Saksforholdet:

Saken gjelder etterberegning av både utgående og inngående merverdiavgift i 6. termin 2015 for virksomheten A AS (heretter også benevnt skattepliktige eller virksomheten) og tilleggsavgift på hhv. 40 % og 20 %.

 

A AS ble registrert i Enhetsregisteret dd. april 2012 og har som virksomhet å produsere mindre fiskefartøy. Produksjonen skjer i X. Virksomheten sendte inn melding om registrering i Merverdiavgiftsregisteret den 13. januar 2016 og ble registrert den 26. januar 2016 med næringskode 74.909 "Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ikke nevnt annet sted."

 

Skattekontoret foretok den 15. februar 2016 rutinemessig kontroll av virksomhetens omsetningsoppgave for 6. termin 2015. Etter mottak av dokumentasjon fra virksomhetens regnskapsfører, varslet skattekontoret om etterberegning av to forhold: kr 973 750 i utgående merverdiavgift og kr 63 338 i inngående merverdiavgift, samt tilleggsavgift knyttet til begge forhold.

 

Når det gjelder varsel om etterberegning av utgående merverdiavgift var bakgrunnen at skattepliktige hadde levert fiskefartøyet [...] til kjøper B AS. Fartøyet ble innført til Norge av skattepliktige og ble tinglyst på kjøper den dd. november 2014. Kjøper søkte om avgiftsfritak ved kjøpet av fartøyet, men Skatt Y avslo søknaden den 12. januar 2016. I søknaden er kjøpesummen oppgitt å være kr 3 895 000. Skattekontoret mente at korrekt tidspunkt for registrering i Merverdiavgiftsregisteret burde vært senest 6. termin 2014 og at salgsdokument burde ha vært utstedt innen utløpet av 2014, da fartøyet på dette tidspunktet ble overskjøtet til kjøper. Det fremkommer av varselet at salgsdokument er utstedt dd. desember 2015, men da uten påslag av merverdiavgift. Skattekontoret varslet på dette grunnlag om en økning i utgående merverdiavgift på 25 % av fartøyets kjøpesum, dvs. kr 973 750.

 

Når det gjelder varsel om etterberegning av inngående merverdiavgift var bakgrunnen at virksomheten, etter brev om kontroll, sendte korrigert omsetningsoppgave hvor inngående merverdiavgift ble redusert i forhold til den opprinnelige hovedoppgaven. Endringen innebar en reduksjon i inngående merverdiavgift med kr 63 338. Skattekontoret vurderte det slik at den korrigerte oppgaven kom som et resultat av kontrollen og etterberegnet derfor kr 63 338 i inngående merverdiavgift.

 

Videre varslet skattekontoret om 40 % tilleggsavgift knyttet til etterberegnet utgående merverdiavgift og 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegnet inngående merverdiavgift. 

Skattekontoret fattet den 2. mai 2016 vedtak i samsvar med varselet. 

Virksomhetens regnskapsfører, C AS ved D, klaget på vedtaket på vegne av virksomheten den 6. mai 2016. En forsinket merknad til varselet ble sendt fra regnskapskontoret 3. mai, men da vedtak på dette tidspunkt allerede var fattet, ba virksomheten om at brevet av 6. mai ble ansett som en klage på skattekontorets vedtak i saken. 

Skattepliktige er gitt innsyn i sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda og har i brev av 6. oktober 2016 ved C AS/ D kommet med merknader.

 

Skattepliktiges anførsler:

Skattepliktiges anførsler i klagen til Skatteklagenemnda

 

Skattepliktige har i utgangspunktet ingen merknader til skattekontorets fremstilling av de faktiske forhold i saken, men mener at saken inneholder en del unnskyldelige momenter som også bør regnes med.

 

Skattepliktige viser til at dette var virksomhetens første båt, en prototype, og at det derfor var viktig å få den presentert i markedet med sikte på salg av flere båter. Båten ble på dette grunnlag tatt inn til Norge høsten 2014, hvor det fortsatt påløp en del kostnader blant annet til utrustning. Skattepliktige anfører at kostnadene ved båten ble betydelig større enn forventet og at den endelige prisen ikke ble fastsatt før høsten 2015.

 

Videre vises det til at selskapets administrasjon også ble satt sterkt tilbake høsten 2014, da daværende arbeidende styreformann ble utsatt for en alvorlig ulykke [...]. Det vises til at styreformannen var sykemeldt fram til juni 2016, jfr. legeerklæring datert dd. oktober 2015. Det administrative arbeidet i selskapet lå derfor nede inntil man i juni 2015 fikk inn en ny arbeidende styreformann. Da administrasjonen hadde ligget nede så lenge, tok det imidlertid fortsatt noe tid før man var ajour.

 

På dette grunnlag ber skattepliktige prinsipalt om at virksomhetens omsetningsoppgave for 6. termin 2015 blir godkjent. Subsidiært, dersom man krever at salget burde vært med i 6. termin 2014, ber skattepliktige om at virksomheten ikke blir ilagt tilleggsavgift.  

 

Skattepliktiges merknader til sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda

Vedrørende utgående merverdiavgift

Skattepliktige gjør innledningsvis rede for faktum og viser til at virksomheten leverer mindre fiskefartøy til det norske markedet, hvor produksjonen settes bort og virksomheten først og fremst står for salg og markedsføring. Da den aktuelle båten ble tatt inn til Norge var den enda ikke helt ferdig og den var ikke godkjent til fiskeformål av kontrollmyndighetene. Skattepliktige viser til at formålet med å ta båten med til Norge så tidlig var å få den presentert på [produktmesse] i Z høsten 2014 i forbindelse med markedsføring.

 

Skattepliktige har forstått det slik at skatteetaten hevder at virksomheten skulle ha sendt den første fakturaen med påslag av merverdiavgift. Skattepliktige anfører at siden virksomheten ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret måtte faktureringen først gjøres uten merverdiavgift.

Til spørsmålet om hvorfor det ikke ble sendt faktura viser skattepliktige til ulykken som arbeidende styreformann høsten 2014 ble utsatt for, en ulykke som satte styreformannen helt ut av spill. Arbeidet med båten var på dette tidspunkt i en kritisk sluttfase og skattepliktige anfører at det var om å gjøre å berge selskapets verdier for å unngå konkurs. Arbeidende styreformann var på dette tidspunkt så dårlig at han ikke selv kunne gjøre rede for status i virksomheten. Båten var på dette tidspunkt ikke i en slik stand at den kunne godkjennes av Sjøfartsmyndighetene, for å få dette til måtte det foretas nye målinger og tilpasninger og det var spesielt stabiliteten som var et problem. Det var A AS som dekket utgiftene i perioden frem til godkjenningen ble gitt den dd. april 2015. Skattepliktige har i merknadene til innstillingen vedlagt dokumentasjon på godkjenning fra Sjøfartsmyndighetene. På dette grunnlag anfører skattepliktige at reell overdragelse av båten ikke kan regnes fra dd. november 2014, men fra dd. april 2015, som er datoen for godkjenningen. Skattepliktige fremholder at virksomheten på dette tidspunkt også hadde en oppfatning av at båten kunne selges avgiftsfritt og viser til at kjøper hevdet dette. Skattepliktige mener at dette også underbygges av at det ikke ble krevet merverdiavgift da båten ble innført til Norge.

Skattepliktige viser til at virksomheten til slutt skjønte at administrasjonen måtte styrkes og til at den lenge prøvde å få tak i ny administrasjon og ny styreleder. Skattepliktige engasjerte til slutt et [...] firma, E, hvor F tok over som styrets leder i juni 2015 og hans firma stod for det meste av administrasjonen. Det tok tid før den nye administrasjonen fikk full oversikt over situasjonen, men etterhvert kom også den manglende faktureringen for en dag. Skattepliktige anfører at den første faktureringen og MVA-registreringen ble gjort i samråd med regnskapsfører og at det var regnskapsfører som gjorde virksomheten oppmerksom på kravet om attest fra Skatteetaten for å kunne fakturere uten merverdiavgift på grunn av båtens størrelse.

Skattepliktige opplyser at virksomheten ventet med å sende korrigert faktura med merverdiavgift fordi den kjente til at kjøper hadde søkt Skatteetaten om tillatelse til å kjøpe båten avgiftsfritt. Etter at denne søknaden ikke ble innvilget, og klagen ikke førte frem, ble endelig faktura med merverdiavgift utstedt og innberettet i 3. termin. Skattepliktige viser til at skatteetaten hevder at utgående merverdiavgift ikke er krevet inn, men anfører at dette derfor ikke stemmer.

Skattepliktige er uenig med sekretariatet i at tapsvilkåret i forhold til ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og viser til at søknad om MVA-fritak og søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret ble sendt før det ble aktuelt med kontroll. Skattepliktige anfører at dette viser at virksomheten har spilt med åpne kort og ikke forsøkt å unndra merverdiavgift. Det anføres også at det er uklart hvilket tap en mener staten sto i fare for å lide i denne saken.

Skattepliktige anfører også at skatteetaten ikke spesifiserer hvilket tap de mener det er snakk om, men at det er underforstått at man mener hele momsbeløpet på salget. Etter hva skattepliktige kan forstå taper ikke staten dette beløpet og viser til at det beløpet som selger må betale inn i form av merverdiavgift på salget får kjøper tilbake fordi kjøper er mva-registrert. Skattepliktige fremholder at det eneste tapet staten kan lide i denne sakene er rente-effekten av at momsen blir krevet inn for sent og ikke momsbeløpet. For øvrig viser skattepliktige til at virksomheten også taper på å vente med registreringen fordi den heller ikke får tilbakebetalt tilbakegående merverdiavgift.

Når det gjelder aktsomhetskravet er skattepliktige ikke enig med sekretariatets vurdering om at det ikke finnes noen formildende omstendigheter i denne saken og finner denne vurderingen oppsiktsvekkende. Skattepliktige innrømmer en viss uaktsomhet, men ikke grov uaktsomhet. Som begrunnelse viser skattepliktige til at prisen på båten var uavklart, at det gjenstod arbeid for å få båten godkjent, at administrasjonen ikke fungerte på grunn av sykdom og fravær hos arbeidende styreformann og at det tok tid å få en ny på plass. Skattepliktige mener at det kan virke som om en i etaten ikke har kjennskap til problemer og utfordringer forbundet med etablering og utvikling av nye bedrifter. Det vises til at det ikke er enkelt å ta over driften av en virksomhet på stående fot og at det i denne situasjonen var veldig mye en måte ta tak i. Skattepliktige mener at skatteetaten også gjør et poeng ut av virksomheten har unnlatt registering i Merverdiavgiftsregisteret og anfører at dette ikke stemmer. Det som har skjedd er at registreringen fant sted etter det tidspunktet skatteetaten mener registreringen burde ha vært foretatt.

 

Vedrørende inngående merverdiavgift

Skattepliktige viser til at det ble sendt et krav på tilbakebetaling av inngående merverdiavgift i en MVA-oppgave og at det i etterkant ble oppdaget at det feilaktig var trukket fra merverdiavgift på to fakturaer. Da feilen ble oppdaget sendte virksomheten en korrigert oppgave. Skattepliktige reagerer på at skatteetaten hevder at den korrigerte oppgaven ble sendt fordi regnskapet var tatt ut til kontroll og at feilen ville ført til et tap for staten. Skattepliktige anfører at feilen ble oppdaget av skattyter, og deretter korrigert uavhengig av Skatteetaten, og mener derfor at det er uriktig å ilegge tilleggsavgift.

 

Skattekontorets redegjørelse:

Skattekontoret foreslår at vedtaket opprettholdes.

 

Vedrørende etterberegning av utgående merverdiavgift

Skattekontoret viser innledningsvis til at virksomheten skal beregne og betale merverdiavgift til staten på leveringstidspunktet, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 jf. § 1-3 (1) a, jf. § 11-1. Videre vises det til at avgiftsregnskapet skal føres etter gjeldende bokføringsregler og de alminnelige prinsipper for bokføringen, jf. merverdiavgiftsloven § § 15-9 og 15-10, jf. merverdiavgiftsforskriften § 15-10. Skattekontoret påpeker at merverdiavgiften skal oppgis i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjonen er utstedt, jf. merverdiavgiftsloven § 15-9. Videre viser skattekontoret til at det i bokføringsforskriften § 5-2-2 er fastsatt at salgsdokumentet skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering. 

Skattekontoret viser til at virksomheten innførte fartøyet til Norge den dd. august 2014. I henhold til Fartøyregisteret ble fartøyet tinglyst på ny eier dd. november 2014. På denne bakgrunn anfører skattekontoret at utgående merverdiavgift ved omsetning av fartøyet skal tas med i virksomhetens omsetningsoppgave for 6. termin 2014.

Vedrørende etterberegning av inngående merverdiavgift

Skattekontoret viser til at virksomheten den 10. februar 2015 leverte omsetningsoppgave merverdiavgift til gode med kr 126 392. Den 17. februar 2015 leverte virksomheten en korrigert omsetningsoppgave, som nå viste kun kr 63 054 til gode. I skattekontorets redegjørelse vises det til at differansen mellom kr 126 392 og 63 054 utgjør kr 63 338. Skattekontoret har lagt de nye tallene for inngående merverdiavgift til grunn og foretatt etterberegning av inngående avgift på dette grunnlag.

Vedrørende tilleggsavgift

Skattekontoret anfører at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt. Skattekontoret er av den oppfatning at det forhold at arbeidende styreformann ikke har vært i arbeid pga. sykdom siden dd. september 2014 ikke gir unntak for tilleggsavgift og viser her til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift kap. 3.

Skattekontoret anfører at lovens bestemmelser om registrering etter merverdiavgiftsloven § 2-1 er overtrådt. Som begrunnelse vises det til at virksomheten har utsatt registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Videre har virksomheten også utsatt levering av merverdiavgiftsoppgave med korrekt omsetning og beregning av utgåendemerverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 15-1. Det vises til at den utgående merverdiavgiften fremdeles ikke er beregnet og innberettet, noe som i det minste har medført en likviditetsfordel for selskapet og deres kunde.

Objektive vilkår

Skattekontoret anfører at lovens bestemmelser om registrering i merverdiavgiftsloven og innlevering av omsetningsoppgave for 6. termin 2014, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1, jf. § 3-1, jf. §§ 15-1 og 15-9, og lovens bestemmelser om fradragsrett for inngående merverdiavgift, jf. § 8-1 er overtrådt og at staten kunne vært påført et avgiftstap dersom forholdet ikke hadde blitt avdekket ved kontroll. Videre anføres det å være klar sannsynlighetsovervekt for at overtredelsen har ført til tap for staten, da utgående merverdiavgift skal oppgis i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjonene er utstedt. Som begrunnelse vises det til at virksomheten har unnlatt å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret, og at klager har ikke beregnet utgående merverdiavgift og innbetalt merverdiavgiften til staten ved omsetning av fartøyet [...] i november 2014.

Subjektive vilkår

Når det gjelder tilleggsavgift knyttet til den etterberegnede utgående merverdiavgift, er skattekontoret av den oppfatning at det foreligger grov uaktsomhet fordi overtredelsen av merverdiavgiftsloven § 2-1, § 3-1 og 15-1, jf. § 15-9 er å anse som kvalifisert klanderverdig og at virksomheten er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Skattekontoret anfører at det foreligger grov uaktsomhet når klager har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at vedkommende har avgiftspliktig omsetning, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012 punkt 2.2.

Skattekontoret anser det bevist over enhver rimelig tvil at virksomheten har opptrådt grovt uaktsomhet vedr. dette forhold og har derfor ilagt tilleggsavgift med 40 %. Den ilagte prosentsats anføres å være korrekt med henvisning til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 punkt 2.2.

Når det gjelder tilleggsavgift knyttet til den etterberegnede inngående merverdiavgift, viser skattekontoret til at virksomheten her har korrigert omsetningsoppgaven for 6. termin 2015 og at skattekontoret har lagt til grunn at korrigeringen er kommet som et resultat av kontrollen. Skattekontoret anser dette forhold for i det minste å være uaktsomt og mener at virksomheten burde ha forstått at innsending av omsetningsoppgaven med et for høyt beløp for inngående merverdiavgift medfører overtredelse av merverdiavgiftsloven § 8-1. Skattekontoret har med henvisning til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012 punkt 4.1 ilagt 20 % tilleggsavgift for dette foreholdet.

 

Sekretariatets vurdering:

Skattepliktige har påklaget skattekontorets vedtak innen klagefristen. Klagen tas derfor opp til behandling etter forvaltningsloven § 29.

 

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Vedrørende etterberegning av utgående merverdiavgift

Spørsmålet er hvorvidt det er grunnlag for å foreta etterberegning av kr 973 750 i utgående merverdiavgift. Beløpet gjelder manglende fakturert merverdiavgift i forbindelse med salg av et fartøy til B AS. Skattepliktige har ikke bestridt faktum i saken.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 11-1, jf. § 15-10 (2) at det skal beregnes og betales merverdiavgift ved avgiftspliktig omsetning av varer og tjenester.

Søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret skal sendes uten ugrunnet opphold når omsetning som er omfattet av merverdiavgiftsloven til sammen har oversteget kr 50 000 i en periode på tolv måneder, jf. merverdiavgiftsloven § 14-1, jf. § 2-1.

Det følger av Merverdiavgiftsforskriften § 15-10, jfr. bokføringsloven at avgiftsregnskapet skal føres etter gjeldende bokføringsregler og de alminnelige prinsipper for bokføringen. Etter merverdiavgiftsloven § 15-10 (3) kan ikke salgsdokumentasjon for en merverdiavgiftspliktig omsetning utstedes før ved levering av varen eller tjenesten.

Det fremgår av bokføringsforskriften § 5-2-2 at et salgsdokument skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering, med mindre annet er bestemt i bokføringsforskriften.

Det er ikke omtvistet at salget av fartøyet er avgiftspliktig. I følge Fartøyregisteret ble fartøyet tinglyst på ny eier allerede dd. november 2014. Til tross for dette ble salgsdokument først utstedt dd. desember 2015 uten påslag av merverdiavgift. Kjøper mottok avslag på søknad om avgiftsfritak ved kjøpet av fartøyet den 12. januar 2016. Den den 13. januar 2016 mottok skattekontoret søknad om registrering av virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret.

Med henvisning til ovennevnte bestemmelser er sekretariatet enig med skattekontoret i at den utgående merverdiavgiften knyttet til salget av fartøyet skulle vært fakturert i 6. termin 2014, da fartøyet ble tinglyst på ny eier og dermed må være å anse som levert jf. bokføringsforskriften § 5-2-2.

Det fremgår av klagen at den skattepliktige ikke har merknader til fremstillingen av de faktiske forhold i saken, men skattepliktige mener at saken inneholder en del unnskyldelige momenter som prinsipalt bør medføre at virksomhetens oppgave for 6. termin 2015 blir godkjent. I skattepliktiges merknader til sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda datert 6. oktober 2016 har virksomheten kommet med utfyllende kommentarer, som vil bli drøftet nedenfor.

Skattepliktige har forklart at fartøyet var virksomhetens første båt, en prototype, og at det derfor var viktig å få den presentert i markedet med sikte på salg av flere båter, samt at kostnadene ble betydelig større enn forventet og at den endelige prisen ikke ble fastsatt før høsten 2015. Virksomheten produserte ikke båten og da den ble tatt inn til Norge var den ikke helt ferdig, men den ble likevel tatt inn for å blant annet bli presentert på [produktmesse] i Z høsten 2014.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor det ikke ble sendt faktura da båten ble tinglyst på kjøper har skattepliktige i korte trekk vist til ulykken som arbeidende styreformann ble utsatt for høsten 2014, at båten på dette tidspunktet ikke var i en slik stand at den kunne godkjennes av Sjøfartsmyndighetene og at det var virksomheten som måtte dekke utgiftene med båten frem til godkjenningen ble gitt dd. april 2015. Skattepliktige har også vist til at arbeidet med båten høsten 2014 var i en kritisk sluttfase og at det var om å gjøre å berge virksomhetens verdier for å unngå konkurs.

Til dette vil sekretariatet bemerke at det klart følger av bokføringsforskriften § 5-2-2 at det er "levering" som utløser forpliktelsen til å utstede salgsdokumentet. Hvorvidt endelig pris ikke var fastsatt før høsten 2015, fartøyet ikke var i slik stand at i det kunne godkjennes av Sjøfartsmyndighetene, hvem som dekket kostnadene frem til godkjenning forelå er, etter sekretariatets oppfatning, forhold mellom kjøper og selger og ikke relevant i forhold til ovennevnte bestemmelse i bokføringsforskriften. Disse forhold kan, etter sekretariatets oppfatning, ikke medføre at virksomheten hadde anledning til å utsette fakturering og søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret til over ett år etter at levering fant sted. Sekretariatet kan heller ikke se at hvorvidt virksomheten overførte båten til kjøper for å unngå konkurs kan innebære at det er anledning til å fravike vilkårene i bokføringsforskriften § 5-2-2.

Skattepliktige har anført at reell overdragelse av fartøyet ikke kan regnes fra dd. november 2014, men fra dd. april 2015, som er datoen for godkjennelse fra Sjøfartsmyndighetene. Sekretariatet mener at denne anførselen ikke kan føre frem fordi en naturlig språklig forståelse av ordlyden "levering" tilsier at et fartøy er levert til kjøper når det er tinglyst og skjøtet over på kjøper. Sekretariatet viser til at kjøper med dette fått disposisjonsrett over fartøyet og at den da helt klart er å anse som "levert". Hvorvidt fartøyet på tinglysningstidspunktet var godkjent av Sjøfartsmyndighetene eller ikke er etter sekretariatets oppfatning et privatrettslig forhold mellom kjøper og selger.

Skattepliktige har også anført at virksomheten høsten 2014 var av den oppfatning av at fartøyet kunne selges avgiftsfritt og viser til at kjøper hadde hevdet dette. Skattepliktige mener at dette underbygges av at det ikke ble krevd merverdiavgift da båten ble innført til Norge. Sekretariatet mener at denne anførselen ikke kan føre frem og viser til at et eventuelt fritak for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 6-9 (2), omsetning av fiskefartøy på nærmere vilkår, må dokumenteres med en bekreftelse fra skattekontoret på vilkår som nevnt i merverdiavgiftsforskriften § 6-9-2 og § 6-9-3. Når det gjelder det fartøyet denne saken gjelder fikk kjøper avslag på søknad om avgiftsfritak 12. januar 2016. Sekretariatet påpeker at det ikke er anledning til å fakturere kjøpesummen for et slikt fiskefartøy uten merverdiavgift før en slik bekreftelse foreligger. Dette følger helt klart av ovennevnte bestemmelser og Klagenemndspraksis, eksempelvis KMVA-2016-8844.

Skattepliktiges anførsler vedr. sykdom hos arbeidende styreformann, vil bli drøftet nedenfor under punktet tilleggsavgift.

 

Vedrørende etterberegning av inngående merverdiavgift

Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Den 10. februar 2015 leverte virksomheten en omsetningsoppgave for 6. termin 2015 som viste merverdiavgift til gode med kr 126 392. Skattekontoret varslet om kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2015 den 15. februar 2016. Den 17. februar 2016 leverte virksomheten en korrigert oppgave for terminen, som nå bare viste kr 63 054 til gode. Skattekontoret har etterberegnet differansen i inngående avgift mellom den opprinnelige oppgaven etter kontrollen og den korrigerte oppgaven, kr 63 054.

Det fremgår av brevet fra virksomhetens regnskapsfører av 17. februar 2016 i forbindelse med kontrollen at det er oppdaget feil i den innsendte omsetningsoppgaven. Etter varsel om kontroll oppdaget regnskapsfører at to fakturaer fra norske leverandører som var uten merverdiavgift (eksport) likevel var ført med fradrag for 25 % merverdiavgift.

Virksomheten har fradragsført kr 63 054 i inngående merverdiavgift uten at det forelå " inngående merverdiavgift" på anskaffelsen og vilkåret for fradragsføring etter merverdiavgiftsloven § 8-1 er da ikke oppfylt. Dette er heller ikke bestridt av virksomheten og virksomheten har sendt inn en korrigert omsetningsoppgave tråd med dette.

 

Vedrørende tilleggsavgift

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som

"forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten et tap" kan ilegges inntil 100 % i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd."

Både de subjektive og de objektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, kreves det at det faktiske forholdet er bevist ut over enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan bli ilagt. De objektive vilkår er knyttet til hva avgiftssubjektet har gjort eller ikke gjort, dvs. om det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, i tillegg til vilkåret om at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap. Det subjektive vilkår, om overtredelsen er forsettlig eller uaktsom, er knyttet til hvorfor overtredelsen har skjedd. Beviskravet knytter seg således til om merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter er overtrådt, om overtredelsen kunne ha påført staten tap, og om den avgiftspliktige har opptrådt på en måte som rettslig sett anses som uaktsom (eventuelt grovt uaktsom eller forsettlig). Beviskravet gjelder også størrelsen på den avgiftsunndragelsen som tilleggsavgiften er basert på. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012, sist revidert 21. oktober 2014.

Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Når det gjelder kravene til bevis gjelder det i saker vedr. uaktsomme overtredelser et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at de faktiske vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt, jfr. blant annet RT-2007-1217, RT-2008-1409 (Sørum ) og Eidsivating lagmannsretts dom av 25. juli 2011 (Parkettpartner AS) og Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 punkt 2.3. For de grovt uaktsomme og forsettlige unndragelser er det etter Sivilombudsmannens uttalelse av 24. januar 2012 i sak 2011/871 (KMVA 6906 og 6906A) lagt til grunn at det gjelder et strafferettslig beviskrav, dvs. bevist ut over enhver tvil.

 

Objektive vilkår

Vedrørende tilleggsavgift utgående merverdiavgift

 

Det første objektive vilkåret er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. 

Virksomheten leverte i 6. termin 2014 et fartøy med en kjøpesum på kr 3 895 000 (uten mva.) til kjøper. 

Avgiftsregnskapet skal føres etter gjeldende bokføringsregler og de alminnelige prinsipper for bokføringen, jf. Merverdiavgiftsforskriften § 15-10. Etter bokføringsforskriften § 5-2-2 skulle salgsdokument vært utstedt senest en måned etter at levering fant sted, dvs. i 6. termin 2014, jfr. drøftelsen ovenfor.

 

At virksomheten ikke søkte om registrering i Merverdiavgiftsregisteret i 6. termin 2014 da registreringsgrensen ble nådd er et brudd på merverdiavgiftsloven § 2-1. At virksomheten ikke har fulgt bestemmelsen i bokføringsforskriften § 5-2-2 fritar ikke for registreringsplikt. Virksomheten har uberettiget utsatt beregning av merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Videre har virksomheten også utsatt levering av merverdiavgiftsoppgave med korrekt omsetning etter merverdiavgiftsloven § 15-1. Det fremgår av skattekontorets innstilling at merverdiavgiften knyttet til salget per i dag enda ikke er beregnet eller innberettet. Til dette har skattepliktige i merknadene til innstillingen forklart at virksomheten utstedte endelig faktura med merverdiavgift og at merverdiavgiften ble innberettet i 3. termin. Dette ble gjort etter at kjøper fikk avslag på søknaden om avgiftsfritak for fartøyet. Sekretariatet bemerker imidlertid at selv om en virksomhet retter opp i et forhold i ettertid må spørsmålet om tilleggsavgift vurderes ut fra situasjonen slik den fremstod på tidspunktet for overtredelsen. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv var egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør en slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom datert 31. mars 2008 (LB-2007-57596) og KMVA-2015-8545. 

Sekretariatet finner det bevist over enhver rimelig tvil at virksomheten, ved å unnlate å fakturere og innrapportere omsetning knyttet til salg av den aktuelle båten på det tidspunktet den ble levert kjøper, har overtrådt de ovennevnte bestemmelser i merverdiavgiftsloven og forskrifter gitt i medhold av loven. 

Skattepliktige mener at det er uklart hvilket tap staten stod i fare for å lide i denne saken. 

Sekretariatet er av den oppfatning at klagers anførsler ikke kan føre frem. I forhold til ileggelse av tilleggsavgift er det tilstrekkelig at overtredelsen "kunne ha påført staten et tap". Uttrykket "har eller kunne ha påført staten tap" rammer ikke bare de aktive handlinger som å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten, jf. Merverdiavgiftshåndboken 11. utg. 2015 s. 957.

 

Skattepliktige anfører også at staten ikke lider et tap i denne saken og viser til at det beløpet, som selger må betale inn i form av merverdiavgift på salget, får kjøper tilbake fordi denne er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattepliktige anfører at det eneste tapet staten lider i denne saken er rente-effekten av at merverdiavgiften blir betalt inn for sent. I Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 20. januar 2012 punkt 3.8 er inn/ut-tilfeller angitt som et unntak for ileggelse av tilleggsavgift. I tilfeller hvor selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør av kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett, skal det etter dette punktet i retningslinjene normalt ikke ilegges tilleggsavgift. Forståelsen av "Inn/ut-tilfeller er også omtalt i Merverdiavgiftshåndboken 11. utg. 2015 s. 959:

 

Det har knyttet seg noe usikkerhet til spørsmålet om tapsvilkåret er oppfylt i såkalte «inn/ut-tilfeller», dvs. tilfeller hvor utgående avgift ikke erberegnet, men hvor omsetningen er korrekt bokført og innberettet, og kjøperfullt ut ville hatt fradragsrett for avgiften om den hadde vært korrekt beregnet. Spørsmålet ble satt på spissen i en klage til Sivilombudsmannen over ilagt tilleggsavgift etter tidligere tollov § 69, som hadde en tilsvarendeformulering («statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt toll»). Finansdepartementet fastholdt tilleggsavgiften, riktignok nedsatt til 5 %, uten at Sivilombudsmannen fant grunnlag for å gå videre med saken.Det er likevel lagt til grunn at det ikke brukes tilleggsavgift ved etterberegning i inn/ut-tilfeller og hvor det eneste som hefter ved forholdet er at selger har unnlatt å beregne utgående avgift av omsetningen." 

I denne saken har skattepliktige unnlatt å fakturere utgående avgift ved levering av fartøyet til kjøper. Som det fremgår ovenfor gjelder unntaket i Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.8 kun tilfeller hvor den eneste feilen er at selger har unnlatt å beregne utgående merverdiavgift. I denne saken har selger unnlatt å fakturere salget i sin helhet og unntaket kommer derfor, etter sekretariatets oppfatning, ikke til anvendelse. 

Utgående merverdiavgift skulle vært fakturert i 6. termin 2014. Forholdet ble oppdaget ved kontroll fra skattekontoret etter varsel om rutinekontroll av 6. termin 2015 datert 15. februar 2016. Dersom oppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll er det fare for at oppgaven ville blitt lagt til grunn og at avgiften ikke ville ha blitt innberettet, noe som "kunne ha medført et tap" for staten. 

Skattepliktige viser også til at virksomheten har tapt på å vente med registreringen fordi den heller ikke får tilbakebetalt merverdiavgift. Sekretariatet er av den oppfatning at dette forholdet er en konsekvens av en for sen registrering, som virksomheten selv må bære risikoen for, og at forholdet ikke kan få noen betydning for ileggelsen av tilleggsavgift.

 

Sekretariatet anser med dette det bevist over enhver tvil at tapsvilkåret er oppfylt.

 

Vedr. tilleggsavgift ilagt inngående merverdiavgift 

Ved å føre to fakturaer fra norske leverandører som var uten merverdiavgift med fradrag for 25 % merverdiavgift har virksomheten overtrådt merverdiavgiftsloven § 8-1. Sekretariatet finner det klart sannsynlig at merverdiavgiftsloven er overtrådt ved fradragsføringen.

Videre finner Sekretariatet det klart sannsynlig at denne overtredelsen kunne ha påført staten et tap. Skattepliktige anfører at det ikke foreligger et tap i denne saken og fremholder at feilen ble oppdaget av virksomheten og deretter korrigert uavhengig av skatteetaten. Til dette påpeker sekretariatet at det i forhold til ileggelse av tilleggsavgift er tilstrekkelig at handlingen "kunne ha medført et tap for staten". Allerede på det tidspunkt virksomheten har sendt inn en uriktig omsetningsoppgave til staten foreligger det fare for tap. Dersom oppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll er det fare for at oppgaven ville ha blitt lagt til grunn og beløpet utbetalt. Det anses med dette klart sannsynlig at tapsvilkåret er oppfylt.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.6 "Frivillig retting" at tilleggsavgift ikke skal ilegges når innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende. I denne saken varslet skattekontoret om kontroll av den aktuelle terminen 15. februar 2016. I virksomhetens brev ved regnskapsfører i forbindelse med kontrollen datert 17. februar 2016 fremgår det at regnskapsfører oppdaget feil i den innsendte merverdiavgiftsoppgaven ved kontroll. Skattepliktige har ikke fremlagt noen dokumentasjon på at forholdet ble rettet uavhengig av kontrollen, tvert imot gjorde virksomheten skatteetaten oppmerksom på feilen etter at virksomheten var varslet om kontroll. På dette grunnlag er sekretariatet av den oppfatning av rettingen må anses som initiert av avgiftsmyndighetenes kontrolltiltak og at rettingen ikke er befriende i forhold til ileggelse av tilleggsavgift, jf. Merverdiavgiftshåndboken 11 utg. 2015 s. 960 og KMVA-2013-7955.

 

Subjektive vilkår

I tillegg til de objektive vilkår må det fra skattepliktiges side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne bli ilagt. Det er ikke et krav ved ileggelse av tilleggsavgift at en har til hensikt å unndra merverdiavgift. Det avgjørende er om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift. Det vises til Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008, LB-2007-57596. Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen ("har eller kunne ha påført staten tap").

 

Vedrørende tilleggsavgift ilagt utgående merverdiavgift

Innledningsvis har skattepliktige anført at virksomheten har spilt med åpne kort og ikke forsøkt å unndra avgift. Det vises til at søknad om MVA-fritak og søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret ble sendt før det ble aktuelt med en kontroll. Til dette bemerker sekretariatet at det i forhold til tilleggsavgift ikke er noe krav at en har til hensikt å unndra merverdiavgift, jfr. ovenfor.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det skal brukes en tilleggsavgiftssats på 40 % eller 60 % dersom overtredelsen av loven anses som grovt uaktsomt eller forsettlig. Grov uaktsomhet anses å foreligge der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og den som forestår avgiftsoppgjøret er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet foreligger typisk når avgiftssubjektet «måtte forstå» at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Unnlatt registrering i Merverdiavgiftsregisteret og manglende innrapportering av merverdiavgift er forhold som i mange Klagenemndsavgjørelser er blitt vurdert som grovt uaktsomt i forhold til ileggelse av tilleggsavgift, jr. blant annet KMVA-2016-8844 og KMVA-2015-8767.

Videre følger det av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 at individuelle forhold hos avgiftssubjektet skal hensyntas når grovheten vurderes. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattepliktige har i korte trekk anført at den endelige prisen for fartøyet ble betydelig større enn forventet, at den endelige prisen ikke ble fastsatt før høsten 2015 og at faktura derfor først ble utstedt i 6. termin 2015. Det vises også til at dette var virksomhetens første båt og at det var viktig å få den presentert på markedet med sikte på salg av flere båter. Skattepliktige mener at det er en rekke unnskyldelige forhold i denne saken og har i korte trekk vist til at prisen på båten var uavklart, det gjenstod arbeid for å få båten godkjent, at administrasjonen ikke fungerte pga. sykdom hos arbeidende styreformann og at det tok tid for få ny styreformann og administrasjon på plass. Skattepliktige har forklart at virksomheten til slutt engasjerte et [...] firma, som etterhvert oppdaget den manglende faktureringen. Skattepliktige har også anført at faktureringen i 2015 ble gjort i samsvar med regnskapsfører og har vist til at det var regnskapsfører som gjorde virksomheten oppmerksom på kravet om attest for å kunne fakturere uten avgift på grunn av fartøyets størrelse. Skattepliktige ber på dette grunnlag om at tilleggsavgift ikke ilegges.

Den som driver virksomhet har en plikt til å sette seg inn i reglene vedr. merverdiavgift, bokføringsregler og de alminnelige prinsipper for bokføringen. Reglene for utstedelse av salgsdokument, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10, jf. merverdiavgiftsforskriften § 15-10 og bokføringsforskriften § 5-2-2 må anses som grunnleggende og må forutsettes kjent. Sekretariatet er av den oppfatning av virksomheten måtte forstå at det å fakturere kjøpesummen for båten 13 måneder etter at den ble tinglyst på kjøper var en overtredelse av avgiftsregelverket. Til skattepliktiges anførsel om hvorfor fakturering av båten ble utsatt bemerker Sekretariatet at det er leveringen av varen som utløser forpliktelsen til å utstede salgsdokument. Hvorvidt endelig kjøpesum er avklart på leveringstidspunkt er ikke relevant i forholdt til denne bestemmelsen, men et privatrettslig forhold mellom kjøper og selger.

I forhold til reglene om tilleggsavgift er det situasjonen på tidspunktet for overtredelsen som må vurderes, her unnlatelsen av å fakturere kjøpesummen da båten ble tinglyst og overskjøtet til selger og unnlatelsen av å søke om registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Vurderingen fra regnskapsfører som fant sted omlag ett år etter dette tidspunktet er, etter sekretariatets oppfatning, ikke relevant i forhold til denne vurderingen.

Etter å ha fått sekretariatets innstilling til gjennomgang har skattepliktige forstått det slik at skatteetaten hevder at virksomheten skulle ha sendt den første fakturaen med merverdiavgift. Skattepliktige anfører imidlertid at virksomheten først måtte fakturere salgssummen uten merverdiavgift fordi virksomheten på dette tidspunkt ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Sekretariatet bemerker at skatteetaten ikke hevder at virksomheten skulle ha sendt den første fakturaen med merverdiavgift før virksomheten var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. En næringsdrivende kan ikke inkludere merverdiavgift på en faktura før registreringen i Merverdiavgiftsregisteret er foretatt. I tiden mellom registreringsgrensen er nådd og virksomheten er registrert vil omsetningen være merverdiavgiftspliktig, uten at virksomheten har lov til å oppgi avgift i fakturaen. Sekretariatet påpeker at dette for eksempel kan løses på ved at fakturaen utstedes uten merverdiavgift og at det tas forbehold om at merverdiavgift vil bli etterfakturert eller ved at fakturaen utstedes uten merverdiavgift og det tas forbehold om at merverdiavgift vil bli etterfakturert, og at det deretter utstedes en kreditnota samtidig som det utstedes ny faktura med spesifisert merverdiavgift. Sekretariatet viser til bokføringsforskriften §§ 5-2-2 til 5-2-7 og til skatteetatens informasjon på: https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Registrere/Registrere-mva-plikt/Hva-gjor-jeg-for-a-bli-registrert-for-mva/

Skattepliktige anfører at skatteetaten har gjort et poeng ut av at virksomheten har unnlatt registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Det som har skjedd er i følge skattepliktige at registreringen fant sted etter det tidspunkt skatteetaten mener at registrering burde ha vært foretatt. Sekretariatet mener at skattepliktiges anførsel ikke kan føre frem. Sekretariatet er av den oppfatning at virksomheten har opptrådt grovt uaktsomt ved å unnlate å søke om registrering i Merverdiavgifts registeret da avgiftspliktig omsetning oversteg beløpsgrensen i merverdiavgiftsloven § 2-1 og deretter unnlate å rapportere inn avgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1. Sekretariatet mener at skattepliktige måtte forstå at virksomheten hadde plikt til å søke om registrering i Merverdiavgiftsregisteret da fartøyet ble tinglyst på ny eier og deretter rapportere omsetningen til staten.

Som begrunnelse viser sekretariatet til at reglene knyttet til registrering og rapportering av merverdiavgift er helt grunnleggende og sentrale. Merverdiavgiftssystemet er basert på selvdeklarering og alle avgiftspliktige skal på vegne av staten beregne og innberette riktig merverdiavgift. Eventuelle feil oppdages i hovedsak gjennom kontroller og dette fører til at aktsomhetskravet er strengt.

På ovennevnte grunnlag finner sekretariatet det bevist over enhver rimelig tvil at virksomheten har opptrådt grovt uaktsomt.

Både de objektive og de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er på bakgrunn av ovennevnte ansett oppfylt.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Dette betyr at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt, må det vurderes hvorvidt den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en ”tabbekvote” som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1. Spørsmålet blir således om noen av unntakene som er omtalt i retningslinjene kan komme til anvendelse slik at tilleggsavgift kan unnlates.

Sekretariatet finner ingen holdepunkter i denne saken for at den utviste uaktsomhet kan betraktes som bagatellmessig, jf. retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1. Tvert i mot er unnlatt registrering i disse retningslinjene nevnt som et eksempel på et skjerpende forhold, som kan medføre at satsen på tilleggsavgift settes opp. Virksomheten har unnlatt å fakturere et forholdsvis stort beløp, unnlatt registrering i Merverdiavgiftsregisteret og unnlatt å innrapportere avgiftspliktig omsetning. Da kjøpesummen ble fakturert, 13 måneder etter at båten ble tinglyst på kjøper, ble den fakturert uten merverdiavgift, til tross for at omsetningen var avgiftspliktig. At salget gjaldt virksomhetens første båt er etter Sekretariatets oppfatning ikke unnskyldelig. Virksomheten ble registrert i Enhetsregisteret allerede dd. april 2012. Dersom skattepliktige er usikker i forhold til merverdiavgiftsregelverket/bokføringsreglene vil det være en presumpsjon for at det søkes sakkyndig bistand.

Også andre formildende omstendigheter som sykdom må vurderes konkret. Det følger av praksis at sykdom kan være en formildende omstendighet, jf. blant annet KMVA-2009-6349, hvor klager påberopte seg sykdom som formildende omstendighet i en sak hvor virksomheten hadde oppkrevd avgift uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. I KMVA-2009-6349 uttales det under skattekontorets vurdering at det stilles strenge krav til at merverdiavgiftslovens regler følges, og det er avgiftspliktiges ansvar å påse at de avgiftsmessige forpliktelser knyttet til det å drive næringsvirksomhet oppfylles. Selv i de tilfeller der det foreligger sykdom og lignende forventes det som utgangspunkt at den avgiftspliktige innretter driften av sin virksomhet på en slik måte at gjeldende regelverk følges. Klagenemnda for merverdiavgift sluttet seg enstemmig til skattekontorets vurdering.

Skattepliktige har bedt om at tilleggsavgift ikke ilegges med henvisning til at selskapets administrasjon ble satt sterkt tilbake høsten 2014, hvor daværende arbeidende styreformann G ble utsatt for en alvorlig ulykke, da han [...]. Det er fremlagt legeerklæring datert dd. oktober 2015 på at han ikke har kunne være i arbeid siden dd. september 2014 og sannsynligvis ville bli borte fra jobb minst frem til juni 2016. Skattepliktige har vist til at det administrative arbeidet i virksomheten lå nede til juni 2015 og at det da fortsatt tok en tid før en var ajour.

Sekretariatet kan ikke se at virksomheten kan unnskylde et så alvorlig forhold som å unnlate å fakturere den første båten virksomheten solgte, påfølgende unnlatelse av registrering og innrapportering av merverdiavgift med sykdom hos arbeidende styreformann. I en slik situasjon har virksomheten en plikt til finne alternative løsninger. Sekretariatet viser til at styret i virksomheten høsten 2014 bestod av styreformann, samt to styremedlemmer, jfr. opplysninger fra Enhetsregisteret. Kjøpekontrakten datert dd. april 2013 er signert av det ene styremedlemmet. Det må følgelig kunne legges til grunn at det også var andre personer involvert i driften av virksomheten på dette tidspunktet og som utvilsomt var kjent med salget. Sekretariatet viser også til at virksomheten har hatt regnskapsfører fra dd. april 2012, men skattepliktige har ikke fremlagt noe dokumentasjon på at forholdet rundt salget av båten har vært tatt opp med regnskapsfører. For alle tilfelle forventes det, selv i tilfeller hvor det foreligger sykdom, at virksomheten innretter driften på en slik måte at gjeldende regelverk følges, jf. KMVA-2009-6349.

En prosentsats på 40 % er etter sekretariatets oppfatning i samsvar med gjeldende retningslinjer og praksis, eksempelvis KMVA-2010-8767, KMVA-2015-8615 og KMVA-2016-8844.

 

Vedrørende tilleggsavgift ilagt inngående merverdiavgift

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Kravene til skattepliktige er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt. Dette fremgår av Borgarting lagmannsretts dom datert 31. mars 2008 (LB-2007-57596). Bakgrunnen for en slik streng norm er at merverdiavgiftsreglene og praktiseringen av disse bygger på et selvdeklareringssystem. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet.

Det er en grunnleggende plikt for de næringsdrivende å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhet. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, kan i seg selv anses som uaktsomt. Ansvaret etter merverdiavgiftsloven § 21-3 gjelder også for medhjelpers handlinger, jfr. bestemmelsens annet ledd.

Ved at virksomheten feilaktig har fradragsført inngående merverdiavgift på to fakturaer, som var uten merverdiavgift, har virksomheten overtrådt merverdiavgiftsloven § 8-1. Forholdet er korrigert og ny oppgave er sendt inn etter at kontroll var iverksatt. Sekretariatet er at den oppfatning at virksomheten burde forstått at fradragsføring av to fakturaer som var uten merverdiavgift medførte et brudd på merverdiavgiftsloven § 8-1. Sekretariatet finner dette klart sannsynlig. En slik aktsomhetsplikt må være helt grunnleggende ved et selvdeklarerende system. Ved innsending av avgiftsoppgave i Altinn må man gjennom flere steg før oppgaven til slutt sendes inn og registreres i systemet. Slike kontrollsteg er utarbeidet for å pålegge og sørge for at avgiftssubjektet ser igjennom oppgaven og kontrollerer utfyllingen for på denne måten sikre et mest mulig korrekt avgiftsoppgjør. Sekretariatet viser også til den lovfestede lojalitet- og aktsomhetsplikten i merverdiavgiftsloven § 15-1 (8).

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter ved dette forholdet og kan ikke se at noen av unntakene i kommer til anvendelse.

Tilleggsavgift med 20 % anses å være i samsvar med regelverket og gjeldende praksis.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:

 

                                                    v e d t a k: 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01

Medlemmene Grape, Folkvord og Ringen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 10. november 2016 fattet slikt

 

                                               v e d t a k :

 

Klagen tas ikke til følge