Lovhenvisninger: skatteforvaltningsloven § 14-3, skatteforvaltningsloven § 14-4, skatteforvaltningsloven § 14-5 

Saksforholdet

Skattepliktige leverte skattemelding for inntektsårene 2020 - 2022. Skatteetatens preutfylte skattemelding var endret av skattepliktige ved at inntekt fra A ble opplyst å være opptjent i Land1. Samtidig krevde skattepliktige kreditfradrag for skatt betalt i Land1.

På de ordinære skatteoppgjørene var det fratrukket henholdsvis kr 212 178, kr 166 624 og kr 145 012, det vil si totalt kr 523 814. Resterende kreditfradrag på kr 42 911, kr 95 115 og kr 52 719, til sammen kr 190 745, var satt til fremføring.

Skattekontoret varslet 29. november 2023 om endring av kreditfradraget i skattemeldingen og ileggelse av tilleggsskatt.

De varslede endringene utgjorde følgende i Valuta1:

Skattemelding

År	Tema	Tittel	Beskrivelse	Beløp
2020	Metode for å unngå dobbeltbeskatning	Kreditfradrag/betalt skatt fra utlandet	Inntektsskatt	- […]
2021	Metode for å unngå dobbeltbeskatning	Kreditfradrag/betalt skatt fra utlandet	Inntektsskatt	- […]
2022	Metode for å unngå dobbeltbeskatning	Kreditfradrag/betalt skatt fra utlandet	Inntektsskatt	- […]

 

Skattekontoret varslet om ileggelse av 20 prosent tilleggsskatt og 20 prosent skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven (sktfvl.) §§ 14-3 og 14-6.

Skattekontoret ga skattepliktige tre ukers frist for å komme med merknader til varselet. Skattepliktige kom 20. desember 2023 med tilsvar til skattekontorets varsel.

Skattepliktige innrømmet å ha krevd et fradrag i skattemeldingen som han ikke hadde krav på. Skattepliktige var imidlertid uenig i at han skulle ilegges tilleggsskatt.

Skattepliktige mente at bakgrunnen for at han feilaktig har krevd kreditfradrag for skatt betalt i Land1 var at han i likhet med flere av sine kolleger har vært oppriktig i sin forståelse om at han har betalt skatt i Land1 og at han dermed skulle fylle ut informasjon om dobbeltbeskatning slik som han har gjort. Han opplyste at mange ansatte i  underveis har konsultert både fagfolk på økonomi og skatteetaten, og fått forståelse for at metoden som er brukt har vært riktig. Han opplyste at han ikke har kompetanse om aksjer og tilsvarende beskatning, men ut i fra sine forutsetninger hadde han vært så grundig som han kunne for å sikre at skattemeldingen ble riktig.

Skattepliktige mente også at han hadde gitt tilstrekkelig med informasjon i vedlegg til skattemeldingen og at skattemyndighetene dermed hadde en oppfordring til å undersøke nærmere.

Skattekontoret fattet vedtak 15. februar 2024 med følgende konklusjon:

«2020:

Kreditfradrag i skatt endres med Valuta1 [...] (kr 255 089) til kr 0.

2021:

Kreditfradrag i skatt endres med Valuta1 [...] (kr 261 739) til kr 0.

2022:

Kreditfradrag i skatt endres med Valuta1 [...] (kr 197 731) til kr 0.

Tilleggsskatt ilegges med 20 % av krevd kreditfradrag.».

Skjerpet tilleggsskatt ble ikke ilagt.

Korrigert skatteoppgjør for 2020-2022 er datert 21. februar 2024.

Skattepliktige påklaget vedtaket 26. mars 2024 samtidig som det ble bedt om utsatt svarfrist for å komme med utfyllende klage. Dette ble akseptert av skattekontoret og den fullstendige klagen på vedtaket var datert 27. mai 2024.   

Skattekontoret sendte sin uttalelse i saken til sekretariatet for Skatteklagenemnda 30. august 2024.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda sendte 8. november 2024 skattepliktiges fullmektig sitt forslag til innstilling med en 14 dagers frist for å komme med eventuelle merknader. Sekretariatet mottok 22. november 2024 skattepliktiges merknader. Disse er gjengitt i sin helhet under skattepliktiges anførsler.

Skattepliktiges anførsler

Skattepliktige har kommet med følgende klage på skattekontorets vedtak:

[..]

«Sakens faktiske side

Skattepliktig fikk gjennom sin arbeidsgiver, A, aksjer som en del av sin lønn. Dette ble innrapportert som opsjonsytelser. Aksjene er i Aog er derfor Land1ske aksjer. Blant flere ansatte hos A har det vært en misforståelse om at de betalte skatt i Land1 på denne fordelen. På bakgrunn av dette har mange krevd kreditfradrag for skatt betalt i Land1. Skattepliktige er en av de som har gjort dette.

Ved innlevering av skattemeldingene har skattepliktige endret opptjeningsland for opsjonsytelsene til Land1 og valgt metode for dobbeltbeskatning som kreditfradrag. Under kortet for kreditfradrag har han under valget dokumentasjon på kreditfradraget lagt ved vedlegg for de ulike årene. I vedlegget fremkommer det bl.a. «total tax». Dette er det beløpet skattepliktige har trodd var betalt skatt i Land1, og han har derfor ført opp dette som betalt skatt i kortet for kreditfradrag. Det legges til grunn at skattekontoret har disse vedleggene og oversender de til Skatteklagenemnda dersom saken sendes dit.

Skattepliktige mottok varsel fra Skatteetaten om at dokumentasjonen som var vedlagt ikke viste at skatt var betalt i Land1. Det var først på dette tidspunktet skattepliktige ble klar over feilen han har gjort for årene 2020-2022. Han har ikke mottatt noen beskjed fra Skatteetaten om at dette var feil før varselet ble mottatt.

På skatteoppgjørene for de aktuelle årene har han derfor fått et kreditfradrag. I tillegg har han for alle år fått et fremførbart kreditfradrag, da det oppgitte kreditfradraget var høyere enn den skatten han kunne få fradrag for.

Skattepliktige svarte opp på varslet. Der sa han seg enig i endringen Skatteetaten la til grunn, men var ikke enig i at det skulle ilegges tilleggsskatt på forholdet. Skattekontoret fattet vedtak om å sette kreditfradraget til null. I tillegg ble det fattet vedtak om ordinær tilleggsskatt med 20 %. Grunnlaget for tilleggsskatten ble satt til det kreditfradraget som ble krevd av skattepliktige i skattemeldingen. For alle år er dette et vesentlig høyere grunnlag enn det kreditfradraget skattepliktig faktisk har fått. Tallene er følgende:

År	Kreditfradrag krevd i SKM	Innvilget kreditfradrag	Ilagt tilleggsskatt
2020	255 089	212 178	51 018
2021	261 739	166 624	52 348
2022	197 731	145 012	39 546

Det ble innen klagefristen sendt inn en foreløpig klage på vedtaket om tilleggsskatt. Etter dialog mellom saksbehandler i Skatteetaten og undertegnede er det avtalt tidspunkt for innlevert fullstendig klage. Klagen må derfor ansees innkommet rettidig.

Sakens juridiske side

Vilkårene for tilleggsskatt

For at tilleggsskatt skal kunne ilegges må det foreligge uriktige eller ufullstendige opplysninger, jfr. sktfvl. § 14-3 første ledd. I vurderingen av om dette foreligger skal det blant annet vurderes om den skattepliktige har opptrådd lojalt. Dette følger av Loffland-dommen (Rt. 1992 s 1588). Det ble i dommen lagt til grunn at et avgjørende spørsmål i denne forbindelsen er om den skattepliktige har gitt skattemyndighetene et "tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag".

Ut ifra det ståstedet den skattepliktige hadde, hvor han var overbevist om at han hadde betalt skatt i Land1, så må det ansees som at han har opptrådd lojalt og gitt de opplysningene han mente var riktig. Når dette nå viser seg at var feil, blir spørsmålet om han har gitt tilstrekkelige opplysninger til at skattekontoret burde ha tatt opp spørsmålet for å få mer informasjon.

Skattekontoret har lagt til grunn at skattepliktige har gitt uriktige opplysninger. Det anføres fra denne side at de opplysningene som er gitt er motstridene. Opplysningene som er gitt i selve skattemeldingen er ikke de samme som er gitt i vedlegget til skattemeldingen, som skal dokumentere det faktiske forholdet. Når vedlegg og opplysninger i kortet i skattemeldingen ikke stemmer overens, så har skattekontoret en plikt (jfr. veiledningsplikten) til å avklare med den skattepliktige hva det er som er riktig faktum. Når dette ikke blir gjort kan ikke skattekontoret så lenge i ettertid straffe den skattepliktige for sin sviktende veiledningsplikt. Her vises det særlig til LB-2023-14919 hvor det er uttalt at «skattytere som utgangspunkt må kunne regne med at skattemyndighetene fanger opp det som følger av vedlegg til skattemeldingen, og at de setter seg inn i innholdet».

Det er tydelig at skattekontoret ikke har undersøkt dette på tidspunktet for fastsettingen av skatten for de aktuelle årene. Skattekontoret ville da lett kunne identifisert at det krevde kreditfradraget og dokumentasjonen på kreditfradraget ikke stemte overens. Det presiseres her at dokumentasjonen er lagt til som «dokumentasjon på kreditfradrag» og ikke som et tilfeldig vedlegg. Dette ga skattekontoret grunnlag til å forstå at dette er noe skattepliktige mente at dokumenterte betalt skatt i Land1. Videre har skattekontoret selv lagt til grunn i sitt vedtak at det er svært uvanlig å endre på arbeidsgivers innrapporteringer. Når skattepliktige gjorde det så burde også dette gi skattekontoret et ytterligere insentiv til å oppdage avviket.

Hvorvidt en skattepliktig i seg selv er kjent med at det er uvanlig å endre på grunnlagsdata ansees forøvrig ikke relevant i saken, da den skattepliktige ikke er i posisjon til å vite om dette er vanlig eller ikke. Han har blitt orientert om at man teknisk må gjøre det på denne måten for at det skal blir riktig. Dette opplever man også i andre kort i skattemeldingen, da leveringsløsningen fremdeles er under utvikling.

Det faktum at skattekontoret ikke ser ut til å ha fått ytterligere opplysninger i saken, men besluttet å ta opp fastsettingen til endring kun på bakgrunn av de samme opplysningene som allerede ble levert på skattemeldingen, taler også for at opplysningene som ble gitt var tilstrekkelig for at skattekontoret burde undersøkt saken ytterligere.

Skattepliktige må nå bære konsekvensene av at skatteoppgjøret hans blir tatt opp tilbake i tid. Selv om dette er riktig, så er det en stor økonomisk belastning for skattepliktige. Dette skyldes skattekontorets manglende veiledning.

Det presiseres også at den skattepliktige ikke aktivt selv har investert i aksjer i utlandet, men at disse kun er en del av lønnen han får for sitt arbeid i en ordinær stilling i Norge. Det kan således ikke forventes at den skattepliktige skal ha inngående kunnskap om hvordan dokumentasjon på betalt skatt i et annet land skal se ut. Dette er derimot noe skattekontoret skal være godt kjent med.

Skattekontoret må etter dette ansees å ha hatt god mulighet til å oppdage denne uoverensstemmelsen mellom opplysningene i selve skattemelding og vedlegget ved innlevering av skattemeldingen. Skattepliktige har ikke gitt uriktige og ufullstendig opplysninger, men har gitt avvikende opplysninger som skattekontoret burde avklart.

Hovedvilkåret for å ilegge tilleggsskatt ansees derfor ikke å være oppfylt.

Grunnlaget for tilleggsskatten

Dersom Skatteklagenemnda skulle komme frem til at tilleggsskatt likevel skal ilegges, anføres det subsidiært at grunnlaget for tilleggsskatten er feil.

Tilleggsskatt skal fastsettes av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Skattekontoret har fastsatt tilleggsskattegrunnlaget til å være det totale krevde kreditfradraget. Det krevde kreditfradraget er for høyt til at det kan ansees sannsynlig at skattepliktig på noe tidspunkt har kunne benyttet seg av hele fradraget. Dette ser man også tydelig i skattepliktiges sak, hvor han har opparbeidet seg et større kreditfradrag for hvert år som går. Den skatten som er unndratt er det faktiske kreditfradraget som er gitt i skatteoppgjøret for hvert enkelt år, ikke det som er krevd i skattemeldingen. Det totale beløpet som er krevd av skattepliktige kan heller ikke sies å kunne bli unndratt i fremtiden.

Grunnlaget for tilleggsskatten må etter dette settes til det faktiske innvilgede kreditfradraget for det enkelte år, henholdsvis kr. 212 178 for 2020, kr. 166 624 for 2021 og kr. 145 012 for 2022».

Skattepliktiges merknader til utsendt forslag til innstilling:

«Det bemerkes at det ikke er uenighet i jussen fra denne side hva gjelder det som er beskrevet i innstillingen til nemnda. Det er imidlertid subsumsjonen det er ønskelig å komme med merknader til, dette gjelder hovedsakelig for to forhold. Det er spørsmålet knyttet om skattemyndighetene har fått tilstrekkelig opplysninger for å kunne tatt opp det aktuelle spørsmålet og spørsmålet knyttet til om hvor stort den skattemessige fordelen kunne vært. I tillegg har denne siden avslutningsvis merknader knyttet til bruk av sats for tilleggsskatt.

Har skattemyndighetene fått tilstrekkelig opplysninger for å kunne tatt opp det aktuelle spørsmålet?

Det er enighet knyttet til hva som er avgjørende for å avklare om det skal ilegges tilleggsskatt eller ikke i denne saken. Det er spørsmålet om skattemyndighetene fikk tilstrekkelig opplysninger på skattemeldingen for å kunne sett at de måtte stille oppfølgingsspørsmål i saken. Dersom det ansees å foreligge slike «tilstrekkelig opplysninger» skal ikke skattepliktige gis tilleggsskatt.

I innstillingen (side 17) er det presisert hva som står på Skatteetaten sine nettsider hva gjelder vilkår for å kreve kreditfradrag. Det er sagt helt konkret hvilken dokumentasjon som kreves for å få kreditfradrag, det faktiske kravet er skatteoppgjøret fra Land1 (jfr. at skatten skal være endelig fastsatt og betalt). Dette tilsier at dersom man krever et kreditfradrag uten at den riktige dokumentasjonen er vedlagt, så skal det ikke gis kreditfradrag. Det tilsier at den skattepliktige må kunne legge til grunn at skattekontoret undersøker den aktuelle dokumentasjon opp imot kravet på skattemeldingen.

Skattepliktig har på ingen måte forsøkt å skjule hvilken type skatt som har vært betalt og hvordan dette har foregått. Skattepliktige har lagt frem det som finnes av dokumentasjon, som han oppriktig trodde var dokumentasjon som tilsa at han kunne kreve kreditfradrag. Dokumentasjon er rent faktisk lagt ved som dokumentasjon knyttet til kortet om kreditfradrag, som indikerer at det gjelder dette konkrete fradraget. Da skal [det] ikke være tvil for skattekontoret hva denne dokumentasjonen er ment å vise.

For en person som kan reglene knyttet til kreditfradrag og er kjent med hvilket dokumentasjonskrav som gjelder, så skal det være enkelt å kunne se at den dokumentasjonen som skattepliktig har lagt ved skattemeldingen, ikke er tilstrekkelig for å kunne kreve kreditfradrag. Det må legges til grunn at den som undersøker skattemeldingen til skattepliktige har slik kompetanse og dermed umiddelbart ville sett at vilkårene (jfr. om dokumentasjon) for kravet ikke er oppfylt, og dermed burde spurt skattepliktige om ytterligere opplysninger.

Etter dette opprettholdes påstanden om at skattemyndighetene har fått tilstrekkelig opplysninger for å kunne tatt opp det aktuelle spørsmålet i denne saken.

Spørsmålet om den skattemessige fordelen

Det er også her enighet knyttet til jussen hva gjelder vurdering av den skattemessige fordelen. Det er imidlertid tydelig at sekretariatet ikke har inngående kunnskap om hvordan et fremførbart kreditfradrag fungerer i praksis. Dette er avgjørende informasjon for å kunne fastsette tilleggsskatten riktig (dersom man finner at vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt).

I innstillingen er det vist til flere avgjørelser knyttet til fremførbart underskudd, hvor dette har vært å regne som en del av den skattemessige fordelen. Dette er det enighet om, men fremførbart kreditfradrag og fremførbart underskudd kan på ingen måte sammenlignes og praksis knyttet til fremførbart underskudd er derfor ikke relevant i denne saken.

Et fremførbart kreditfradrag er kun gyldig i fem år, deretter slettes det. Videre er det kun mulig å bruke det fremførbare kreditfradraget dersom du har hatt inntekt fra et annet land hvor du betaler ingen eller lavere skatt enn det du gjør i Norge. Et fremførbart kreditfradrag har derfor bare en skattemessig verdi for en person som har inntekt fra andre land hvor det betales lite eller ingen skatt. Dette har på ingen måte vært aktuelt for skattepliktige, på noe tidspunkt. Han har ikke hatt noen form for inntekt fra andre land og han har heller ikke hatt mulighet til å få inntekt fra et annet land. Det er heller ingenting som tilsier at han fremover vil kunne få en inntekt fra et annet land. Det er derfor helt utelukket at han ville kunne benyttet det fremførbare kreditfradraget på noe tidspunkt. Det er derfor kun det kreditfradraget som er benyttet som er å anse som en skattemessig fordel for skattepliktige.

Det ansees ikke sannsynlig at skattepliktige ville kunne benyttet det fremførbare kreditfradraget på noe tidspunkt og det kan derfor ikke tillegges st[ra]ff på en fordel som ikke er oppnådd eller høyst sannsynlig heller ikke kan oppnås i fremtiden.

Etter dette opprettholdes påstanden om at grunnlaget for tilleggsskatt må reduseres til den faktisk unndratte skatten, som i dette tilfellet er kr. 523 814,-.

Vurdering av satsen for tilleggsskatt

Det bemerkes videre at for å teknisk kunne oppnå muligheten til å legge inn kreditfradraget måtte skattepliktige endre på grunnlagsdataene (lønn) ved å endre opptjeningsland. Nemnda må derfor vurdere om det på bakgrunn av dette er grunnlag for å sette ned tilleggsskatten til 10 % jfr. skatteforvaltningsloven § 14-5 (1) 2. punktum. Her må formålet bak regelen om 10 % tilleggsskatt vektlegges, hvor det er sagt at det er lavere sats for tilleggsskatt der skattepliktige endrer på opplysninger skattekontoret lett vil kunne oppdage. Det er nettopp endring av grunnlagsdataene som gir skattepliktige mulighet for den skattemessige fordelen, noe som tilsier at det var lettere for skattekontoret å oppdage forholdet. Den riktige satsen for eventuell tilleggsskatt er derfor 10 %».

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert innholdet av klagen slik i vedtak:

«4 Skattekontorets vurderinger

4.1 Endringsadgang

Skattemyndighetene kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Dette følger av sktfvl. § 12-1. Før fastsettingen tas opp til endring, skal vi vurdere om det er grunn til det, under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, se sktfvl. § 12-1 andre ledd.

I forbindelse med kontrollen har vi påvist at du urettmessig har krevet fradrag for betalt skatt til Land1. Vi har kommet til at det er grunnlag for å endre skattefastsettingen(e) for kontrollperioden. I vurderingen har vi særlig lagt vekt på at saken er godt opplyst og at beløpets størrelse tilsier endring av urettmessig fradrag.

Fristene for å endre skattefastsettingen følger av sktfvl. § 12-6. Fristen for å ta opp saker til endring er 5 år etter utgangen av skattleggingsperioden, dersom det ilegges skjerpet tilleggsskatt er fristen 10 år.

De varslede endringene gjelder skattleggingsperioden 2020 til 2022 og fristreglene er derfor ikke til hinder for at saken kan tas opp.

4.2 Kreditfradrag

I skattemeldingen(e) dine har du krevd fradrag for skatt betalt til Land1.

Det gis fradrag for betalt og endelig fastsatt skatt i utlandet når inntekt opptjent i utlandet er skattlagt både i Norge og i utlandet.

Du har imidlertid hverken dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort at du har betalt skatt til Land1. Du har selv foretatt endringer i skattemeldingen(e) ved at du har endret hele eller deler av innberettet lønn fra A, fra å være opptjent i Norge til å være opptjent i Land1. Som dokumentasjon har du vedlagt en oversikt fra […], som er utarbeidet i forbindelse med at du fikk tildelt aksjeopsjoner.

Beløpet du har lagt inn i skattemeldingen(e) som betalt skatt til Land1, er det beløpet som er […] oppgir som skatt til Norge, og som din arbeidsgiver korrekt har innrapportert videre til norske skattemyndigheter som forskuddstrekk.

Det er ikke noe i dokumentasjonen fra […] som tilsier at det er betalt skatt til Land1. Etter skatteavtalen mellom Norge og Land1 er det uansett Norge som har beskatningsretten for opsjoner i arbeidsforhold opptjent i Norge. Da har behandlet opsjonene dine korrekt skattemessig, er det ingen ting som tyder på at du har kontaktet arbeidsgiveren din for å få avklart skattespørsmålet før du foretok endringene i skattemeldingen(e) din(e). Kreditfradrag tilbakeføres med følgende beløp i Valuta1:

År	Tema	Tittel	Beskrivelse	Beløp
2020	Metode for å unngå dobbeltbeskatning	Kreditfradrag/betalt skatt fra utlandet	Inntektsskatt	- […]
2021	Metode for å unngå dobbeltbeskatning	Kreditfradrag/betalt skatt fra utlandet	Inntektsskatt	- […]
2022	Metode for å unngå dobbeltbeskatning	Kreditfradrag/betalt skatt fra utlandet	Inntektsskatt	- […]

Tilleggsskatt

5.1 Tilleggsskatt

Tilleggsskatt skal ilegges skattepliktige som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, se sktfvl. § 14-3.

Ved ileggelse av tilleggsskatt må de faktiske forholdene bevises med klar sannsynlighetsovervekt. Dette gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen. Dette betyr at det er et strengere beviskrav for å ilegge tilleggsskatt enn for å endre skattefastsettingen.

Du har ikke lagt frem dokumentasjon som tilsier at det er betalt skatt til Land1. Vi har forstått det slik at du har akseptert at det ikke er grunnlag for fradraget. Skattekontoret finner det klart sannsynlig at du ikke har krav på kreditfradrag i de skattemeldinger som er tatt opp til endring. Det er videre klart sannsynlig at opplysningssvikten har ført til skattemessige fordeler i den størrelsesorden som er lagt til grunn i varselet.

De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, se sktfvl. § 14-3 andre ledd. Det skal heller ikke fastsettes tilleggsskatt dersom det foreligger unntak som nevnt i sktfvl. § 14-4.

Uavhengig av om du har anført unnskyldelige forhold, vil skattekontoret vurdere om det skal ilegges tilleggsskatt opp mot de mulige unnskyldningsgrunner som kan foreligge i en sak som dette. Vi har i det følgende vurdert de anførsler som er fremkommet i tilsvarene.

For det første er det klart for skattekontoret at opphavet til fradragsføringen av kreditfradrag har oppstått på en lokasjon/avdeling hos arbeidsgiver. Men den uriktige fradragsføringen har også, i noen grad, spredd seg til andre lokasjoner/avdelinger.

Blant de ansatte i som har hatt opsjoner er det imidlertid kun en svært liten andel som uriktig har ført opp fradrag for betalt skatt i Land1. De aller fleste har dermed behandlet opsjonene korrekt skattemessig ved at de har forholdt seg til arbeidsgivers innrapportering uten å endre på denne. Det er for øvrig svært uvanlig å endre på arbeidsgivers innrapportering av skattemessige ytelser. Det er derfor påfallende at du ikke har tatt opp dette med arbeidsgiver som har innrapportert ytelsene. Du har heller gitt noen forklaring i skattemeldingen om hvorfor denne endringen er gjort.

Oppgaven fra […] viser forskuddstrekk (tax) til Norge (Norway) med trekkprosenten fra ditt skattekort. Forskuddstrekket som fremkommer på lønnsavregningen fra din arbeidsgiver tilsvarer forskuddstrekket oppgitt av […], med eventuelle justeringer for kursendringer mellom Valuta1 og NOK.

Det står ingenting i vedlagt oppgave fra […] som tilsier at skattekontoret har fått nok informasjon til å ta opp saken til vurdering. Det er gitt uriktige opplysninger om både opptjeningsland og at det skal være betalt skatt til Land1. Vi kan derfor ikke se at Loffland-dommens premisser er relevant for denne saken.

Heller ikke lagmannsrettsdommen (LB-2023-14919), som det er vist til av flere, er relevant ettersom det i denne saken er gitt direkte uriktige opplysninger om at det skal ha vært betalt skatt til Land1. Faktum i lagmannsrettsdommen gjaldt en forglemmelse ved at en post ikke var ført opp, men der det riktige faktum fremkom av et vedlegg.

Det er anført av flere at skattekontoret har «godkjent» fradraget. Imidlertid har faktum da blitt presentert slik at det skal ha vært betalt skatt til både Norge og Land1 av opsjonene. Når skattekontoret er blitt forledet av et uriktig faktum vil dette ikke kunne ha betydning for spørsmålet om tilleggsskatt.

Vi har kommet til at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at de mulige unnskyldelige forholdene som er vurdert ikke er årsaken til at det er gitt uriktig eller ufullstendige opplysninger.

Tilleggsskatt ilegges med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, se sktfvl. § 14-5.

Vi ilegger deg tilleggsskatt med 20 prosent på den skattemessige fordelen som er beregnet på grunn av urettmessig fradrag for kreditfradrag. Dersom det er fremført kreditfradrag, beregnes tilleggsskatten også av det fremførte beløp selv om fradraget ikke rent faktisk har ført til lavere skatt. Det er tilstrekkelig at fradraget potensielt kunne ha kommet til fradrag. [..]

5.2 Skjerpet tilleggsskatt

Skjerpet tilleggsskatt ilegges den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å gi pliktige opplysninger. Det er et vilkår at skattepliktige forstår eller bør forstå at dette kan føre til skattemessige fordeler, se sktfvl. § 14-6. Skjerpet tilleggsskatt ilegges med 20 eller 40 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Skjerpet tilleggsskatt ilegges i så fall i tillegg til den ordinære tilleggsskatten omtalt i forrige punkt.

Ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt må de faktiske forholdene være bevist ut over enhver rimelig tvil. Dette gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen. Vi finner det bevist utover enhver rimelig tvil at du har gitt uriktige opplysninger ved å kreve kreditfradrag basert på at du hadde betalt skatt til Land1. Vi legger til grunn at du forsto, eller burde forstå at opplysningssvikten kunne føre til skattemessige fordeler. Vi finner det derimot ikke bevist utover enhver rimelig tvil at du har opptrådt med forsett.

Vi vil også vurdere om du har opptrådt grovt uaktsomt. Etter skattekontorets syn kan det fremstå som om det har dannet seg en feilaktig oppfatning om skatteplikten på bakgrunn av påstander fremsatt av kolleger på arbeidsstedet ditt. Det kan likevel fremstå som uaktsomt at du har foretatt endringer i skattemeldingen din på innrapporterte tall fra din arbeidsgiver, uten at du personlig har forsøkt å avklare forholdet med dem eller skatteetaten.

Ettersom beviskravet «utover enhver rimelig tvil» er særlig strengt, finner vi likevel, under tvil, at det ikke skal ilegges skjerpet tilleggsskatt.

6 Konklusjon

2020:

Kreditfradrag i skatt endres med Valuta1  […] (kr 255 089) fra kr 255 089 til kr 0.

 2021:

Kreditfradrag i skatt endres med Valuta1  […] (kr 261 739) fra kr 261 739 til kr 0.

2022:

Kreditfradrag i skatt endres med Valuta1  […] (kr 197 731) fra kr 197 731 til kr 0.     

Tilleggsskatt ilegges med 20 % av krevd kreditfradrag.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Skattekontoret la i sitt vedtak til grunn at skattepliktiges oppførte kreditfradrag på kr 714 559 var uriktig og skulle reduseres til kr 0. Dette er ikke påklaget av skattepliktige.  

Skattekontoret vedtok å ilegge 20 % tilleggsskatt. I skattekontorets vedtak ble det også vurdert ileggelse av skjerpet tilleggsskatt, men dette ble frafalt på grunn av at skattekontoret ikke fant det bevist utover enhver rimelig tvil at skattepliktige hadde opptrådt forsettlig eller grovt uaktsom.

Sekretariatet vil i det følgende drøfte om vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Videre vil sekretariatet vurdere om det foreligger unnskyldelige forhold. Sekretariatet vil også drøfte størrelsen på den ilagte tilleggsskatten.

Objektive vilkår

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. "

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223. 

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 213. 

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

“Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når det er gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold. Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når den skattepliktige gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.2.3 s. 37-38. 

Sekretariatet vil bemerke at opplysningsplikten knytter seg til de faktiske forhold i saken. Så fremt skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger om de faktiske forholdene anses det i utgangspunktet ikke som en uriktig opplysning om skattepliktige bygger på en feilaktig rettsoppfatning av skattereglene, jf. Ot. prp. nr. 29 (1978-79) punkt 10.1 side 122. Dette gjelder også etter skatteforvaltningsloven, der den skattepliktige har en selvstendig plikt til å ta stilling til hvordan skattereglene skal anvendes, jf. skatteforvaltningsloven § 9-1.

I Skatteforvaltningshåndboken er det uttalt følgende om den skattepliktiges rettsanvendelse under kommentarer til skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

«Skattepliktig anses ikke for å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger selv om rettsanvendelsen er feil, så lenge det er redegjort for problemstillingen slik at skattemyndighetene selv kan foreta en vurdering».

I dette tilfellet krevde den skattepliktige kreditfradrag for betalt skatt i Land1. Han har samtidig oppgitt at lønnsinntekt fra A er opptjent i Land1.

Objektivt sett er dette uriktige opplysninger. Skattepliktige sin lønnsinntekt er ikke opptjent i Land1, verken ordinær lønn eller opsjonsinntekt. Skattepliktige har heller ikke betalt skatt til Land1 som kunne gi grunnlag for kreditfradrag.

Samtidig er det en flytende overgang mellom hva som er faktiske opplysninger og hva som er rettsanvendelse. Skattepliktige har opplyst at han mente inntekten kunne være skattepliktig til Land1 fordi opsjonsinntekten var i form av aksjer i et Land1sk selskap. For denne delen av inntekten kan en derfor kanskje snakke om en feilaktig oppfatning av rettsanvendelsen, dersom skattepliktige ikke forstod at lønnsinntekten bare kan anses opptjent i Land1, dersom arbeidet som inntekten knytter seg til fysisk er utført der.

Samtidig må det være ganske klart at det er snakk om uriktige opplysninger når skattepliktige oppgir hele sin lønnsinntekt som opptjent i Land1, ikke bare opsjonsinntekten. Det er også en uriktig faktisk opplysning når skattepliktige oppgir å ha betalt skatt til Land1 på inntekten.

Samlet sett mener sekretariatet at det er gitt uriktige faktiske opplysninger i skattemeldingen ved fremsettelsen av krav om kreditfradrag.

Skattepliktige bemerker at det av vedlegget fremgikk at han skulle betale skatt til Norge og derfor ikke hadde rett på det oppgitte kreditfradraget. I klagen er dette formulert slik:

«Det anføres fra denne side at de opplysningene som er gitt er motstridene. Opplysningene som er gitt i selve skattemeldingen er ikke de samme som er gitt i vedlegget til skattemeldingen, som skal dokumentere det faktiske forholdet. Når vedlegg og opplysninger i kortet i skattemeldingen ikke stemmer overens, så har skattekontoret en plikt (jfr. veiledningsplikten) til å avklare med den skattepliktige hva det er som er riktig faktum.»

Spørsmålet i det følgende er om skattepliktiges opplysninger fremlagt i vedlegg var tilstrekkelig til at han kan anses for å ha gitt riktige og fullstendige opplysninger.
Utgangspunktet for fortolkning av begrepet er skattepliktiges opplysningsplikt etter skatteforvaltningsloven kapittel 8. Når det er tvil om skattemyndighetene, ut fra de innsendte oppgavene, har hatt tilstrekkelige opplysninger til å ta opp det aktuelle skattespørsmålet, fremkommer det av rettspraksis at den skattepliktiges opplysningsplikt går foran skattekontorets undersøkelsesplikt, jf. Rt-1995-1883 (Slørdahl) og Rt-2007-360 (Lyse-Energi).

En sak i Borgarting lagmannsrett (UTV-2023-1073) omhandlet opplysninger gitt i vedlegg.

«Det er skattepliktige selv som i utgangspunktet er ansvarlig for opplysning om sine skatteforhold. Systemet er derfor tillitsbasert, og det er viktig for kvaliteten på skattemeldingen at skattyterne oppfyller sin opplysningsplikt. Skattesystemet kan imidlertid ikke baseres på tillit alene. Sanksjonsmidler mot brudd på opplysningsplikten er derfor nødvendig, både av allmennpreventive og individualpreventive grunner, jf. Ot.prp.nr.82 (2008–2009) punkt 7.1.

Vurderingstemaet ved spørsmål om det foreligger brudd på opplysningsplikten (eller m.a.o. opplysningssvikt), er beskrevet slik i HR-2016-1179-A (Transocean) avsnitt 56-57, med henvisning til Rt-1992-1588 (Loffland):

Spørsmålet om hva som skal anses som uriktige eller ufullstendige opplysninger, er blant annet behandlet Rt-1992-1588 Loffland, hvor førstvoterende slår fast det selvfølgelige utgangspunktet at toårsfristen ikke gjelder dersom skattyter bevisst har holdt tilbake relevante opplysninger. Deretter uttaler hun på side 1592-1593:

«...Etter min mening må bestemmelsen forstås slik at toårsfristen gjelder der skattyteren har gitt alle de opplysninger man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt. Er det gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelige til at toårsfristen får anvendelse.»

Dette kriteriet for hva som utgjør en opplysningssvikt, som er omtalt som «Loffland-standarden, er lagt til grunn i senere praksis, jf. Transocean og HR-2020-2200-A (Skeie Energy).»

Konkret gjaldt saken et uteglemt beløp i skattemeldingen. Av vedlegg til skattemeldingen fremgikk det at skattepliktige hadde hatt denne typen inntekt, og ved henvisning til selskapets skattepapirer var det også mulig å finne beløpets størrelse. Lagmannsretten kom til at dette var tilstrekkelig til at «skattemyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmålet, og at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger ville kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, jf. «Loffland-standarden»».

En sak fra stor avdeling SKNS1-2019-47 går i motsatt retning i den konkrete vurderingen. I saken var det urettmessig krevd fradrag for tap fra realisasjon av aksjer innenfor fritaksmetoden. Av vedtaket fremgår det:

«at selv om skattepliktige i vedlegg til selvangivelsen hadde opplyst at det var realisert aksjer fra skattepliktige til morsselskapet og anga navn på selskapene det var realisert aksjer i, ga selskapet ingen opplysninger om hvorfor de mente at realisasjonen av disse aksjene var utenfor fritaksmetoden. Sekretariatet mener at siden selskapet først fant grunnlag for å opplyse noe om forholdet i vedlegg til selvangivelse, burde de opplyst noe mer enn bare navn på selskapene det var realisert aksjer i og hvem aksjene var solgt til. Sekretariatet mener bl.a. at opplysninger om at de realiserte aksjene var aksjer i datterselskapet var sentrale opplysninger i denne sammenhengen. Skattepliktige hadde etter sekretariatets oppfatning dermed ikke redegjort tilstrekkelig for problemstillingen til at skattemyndighetene selv kunne foreta en vurdering av forholdet».

Vedleggene som skattepliktige har fremlagt i vår sak besto av flere dokument med «[…]», hvor flere av transaksjonene som var vedlagt var sendt inn flere ganger. Det fremgår av det enkelte dokumentet at det er «Provided by A» og gjelder aksjer i selskapet. Dokumentet er på engelsk og alle beløp er oppgitt i Valuta1.

Det er oppgitt en «Calculation of Taxes» som er betegnet med Norway. Beløpet er også her oppgitt i Valuta1 uten omregning til norske kroner.

Sekretariatet legger til grunn at selv om beløpene i dokumentet er oppgitt i Valuta1, så kan det resonneres at beløpet gjelder et norsk skattetrekk ettersom det står «Norway» under «Calculation of Taxes». Sekretariatet finner imidlertid ikke dette avgjørende for om det er gitt tilstrekkelig med opplysninger.

I saken fra Borgarting Lagmannsrett var tilfellet at et beløp med skattepliktig inntekt var utelatt fra skattemeldingen, samtidig som en kunne finne opplysninger om den samme inntekten i vedlegget. I denne saken er tilfellet motsatt. Det er gitt (uriktige) opplysninger i skattemeldingen som en ikke finner igjen i vedlegget.

Vedlegget bekrefter at skattepliktige har hatt en opsjonsinntekt, men gir ingen opplysninger om hvor inntekten er opptjent. Det er også enighet om at det ikke fremgår av dokumentet at skatt er trukket i Land1, ettersom det nå er klart at et slik skattetrekk aldri hadde funnet sted. Slik sekretariatet ser det er ikke informasjonen i dokumentet tilstrekkelig klar til at den gir skattekontoret informasjon om hvor inntekten er skattlagt.

Til sammenligning følger det av skatteetatens nettsider at en for å kreve kreditfradrag må kunne fremlegge dokumentasjon fra skattemyndighetene i landet det gjelder som viser

• Hvilket inntektsår skatten gjelder
• At skatten er endelig fastsatt, ikke bare foreløpig beregnet
• At skatten er betalt
• Hvilken type skatt du har betalt (formue- eller inntektsskatt)

I dette tilfellet vet vi at dokumentet som skattepliktige la ved ikke oppfylte disse kravene, men det betyr ikke at skattepliktige ikke kunne ha fremskaffet slik dokumentasjon på forespørsel. 

Samlet sett finner sekretariatet at vedlegget ikke gav tilstrekkelig med opplysninger til å gi skattekontoret grunnlag til å ta opp det aktuelle spørsmålet.

Sekretariatet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige gav uriktige og ufullstendige opplysninger ved innlevering av skattemeldingen for inntektsåret 2020-2022.

Kunne de uriktige eller ufullstendige opplysningene føre til skattemessig fordel

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd.

Skattepliktige påpeker i klagen at den feilaktige fradragsføringen av kreditfradraget ikke beviser at de uriktige og ufullstendige opplysningene kunne ført til skattemessige fordeler slik skattekontoret har lagt til grunn i sitt vedtak.

Skattepliktige påberoper at den ilagte tilleggsskatt skal fastsettes av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Skattekontoret har fastsatt tilleggsskattegrunnlaget til å være det totalt krevde kreditfradraget.

Det krevde kreditfradraget er ifølge skattepliktige for høyt til at det kan ansees sannsynlig at skattepliktig på noe tidspunkt har kunne benyttet seg av hele fradraget. Det påberopes at dette ser man også tydelig i skattepliktiges påfølgende skatteoppgjør, hvor det fremførbare kreditfradraget ikke er benyttet.

Av denne grunn påberoper skattepliktige at det er det faktiske kreditfradraget som er gitt i skatteoppgjørene på totalt kr 523 814 som skal legges til grunn, ikke kr 714 559 som er krevd i skattemeldingen.

Sekretariatet viser til Høyesteretts vurdering av problemstilling hvor det forelå spørsmål om fremtidig fremføring av fradrag inntatt i HR-2018-2338-A (Bravo Capital), hvor det i avsnitt 21 uttales:

"Tilleggsskatt ilegges altså når skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. «Skattemessige fordeler» er et vidt begrep. Vurderingstemaet er om opplysningssvikten har eller kunne hatt skattemessig virkning til fordel for skattyteren. Jeg finner det klart at formuleringen dekker virkningen av uriktige opplysninger om et fremførbart underskudd: Et slikt underskudd danner grunnlag for et fremtidig fradrag i inntekten, og et urettmessig fradrag vil gi en skattemessig fordel».

Sekretariatet viser også til sak for stor avdeling SKNS1-2019-47 hvor denne vurderingen ble behandlet og det ble konkludert med ileggelse av tilleggsskatt på hele underskuddet selv om nemnda var usikker på om hele beløpet kunne fradragsføres i fremtiden.

Sekretariatet mener at det ved vurderingen av om feilen kunne føre til «skattemessige fordeler» ikke har noen betydning om skattepliktige ikke hadde noen intensjoner eller plan om å utnytte fradraget.

Sekretariatet mener at opplysningssvikten i form av feilaktig føring av kreditfradrag medførte at skattepliktige fikk et resterende kreditfradrag til fremføring som må tas med i grunnlaget for tilleggsskatt. Sekretariatet viser til skatteloven § 16-22 første ledd som gir hjemmel for å fremføre ubenyttet kreditfradrag i inntil fem påfølgende år.

Sekretariatet mener at vilkåret om at de uriktige eller ufullstendige opplysningene «kunne ført til skattemessige fordeler» anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Størrelsen på den skattemessige fordelen

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot. Prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. I dette tilfellet er størrelsen på det feilaktig førte kreditfradraget klarlagt (kr 714 559), og størrelsen anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-3, første ledd er dermed oppfylt. Sekretariatet kan ikke se at det foreligger forhold i denne saken som tilsier unntak fra tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4.

Det neste spørsmål er da om det foreligger unnskyldelig forhold som gjør at tilleggsskatt ikke skal ilegges. 

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en eller flere unnskyldningsgrunner. Det må være årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214, er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større grad enn tidligere. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold. Det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til den skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre. 

Skattepliktige har påberopt at det er å anse som et unnskyldelig forhold at han ikke selv har investert i aksjer i utlandet, og at disse kun er en del av lønnen han får for sitt arbeid i en ordinær stilling i Norge. Skattepliktige har anført at «det kan således ikke forventes at den skattepliktige skal ha inngående kunnskap om hvordan dokumentasjon på betalt skatt i et annet land skal se ut».  

Den klare hovedregel er at rettsvillfarelse ikke vil være et unnskyldelig forhold, men har den skattepliktige gjort så godt han eller hun kan, men likevel misforstått på en aktsom måte, kan det anses unnskyldelig, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214.

Sekretariatet vil påpeke at det er opp til enhver skattepliktig å sette seg inn i de skatteregler som anvendes. Ved usikkerhet grunnet uerfarenhet med aksjer og opsjoner fra utlandet burde han selv ha tatt kontakt med skattekontoret for å få forhørt seg om hvordan rettsreglene var eller benyttet eksterne rådgivere.

Sekretariatet mener det ikke er et tilstrekkelig unnskyldelig forhold at skattepliktige stolte på råd fra andre medarbeidere i selskapet.

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Skattekontoret har beregnet tilleggsskatt med 20 prosent. Sekretariatet er enig i at dette er riktig sats i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd. 

Sekretariatets vurdering av skattepliktiges merknader:

Det er anført av skattepliktige at dersom man krever kreditfradrag uten at riktig dokumentasjon er vedlagt, så utløser dette en undersøkelsesplikt hos skattekontoret. Sekretariatet mener det er ganske klart at dette ikke kan frita skattepliktige fra tilleggsskatt. Generelt er det ikke et krav om at dokumentasjon på kreditfradrag vedlegges skattemeldingen ved egenfastsettingen, men slik dokumentasjon må kunne fremskaffes på forespørsel.

Sekretariatet har kommet til at vedlegget til skattemeldingen ikke var tilstrekkelig dokumentasjon på kreditfradrag, men det inneholdt heller ikke tilstrekkelig opplysninger om det faktiske forholdet. Sekretariatet fastholder derfor at skattepliktige gjennom informasjon i skattemelding og vedlegg gav uriktige og ufullstendige opplysninger.

Spørsmål om den skattemessige fordelen

Sekretariatet er enig i at fremførbart underskudd og fremførbart kreditfradrag er to forskjellige ting. De er like i den forstand at de ikke umiddelbart resulterer i redusert skatt, men ulike ved at det er forskjellige betingelser som må inntre for at underskudd og kreditfradrag skal få effekt. Sekretariatet fastholder imidlertid at begge utgjør en «skattemessig fordel» i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Sekretariatet mener derfor at det er hele beløpet kr 714 559 som det skal beregnes tilleggsskatt av.

Sats for tilleggsskatt

Skattepliktige har anført at tilleggsskatt må begrenses til 10% fordi opplysningssvikten gjaldt lønnsopplysninger innrapportert fra arbeidsgiver, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd andre punktum. Skattepliktige viser til at arbeidsgiver innrapporterte lønnsinntekten som opptjent i Norge.

Sekretariatet er i og for seg enig i at lønnsopplysningene er innrapportert av arbeidsgiver, herunder opptjeningsland. Opplysningssvikten i denne saken gjelder imidlertid først og fremst kreditfradrag for skatt betalt i utlandet, som skattemyndighetene ikke hadde mottatt tredjepartsopplysninger om.

Sekretariatet mener derfor at riktig sats er 20% etter hovedregelen i skatteforvaltningsloven § 14-5, første ledd.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

SKNS1 133/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 11.12.2024:

Behandling

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Fjermeros, Jakobsen og Lie sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

Vedtak

Klagen tas ikke til følge.