for 2012.

Det er fremlagt dokumentasjon på ulike medisinske forhold i årene 2014 og 2015, men denne dokumentasjonen kan ikke sies å påvise sykdom som årsak til at skattyter ikke har gitt korrekte opplysninger om inntekten sin for inntektsåret 2012. Det samme gjelder legeerklæring ved 100 % sykdom for perioden 26.08.2015 til 07.09.2015.  

Det er ikke dokumentert eller sannsynliggjort at skattyter har hatt sykdom som har medført at han ikke har klart å kontrollere selvangivelsen sin eller levere korrekt selvangivelse for inntektsåret 2012.

Når det gjelder anførselen om unnskyldelige grunner av andre årsaker som følge av at regnskapsfører ikke fulgte opp verken skattesakene eller regnskapsføringen, anføres at feil hos medhjelper som hovedregel ikke vil være unnskyldelig med mindre feilen kan anses unnskyldelig hos begge. Skattyter er selv ansvarlig for de opplysningene som oppgis til skatteetaten. A har med sin nærhet til selskapet og sin rolle som styreleder vært nærmest til å vite størrelsen på de uttakene han har foretatt fra selskapets konto. Advokatens utsagn om regnskapsførers mangelfulle oppfølging legges til grunn, men det må i det minste forventes at skattyter tar kontakt med skattekontoret på telefon for å informere om et mellomværende som ikke fremgår av den forhåndsutfylte selvangivelsen eller søker bistand på skattekontoret for å få hjelp til å fylle ut selvangivelsen på korrekt måte. I dette tilfellet gjelder det betydelige uttak på minst kr 563 025 for inntektsåret 2012. Det skal bemerkes at skattyter heller ikke har informert om at skatteoppgjøret er feil, selv om det ikke ilegges tilleggsskatt på dette grunnlag.

Skattyter har ikke på noen måte oppfylt opplysningsplikten slik denne er beskrevet i ligningsloven. Han har ikke opptrådt aktsomt og lojalt, og han har ikke bidratt til at hans skatteplikt i rett tid har blitt klarlagt og oppfylt.

Skattekontoret har kommet frem til at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at de påberopte unnskyldelige forhold ikke har vært årsak til opplysningssvikten. Det foreligger dermed ikke forhold som kan medføre bortfall av tilleggsskatten. Vilkårene for å ilegge ordinær tilleggsskatt er oppfylt.

Sekretariatets vurdering:

Sekretariatet innstiller på at vedtaket opprettholdes.

Klage over ligning

Skattekontoret fattet vedtak i saken 01.12.2015. Klagen er datert 22.12.2015 og er rettidig fremmet, jfr. lignl § 9-2 nr. 5.

Rett klageinstans er Skatteklagenemnda, jfr. lignl § 9-2 nr. 1 bokstav b.

Skatteklagenemnda må ta stilling til om det er grunnlag for å fastholde ordinær tilleggsskatt, jfr. lignl § 10-2. Det må i den forbindelse vurderes om det foreligger unnskyldelige grunner, jfr. lignl § 10-3.

Tilleggsskatt

Utgangspunktet er at det ilegges tilleggsskatt dersom skattyter har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger når opplysningssvikten har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler. Dette følger av lignl § 10-2. Som utgangspunkt er vilkårene for ordinær tilleggsskatt objektive, og tilleggsskatt ilegges uten noen vurdering av skattyters subjektive skyld.

Det er et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Med det menes at skattyter ikke har gitt opplysninger i samsvar med sin opplysningsplikt om økonomiske forhold som har betydning for beregning av riktig skatt. Som det fremgår av lignl § 4-1 påhviler opplysningsplikten den enkelte skattyter.

En aktsom og lojal skattyter skal kontrollere opplysningene som er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Dersom opplysningene er feil eller det er poster som mangler, plikter skattyter å føye til disse opplysningene. Skattyter plikter også å gi andre opplysninger som har betydning for beregningen av riktig skatt. Dette følger av lignl § 4-1 siste setning. Årsaken er at det er skattyter selv som er nærmest til å vite hvilke inntekter han har hatt.

A har ikke levert selvangivelse for inntektsåret 2012. Han har derfor verken i selvangivelsen eller på annen måte gjort ligningsmyndighetene oppmerksom på at han har tatt ut midler fra selskapet. Uttakene ble først avdekket ved bokettersynet som ble gjennomført av Skatteoppkreveren i X. Skattyter har akseptert skattekontorets vedtak om inntektsøkningen på kr 563 025 for 2012 og at inntekten klassifiseres som utbytte.

Sekretariatet mener det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattyter ikke har oppfylt sin opplysningsplikt som følger av lignl § 4-1. Videre finnes det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at feilen har eller kunne ført til skattemessig fordel for skattyter. Etter sekretariatets vurdering er de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt i medhold av lignl § 10-2 oppfylt.

Unnskyldelige grunner

Det skal likevel ikke ilegges tilleggsskatt dersom skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Dette følger av lignl § 10-3 nr. 1. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en unnskyldningsgrunn. Det må dessuten være årsakssammenheng mellom den påberopte unnskyldelige grunnen og det at skattyter har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger. I de tilfeller skattyter påberoper seg unnskyldelige forhold, må skattekontoret bevise med klar sannsynlighetsovervekt at skattyter ikke kan lastes for opplysningssvikten.

Ved vurderingen av om de påberopte forhold anses unnskyldelige skal det tas hensyn til skattyters personlige forutsetninger som alder, erfaring med økonomiske forhold og forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om skattereglene.

Sekretariatet er kjent med at lovgiver en rekke ganger har gitt uttrykk for at unnskyldelige grunner skal anvendes i større utstrekning enn tidligere, for eksempel i Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20 4.2.2 på side 214. Det er likevel slik at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om de påberopte unnskyldelige forhold har vært årsak til opplysningssvikten slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges til tross for at vilkårene i lignl § 10-2 er oppfylt.

I klagen anføres at skattyter måtte avslutte virksomheten sin på grunn av store smerter i rygg med videre, og at dette har påvirket skattyters mulighet til i kortere eller lengre tidsrom å følge opp sine egne interesser i 2012/2013, herunder innlevering av selvangivelsen for 2012. Sekretariatet kan ikke finne dekning for disse anførslene i dokumentene som er fremlagt fra skattepliktiges side eller i øvrige dokumenter i saken.

Det fremgår av midlertidig boinnberetning (pkt. 3.2) at konkurs ble åpnet etter begjæring fra Skatt y basert på skyldig merverdiavgift. Årsaken til konkursen er nærmere omtalt i midlertidig boinnberetning pkt. 6.1. A har som styreleder i selskapet opplyst at årsaken til konkursen var at det ikke var tilstrekkelige midler i selskapet til å betale for bilene, og at selskapet ikke fikk fradrag for merverdiavgift. Arbeidet var slitsomt, og selskapet mistet en del kunder. Etter bostyrers vurdering skyldtes konkursen omfattende private uttak fra selskapet som medførte at det ikke var tilstrekkelige midler til å betale skatt og offentlige avgifter. Verken midlertidig boinnberetning eller sluttinnberetningen nevner As helseproblemer som årsak til konkursen.

I klagen vises det til vedlagt pasientjournal, skjema for sykemelding og legeerklæring som dokumentasjon for de påberopte helseplagene. Det følger av Rt 2006 s 333 at vurderingen av om det foreligger unnskyldelige grunner som utgangspunkt skal foretas ut fra situasjonen på tidspunktet for innlevering av selvangivelsen, se også Lignings-ABC 2015/16 s 1279 i pkt. 3.11.9.

Diagnosehistorikken fra fastlegen viser at det er 10 noteringer som kan ha betydning for vurderingen av om det foreligger unnskyldelige grunner i form av sykdom. Disse besøkene er knyttet til perioden 08.11.2012 til 19.04.2013. I følge journalnotatene gjelder dette forhold som allergi, halsbetennelse, tungpustet og ryggsmerter knyttet til torso/brystkassen. Det fremgår videre at det er skrevet ut antibiotika, hostesaft mot tørrhoste, tabletter mot allergi og smertestillende. I forbindelse med halsbetennelsen ble han anbefalt å være hjemme 5 dager, men det er verken ved dette besøket eller de øvrige 9 besøkene opplysninger om at han har blitt sykemeldt. Det må tolkes som at han har vært i stand til å utføre arbeidet sitt.  

Det er dessuten vedlagt dokumentasjon på at han 18.12.2012 har oppsøkt legevakten på grunn av allergi. Det ble skrevet ut medikamenter for 3 dager og han ble bedt om å ta kontakt med fastlegen. I tillegg fremgår det av dokumentasjonen at han 28.11.2012 gjennomgikk røntgenundersøkelse, uten at det er påvist patologi.

Det kan også bemerkes at etter besøket 19.04.2013 er det ingen noteringer før 04.02.2014, det vil si en periode på omlag 10 måneder. Deretter går det 16 måneder før han i 2015 har en rekke besøk hos lege og videre henvisninger til MR. I notat av 16.07.2015 i forbindelse med utredning ved Hospitalet heter det blant annet: "Det ser ut til at plagene i hovedsak er relatert til stram og vond muskulatur og lite aktivitet de siste to år".

Skattyter har hatt noen helsemessige utfordringer i den aktuelle perioden, men ingen som har ført til at legen har vurdert det slik at han ikke kan utføre arbeidet sitt. Det er heller ingen holdepunkter i pasientjournalen for at manglende innlevering av selvangivelse for 2012 og unnlatelse av å opplyse om uttak av midler fra selskapet skyldes helsemessige årsaker hos skattyter.

I klagen anføres at opplysningssvikten er unnskyldelig som følge av at regnskapsfører ikke har fulgt opp verken skattesakene eller regnskapsføringen.

Skattepliktig er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige. Skyldes de uriktige eller ufullstendige opplysningene feil hos skattyters medhjelper, er utgangspunktet at skattyteren selv svarer for opplysningssvikten. Feil hos medhjelper vil derfor ikke være unnskyldelig for skattyter, med mindre feilen kan anses unnskyldelig hos både skattyter og medhjelper. Dette er uttrykt i Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.3.2 og i SKDs brev til skattekontorene inntatt i Utv 2013-138.

Advokat Bs utsagn om regnskapsførers mangelfulle oppfølging tas til orientering. Imidlertid er det A med sin nærhet til selskapet som deleier og styreleder som har vært nærmest til å ha kunnskap om størrelsen på uttakene han har foretatt fra selskapets konto. I dette tilfellet har skattyter ikke levert inn selvangivelse, og han har heller ikke opplyst om at store deler av inntekten ikke fremgikk av den forhåndsutfylte selvangivelsen. Etter sekretariatets vurdering må det kunne forventes at skattyter undersøker hva som er ført opp i selvangivelsen, og at han dersom det er feil i den forhåndsutfylte selvangivelsen, tar kontakt med skattekontoret for å informere om feilen og ber om at den rettes. Unnlatelse av å opplyse om de kr 563 025 som han har tatt ut fra selskapet i løpet av 2012 er i strid med opplysningsplikten som følger av lignl § 4-1.

Etter sekretariatets vurdering foreligger det klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningssvikten ikke skyldes de påberopte unnskyldelige forholdene.

Sekretariatet kan heller ikke se at det foreligger andre unnskyldelige grunner som er til hinder for at det ilegges tilleggsskatt. A har bodd i Norge i over 10 år, og han har også tidligere drevet næringsvirksomhet. Han bør derfor ikke være ukjent med at det årlig skal leveres selvangivelse og at inntekt som er mottatt gjennom inntektsåret er en ikke ubetydelig opplysning i selvangivelsen.

Sekretariatet mener etter dette at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige grunner som er til hinder for ileggelse av tilleggsskatt, jfr. lignl §§ 10-2 og 10-3.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                                    v e d t a k:

Sekretariatet innstiller på at vedtaket opprettholdes.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 16.11.2016

 

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda traff deretter følgende enstemmige

 

 

                                                           vedtak:

 

Klagen tas ikke til følge.