Lovhenvisninger:. Merverdiavgiftsloven § 21-3

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 (4) redegjort for saksforholdet. Sekretariatet er av den oppfatning at skattekontorets redegjørelse for saksforholdet er tilstrekkelig og saksforholdet siteres derfor:

"Ved brev av 17. oktober 2016 purret skattekontoret på manglende innlevering av mva-meldingen for 3. termin 2016.

Skattekontoret mottok to mva-meldinger den 30. oktober 2016. Hovedoppgaven viste utgående merverdiavgift 25 % med kr 4 665 og fradragsberettiget inngående merverdiavgift 25 % med kr 650 462. Tilleggsoppgaven viste utgående merverdiavgift 25 % med kr 13 975 og fradragsberettiget inngående merverdiavgift 25 % med kr 306 762. I sum viste oppgavene kr 938 584 til gode.

Ved skattekontorets brev av 3. november 2016 ble det varslet kontroll av mva-meldingene for 3. termin 2016. Tilsvar ble mottatt 24. og 25. november. Klager ved styreleder opplyste kort om sykdom sammen med tilsvaret.

Den 24. november 2016 leverte klager ny hovedoppgave og tilleggsoppgave. Hovedoppgaven viste utgående merverdiavgift 25 % med kr 13 037 og fradragsberettiget inngående merverdiavgift 25 % med kr 637 989. I sum viste oppgaven kr 624 952 til gode. Tilleggsoppgaven viste utgående merverdiavgift 25 % med kr 4 644. Fradragsberettiget inngående avgift var ført med kr 224 768. I sum viste oppgave kr 220 124 til gode. Samlet viste oppgavene kr 845 076 til gode. Dette var en reduksjon med kr 93 508 i forhold til de tidligere oppgaver.

Ved brev av 29. november 2016 ble det bedt om ytterligere opplysninger. Herunder blant annet oppdatert hovedbok og om bilag nr. 242 vedrørende kjøp av [...] var ført to ganger. Det ble også stilt spørsmål om selskapets omsetning. Tilsvar på dette ble mottatt 2. desember 2016.

Skattekontorets varslet etterberegning av merverdiavgift med kr 214 508 ved brev av 5. desember 2016. Klagers egen reduksjon av hovedoppgave og korrigerte oppgaver med kr 93 508 ble lagt til grunn. I tillegg ble det lagt til grunn at kr 121 000 i inngående merverdiavgift på bilag nr. 242 var dobbelt fradragsført.

Det ble også varslet at tilleggsavgift ble vurdert ilagt med kr 42 901. Det ble vist til at virksomheten burde hatt rutiner som fanget opp at det ikke ble fradragsført mer inngående merverdiavgift enn det var grunnlag for.

Skriftlig tilsvar på varselet ble mottatt 8. desember 2016. Klager var enig i etterberegning av merverdiavgift og opplyste at virksomheten hadde registrert engangsavgiften som en del av avgiftsgrunnlaget og at en av bilene hadde blitt registrert med feil mva kode.

Skattekontoret fattet vedtak i samsvar med varselet den 8. desember 2016. Klage på den ilagte tilleggsavgift ble mottatt 29. desember 2016."

Det fremgår av opplysninger i Enhetsregisteret at det ble åpnet konkurs i virksomheten den [...] 2017. Korrespondanse sendes derfor bostyrer adv. A

Sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda er sendt bostyrer. Sekretariatet har ikke fått merknader til innstillingen.

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har i sin redegjørelse redegjort for den skattepliktiges anførsler. Sekretariatet er av den oppfatning at denne redegjørelsen dekker innholdet av klagen til Skatteklagenemnda og siterer fra redegjørelsen:

"Klager ved styreleder opplyser at årsaken til feilen er at han i første innsending av mva-meldingene hadde registrert engangsavgiften for [...] som en del av avgiftsgrunnlaget. I tillegg var en av [...] registrert med feil avgiftskode. Dette medførte at utgående avgift ble beregnet for høyt. Skattekontoret forstår at det her menes inngående avgift.

Det opplyses at feilen ble avdekket i dialog med skattekontorets saksbehandler. Så snart klager forsto hva som var årsaken til feilen har han gjort alt han kunne for at oppgavene skulle bli riktige.

Klager beklager på det sterkeste at feilene ikke ble avdekket før oppgaven ble innlevert. Det opplyses at feilene på ingen måte har vært utført med hensikt.

Styreleder har vært syk i 2016 og driften av selskapet har ikke blitt gjennomført som avtalt av daglig leder. Styreleder måtte derfor selv ta ansvaret for at det ble levert inn mva-meldinger for 1., 2. og 3. termin 2016. I denne pressede situasjonen ble det gjort feil.

Styreleder anfører at hans forklaring om årsaken til feilen viser at det ikke er utvist uaktsomhet eller forsett. Det bes om at den ilagte tilleggsavgift på kr 42 901 frafalles.

Det er fremlagt legeerklæring datert 12. desember 2016."

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken innstilt på at klagen ikke tas til følge. Sekretariatet siterer fra redegjørelsen:

"Reglene om tilleggsavgift ble endret ved lov av 27. mai 2016 nr. 14 (skatteforvaltningsloven). Endringene trådte i kraft fra 1. januar 2017. Skatteforvaltningsloven har overgangsbestemmelser for saker som ble tatt opp ved varsel om tilleggsavgift før 01.01.2017. For slike saker gjelder de tidligere reglene om tilleggsavgift. Det samme gjelder for saker der opplysningssvikten ble begått før 1. januar 2017 dersom samlet tilleggsskatt vil bli høyere etter reglene i skatteforvaltningsloven.

I denne saken ble det fattet vedtak den 8. desember 2016 og tilleggsavgiften skal vurderes etter de tidligere regler i merverdiavgiftsloven § 21-3.

Det fulgte av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven og ved det har eller kunne ha påført staten tap kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder skyldkravet og de faktiske forhold.

På bakgrunn av det som er kommet frem i forbindelse med kontrollen finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har fradragsført kr 121 000 for mye i inngående merverdiavgift tilknyttet feil håndtering av engangsavgift ved [...]. Virksomheten har også selv redusert krav på fradragsberettiget inngående merverdiavgift med kr 93 508 etter skattekontorets kontroll. Merverdiavgiftsloven § 15-1 er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne blitt påført et tap.

Det objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er etter dette oppfylt.

Spørsmålet blir hvorvidt klagers overtredelse av merverdiavgiftsloven § § 15-1 kan anses å være uaktsom, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Den nedre grensen for skyldkravet er vanlig uaktsomhet. Slik skyldgrad foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Skattekontoret vil påpeke at det ikke er avgiftspliktiges eventuelle hensikt som er avgjørende for at skyldkravet er oppfylt. Det er nok med uaktsomhet for å kunne ilegge tilleggsavgift. Med uaktsomhet menes at avgiftspliktige burde ha handlet annerledes enn hva han gjorde.

Merverdiavgiftssystemet er selvdeklarerende og alle avgiftspliktige skal på vegne av staten beregne og innberette riktig merverdiavgift. Den avgiftspliktige kan heller ikke fritt forvalte oppkrevet merverdiavgift.

Feil avgiftspliktige gjør vil som oftest bare bli oppdaget ved gjennomføring av kontroller. Dette fører til at aktsomhetskravet til avgiftspliktige er strengt. Manglende kunnskaper om reglene, eventuelt å unnlate å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, vil i seg selv anses som uaktsomhet.

Kontrollen har avdekket at klager har krevd fradrag for mer inngående merverdiavgift enn det var grunnlag for. Det er anført at daglig leder ikke har driftet selskapet som avtalt og at styreleder selv måtte ta ansvaret for å levere mva-meldingene. Styreleder har fremlagt erklæring fra lege på at han har vært under utredning, og at det er [...]

Skattekontoret viser i denne sammenheng til at klager er et aksjeselskap. Det er opplyst at styreleder har tatt konsekvensen av daglig leders manglende oppfølgning av selskapets avgiftsrettslige forpliktelser. At styreleder, som har opptrådt på selskapets vegne i forbindelse med innlevering av mva-meldinger, i denne perioden var for syk til å inneha styreverv fritar ikke virksomheten for sitt ansvar.

Skattekontoret finner å legge til grunn at virksomheten som sådan skulle hatt tilstrekkelige rutiner som sikret at regnskapet var korrekt og at det ikke ble krevd fradrag for mer inngående avgift enn det er hjemmel for.

Det subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt.

Skattekontoret opprettholder konklusjonen i vedtak av 8. desember 2016 om ileggelse av tilleggsavgift med kr 42 901."

Sekretariatets vurdering

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet bemerker at saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven er opphevet og erstattet av saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven fra 1. januar 2017, uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt ovenfor. I tillegg vil sekretariatet bemerke følgende

Rettslig vurdering

Skattekontoret har i denne saken ilagt tilleggsavgift med hjemmel i den nå opphevede bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd. Nye regler om tilleggsskatt er gitt i skatteforvaltningsloven §14-3 - § 14-6.

Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2). Bestemmelsen har nå følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det som utgangspunkt er merverdiavgiftslovens bestemmelse om tilleggsavgift som kommer til anvendelse i denne saken, siden opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017. Dette gjelder likevel kun dersom skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt ikke innebærer et gunstigere resultat. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

Sekretariatet har foretatt en vurdering og kommet til at skatteforvaltningslovens regler ikke vil føre til et gunstigere resultat i denne saken. Det foreligger ikke unnskyldelige forhold som vil medføre bortfall av tilleggsavgiften, og de øvrige vilkårene anses oppfylt etter begge regelsett. Det er derfor reglene i merverdiavgiftsloven som kommer til anvendelse.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er etter sekretariatets oppfatning oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. Spørsmålet er om skattepliktiges overtredelse kan anses å være uaktsom.

Virksomheten har fradragsført for mye inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelse av en [...]. Virksomheten har opplyst at styreleder har vært syk i 2016 og at driften ikke har blitt gjennomført som avtalt med daglig leder. Styreleder har opplyst at han selv måtte ta ansvar for at det ble levert inn oppgave (MVA-melding) og at det i denne situasjonen ble gjort en feil.

I denne saken finner sekretariatet at virksomheten med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Kravene til skattepliktige er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt, jf. blant annet dom fra Borgarting lagmannsrett UTV-2008-864 (IT-Fornebu) og Merverdiavgiftshåndboken 12. utg. 2016 s. 959. Bakgrunnen for en slik streng norm er at merverdiavgiftsreglene og praktiseringen av disse bygger på et selvdeklareringssystem. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet.

Det stilles strenge krav til at merverdiavgiftslovens regler følges, og det er avgiftspliktiges ansvar å påse at de avgiftsmessige forpliktelser knyttet til det å drive næringsvirksomhet oppfylles. Selv i tilfeller der det foreligger sykdom og lignende forventes det som utgangspunkt at den avgiftspliktige innretter driften av sin virksomhet på en slik måte at gjeldende regelverk følges, jf. KMVA-2009-6349. Sekretariatet viser til at skattepliktige er et aksjeselskap. Dersom styreleder var for syk til å inneha vervet burde virksomheten funnet alternative løsninger. Sekretariatet er enig med skattekontorets vurdering om at virksomheten, som sådan, skulle hatt tilstrekkelige rutiner som sikret at regnskapet var korrekt og at det ikke ble krevd fradrag for mer inngående avgift enn det er hjemmel for. Sekretariatet kan heller ikke se at forholdet kan anses unnskyldelig etter skatteforvaltningsloven.

Tilleggsavgift med 20 % er etter sekretariatets oppfatning i samsvar med overnevnte regelverk, Skattedirektoratets retningslinjer og praksis.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

                                     v e d t a k

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02

Medlemmene Folkvord, Holst Ringen og Karlsen Sunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 28. februar 2018 fattet slikt

                                      v e d t a k:                                               

Klagen tas ikke til følge.