NS 36/2017

 

Saksforholdet:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I innsendt selvangivelse for inntektsåret 2015, ble skattepliktiges innberettede lønnsinntekt satt til kr 0. Også andre poster i selvangivelsen ble slettet, men unntak av oppført inntekt fra næringsvirksomhet og likningsverdien på en av skattepliktiges biler.

I skattekontorets brev av 01.09.2016 ble skattepliktig varslet om at skattekontoret vurderer å ilegge henne tilleggsskatt på grunn av ubegrunnet endring av lønnsinntektsposten fra kr 488 488 til kr 0. Skattepliktig ble bedt om å komme med opplysninger om eventuelle unnskyldelige forhold som kunne ha fritatt henne fra ileggelse av tilleggsskatt.

Skattepliktig har ikke besvart skattekontorets varsel.

I skattekontorets vedtak [om avgjørelse av ligningen for 2015], datert 12.10.2016 ble det konkludert med at skattepliktig skal ilegges tilleggsskatt med satsen på 10 % på grunn av uoppgitt lønn. Av skattepliktiges skatteoppgjør, datert 12.10.2016, fremgikk det at ilagt tilleggsskatt utgjør kr 15 134.

Skatteoppgjøret viste i tillegg at enkelte av hennes inntekts-, formues- og fradragsposter fortsatt ikke var inkludert i hennes likningsgrunnlag.

Den 26.10.2016 har A AS (heretter klageren) påklaget skattekontorets vedtak om tilleggsskatt, på vegne av skattepliktig. Det ble opplyst at det oppsto tekniske problemer i Altinn og TOTAL med å hente frem den opprinnelige selvangivelsen til skattepliktig. Det ble gjort flere forsøk uten å lykkes. De valgte allikevel å sende inn hennes andel av overskudd i næring slik at Skatteetaten ble oppmerksom på beløpet. Dessverre ble ikke klageren gjort oppmerksom på Skatteetatens varsel av 01.09.2016. I motsatt fall ville de kunne ha gitt en forklaring på hva som hadde skjedd. Det var iallfall ikke noe forsøk på å fjerne skattepliktiges lønnsinntekt. Klageren har imidlertid ikke kommentert at skattepliktiges skatteoppgjør fortsatt er uriktig på grunn manglende inntekts-, formues-, og fradragsposter som f.eks. betydelig bankinnskudd i B.

Skattekontoret har oversendt vedtak i saken i brev 01.11.2016. Ilagt tilleggsskatt i skattepliktiges likning for inntektsåret 2015, ble fastholdt. Beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt ble imidlertid redusert med uteglemt fradrag for premie til pensjonsordning med kr 8 900."

Skattepliktige påklaget skattekontorets vedtak datert 1. november 2016 den 17. november 2016 (se vedlegg 8 og vedlegg 9).

Skattekontoret bekreftet at klagen var mottatt i brev datert 18. november 2016.

A AS har innsendt tilleggsopplysninger til sin klage datert 26.10.2016, den 20.11.2016 (se vedlegg 11 og 12).

Skattepliktiges klage, skattekontorets redegjørelse for saken og dokumentene i saken, ble mottatt av

sekretariatet for Skatteklagenemnda den 21. desember 2016.

Sekretariatets innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige, med kopi til regnskapsfører, den 17. februar 2017, med frist for inngivelse av merknader til 8. mars 2017. Sekretariatet har mottatt merknader fra A AS den 8. mars 2017. Merknadene er innarbeidet i innstillingen nedenfor.

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"Skattepliktig viser til klage fra hennes regnskapsfører og anfører at hun ikke ble informert om tekniske problemer ved innhenting av hennes selvangivelse. Skattepliktig visste derfor ikke at firmaet sendte inn selvangivelse kun med hennes næringsinntekt, uten å opplyse om lønnsinntekt fra hennes faste jobb.

Skattepliktig opplyser at hun har oversett skattekontorets varsel om tilleggsskatt og har derfor ikke kommet med innsigelse. Ifølge skattepliktig valgte hun å ha en regnskapsfører for å sikre korrekt innlevering av hennes selvangivelse, og at det derfor må forstås som et klart arbeidsuhell fra regnskapsfører, og ikke et forsøk på skatteunndragelse fra hennes side.

Det anføres av klageren [A AS, ved brev datert 17.11.2016] at de har vært i kontakt både med leverandør av årsoppgjørsprogrammet og Altinn uten å finne en løsning. Det opplyses at de valgte å sende inn selvangivelsen slik at skattepliktiges andel av overskudd ble oppgitt til Skatteetaten. Skatteetaten hadde dermed alle inntektsopplysninger, både om lønnsinntekt og om næringsinntekt.

Etter klagerens mening burde Skatteetaten varslet dem [A AS] om feil vedrørende skattepliktiges inntektsopplysninger. Dette er etter klagerens mening uaktsomt av Skatteetaten. Det var klageren som sendte inn ligningspapirene for skattepliktig og hennes ektefelle. Skatteetaten burde ifølge klageren, absolutt ta kontakt med dem og be om en forklaring ettersom lønnsoppgaver var sendt inn korrekt av arbeidsgiver. Klageren mener at det er kritikkverdig å sende varsel til skattepliktig uten kopi til dem. Klageren mener at skattepliktig ikke har opptrådt uaktsomt, ettersom hennes arbeidsgiver hadde sendt inn korrekt lønnsoppgave til Skatteetaten. Klageren mener også at hverken klageren eller skattepliktig har vært uaktsom, og at det blir helt feil å beregne tilleggsskatt."

Sekretariatet tilføyer at A AS v/ daglig leder C i brev med merknader til sekretariatets innstilling, den 8. mars 2017 skriver følgende:

"Vedtak om tilleggsskatt for D

• Det er forstemmende å lese Skattekontorets merknader. I flere sammenhenger blir det nevnt at regnskapsfører gjorde feil ved å ikke sende inn tallene fra hennes personlige selvangivelse fordi det ikke var mulig rent teknisk. Allikevel presterer Skatteetaten å ikke varsle regnskapsfører ved kopi. Man må kunne forvente at Skatteetaten varslet regnskapsfører ettersom vedk. var innsender.

• Vi deltok på den årlige konferansen til Skatteetaten i Y. Vi hadde der en samtale med representant og foreleser fra Skatteetaten. Vedk. opplyste at han bestandig hadde som praksis å sende kopi til regnskapsfører.

• Vi har vært i kontakt med E som også reagerer sterkt på at det gis tilleggsskatt når regnskapsfører ikke er varslet."

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Skattepliktiges klage er fremsatt innen klagefristen i ligningsloven (lignl.) § 9-2 nr. 5 og tas opp til behandling.

Ifølge lignl.§ 4-1 skal skattepliktig opptre aktsomt og lojalt. Hun skal bidra til at hennes skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Hun skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret. Skattepliktiges opplysningsplikt ivaretas først og fremst gjennom innlevering av selvangivelse, jf. lignl. § 4-2. Ved innlevering av selvangivelse anses skattepliktig å ha gitt skattemyndighetene de opplysninger som fremgår av hennes innleverte selvangivelse.

Skattepliktiges aktsomhets- og lojalitetsplikten innebærer blant annet at skattepliktig skal forvisse seg om at de innsendte opplysninger til skattemyndigheter, er korrekte. Skattepliktiges ansvar endres ikke ved at hun overlater til andre, f.eks. regnskapsfører, å levere og/eller fylle ut selvangivelsen eller føre regnskapene for seg.

I skattepliktiges tilfelle var det regnskapsfører som har fylt ut og leverte hennes selvangivelse. Ifølge klageren fikk de tekniske problemer i Altinn og TOTAL med å hente frem den forhåndsutfylte selvangivelsen til skattepliktig. Det ble gjort flere forsøk uten å lykkes. De valgte allikevel å sende inn hennes andel av overskudd i næring slik at Skatteetaten ble oppmerksom på denne inntekten. Som følge av påstått feil ved innhenting av skattepliktiges forhåndsutfylte selvangivelse, kom de fleste av forhåndsutfylte poster i selvangivelsen ikke med i den selvangivelse som ble sendt til Skatteetaten. De innsendte opplysninger om skattepliktiges formues- og inntektsforhold er følgelig uriktige/ufullstendige.

Det følger av lignl. § 10-2 nr.1 at skattepliktig som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Denne bestemmelsen inneholder ikke noe krav om at skattepliktig har gitt de uriktige eller ufullstendige opplysninger forsettlig eller uaktsomt. Dette innebærer at tilleggsskatt skal ilegges selv om forholdet for eksempel bare skyldes en forglemmelse og ikke et overlagt forsøk på å unngå skatt.

Tilleggsskatt beregnes med 30 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. Satsen skal imidlertid være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver, jf. lignl. § 10- 4 nr.1. I skattepliktigs tilfelle ble satsen på 10 % anvendt.

For at det skal kunne ilegges tilleggsskatt kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i lignl. § 10-2 nr. 1 er oppfylt, det vil si at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og at dette har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Beviskravet gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen.

Det følger av Lignings- ABC 2015/16 side 1272 pkt. 3.7.1 at uriktige opplysninger er gitt når de opplysningene som skattepliktig har gitt ikke stemmer med de faktiske forhold. Opplysninger vil være ufullstendige dersom skattepliktig ikke har gitt de opplysningene som man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt.

I det foreliggende tilfellet er det klart at de gitte opplysninger om skattepliktiges formues- og inntektsforhold, er uriktige/ufullstendig. Hennes innsendte selvangivelse manglet de fleste av forhåndsutfylte poster og inneholdt følgelig mangelfull beskatningsgrunnlag.

Skattekontoret finner derfor at vilkårene i lignl. § 10-2 nr. 1 er oppfylt, det vil si at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktig har gitt uriktige/ufullstendige opplysninger, og at dette har ført til at hun kunne ha fått visse skattemessige fordeler. Mangelfulle opplysninger om skattepliktiges faktiske formues- og inntektsforhold kunne ha ført til redusert beskatningsgrunnlag og dermed lavere utliknet skatt. Det er heller ikke noen tvil om størrelsen på den skattemessige fordelen som skattepliktig kunne ha oppnådd. Det er dermed grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt etter de objektive kriteriene.

Ifølge lignl. § 10-3 fastsettes imidlertid ikke tilleggsskatt når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.

For å kunne ilegge tilleggsskatt i de tilfeller der skattepliktig har påberopt seg slike unnskyldelige forhold kreves det at ligningsmyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt kommer til at de påberopte unnskyldelige forhold ikke har vært årsaken til opplysningssvikten, se Lignings-ABC 2015/16 side 1271 pkt. 3.3.2.

Skattepliktig anførte i sin klage at hun ikke ble informert om tekniske problemer hos regnskapsfører, ved innhenting av hennes selvangivelse. Skattepliktig visste derfor ikke at firmaet sendte inn selvangivelse kun med hennes næringsinntekt, uten å opplyse om lønnsinntekt fra hennes faste jobb.

Ifølge skattepliktig valgte hun å ha en regnskapsfører for å sikre korrekt innlevering av hennes selvangivelse, og at det derfor må forstås som et klart arbeidsuhell fra regnskapsfører, og ikke et forsøk på skatteunndragelse fra hennes side.

Ifølge klageren skyldtes mangelfull innlevering av skattepliktiges selvangivelse, tekniske problemer. Etter klagerens mening burde Skatteetaten varsle dem om feil vedrørende skattepliktiges inntektsopplysninger. Dette er, etter klagerens mening, uaktsomt av Skatteetaten. Ifølge klageren burde Skatteetaten ta kontakt med dem og be om en forklaring ettersom lønnsoppgaver var sendt inn korrekt av arbeidsgiver. Det ble anført at hverken klageren eller skattepliktig har vært uaktsom, og at det blir helt feil å beregne tilleggsskatt.

Som det ble nevnt ovenfor er det skattepliktig som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til skattemyndighetene, er riktige og fullstendige. Dersom opplysningssvikt skyldes feil hos skattepliktiges medhjelper, er utgangspunktet at skattepliktig selv svarer for opplysningssvikten. Dette gjelder også om opplysningsfeilen skyldes feil i et dataprogram, se Lignings-ABC 2015/16 side 1276 pkt. 3.10.2. Feil hos medhjelper vil derfor som den klare hovedregelen ikke være et unnskyldelig forhold for skattepliktig, med mindre feilen kan anses unnskyldelig hos begge, se Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.3.2 side 43. Skattepliktig skal følgelig identifiseres med regnskapsføreren som har levert hennes selvangivelse, og det skal vurderes om feil ved innlevering av selvangivelse kan anses unnskyldelig hos dem begge.

Det ble opplyst at mangelfull innlevering av skattepliktiges selvangivelse, skyldtes tekniske problemer. Ifølge klageren fikk de tekniske problemer med å hente frem skattepliktiges forhåndsutfylte selvangivelse. Det ble gjort flere forsøk uten å lykkes, og de valgte allikevel å sende inn hennes andel av overskudd i næring slik at Skatteetaten blir oppmerksom på denne inntekten.

Skattekontoret bemerker at tekniske feil ved innlevering av selvangivelse i Altinn eller andre systemmessige misforståelser, anses ikke i seg selv som et unnskyldelig forhold, men kan etter omstendigheter være unnskyldelig som "annen årsak" etter lignl. § 10-3 nr. 1. Ved vurderingen av om det foreligger unnskyldelige forhold av annen årsak, må det foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til om skattepliktig var i god tro, herunder om han har gjort skattemyndighetene oppmerksom på misforståelsen eller feilen når han ble klar over den, se Lignings-ABC 2015/16 side 1278 pkt. 3.11.6.

Til tross for at klageren visste om at skattepliktiges innleverte selvangivelse manglet opplysninger om de fleste av hennes formues- og inntektsforhold, har de ikke sørget for å gjøre skattemyndighetene oppmerksom på at opplysninger i den innleverte selvangivelse er ufullstendige som følge av tekniske problemer. Dette kunne for eksempel gjøres ved henvendelse til Skatteetaten eller ved å skrive merknad i den innleverte selvangivelsen. Skattepliktig har også en selvstendig plikt til å forvisse seg om at alle innsendte opplysninger på hennes vegne, er fullstendige og korrekte. Dette ble ikke gjort.

Skattekontoret finner etter dette at tekniske problemer ved innhenting av skattepliktiges selvangivelse ikke er et unnskyldelig forhold som kan gi grunnlag til å frafalle tilleggsskatt. Skattekontoret er ikke kjent med andre forhold som kunne ha fritatt skattepliktig fra ileggelse av tilleggsskatt. Skattekontoret finner dermed med klar sannsynlighetsovervekt at ingen av unntaksbestemmelser i lignl. § 10-3 kommer til anvendelse i ditt tilfelle.

Ilagt tilleggsskatt forslås dermed fasthold."

 

Sekretariatets vurdering:

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda innstiller på at skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentlige til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

I redegjørelsen fra skattekontoret er det vist til saksbehandlingsreglene i ligningsloven. Ligningsloven ble opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017 uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell. Det fremgår av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd at de tidligere regler gjelder for saker om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr som er varslet før lovens ikrafttredelse.

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets redegjørelse med hensyn til at det er skattepliktige, i dette tilfellet D, som etter ligningsloven § 10-2 er ansvarlig for å inngi riktige og fullstendige opplysninger mv. til ligningsmyndighetene. Skattepliktiges ansvar endres ikke ved at ansvaret overlates til andre, som i dette tilfellet til en regnskapsfører, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.3.2, jf. Lignings-ABC 2015/2016, Tilleggsskatt, punkt 3.10.2, på side 1276.

Det er ikke tvilsomt at det i denne saken ble inngitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger", og at opplysningssvikten kunne ha ført til skattemessige fordeler, jf. ligningsloven § 10-2 nr. 1. Størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskatt er ikke bestridt, og anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 er da oppfylt.

I saker der vilkårene i ligningsloven § 10-2 nr. 1 er oppfylt skal tilleggsskatt som utgangspunkt ilegges. Etter gjeldende rett er det i utgangspunktet ikke opp til skattemyndighetenes skjønn om tilleggsskatt skal i legges i tilfeller der vilkårene er oppfylt, jf. Ot.prp.nr 82 (2008-2009) punkt 8.5.1.

Det følger imidlertid av ligningsloven § 10-3 nr. 1 at tilleggsskatt ikke skal fastsettes når "skatteyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak". Tilleggsskatt skal heller ikke ilegges i tilfeller som nevnt i ligningsloven § 10-3 nr. 2. Spørsmålet er på denne bakgrunn om det foreligger grunnlag for unntak fra tilleggsskatt i saken.

Sekretariatet viser til skattekontorets redegjørelse, som gjengitt over, med hensyn til i hvilke tilfeller skattepliktiges forhold må anses "unnskyldelig", jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1. I likhet med skattekontoret, kan Sekretariatet for Skatteklagenemnda ikke se at opplysningssvikten i denne saken skyldes forhold som må anses unnskyldelige etter ligningsloven § 10-3 nr. 1.

Etter sekretariatets vurdering er det sentralt at regnskapsfører, som innleverte selvangivelsen for skattepliktige, var klar over at den innleverte selvangivelsen var ufullstendig og uriktig, og årsaken til dette. Regnskapsfører unnlot likevel å gjøre skattekontoret oppmerksom på den mangelfulle innleveringen og årsaken til denne. Det er relevant ved vurderingen av om det foreligger unnskyldelige forhold at regnskapsfører, til tross for at han var klar over feilen, ikke gjorde myndighetene oppmerksom på den, jf. Lignings-ABC 2015/2016, Tilleggsskatt, punkt 3.11.6.

Sekretariatet bemerker også at skattepliktige selv heller ikke gav skattekontoret nærmere opplysninger om årsaken til at selvangivelsen var mangelfull etter at skattepliktige mottok varsel fra skattekontoret om fravikelse av selvangivelsen den 1. september 2016. Skattepliktige har opplyst i klagen at varselet ble "oversett" fra hennes side. Slike etterfølgende forhold kan tillegges vekt ved vurderingen etter § 10-3, da opplysningsplikten også gjelder etter at selvangivelse er inngitt, jf. Høyesteretts uttalelser i Rt-2006-333, punkt 49.

På grunnlag av regnskapsførers merknader i saken, mottatt 8. mars 2018, tilføyer sekretariatet at skattekontoret, etter sekretariatets oppfatning, ikke kan bebreides for at varselet om fravikelse av selvangivelsen og tilleggsskatt, datert 1. september 2016, kun er sendt til skattepliktige. Det er meldinger og henvendelser fra skattemyndighetene som "klart dekkes" av en fullmakt som skal sendes til skattepliktiges fullmektig, jf. den tidligere ligningsloven § 3-3 nr. 3 (nå skatteforvaltningsloven § 5-3 tredje ledd). I forarbeidene til ligningsloven, jf. Ot.prp.nr. 29 (1978-1979), side 66, er følgende uttalt i relasjon til bestemmelsen:

"Spørsmålet om fullmaktens rekkevidde er imidlertid vanskelig i ligningsforvaltningen, som jo har et løpende forhold til skattyteren i en lang rekke mer eller mindre uavhengige spørsmål. Det er fullmaktsgiveren og fullmektigen som må avgrense fullmakten, og de bør ikke kunne påberope påbudet uten at de har gjort fullmaktens rekkevidde klar."

Sekretariatet viser i denne forbindelse også til forarbeidene til den nye skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 11.4.3 på side 61, der det klart gis uttrykk for at "[h]vilken informasjon fullmektigen skal ha tilgang til, er noe som bør avtales mellom fullmaktsgiveren og dennes fullmektig".

Behovet for at et fullmaktsforhold, og grensene for fullmaktsforholdet, gjøres kjent for skattemyndighetene kommer også til uttrykk i Lignings-ABC, 2015/16, Fullmektig, punkt 3.1 på side 642, der det fremgår at et fullmaktsforhold må tilkjennegis. Det fremgår videre, som eksempel, at det forhold at en revisor underskriver en næringsoppgave, ikke medfører at han skal behandles som fullmektig.

Sekretariatet kan ikke se at det var tilkjennegjort et fullmaktsforhold i denne saken som gjorde det klart at regnskapsfører skulle ha mottatt varselet fra skattekontoret om fravikelse av skattepliktiges selvangivelse og ileggelse av tilleggsskatt. Det var i saken ikke sendt inn en fullmakt fra regnskapsfører eller skattepliktige, eller opplyst i forbindelse med innlevering av selvangivelsen, eller på annen måte, at spørsmål eller henvendelser vedrørende skattepliktiges selvangivelse skulle rettes til regnskapsfører. Med mindre et slikt videre fullmaktsforhold er gjort kjent for skattemyndighetene, kan det forhold at en regnskapsfører sender inn selvangivelse på vegne av en skattepliktig, ikke i seg selv medføre at regnskapsfører skal behandles som fullmektig i sak som oppstår i forlengelsen av at selvangivelse er innlevert. Hvorvidt regnskapsfører skal få fullmakt av skattepliktige til å følge opp og eventuelt utføre arbeid i tilknytning til en slik sak, er da et forhold som skattepliktige og regnskapsfører må avklare, og eventuelt tilkjennegi overfor ligningsmyndighetene.

Etter sekretariatets oppfatning kan det på denne bakgrunn verken anses som et brudd på reglene om bruk av fullmektig, eller som et unnskyldelig forhold i saken, at kun skattepliktige, og ikke regnskapsfører, mottok varselet om fravikelse av selvangivelsen og tilleggsskatt.

Etter sekretariatets vurdering kan heller ikke de mangler som knytter seg til selvangivelsen som ble innlevert 18. juni 2016 anses som "åpenbare skrive- eller regnefeil", jf. ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav b, jf. også Ot.prp.nr 82 (2008-2009), side 45 og 46, jf. Rt-2006-602 og Rt-2006-593. I de nevnte rettsavgjørelser skyldtes årsaken til innlevering av ufullstendige selvangivelser utilsiktede feil, knyttet til funksjoner i regnskapsprogrammer som ble benyttet ved utfylling av selvangivelser. Som nevnt ovenfor, var regnskapsfører i denne saken klar over at det ble innlevert en uriktig og ufullstendig selvangivelse, og årsaken til dette var tekniske problemer som regnskapsfører var kjent med. Det dreier seg med andre ord ikke om utilsiktede skrive- eller regnefeil, eller tekniske feil som regnskapsfører ikke var oppmerksom på. Etter sekretariatets vurdering hadde regnskapsfører en klar oppfordring til å opplyse skattemyndighetene om feilen, når han var klar over denne.

Sekretariatet bemerker at heller ikke unntaket i ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav a kan få anvendelse i saken. Unntakets formål er å sikre at personlig næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen, ikke ilegges tilleggsskatt av beløp som er forhåndsutfylt korrekt i postene i selvangivelsen. Unntaket får ikke anvendelse dersom skattepliktige endrer en korrekt opplysning ved innlevering av selvangivelsen, slik som er tilfellet i denne saken, jf. Ot. prp. nr. 82 (2008-2009), punkt 8.4.3 side 44 og 45.

Sekretariatet bemerker avslutningsvis at det er klart at det i denne saken ikke foreligger forsøk på skatteunndragelse. Muligheten for skatteunndragelse når arbeidsgiver og andre tredjeparter gir kontrollopplysninger er heller ikke stor. Dette er hensyntatt i skattepliktiges tilfelle, ved at tilleggsskatt er beregnet med 10 %, jf. ligningsloven § 10-4 nr. 1. Tilleggsskatten er dermed begrenset til et beløp på kr 15 134, slik det fremgår av skatteoppgjøret sendt 12. oktober 2016.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                                    v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 27.04.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Leif Drillestad, medlem

                        Marianne Husby, medlem

                        Tine Kristiansen, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling.

 

Medlemmene Andvord, Folkvord, Kristiansen, Husby og Drillestad fattet følgende

 

                                               v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.