Lovhenvisninger:  Merverdiavgiftslovens § 4-2 annet ledd, merverdiavgiftslovens § 4-7 annet ledd, skattelovens § 6-2 annet ledd, Skatteforvaltningslovens § 14-3, skatteforvaltningsforskriftens § 14-12-1

Saken gjelder  (se ingress)

[Dokumentliste]

Saksforholdet

Skattekontoret har i vedtak av 30. juni 2022 opplyst følgende om saksforholdet:

«A AS er registrert i Enhetsregisteret 30.01.2007 med næringskode 68.209: "Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers". Selskapets formål er: "Forvaltning og økonomisk rådgivning". Selskapet ble registrert i MVA registeret den 02.07.2012. Selskapet har ingen ansatte. Selskapet eies 100 % av B AS som eies 100 % av C AS. D er styrets leder.

Vi har gjennomført kontroll i A AS. Kontrollen er basert på innhentede kontrollopplysninger som er fakturerte inntekter og kreditnotaer mottatt fra tredjepart. I tillegg har vi sett på opptjente ikke fakturerte inntekter.»

I forbindelse med kontrollen finner skattekontoret at følgende kreditnotaer er utstedt fra A AS:

[Tabeller]

Av skattekontorets uttalelse til sekretariatet fremgår følgende vedrørende disse kreditnotaene: Ihht [tabeller]

«Kreditnota 10104 til og med kreditnota 10109: I tekstfeltet til mva-melding for 1. termin 2018 er det kommentert: "E AS er gitt rabatt på faktura 10092/10093/10094/10096/10097/10103 utstedt i 2017. Kreditnotaer er utstedt i 2018 og vil bli bokført i samme termin hos E AS."»

I tillegg avdekket skattekontoret at det var avsatt et større beløp under "opptjente ikke fakturerte inntekter" i balansen. Disse var ikke fakturert pr. 1.termin 2019.

Skattekontoret varslet skattepliktige om å nekte godkjenning av kreditnotaene, samt etterberegning av utgående merverdiavgift på ikke fakturerte, men opptjente inntekter. I tillegg ble skattepliktige varslet om at skattepliktig inntekt ble vurdert økt tilsvarende. Skattepliktige kom ikke med merknader til varselet. Den 30. juni 2022 fattet skattekontoret vedtak i samsvar med varselet. Det ble ilagt 20 % tilleggsskatt.

Skattepliktige ved advokat F, Advokatfirmaet G AS påklaget vedtaket den 28. september.

Skattekontoret sendte sin uttalelse i saken til sekretariatet for Skatteklagenemnda 22. desember 2022.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt til skattepliktige ved advokat F den 16. august 2024.

Sekretariatet mottok merknader til innstillingen den 15. september 2024. Merknadene er gjengitt og kommentert i eget punkt nedenfor.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i sin uttalelse:

«Klagers anførsler er i det vesentlige lagt inn i sin helhet:

Etter mval § 4-7 annet ledd skal beregningsgrunnlaget korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet. Det samme gjelder hvis det gis prisavslag som følge av en rettslig forpliktelse. Slik som varselet henviser til er det nettopp gitt et prisavslag i denne saken. Se avtalens punkt 6.

Likeledes kan avtalen reforhandles ved vesentlige endringer i rammevilkårene. Dette gir A AS det rettslige grunnlaget til at partene kan omgjøre den endelige prisen i oppdraget.

Når det gjelder prisavslaget er det avtalt over bordet mellom partene og utført ved kreditnotaer som er parallelt ført hos oppdragsgiver slik at staten ikke har tapt noen penger på dette merverdiavgiftsmessig sett. Vedlagt ligger den parallelle bokføringen hos oppdragsgiver som viser at avgiften er tilbakeført.

I merverdiavgiftshåndboken under § 4-7 annet ledd står det at: «Spørsmålet om en omgjøring skjer på grunnlag av heving eller en form for en frivillig omgjøring, har ikke lenger noen direkte økonomisk betydning dersom begge parter er registrerte næringsdrivende med full fradragsrett. Dette stilte seg annerledes før investeringsavgiften ble opphevet.»

I sak NS 22/2020 gjelder det en sak med unnlatt rapportering og betaling av utgående merverdiavgift knyttet til et leievederlag som er ettergitt. I verserende sak er alle inntektene rapportere og samtidig parallelt bokført rettet hos oppdragsgiver samtidig. Videre er det ilagt 10 % tilleggsskatt i sak NS 22/2020, hvor det blant annet forelå unnlatt rapportering, som vil bli kommentert under tema tilleggsskatt nedenfor.

Delkonklusjon: Det prisavslaget som A AS har gitt E AS ligger innenfor merverdiavgiftsloven § 4- 7 som et prisavslag knyttet til en foreliggende kontrakt. Reelt sett har den måten som A AS har opptrådt på, ikke medført et annet resultat enn om selskapet hadde gjennomført inkasso og beløpet ført som tap på krav.

Ad vedtakets avsnitt om kreditnotaer

Det vises først til Kreditnotaer 10104 til og med kreditnota 10109 som er kommentert fra denne siden ovenfor i vår klage. Dette gjelder prisavslag fastsatt i kontrakt som gir rett til kreditering. Det vises dessuten i teksten i vedtaket til konkurs i et [...]selskap på samme siden som har følgende relevans: […] selskapet er eiet av E AS som et datterselskap, og A AS arbeidet som konsulent overfor E med datterselskaper slik som anført i avtalen (bilag 1)

Opptjent ikke fakturert omsetning.

H fikk mot seg to rettssaker etter konkursen, som han begge vant. A AS/v I bisto hans advokat i saksmaterialet. Det ble utstedt faktura til retten for dette arbeidet, tilsvarende beløp som står på konto på varer-i arbeid. Retten godkjente ikke fakturaen og den ble umiddelbart kreditert. At oppdragsgiver lider tap ved prisavslag, var derfor en del av den relevante årsakssammenhengen. At det beregnes renter, er allikevel en del av avtalen.

Når det gjelder Kreditnota 10120 anføres det samme: Prisavslag knyttet til kontrakt. Når det gjelder prisavslag må det ligge i sakens natur at avslaget også kan gis etter at levering er foretatt. Da vil det være korrekt å benytte seg av kreditnota. Den anførselen som vedtaket legger opp til at det aldri kan skje etter levering må derfor være feil.

Opptjent ikke fakturert omsetning.

Dette beløpet på kr. 89.500 er ikke fakturert da det i realiteten er et usikkert krav, og at det er et no cure no pay- krav som det ikke var grunnlag for å fakturere.

Skattepliktig inntekt

Denne siden bestrider at den skattepliktige inntekten skal økes parallelt med de forslåtte mva spørsmål som er tatt opp foran i dette vedtaket. Vår anførsel er at skattepliktig inntekt ikke skal økes.

Tilleggsskatt

Vi viser til Skatteforvaltningsloven og anfører prinsipalt at det ikke er gitt uriktige opplysninger i denne saken. Uansett, om man ser det som en opplysningssvikt, har det ikke ført til skattemessige fordeler, da staten i realiteten ikke har tapt en krone. Særlig gjelder det da oppdragsgiver har tilbakeført sin del av avgiftsbeløpet. Det foreligger dessuten ingen bevist klar sannsynlighetsovervekt for tilleggsskatt, jf. EMK og norsk rettspraksis på området.

Etter denne sides syn er det litt oppsiktsvekkende at vedtak i NS 22/2020 opererer med 10 % tilleggsskatt i en til dels lignende sak sett fra Skatteetatens side, men hvor skattyter ikke hadde bokført inntektene slik som i vår sak. Det var i denne saken NS 22/2020 ikke anført prisavslag fra skattytersiden samt et kontraktsrettslig grunnlag for prisavslaget. Tilleggsskatten kan derfor uansett subsidiært aldri bli høyere enn 10 %. Prinsipalt anføres det at tilleggsskatten uansett må bortfalle helt i vår sak hvor alle opplysninger er gitt, men hvor Skatteetaten mener at saken skulle vært løst som en tap på krav. I så tilfelle står staten i akkurat samme stilling merverdiavgiftsmessig sett og skatterettslig sett slik som det er gjennomført i denne saken, og da særskilt med parallell behandling av merverdiavgiften hos oppdragsgiver hvor transaksjonen er korrigert.»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert de formelle sidene av klagen slik i uttalelsen:

«Klagen er datert 28.09.2022. I klagen fremkommer at det er gitt utsatt klagefrist ut september. Dette er imidlertid ikke riktig. Det er søkt om utvidet klagefrist i brev av 17.08.2022. Forespørselen kom etter klagefristens utløp, jf skatteforvaltningsloven § 13-4. Det er ikke anledning til å gi utsatt klagefrist etter klagefristens utløp.

Skattekontoret kan etter skatteforvaltningsloven § 12-1 vurdere å ta saken opp til realitetsbehandling på eget initiativ.

Ved vurderingen skal det tas hensyn til blant annet skattepliktiges forhold, den tid som har gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Skattekontoret har etter en helhetsvurdering kommet til at saken skal tas opp til realitetsbehandling. Det er ved vurderingen særlig lagt vekt på spørsmålets betydning og skattepliktiges forhold.»

Skattekontoret har vurdert innholdet av klagen slik i uttalelsen:

«Etter mval. § 3-1 første ledd skal det beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.

Etter sktfvl. § 8-3 første ledd bokstav a skal den som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret levere skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges omsetning, uttak, innførsel, utgående merverdiavgift, fradragsberettiget merverdiavgift, innførselsmerverdiavgift og andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av merverdiavgift.

Etter forskrift om bokføring (bokføringsforskriften) § 5-1-3 kan salgsdokument som utstedes innen de femten første virkedager i måneden angi siste dato i foregående måned som dokumentasjonsdato, forutsatt at varen eller tjenesten er levert på dette tidspunktet.

Etter bokføringsforskriften § 5-2-2 skal salgsdokumentet utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering med mindre annet er bestemt i forskriften.

Når det utstedes nytt salgsdokument til erstatning for allerede avsendt salgsdokument, skal det også utstedes en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument, jf. bokføringsforskriften § 5-2-7.

Etter mval. § 4-7 annet ledd skal beregningsgrunnlaget korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet. Det følger av sikker rettspraksis at beregningsgrunnlaget også kan korrigeres dersom det gis prisavslag som følge av en rettslig forpliktelse, typisk at den leverte varen/tjenesten har en kjøpsrettslig mangel (skattekontorets understrekninger). For at selger skal kunne utstede kreditnota med virkning for merverdiavgiften, må altså korrigeringen skyldes at det opprinnelige salgsdokumentet inneholder uriktigheter eller at det er feil ved leveransen.

Det er innhentet kontrollopplysninger hvor kreditnotaer utstedt fra A AS fremgår:

[Tabeller]

Kreditnota 10104 til og med kreditnota 10109: I tekstfeltet til mva-melding for 1. termin 2018 er det kommentert: "E AS er gitt rabatt på faktura 10092/10093/10094/10096/10097/10103 utstedt i 2017. Kreditnotaer er utstedt i 2018 og vil bli bokført i samme termin hos E AS."

Skattekontoret gjør oppmerksom på at uavhengige parter fritt kan avtale vederlaget som skal betales, og også endre vederlaget, men at dette ikke kan ha virkning for en allerede levert tjeneste. I dette tilfellet er det heller ikke opplyst at det foreligger vesentlige mangler ved tjenestene som er levert.

Virksomheten anfører at det er gitt et prisavslag og at dette er i tråd med avtalen. Virksomheten står fritt til å gi et prisavslag, men dersom prisavslaget ikke skyldes mangler ved avtalen, vil det ikke få avgiftskonsekvenser. En kreditnota på et rent prisavslag skal derfor ikke inneholde reduksjon i utgående mva.

Virksomheten anfører videre at staten ikke har lidd noe avgiftsmessig tap, da mottaker av kreditnotaene også har redusert sin inngående mva i tråd med utstedt kreditnota. Vedlagt utskrift fra hovedbok viser imidlertid at det i regnskapet til mottaker er benyttet kode 5 som normalt betyr at beløpet er avgiftsfritt. Det ser derfor ikke ut til at mottaker har tilbakeført fradragsført inngående mva på kreditnotaene. Det antas dermed ikke å være korrekt at staten ikke har lidd noe avgiftstap.

Selv om staten ikke skulle ha lidd noe avgiftsmesssig tap, ville det likevel ikke ha vært korrekt av virksomheten å redusere utgående mva.

Skattekontoret finner derfor at etterberegning av utgående mva på utstedte kreditnotaer skal fastholdes uendret.

Bistand i rettssak etter konkurs (klagers tekst; opptjent ikke-fakturert omsetning)

Det fremgår av klagen at H fikk to rettssaker mot seg etter konkursen i J AS/K AS, som han vant. A AS/v I bisto hans advokat i saksmaterialet.

Beløp på konto «varer-i-arbeid» er beløpet som ble fakturert til retten for dette arbeidet. Da retten ikke godkjente fakturaen ble denne umiddelbart kreditert. Det ble sendt kreditnota, men likevel beregnet renter av beløpet.

Skattekontoret finner at det her er utført en jobb som det skal faktureres for. At det på et senere tidspunkt foreligger nye opplysninger som gjør at de ikke velger å ta betalt for jobben, i dette tilfellet at retten ikke godtok fakturaen, vil ikke ha avgiftsmessige konsekvenser.

Som nevnt ovenfor, vil det være full adgang til å gi prisavslag. Dersom prisavslaget gjelder feil eller mangler ved den utførte jobben/tjenesten, vil det være adgang til å tilbakeføre utgående mva. Er det derimot ikke feil ved tjenesten, men likevel enighet om at det ikke skal betales helt eller delvis for jobben/tjenesten, skal kreditnota ikke inneholde mva.

I klagen fremgår det videre at det likevel skulle faktureres for renter, da dette var en del av avtalen. At det skal beregnes renter på krav som er bortfalt, fremstår ikke reelt, men vil uansett ikke ha konsekvenser avgiftsmessig.

Kreditnota 10120

Det fremgår av klagen at kreditnota 10120 gjelder prisavslag knyttet til kontrakt. Det hevdes at når det gjelder prisavslag må det ligge i sakens natur at avslaget også kan gis etter at levering er foretatt. Da vil det være korrekt å benytte seg av kreditnota.

Skattekontoret er enig i at det kan gis prisavslag etter at tjenesten er levert. Dersom prisavslaget ikke har sammenheng med en rettslig feil eller mangel ved varen eller tjenesten, skal imidlertid ikke prisavslaget ha konsekvenser for merverdiavgiften. Det kan benyttes en kreditnota til å gi prisavslag. Ved et slik prisavslag som skjer uten at det er påvist feil eller mangler ved leveransen, skal det derfor ikke gjøres en reduksjon i allerede fakturert utgående mva. Utgående mva skal innbetales uavkortet til staten, selv om det gis et prisavslag.

Opptjent ikke-fakturert omsetning

Det fremgår av næringsoppgave 2 (RF-1167) for 2018 at det pr 31.12.18 er avsatt kr 101 500 på konto 1530, "opptjent ikke fakturert driftsinntekt". For 2019 er beløpet uendret. Pr 31.12.2020 viser selskapets innleverte næringsoppgave 2 at beløpet er redusert med kr 12 000, til kr 89 500, i opptjente ikke fakturerte inntekter.

Det fremgår av skattekontorets vedtak at dette antas å være opptjent ikke fakturerte inntekter fra 2018 eller tidligere, og at det skulle vært tatt med på omsetningsoppgaven senest for 1. termin 2019.

Det sies i klagen at det var en avtale om «no-cure, no pay». Siden beløpet er ført i virksomhetens regnskap som opptjente driftsinntekter tyder dette på at det er utført en jobb. Hva «no cure- no pay» betyr i denne sammenhengen er ikke beskrevet nærmere. Normalt vil dette være at man slipper å betale dersom man ikke oppnår ønsket resultat av jobben/tjenesten. Da det ikke er oppgitt nærmer hva tjenesten/jobben gjaldt, og det fortsatt står som en utestående fordring, finner skattekontoret at beløpet skulle ha vært fakturert som en avgiftspliktig tjeneste og beregnet merverdiavgift.

Fra dom fra Borgarting lagmannsretts av 10.01.2014 Tønsberg bolig fremkommer;

«Hvis det fremsettes mangelskrav grunnet feil ved omsatt gjenstand, har avgiftspraksis anerkjent til gunst for avgiftspliktig en rett til korrigering av beregningsgrunnlaget. Ved kjøpsrettslig mangel kan det med andre ord skje en korrigering dersom den alminnelige omsetningsverdien av det som ble tatt ut, på grunn av mangelen i realiteten hadde en lavere omsetningsverdi enn det som opprinnelig ble lagt til grunn. Mangelskravet i etterfølgende omsetning må i så fall være rettslig begrunnet og kunne tilbakeføres til konkrete feil ved varer/tjenester som inngikk i den tidligere uttaksberegningen. Feil grunnet «ikke-utførte arbeider» eller feil grunnet «ikke-uttaksberegnede arbeider» gir ikke grunnlag for korrigering».

Prinsippet om korrigeringsadgang er omhandlet i mval. 2009 § 4-7 (2), der det er fastslått at beregningsgrunnlaget kan korrigeres ved heving, når omgjøring ikke er frivillig. Det er i forarbeidene gitt uttrykk for at bestemmelsen er en kodifisering av praksis, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008-2009) side 59. Prisavslag er ikke direkte omtalt i den nye lovteksten eller forarbeidene. Prinsipielt sett er det neppe grunn til å behandle prisavslag på annen måte enn heving. Til støtte for et slikt syn vises til skattedirektoratets brev 8. januar 1976 og Gjems-Onstad, Kildal: MVA-kommentaren 4. utgave 2011 side 290».

.......

«Det ville dessuten være brudd på grunnprinsippene i avgiftsretten om nøytralitet og symmetri dersom den verdsettelse som danner grunnlaget for uttaksmerverdiavgiftens størrelse og tilhørende innbetaling til staten, ikke kan korrigeres der verdsettelsen objektivt sett er feil. Det foreligger da ikke tilført merverdi som opprinnelig lagt til grunn. Et overordnet mål med alle skatter og avgifter er at de skal basere seg på de reelle faktiske forholdene. På den annen side gir negative avgiftsoppgjør rett til utbetaling fra avgiftsmyndighetene, noe som tilsier misbruksrisiko og dermed behov for positivt angitte vilkår».

Den grunnleggende forutsetningen for korreksjon er at prisavslaget er rettslig begrunnet. Det innebærer at frivillige disposisjoner faller utenfor. Spørsmålet må for det første vurderes med henblikk på reklamasjonskravets faktiske side, dvs. at feilene er tilstrekkelig dokumenterte og står i sammenheng med det uttaksberegnede. Ytterligere må de rettslige vilkår for prisavslag foreligge».

Tilleggsskatt

Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, jf. sktfvl. § 14-3.

I dette tilfellet har virksomheten urettmessig tilbakefradragsført utgående mva ved å beregne mva på prisavslag. Utgående merverdiavgift har derfor blitt redusert, noe som ikke skulle vært gjort. Dette har ført til en skattemessig fordel for virksomheten, da de har beregnet for lite utgående mva.

Virksomheten har anført at dette er et nullspill, da mottaker av kreditnota har redusert sin inngående mva tilsvarende. Ut ifra vedlagt regnskapsdokumentasjon fra mottaker av prisavslaget, antas dette imidlertid ikke å være tilfellet, da beløpene i kreditnotaer er ført med kode 5, som normalt betyr avgiftsfritt salg. Dette er heller ikke korrekt føring av kreditnotaen, men er ikke dokumentasjon på at mottaker av prisavslag har redusert inngående merverdiavgift tilsvarende.

Når det gjelder den subsidiære anførselen om at tilleggsskatten skal settes til 10 %, finner skattekontoret at klager heller ikke skal bli hørt med denne påstanden. Det vises i klagen til vedtak fra skatteklagenemnda i Saksnr 22/2022. I denne saken var det ilagt 20 % tilleggsskatt og 20 % skjerpet tilleggsskatt. Skjerpet tilleggsskatt ble frafalt mens ordinær tilleggsskatt ble redusert fra 20 % til 10 % på grunn av lang saksbehandlingstid hos Skatteklagenemnda.

I denne saken har det pr. nå ikke vært lang liggetid. En reduksjon av ordinær tilleggsskatt fra kr 20 % til 10 % vil være et grep Skatteklagenemnda kan benytte, dersom saken blir liggende lenge hos dem. Skattekontoret mener derfor det er feilaktig å hevde at ovennevnte avgjørelse fra skatteklagenemnda i en lignende sak kan anføres som en kilde for at tilleggsskatten normalt skal reduseres til 10 % i denne type saker.»

Sekretariatets vurderinger

FORMELLE FORHOLD

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at klagen realitetsbehandles.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd. Den skal vurdere de synspunktene som kommer frem i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen.

Ifølge skatteforvaltningsloven § 12-1 kan skattemyndighetene endre enhver skattefastsettelse når fastsettelsen er uriktig. Det er de alminnelige sivilrettslige bevisreglene som skal gjelde når skattemyndighetene vurderer om det er grunnlag for å endre skattefastsettelsen. Dette innebærer at det på bakgrunn av de foreliggende opplysninger skal legges til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig, dvs. alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det vises til forarbeidene til skatteforvaltningsloven i Prop. 38 L (2015.2016) s. 170 punkt 18.6.3.1.

I tillegg til bevisreglene må det også hensyntas at skattepliktige har en generell plikt til å gi opplysninger for å kartlegge sin skatteplikt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

MATERIELLE FORHOLD

Klagen gjelder økt grunnlag for beregning av utgående merverdiavgift på to forhold; utstedte kreditnotaer og ikke fakturerte opptjente inntekter.

Videre gjelder klagen økt skattepliktig inntekt som følge av samme forhold, samt ilagt tilleggsskatt.

Sekretariatet behandler først forholdet vedrørende utstedte kreditnotaer.

Skattepliktige har inngått avtale den 1. januar 2014 med E AS om levering av konsulenttjenester. Vederlaget avtales som fast månedlig honorar på kr 50 000 + mva.

For perioden 2017 fremgår det av sakens faktum at skattepliktige løpende har fakturert det avtalte beløp. Videre fremgår det at skattepliktige den 10. februar 2018 har kreditert fakturaer for konsulenttjenester for perioden 16. april 2017 til 15. oktober 2017. Den 31. oktober 2018 har skattepliktige utstedt ytterligere kreditnota vedrørende perioden 16. mars til 15. april 2017.

I tekstfeltet til mva-meldingen for 1. termin 2018 har skattepliktige oppgitt at det er gitt rabatt på de aktuelle fakturaene. I tekstfeltet for 5. termin 2018 er det kommentert: "Kreditnota utstedt E AS etter konkurs i J AS/K AS."

Det fremkommer ikke opplysninger som tilsier at det var feil i de utsendte fakturaene, eller at de var utstedt på feilaktig grunnlag.

En mulig hjemmel for korrigering av grunnlaget for beregning av merverdiavgift på aktuelle omsetning er merverdiavgiftslovens § 4-2 annet ledd som angir at

"Forhåndsavtalte, betingede rabatter gitt direkte i forbindelse med salget kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget i den utstrekning de er blitt effektive"

Det fremgår av bestemmelsen at rabatten må være forhåndsavtalt for at den skal komme til fradrag i beregningsgrunnlaget. Skattepliktige viser til at avtalen har en bestemmelse om reforhandling, og at prisavslaget er avtalt over bordet mellom partene og utført ved kreditnotaer. Sekretariatet kan ikke se at dette innebærer at prisavslaget er forhåndsavtalt. En reforhandling av avtalen vil typisk gjelde fremover, og skattepliktige forklarer ikke hva som er bakgrunnen for avtalen som inngås "over bordet". Sekretariatet kan således heller ikke se at avtalen kan ha grunnlag i en betingelse som er avtalt og inntrådt.

Skattepliktige hadde derfor ikke anledning til å redusere grunnlaget for beregning av merverdiavgift etter merverdiavgiftslovens § 4-2 annet ledd.

Et annet mulig grunnlag er merverdiavgiftslovens § 4-7 annet ledd:

            "Beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet"

Spørsmålet blir da om avtalen "over bordet" innebærer en heving av salget. En heving innebærer at avtalen oppheves, og at rettsvirkningene av avtalen bortfaller, herunder kundens plikt til å betale, samt selgers plikt til å levere. En heving er typisk en konsekvens av at en av avtalepartene vesentlig har misligholdt avtalen.

Det oppgis ingen begrunnelse for hvorfor det er gitt rabatt på faktura for utført konsulentoppdrag i 2017. Det fremkommer heller ikke opplysninger i klagen eller i sakens øvrige dokumenter som tilsier at avtalen er misligholdt av noen av partene. Sekretariatet kan derfor ikke se at det er lagt frem opplysninger som sannsynliggjør at avtalen er hevet.

Skattepliktige viser til Merverdiavgiftshåndboken 20. utgave 2024 side 490 hvor det fremgår at

" Spørsmålet om en omgjøring skjer på grunnlag av heving eller en form for frivillig omgjøring, har ikke lenger noen direkte økonomisk betydning dersom begge parter er registrerte næringsdrivende med full fradragsrett. Dette stilte seg annerledes før investeringsavgiften ble opphevet."

Dette er riktig. Skattedirektoratet er likevel tydelig i forutgående avsnitt på at sondringen er avgjørende for hvorvidt bestemmelsen kommer til anvendelse for korrigering av beregningsgrunnlaget:

"Bestemmelsen gjelder ikke noen form for frivillig omgjøring av en avtale. Hvorvidt det skjer en heving eller en form for frivillig omgjøring må avgjøres etter kjøpsrettslige regler. I praksis gjelder bestemmelsen både varesalg og tjenesteyting. I avtaler som gjelder tjenesteyting hvor levering har skjedd vil tvister mellom tjenesteyter og oppdragsgiver oftere av praktiske og rettslige grunner måtte løses på annen måte enn ved en fullstendig oppheving av avtalen som ved heving."

Dette fremgår også tydelig av lovens forarbeider. I Ot.prp.nr. 76 (2008-2009) uttales:

"Annet ledd om heving er en kodifisering av forvaltningspraksis. Siden rettsvirkningene av kjøpet eller salget faller bort ved heving, er det en naturlig konsekvens at også beregningsgrunnlaget og tidligere beregnet utgående merverdiavgift av salget, eventuelt fradragsført merverdiavgift av kjøpet, korrigeres. Bestemmelsen gjelder ikke ved frivillig omgjøring."

Som sekretariatet tidligere har vist til fremkommer ikke opplysninger som tilsier at det er skjedd en heving av avtalen. Skattepliktige selv omtaler reduksjonen for rabatt i forklaring til mva-melding, det er ikke påberopt mislighold, og rabatten/ettergivelsen fremstår som frivillig.

Når det gjelder kreditnota 10113 forklarer skattepliktige i sin mva-melding at denne har sammenheng med konkurs i J AS/K AS. I klagen forklares nærmere at dette er et datterselskap av E AS.

Sekretariatet kan likevel ikke se at konkursen i datterselskapet utgjør en heving av avtalen om allerede leverte konsulenttjenester. Kreditnotaen kan derfor ikke godkjennes som grunnlag for korrigering av beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

Skattepliktige anfører til sist at

"Skatteretten skal også bygges på realiteter og reelt sett har den måten som A AS har opptrådt på, ikke medført et annet resultat enn om selskapet hadde gjennomført inkasso og beløpet ført som tap på krav."

Sekretariatet bemerker at ved føring av tap på krav er det et vilkår at kravet er endelig konstatert tapt, og at dette skyldes debitors manglende betalingsevne, jf. merverdiavgiftslovens § 4-7 første ledd. Skattepliktige har ikke rapportert fordringene som tapt overfor skattemyndighetene og har heller ikke lagt frem opplysninger som belyser at vilkårene for tapsføring er oppfylt.

Skattemyndighetene må således vurdere de opplysningene og den dokumentasjon, og det faktum som foreligger. Når det gjelder bevisvurderingen bemerkes at det i skattesaker påhviler skattepliktige en ganske omfattende opplysningsplikt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1. Selv om det fremgår av forarbeidene til skatteforvaltningsloven at skattemyndighetene har en utredningsplikt. 

Videre er det alminnelig antatt at det er skattemyndighetene som har bevisbyrden for at det foreligger en skattepliktig inntekt, mens det er skattyter som har bevisbyrden for de faktiske omstendigheter som gjør en kostnad fradragsberettiget, jf. Gjems-Onstad/Matre: Skatteprosess (2011), side 277-278:

"Det kan utledes noen retningslinjer for plasseringen av tvilsrisikoen ut fra skatte-lovgivningens system. Dersom ligningsmyndighetene anfører at det foreligger skatte-pliktig inntekt som skattyter ikke har inkludert i selvangivelsen, eller eventuelt inntekt som skattyter har oppgitt, men anfører er skattefri, har ligningsmyndighetene bevisbyrden for at det foreligger skattepliktig inntekt. Det foreligger ikke grunnlag for å gjennomføre beskatning før eksistensen av slik inntekt er sannsynliggjort. Derimot vil skattyter ha bevisbyrden for de faktiske omstendigheter som gjør en kostnad fradragsberettiget. Det er en konsekvens av at fradrag må kreves ved ligningen og at grunnlaget må dokumenteres før fradrag er aktuelt. Videre har skattyter bevisbyrden dersom det kreves lempning etter skatteavtale. Har ligningsmyndighetene ført bevis for skatteplikten etter internretten, blir konsekvensen at skattyter må dokumentere at denne kan lempes etter skatteavtalen. Det er således ikke grunnlag for et alminnelig prinsipp om at uklarhet generelt skal avgjøres i favør av skattyter."

På bakgrunn av de opplysninger som skattepliktige har lagt frem, sammenholdt med informasjon og dokumentasjon som skattekontoret har innhentet finner sekretariatet at ingen av de anførte grunnlag for korrigering av avgiftsgrunnlaget fører frem.

Skattepliktiges klage vedrørende kreditnotaene har således ikke ført frem. Skattekontorets vedtak om å tilbakeføre korrigeringene opprettholdes.

SKATT

Enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet er skattepliktig etter skattelovens § 5-1. Omsetning av varer og tjenester innebærer fordel vunnet ved virksomhet. Utfakturerte konsulenttjenester er dermed en skattepliktig inntekt.

Skattepliktige har utstedt kreditnotaer for utførte konsulenttjenester, men det er ikke lagt frem forklaring på hvorfor fakturaene er blitt kreditert. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at kreditnotaene er utstedt på bakgrunn av at det er feil ved fakturaene eller at de var utstedt på feilaktig grunnlag.

Sekretariatet finner da at fakturaene er blitt ettergitt.

Ifølge skattelovens § 9-2 første ledd, bokstav d) innebærer bortfall av fordring en realisasjon. Bortfall av fordring omfatter blant annet ettergivelse.

For at skattepliktige skal ha rett til fradrag for tap på fordringen må vilkårene i skatteloven § 6-2 annet ledd være oppfylt, herunder at tapet må være endelig konstatert. Etter FSFIN § 6-2 angir kriterier for at et krav kan anses endelig konstatert tapt, blant annet at skattepliktige må ha utøvd en viss aktivitet for å inndrive kravet.

Sekretariatet går ikke nærmere inn på vilkårene da skattepliktige ikke har anført at vilkårene er tilstede, og sekretariatet ikke kjenner til forhold som taler for dette.

Sekretariatet finner derfor at ettergivelsen/utstedelsen av kreditnotaene heller ikke kunne gjøres med den virkning at de reduserte skattepliktiges inntekt i 2018 og 2019.

Sekretariatet behandler så forholdet vedrørende "Opptjent ikke fakturert omsetning"

Næringsoppgave 2 (RF-1167) for 2018 viste at det pr 31.12.18 var avsatt kr 101 500 på konto 1530, "opptjent ikke fakturert driftsinntekt". For 2019 var beløpet uendret. Pr 31.12.2020 viste selskapets innleverte næringsoppgave 2 at beløpet var redusert med kr 12 000, til kr 89 500.

Skattekontoret la til grunn at dette var opptjente ikke fakturerte inntekter fra 2018 eller tidligere, og at disse skulle vært fakturert og tatt med på omsetningsoppgaven senest for 1. termin 2019.

Skattepliktige forklarer i sin klage at dette gjelder bistand som skattepliktige har ytt til daglig leder av E i forbindelse med to rettsaker etter nevnte konkurs. Det fremgår at han vant begge sakene og at det ble utstedt faktura til retten for arbeidet tilsvarende beløpet som står på konto "varer i arbeid". Retten godkjente ikke fakturaen og den ble da umiddelbart kreditert.

Skattepliktige anfører også at beløpet på 89.500 ikke er fakturert da det i realiteten er et usikkert krav, og at det er et "no cure, no pay-krav" som det ikke var grunnlag for å fakturere.

Skattepliktige forklarer ikke hva avtalen om "no cure, no pay" gikk ut på, men det kan synes som at kunden kun skulle betale dersom kravet ble godtatt av retten.

Spørsmålet om avgiftsbehandling av "no cure, no pay" oppdrag løses ikke direkte i merverdiavgiftsloven. Skattedirektoratet har imidlertid behandlet spørsmålet i BFU 14/10, avgitt 24. juni 2010. De konkluderte der med at oppdrag som ikke genererer vederlag ikke innebærer en uttakssituasjon, og således ikke utløser plikt til å beregne avgift.

Spørsmålet er likevel om det aktuelle tilfellet utgjør en egentlig "no cure, no pay" avtale. En "no cure, no pay" avtale avviker vesentlig fra det som er vanlig i avtaleforhold om levering av varer og tjenester. Det forutsettes derfor at begge parter i avtalen vil ha interesse i at slik avtale nedtegnes på forhånd.

Skattepliktige har ikke lagt frem dokumentasjon på at det er inngått en "no cure, no pay" avtale. Sekretariatet kan heller ikke se at situasjonen er veldig parallell til en "no cure, no pay" avtale da en slik avtale typisk knytter seg opp mot resultatet av tjenestene som leveres. I denne saken fremgår det at kunden har fått medhold i rettsakene, og har således oppnådd positivt resultat av tjenesten.

En avtale om at kunden kun skal betale dersom hans krav blir godkjent av retten ligger som nevnt noe på siden av en typisk "no cure, no pay" avtale, men kan muligens behandles på samme måte.

Sekretariatet peker også på at virkningen av at vilkårene for vederlag i "no cure, no pay" avtaler ikke inntrer er at selger ikke utsteder faktura. I denne saken har skattepliktige utstedt faktura, for deretter å kreditere den.

Det kan også vurderes om avtalen kan innebære en forhåndsavtalt, betinget rabatt jf. merverdiavgiftslovens § 4-2 annet ledd. Slike rabatter kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget i den utstrekning den er blitt effektiv, og den er gitt direkte i forbindelse med salget.

Som nevnt ovenfor er det ikke lagt frem noe dokumentasjon som tilsier at dette var en avtale med dette innhold som ble inngått på forhånd. Sekretariatet går derfor ikke nærmere inn på denne vurderingen.

Etter dette fremstår krediteringen som en frivillig ettergivelse av et rettmessig krav som skattepliktige hadde mot sin kunde. At det er beregnet renter på kravet, og rentene ikke er ettergitt underbygger at skattepliktige hadde et rettmessig krav. Det er således ikke grunnlag for å unnlate å beregne utgående merverdiavgift på kravet.

TILLEGGSSKATT

Objektive vilkår 

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd: 

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. " 

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223.  

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 213.  

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8‑1: 

“Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil." 

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når det er gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold. Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når den skattepliktige gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.2.3 s. 37-38. 

Av Prop. 38 L (2015-2016) s. 92-93 fremgår følgende:

"Etter departementets syn bør utgangspunktet være som beskrevet i Rt-1992-1588 (Loffland). Det framgår der at «toårsfristen gjelder der skattyteren har gitt alle de opplysninger man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt. Er det gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelige til at toårsfristen får anvendelse.»

Det fremgår av sakens dokumenter at skattepliktige i 2018 og 2019 har kreditert omsetning og redusert avgiftsgrunnlaget uten at vilkårene for kreditering med avgiftsmessig og skattemessig virkning har vært til stede.

Skattepliktige har imidlertid gitt følgende opplysning i merknadsfeltet i mva-oppgaven for 1. termin 2018:

"E AS er gitt rabatt på faktura 10092/10093/10094/10096/10097/10103 utstedt i 2017. Kreditnotaer er utstedt i 2018 og vil bli bokført i samme termin hos E AS." 

I tekstfeltet til mva-meldingen for 5. termin 2018 er det kommentert:

"Kreditnota utstedt E AS etter konkurs i J AS/K AS"

Spørsmålet er da om skattepliktiges merknader i mva-meldingene gjør at skattepliktige likevel har oppfylt sin opplysningsplikt for disse terminene, herunder om skattemyndighetene på bakgrunn av merknadene har fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle spørsmålet.

Problemstillingen ble drøftet i NS 24/2021. I denne saken hadde skattepliktige gitt følgende forklaring til mva-meldingen:

"Negativ beløp i post 3 skyldes kreditering av konsulenthonorar til kunde."

Etter at et medlem hadde dissentert i alminnelig avdeling ble saken behandlet i stor avdeling i Skatteklagenemnda. Nemnda sluttet seg der enstemmig til sekretariatets innstilling om at forklaringen ikke var tilstrekkelig til at skattepliktige ikke hadde gitt uriktige opplysninger.

I dissensen i alminnelig avdeling ble det lagt vekt på at skattepliktige hadde presisert at det var konsulenthonorar som var kreditert. Da det ikke er vanlig og naturlig å kreditere konsulenthonorar mente nemndsmedlemmet at dette var et incentiv til skattekontoret for å ta saken ut til kontroll. Som nevnt var stor avdeling ikke enig i denne vurderingen.

I saken som her er til behandling har skattepliktige i mva-meldingen for 1. termin 2018 kun forklart at det er gitt rabatt på flere fakturaer, men ikke oppgitt at fakturaene gjaldt konsulenthonorar. Merknaden er derfor noe mindre presis, og gir mindre informasjon i denne saken. Sekretariatet finner derfor at det ikke er gitt opplysninger for denne terminen som gjør at skattemyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål.

Når det gjelder 5. termin 2018 stiller dette seg annerledes. Skattepliktige forklarer der at det er utstedt kreditnota til et selskap, E AS, etter konkurs i et annet selskap, J AS/K AS.

Dette fremstår ikke umiddelbart som noen logisk forklaring på en kreditering, tvert imot synes det tydelig at det her kan ha blitt foretatt kreditering på feilaktig grunnlag, og noe skattemyndighetene naturlig burde kontrollere ved å innhente ytterligere opplysninger.

Sekretariatet finner derfor at det ikke er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige har gitt uriktige opplysninger på mva-meldingen for 5. termin 2018.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er dermed ikke oppfylt for dette punktet

For de øvrige terminer som omfattes av skattekontorets vedtak foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i skattemeldingen for de aktuelle år. Når det gjelder første termin 2019 viser sekretariatet til at det ikke er gitt noen merknad i mva-meldingen.

Sekretariatet drøfter derfor videre om de øvrige vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt for disse terminene.

Det er et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret. I denne saken har innlevert mva-melding med for lav omsetning ført til at merverdiavgiften ble fastsatt for lavt. Tilsvarende har reduksjon av skattepliktig inntekt på innlevert skattemelding, samt manglende fakturering av opptjente inntekter ført at inntektsskatten ble fastsatt for lavt.

Skattepliktige anfører at staten ikke har lidd noe avgiftsmessig tap i saken, da det er utstedt kreditnota som gir kjøper plikt til å tilbakeføre tilsvarende beløp i fradragsført inngående merverdiavgift. Skattepliktige vedlegger utskrift fra kundens regnskap som viser at kreditnotaene er bokført med avgiftskode 5, og hvor kun nettobeløpet fremkommer i føringen. Det vedlegges ikke dokumentasjon på hvordan merverdiavgiftsbeløpet er behandlet hos kunden.

Skattepliktige har dermed ikke dokumentert at merverdiavgiften er korrigert på kundens hånd.

Under enhver omstendighet vurderes tilleggsskatten for hver enkelt avgiftssubjekt, og skattepliktige vil uansett ha en skattemessig fordel selv om kunden korrigerer.

Merverdiavgiftsloven hadde tidligere bestemmelser om ileggelse av tilleggsavgift. Bestemmelsen bygget på om en overtredelse av merverdiavgiftsloven hadde, eller kunne ha påført staten tap. Etter 1. januar 2017 reguleres tilleggsskatt av Skatteforvaltningsloven. Denne lovens vilkår er uavhengig av statens tap, men bygger kun på om skattepliktige isolert har, eller kunne ha oppnådd en skattemessig fordel. En konsekvens av endringen i lovteksten ved overgang til skatteforvaltningsloven er derfor at det er tilstrekkelig at skattepliktige selv har hatt en skattemessig fordel.

Det er bevist med klar sannsynlighetsvekt at skattepliktige kunne oppnådd en skattemessig fordel i denne saken ved at de tilbakefører avgiftspliktig omsetning med både skatte- og avgiftsmessig virkning.           

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3 s. 56 og 57.

Den skattemessige fordelen for skattepliktige utgjør merverdiavgift på de uriktig krediterte beløpene, samt omsetningen som ikke var fakturert i 2019. Beregningen av disse beløpene er ikke omstridt. Videre utgjør den skattepliktige fordelen skatten som skulle vært beregnet på uriktig krediterte beløp.

Sekretariatet mener da at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt. 

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. 

Unnskyldelige forhold   

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

Den skattepliktige har ikke anført noen unnskyldelige forhold og sekretariatet kan ikke se at det er slike forhold i denne saken.  

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. 

Sats for tilleggsskatt

Skattekontoret har beregnet tilleggsskatt med 20 prosent. Sekretariatet er enig i at dette er riktig sats i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.  

EMK

Sekretariatet mottok saken med skattekontorets uttalelse desember 2022. Behandlingen av saken ble påbegynt august 2024. Saken har dermed hatt en inaktiv periode (liggetid) i sekretariatet på 20 måneder.  

I henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er ileggelse av tilleggsskatt å anse som straff. I henhold til konvensjonens art. 6 nr. 1, jf. menneskerettsloven § 3, har skattepliktige som er varslet om tilleggsskatt krav på at endelig avgjørelse av spørsmålet skjer innen rimelig tid. 

EMK art. 6. nr. 1 lyder:  

"For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov." 

Etter art. 6 er det konvensjonsbrudd hvis den totale saksbehandlingstiden er for lang, og hvis det har vært en for lang inaktiv periode i løpet av saksbehandlingstiden (liggetid).  

Basert på foreliggende rettspraksis, mener sekretariatet at liggetiden i dette tilfellet er så lang at spørsmålet om tilleggsskatt ikke kan anses avgjort innen rimelig tid. Det foreligger dermed brudd på EMK art. 6. nr. 1, jf. dom publisert i UTV -2016-1280 hvor liggetiden var 20 måneder. 

Fra 2. januar 2024 er virkningen av konvensjonsbrudd regulert i skatteforvaltningsforskriften § 14-12-1. Ifølge overgangsreglene i skatteforvaltningsforskriften § 14-12-2 gjelder reglene kun i saker der det på ikrafttredelsestidspunktet ikke forelå brudd på kravet om avgjørelse innen rimelig tid. I denne saken foreligger det brudd på kravet om avgjørelse innen rimelig tid etter 2. januar 2024, slik at de nye reglene kommer til anvendelse. 

Virkningen av konvensjonsbrudd er at skatteforvaltningsforskriften § 14-12-1 kommer til anvendelse.

Kompensasjon gis med halvannet rettsgebyr per påbegynte måned fra varsel om tilleggsskatt ble sendt den 30. januar 2022, til saken er avgjort i Skatteklagenemnda. Rettsgebyret per 1. januar 2024 er 1 277 kroner. Kompensasjonen gis i form av redusert tilleggsskatt og er begrenset til denne, jf skatteforvaltningsforskriftens § 14‑12-1 første og annet ledd.

Ifølge skatteforvaltningsforskriftens § 14-12-1 tredje ledd skal kompensasjon utbetales dersom sak om tilleggsskatt frafalles.

Skattepliktige har fått medhold i sin klage på ilagt tilleggsskatt for femte termin 2018. Ilagt tilleggsskatt utgjorde for dette punktet kr 2 500.

Spørsmålet er om dette fører til at tredje ledd om utbetaling også kommer til anvendelse. Ordlyden i bestemmelsen viser til "sak" om tilleggsskatt, og forarbeidene har ikke presisert nærmere hva som ligger i formuleringen.

En naturlig språklig forståelse av formuleringen "sak" peker i retning av at det er vedtaket som er til behandling som utgjør en "sak". De enkelte terminer som vurderes i vedtaket utgjør kun et punkt i saken. Frafall av tilleggsskatt på ett enkelt punkt vil derfor ikke innebære at saken om tilleggsskatt som sådan frafalles.

Dette taler for at medhold på punktet vedrørende femte termin 2018 ikke medfører at bestemmelsens tredje ledd kommer til anvendelse i denne saken.

Tilleggsskatten bortfaller som følge av brudd på EMK artikkel 6 nr. 1.

Skattepliktiges merknader til innstillingen

Skattepliktige har kommet med følgende merknader:

            «Nemda har følgende setning:

«Det fremkommer ikke opplysninger som tilsier at det var feil i de utsendte fakturaene, eller at de var utstedt på feilaktig grunnlag.»

Jeg har derfor bedt I å lete etter bevis på hvorledes hans fakturering av E AS ble håndtert av mottakeren av faktura. Vedlagt ligger kopi av e mail fra selskapets revisor L som er revisor for M AS hvoretter E AS er innfusjonert. Sammenhengen fremgår også av vedlagte mailer.

Her bestrides kravet, så vel grunnlaget som beløpet.

Vedlegg 1: E mail rekkefølge etter purring på kravet

Således er det bevist at mottaker mener at kravet står uten et rettslig grunnlag.

Etter dette er ikke kravene rettslig forfulgt av I og kravene er avvist.

Videre viser jeg til klagen som med vedlagt avtale som beviser at avtalen kunne reforhandles.

Klagen bevisfører også at omgjøringsadgang var avtalt og at partene inngikk muntlige avtaler om at de kunne regulere avtalens innhold.

Denne siden er opprørt over at saksbehandlere benytter juss til å imøtegå faktum, slik at jussen skulle inneholde stoppregler basert på de beviser som er fremført i saken.

De beviser som er fremlagt i denne saken viser nettopp at mottaker bestrider kravets rettslige ståsted, at I har kontraktsrettslig adgang til å regulere beløpet, og at det foreligger en no cure no pay avtale mellom partene.

Videre viser jeg også til klagen i sin helhet, hvoretter det faktum at retten ikke godkjente innsatsen, var en medvirkende årsak til at det utførte arbeidet ble imøtegått.

«-Opptjent ikke fakturert omsetning. H fikk mot seg to rettssaker etter konkursen, som han begge vant. A AS/v I bisto hans advokat i saksmaterialet. Det ble utstedt faktura til retten for dette arbeidet, tilsvarende beløp som står på konto på varer-i arbeid. Retten godkjente ikke fakturaen og den ble umiddelbart kreditert.»

Å se bort fra nevnte anførsler og beviser er uskjønnsomt.

Det er ikke gitt uriktige opplysninger og det kan ikke ilegges tilleggsskatt.

Tilleggsskatten må frafalles for alle mva terminene.

Den tolkningen av tilleggsskatt på side 24 – midt på siden og nedover – er ikke holdbar.

Dette er samme sak kr. 2.500 skal uansett utbetales. Staten kan ikke beholde dette beløpet.

Jeg viser til klagen i sin helhet hvoretter sakens faktum må legges til grunn og ikke et faktum som skulle komme fra rettsreglene.»

Sekretariatets vurdering av merknadene

Sekretariatet bemerker at den fakturaen som vedlagte e-post korrespondanse omhandler er faktura 10199 med oppgitt leveringsdato 2. januar 2023. Faktura 10199 er ikke omfattet av denne saken.

Saken gjelder kreditering av fakturaer utstedt i 2017 og 2018. Fakturanummer fremgår av tabell ovenfor.

Sekretariatet kan ikke se at merknadene tilfører saken nytt faktum eller nye rettslige argumenter som gir grunnlag for ny vurdering.

Sekretariatet opprettholder sin innstilling til vedtak.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge ved at tilleggsskatten bortfaller for femte termin 2018. Det gis kompensasjon for brudd på EMK.

SKNS1 91/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 16.10.2024:

Behandling

Skatteklagenemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Backer-Grøndahl, Ongre og Stenhamar sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling og traff følgende

Vedtak

Klagen tas delvis til følge ved at tilleggsskatten bortfaller for femte termin 2018.
Det gis kompensasjon for brudd på EMK etter skatteforvaltningsforskriftens § 14-12-1, 2. ledd.