Saksforholdet

Skattepliktige eide 100 % av aksjene i B, organisasjonsnummer [...], heretter også benevnt selskapet, avviklet i 2014. Skattekontoret foretok i 2016 en kontroll av avviklingen av selskapet. Under kontrollen ble det avdekket at skattepliktige ikke hadde oppgitt likvidasjonsutbytte på kr 2 159 140 til beskatning for inntektsåret 2014 eller 2015.

Skattekontoret varslet i brev datert 19. mai 2016 om endring av ligning og tilleggsskatt for inntektsåret 2014.

Skattepliktige besvarte skattekontorets varsel ved e-poster den 19. mai 2016 og 22. mai 2016. Ytterligere var det e-post korrespondanse mellom skattepliktige og skattekontoret den 28. mai 2016 og den 30. mai 2016. Skattekontoret fattet vedtak den 8. juni 2016 der alminnelig inntekt for inntektsåret 2014 ble økt med likvidasjonsutbytte på kr 2 159 140, fra kr 430 370 til kr 2 589 510. Det ble ilagt 30 % tilleggsskatt.

Skattepliktige klagde på skattekontorets vedtak i brev datert 17. juni 2016.

Klagen ble mottatt ved sekretariatet for Skatteklagenemnda den 31. oktober 2016. Sekretariatet gjennomgikk deretter klagen og sakens dokumenter forøvrig, og utarbeidet en innstilling til vedtak for Skatteklagenemnda. Innstillingen ble sendt skattepliktige for innsyn den 25. november 2016. Skattepliktige kom i brev datert 26. november 2016 med kommentarer til sekretariatets innstilling. Skattepliktiges kommentarer er gjengitt under punktet skattepliktige anfører under. Skattepliktiges brev datert 26. november 2016 er også lagt ved innstillingen.

Saken ble meldt opp til behandling i alminnelig avdeling [...] den 14. desember 2016. Som en følge av at saken under behandling ble ansett som prinsipiell, ble den trukket fra behandling i alminnelig avdeling og fremmet for behandling i stor avdeling den 18. januar 2017.

Skattepliktige anfører

Skattepliktige opplyser at han startet selskapet C i 198å/8å og drev dette selskapet [...] til han ble pensjonert [...]. Da solgte han sine aksjer til de ansatte og overførte verdiene til hans selskap B. Utbytte fra C ble også i flere år overført til B i den tro at Stortinget en gang i fremtiden ville avvikle skatt på utbytte. Slik gikk det ikke og skattepliktige bestemte seg for å avvikle B i 2014.

Skattepliktige påpeker at han har ingen økonomisk utdannelse og ingen spesiell kompetanse om skatteregler. Han hadde støttet seg på selskapets statsautoriserte revisor som hadde gjennomgått regnskapene, foretatt nødvendige disposisjoner og beregnet skatt. Selv hadde han vært vanlig ansatt i firmaet.

Avviklingen av B var første gang skattepliktige avviklet et selskap. Han hadde i denne anledning også søkt profesjonell bistand i form av tjenester fra regnskapsfører og revisor.Verken regnskapsfører eller revisor fortalte skattepliktige at han skulle sende inn en siste aksjonærregisteroppgave etter avviklingen. Han hadde heller ingen kunnskap til hvordan han skulle forholde seg til skatteforholdet etter avviklingen, da han i alle år hadde vært vant med at regnskap ble sendt inn til skattemyndighetene, deretter kom skatteoppgjøret og skatten ble betalt. Dette trodde han også ville skje i dette tilfellet.

Skattepliktige påpeker at han ikke bevisst har forsøkt å unndra skatt og trodde at han ville bli avkrevd skatt når avviklingsregnskapet var sendt inn. Han påpeker at han er en eldre mann på 7Xår, og at det ikke er lett å henge med [på] alle skatteregler. Han fremhever også at han er en ærlig samfunnsborger som har prøvd å gjøre det rette. Han føler det dermed som en tung bør å bli stemplet som skattesnyter/skatteunndrager. Størrelsen på tilleggsskatten er på kr 180 000, noe som skattepliktige synes er høyt. Skattepliktige lurer på hva ellers en kan gjøre galt i samfunnet for å få tilsvarende bøter.

Skattepliktige avslutter med å si at han nå er fullstendig klar over at han ikke har overholdt alle regler i skatteloven, og at han håper å bli trodd på at han har vært overbevist om at han hadde handlet rett hele tiden. Han håper også på rettferdig behandling, og at det i skatteretten som i strafferetten gjelder at "tvilen skal komme tiltalte til gode". I dette ber han om at tilleggsskatten bortfaller på grunn av hans uvitenhet. Subsidiært ber skattepliktige om at tilleggsskattesatsen reduseres til enten 5 eller 10 %. Atter subsidiært ber skattepliktige om at det ikke tillegges renter.

Skattepliktige avslutter klagen med å si at han håper på en mild og rettferdig avgjørelse av denne saken.

Skattepliktige kom i brev datert 26. november 2016 med kommentarer til sekretariatets innstilling til skatteklagenemndsvedtak, sendt skattepliktige på innsyn den 25. november 2016.

Skattepliktige gjentar anførslene han kom med i klagen, og påpeker at han forventet at Skatteetaten behandlet hans avviklingsregnskap, slik de behandlet alle vanlige regnskap, og kom med en skatteavregning når Skatteetaten var ferdig, noe som i dette tilfellet ikke skjedde før saken ble tatt opp til endring av skattekontoret. Han kunne ikke se at han skulle handlet annerledes i dette tilfellet, og forstått at han skulle oppgitt likvidasjonsutbytte i sin private selvangivelse. Videre stolte han på revisor også i denne saken.

Skattepliktige viser til sekretariatets uttalelse om at "sekretariatet kommer etter dette til at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold i henhold til ligningsloven § 10-3 nr. 1 som unntar for ileggelse av tilleggsskatt i dette tilfellet", og påpeker at sakens konklusjon er uriktig. Han påpeker igjen at han ikke har forsøkt å unndra skatt, og at Skatteetaten også må påta seg delansvar når de unnlater å behandle avviklingsregnskap som ble innsendt i 2014.

Skattepliktige mener at ilagt tilleggsskatt er brutal og uriktig etter forseelsen, og at tilleggsskatten bør ettergis ut fra en ren uvitenhet fra skattepliktiges side og at Skatteetaten også har delansvar i saken. Subsidiært påpeker skattepliktige at tilleggsskattesatsen bør settes ned til fem eller ti prosent.

 Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret konstaterer at skattepliktige ikke har klaget på ileggelsen av likvidasjonsutbytte som skattepliktig inntekt, kun på ilagt tilleggsskatt.

Skattekontoret har gjennomgått skattepliktiges anførsler, og konkluderer med klar sannsynlighetsovervekt at

• de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt,
• og at det ikke foreligger unnskyldelige grunner for å unnlate å ilegge tilleggsskatt.

Skattekontoret mener av den grunn at tilleggsskatt skal ilegges etter ligningsloven § 10-2 nr. 1. Skattekontoret mener også at satsen på ilagt tilleggsskatt skal være 30 %.

Skattekontoret mener at skattepliktiges klage ikke skal tas til følge.

 

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Klagen er rettidig i henhold til reglene om klagefrist i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 9‑2 nr. 1 bokstav b jf. § 9-6 og § 9-8, som var gjeldende lov da klagen ble fremsatt.

Ligningsloven ble opphevet med virkning fra og med 1. januar 2017. Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) av 27. mai 2016 trådte i kraft fra samme dato. Det framgår av overgangsbestemmelser til skatteforvaltningsloven, § 16-2 nr. 2 annet punktum, at ligningslovens regler gjelder for saker om tilleggsskatt som er varslet før ikrafttredelse av skatteforvaltningsloven, det vil si før 1. januar 2017. I dette tilfellet ble skattepliktige varslet om endringssak og tilleggsskatt 19. mai 2016. Vurderingen av tilleggsskatt skal i dette tilfellet foretas etter bestemmelsen om tilleggsskatt i ligningsloven, jf. ligningsloven §§ 10-2 – 10-4.

Varsel om tilleggsskatt ble sendt den 19. mai 2016 med tre ukers frist for å komme med merknader. Vilkåret i ligningsloven § 10-2 nr. 2 er oppfylt. Tilleggsskatten ilegges for inntektsåret 2014 slik at fristene i ligningsloven § 10-2 nr. 3, jf. § 9-6 er oppfylt.

Hjemmelen for ileggelse av tilleggsskatt følger av ligningsloven § 10-2 nr. 1:

"Skattepliktige som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. [...]"

Som et utgangspunkt er vilkårene for tilleggsskatt objektive, og tilleggsskatt ilegges uten noen vurdering av skattepliktiges subjektive skyld. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt, jf. Rt‑2008‑1409 og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3.

Sekretariatet vil i det følgende drøfte om vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt og i så fall til hvilken sats. Videre vil sekretariatet vurdere om det foreligger unnskyldelige forhold, slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges i dette tilfellet.

Uriktige eller ufullstendige opplysninger

Det første vilkåret er at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Med dette menes at skattepliktige ikke har gitt opplysninger i samsvar med hans opplysningsplikt om økonomiske forhold som har betydning for beregningen av riktig skatt, jf. ligningsloven § 4-1. Ligningsloven § 4-1 om at skattepliktige skal "bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt" må ses i sammenheng med ligningsloven § 4-3 nr. 1 som angir at "Selvangivelse, herunder forhåndsutfylt selvangivelse, skal inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen".

Skattepliktige har i e-poster med skattekontoret, i etterfølgende klage datert 7. juni 2016 og i kommentarer til innstillingen i brev datert 26. november 2016 opplyst at han ikke har forsøkt å unndra skatt, men at likvidasjonsutbytte ikke var medtatt på hans personlige selvangivelse da han ikke visste at han skulle medta denne der. Han opplyser også at han hadde sendt inn likvidasjonsregnskap for selskapet og at han forventet skattekravet for han personlig ville komme etter dette. Sekretariatet forstår skattepliktiges opplysninger dithen at likvidasjonsregnskapet er det avviklingsregnskapet som sendes til Foretaksregisteret i Brønnøysund i forbindelse med avviklingen av selskapet.

Sekretariatet vil her påpeke at en ikke betviler skattepliktiges opplysninger om at manglende oppføring av likvidasjonsutbytte ikke var en bevisst handling fra hans side, eller at han kan ha vært av den oppfatning at hans opplysningsplikt var oppfylt ved å sørge for at likvidasjonsregnskap for selskapet ble sendt inn. Sekretariatet vil imidlertid bemerke at det ikke kreves en bevisst handling fra skattepliktiges side for at tilleggsskatt skal ilegges. Videre vil sekretariatet påpeke at selskapet er et annet skattesubjekt enn skattepliktige, slik at eventuelle relaterte opplysninger fra selskapets oppgaver ikke kan frita skattepliktige fra hans opplysningsplikt i relasjon til hans personlige ligningsoppgaver. Skattepliktige må i alle tilfeller oppgi opplysningene i hans personlige selvangivelse, i det miste gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på at det er foretatt en likvidasjon av et selskap der skattepliktige er aksjonær, slik at det kan ha oppstått likvidasjonsutbytte.

I det skattepliktige unnlot å opplyse om likvidasjonsutbytte i sin personlige selvangivelse for 2014 eller 2015, finner sekretariatet det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i sin selvangivelse for inntektsåret 2014.

Opplysningssvikten har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler

Det neste vilkåret er at opplysningssvikten har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler.

Skattepliktige hevder at han ventet at skattemyndighetene skulle komme med et krav om betaling av skatt etter at likvidasjonsregnskap for selskapet ble sendt inn. Skattepliktige mottok ikke dette, og likvidasjonsutbytte ble ikke opplyst om i hans personlige selvangivelse, verken for 2014 eller 2015. Han har heller ikke gjort skattemyndighetene oppmerksom på at likvidasjonsutbytte ikke var medtatt til beskatning etter å ha mottatt hans personlige skatteoppgjør for verken 2014 eller 2015.

Sekretariatet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at likvidasjonsutbytte ikke ville blitt beskattet dersom skattekontoret ikke hadde foretatt en kontroll av likvidasjonen av selskapet i 2016. Skattepliktige ville da hatt skattemessig fordel i form av at bruttoinntekten for inntektsåret 2014 hadde blitt satt for lavt.

Størrelsen på den skattemessige fordelen

Beviskravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3 side 57. Spørsmålet i det følgende er om det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at den skattemessige fordelen i dette tilfellet utgjør kr 2 159 140.

Sekretariatet vil her bemerke at skattepliktige synes å være enig med skattekontoret om størrelsen på likvidasjonsutbytte, da han kun har klaget på skattekontorets vedtak om tilleggsskatt, ikke på den delen av vedtaket som fastsetter at likvidasjonsutbytte er skattepliktig inntekt.

Sekretariatet mener dermed at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at størrelsen på den skattemessige fordelen utgjør kr 2 159 140.

Sekretariatet finner etter dette det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at grunnvilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt, jf. ligningsloven § 10-2 nr. 1. Størrelsen på den skattemessige fordelen er også bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Sekretariatet kommer etter dette til at det foreligger grunnlag for å ilegge tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 av skatten av et grunnlag på 2 159 140.

Unntak fra tilleggsskatt – ligningsloven § 10-3

Spørsmålet blir deretter om det foreligger unnskyldelige grunner i dette tilfellet slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges, jf. ligningsloven § 10-3.

Sekretariatet kan ikke se at § 10-3 nr. 2 kommer til anvendelse i dette tilfellet.

Spørsmålet i det følgende blir dermed om det foreligger unnskyldelige forhold i henhold til ligningsloven § 10-3 nr. 1: "[...] skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak". I henhold til forarbeidene, jf. Ot.prp.nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3, kreves det også klar sannsynlighetsovervekt for at unnskyldelige forhold ikke foreligger for at det skal kunne ilegges tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 1.

Skattepliktige har i korrespondanse med skattekontoret, senest i skattepliktiges kommentarer til innstilling til vedtak i brev datert 26. november 2016, påberopt at manglende oppføring av likvidasjonsutbytte på hans personlige selvangivelse skyltes uvitenhet fra hans side, og at det ikke var noe bevisst forsøk på å unndra skatt. Han påpeker også at det ble sendt inn likvidasjonsopplysninger om selskapet, og han trodde at hans personlige skattekrav ville komme etter dette. Ytterligere opplyser han at dette var første gangen han etablerte og avviklet et selskap og at han ikke kjente til regelverket om avvikling av selskaper. Han påpeker videre at han hadde fått mangelfull veiledning av regnskapsfører/revisor, i det ingen opplyste han om at han skulle medta likvidasjonsutbytte på hans personlige selvangivelse. Ytterligere viser skattepliktige til hans høye alder, 7X år, noe som gjør det vanskelig å følge med på alle regler. Sekretariatet forstår klagen dithen at skattepliktige påberoper seg unnskyldelige forhold av "annen årsak", jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1.

Sekretariatet vil innledningsvis presisere at det ikke foreligger et vilkår om skyld for ileggelse av tilleggsskatt. Skattepliktiges påstand om at manglede oppføring av inntektene ikke var en bevisst handling fra hans side, er dermed uten betydning i vurdering av om tilleggsskatt skal ilegges, jf. over.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig, her som "annen årsak", må det ses hen til skattepliktiges erfaring og innsikt, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) side 42. For eksempel vil det normalt stilles strengere krav til næringsdrivende enn til en lønnstaker. Det skal også tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, som alder, erfaring med økonomiske forhold og forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler.

Forholdet i den foreliggende saken er at skattepliktige ikke har opplyst ligningsmyndighetene om likvidasjonsutbytte han har mottatt etter avvikling av selskap. Skattepliktige har dermed ikke opptrådt med den aktsomhet man må kunne forvente. Det forhold at dette var første gangen skattepliktige etablerte og avviklet selskap, fritar ham ikke fra å sette seg inn i aktuelt regelverk og undersøke de skattemessige konsekvensene av avviklingen av selskap, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) side 123 og Utv-1994-1571 (Sivilombudsmannen). Det at selskapet hadde opplyst skattemyndighetene om avviklingen av selskapet og sendt inn likvidasjonsregnskap sammen med avviklingen av selskapet, fritar ikke skattepliktige for å opplyse om likvidasjonsutbytte på hans personlige selvangivelse. Selskapet og selskapets aksjonær er som nevnt to skattesubjekter. Det faktum at regnskapsfører eller revisor ikke opplyser skattepliktige om at han må oppføre likvidasjonsutbytte på hans personlige selvangivelse eller sende inn en siste aksjonæroppgave fritar heller ikke skattepliktige selv fra ansvar i forhold til ileggelse av tilleggsskatt, jf. Utv-1994-1571 (Sivilombudsmannen). Ytterligere kan ikke sekretariatet se at skattepliktiges alder, 7X år, kan anses som et unnskyldelig forhold for tilleggsskatt. Ren rettsvillfarelse vil heller ikke normalt være et unnskyldelig forhold, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) side 43.

Sekretariatet kan dermed ikke se at det i denne saken foreligger unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsskatt ikke skal ilegges. Sekretariatet vil her særlig bemerke at enhver skattepliktig har et selvstendig ansvar for å levere korrekte opplysninger til ligningsmyndighetene, jf. ligningsloven §§ 4-1 og 4-3 nr. 1. Det er også skattepliktige selv som er nærmest til å vite om midler han har mottatt og hvor mye dette er, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) side 43. Skattepliktige burde dermed selv vurdert om mottatt likvidasjonsutbytte var skattepliktige for han, og i alle tilfeller burde han opplyst om dette i hans personlige selvangivelse slik at skattekontoret kunne foretatt en vurdering av forholdet.

Sekretariatet kommer etter dette til at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold i henhold til ligningsloven § 10-3 nr. 1 som unntar for ileggelse av tilleggsskatt i dette tilfellet.

Tilleggsskattesats - ligningsloven § 10-4

Det følger av ligningsloven § 10-4 nr. 1:

"1. Tilleggsskatt beregnes med 30 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Satsen skal være 10 % når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 5 eller 6. (...)"

Skattepliktige har i klagen anmodet om at satsen for ilagt tilleggsskatt reduseres til ti eller fem prosent, dersom Skatteklagenemnda ikke finner grunnlag for å frafalle ilagt tilleggsskatt.

Sekretariatet viser til lovteksten gjengitt ovenfor og påpeker at en i dette tilfellet ikke finner grunnlag for å anvende redusert sats da opplysningene om manglende oppgitt likvidasjonsutbytte framkom som et resultat av skattekontorets kontroll. Sekretariatet innstiller dermed på at skattepliktige skal ilegges tilleggsskatt med 30 % av den skatt som framkommer av et inntektstillegg på kr 2 159 140.

Renter for manglende betalt skatt ilegges etter Lov av 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 11-2. Dersom en ikke frafaller tilleggsskatten eller kan redusere satsen for ilagt tilleggsskatt, anmoder skattepliktige om at ilagte renter på tilleggsskatten reduseres.

Sekretariatet vil bemerke at Skatteklagenemnda ikke er rette instans for behandling av ilagte renter for manglende eller for sent betalt skatt. Sekretariatet kan av den grunn ikke innstille på å frafalle ilagte renter på manglende betaling eller sen betaling. I den grad skattepliktige har merknader til ilagte renter, er dette et forhold som skattepliktige selv må tas opp med skatteoppkrever/kemner.

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt                                                   

                                        v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 16.02.2017     

 

[...]

 

A møtte og ga en redegjørelse for sitt syn på saken.

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord og Haugland er enig i innstillingen.

 

Nemndas medlemmer Slåtta og Johannessen er uenig i innstillingen.

 

Innstillingen tar ikke hensyn til de signaler som er gitt av lovgiver ved reformen av tilleggsskattereglene i 2010 og senere signaler fra Finansdepartementet i brev av 8. mai 2012. Mindretallet finner at det foreligger tilstrekkelige unnskyldningsgrunner for at det ikke skal anvendes 30 % tilleggsskatt i dette tilfellet.

 

Mindretallet har stor forståelse for at skattepliktige opplever tilleggsskatten på kr 174 890 som en brutalt høy bot. Det er ikke anledning til å bruke en sats på 15 % eller 7.5 % lenger selv om skattepliktige etter vår mening ikke kan lastes særlig mye.

 

Det er ikke tvilsomt at skattepliktige hadde en klar forventning om at revisor ville ta hånd om alle sider av likvidasjonsoppgjøret. Skattepliktige forsto ikke at i hans tilfelle ville beskatningen i det alt vesentligste skje på hans hånd, ikke selskapets hånd. Siden han ikke forsto dette hadde han ikke muligheter å reagere på at hans egen selvangivelse manglet opplysninger om likvidasjonen. Han trodde at saken lå til behandling hos skattekontoret siden revisor hadde sendt inn likvidasjonsoppgjøret. Hadde revisor sendt inn en aksjonæroppgave i likvidasjonsåret ville ligningen til skattepliktige blitt korrekt, og skattepliktige hadde unngått denne særdeles ubehagelige situasjonen. Trolig er revisor å kritisere her, men om det kan foreligge erstatningsansvar ovenfor skattepliktige ligger utenfor skattesaken. Skattepliktiges etterfølgende reaksjon etter at saken ble tatt opp viser en person som umiddelbart ønsker å rydde opp i feilen som var skjedd. Siden revisor arbeidet for selskapet og ikke bisto han personlig skal ikke revisors svikt gi økt ansvar for skattepliktige.

 

Tilleggsskatten fremstår således for oss som klart urimelig. Som nesten i alle slike saker kan skattepliktige lastes noe, men ovenfor har vi redegjort for flere unnskyldelige forhold og i tillegg kommer skattepliktiges alder – han var alderspensjonist – og et komplisert regelverk som ingen legmann kan forstå.

 

Nemnda traff deretter følgende

 

                                                                              Vedtak:

 

Klagen tas ikke til følge.