Lovhenvisninger:  skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b

Saken gjelder (se ingress)

[Dokumentliste]

Saksforholdet

Skattekontoret mottok anmodning om bindende forhåndsuttalelse (heretter BFU) den 8. desember 2024.

Skattekontoret har i BFU av 15. januar 2025 opplyst følgende om saksforholdet:

«På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at A og B sammen eier eiendommen [adresse] (gnr. […], bnr. […] i [sted] (kommune).

Ekteparet kjøpte [adresse] den 25. september 2014. De brukte boligen som sin primærbolig fra 2014 til august 2021. I oktober 2021 valgte ekteparet å flytte til [adresse] i [sted] kommune der B sine foreldre bor. Bakgrunnen for flyttingen var at hennes far i 2020 fikk en alvorlig kreftdiagnose. Dette var en belastning for B sin psykiske helse som en følge av påkjenningen hun opplevde av å ikke kunne være nær sin syke far. B var redd, nedstemt og trist, og kjente på et savn av sin far. Hensynet til Bs foreldre spilte også inn. B sin far var syk og ute av stand til daglige gjøremål i og rundt sitt eget hjem. Dette økte byrdene på B sin mor. Det å kunne hjelpe Bs foreldre i denne tiden var derfor også en del av årsaken til at de valgte å flytte. Som en følge av dette valgte ekteparet å flytte. Ekteparet bor fortsatt i [sted] kommune der de leier bolig.

Vinteren 2021 var ekteparet i sluttfasen av en adopsjonsprosess som hadde pågått siden 2018. De skulle adoptere et barn fra utlandet og var forespeilet av den norske adopsjonsorganisasjonen at reisen til utlandet for å hente barnet skulle skje rundt årsskiftet 2021/22. Ekteparet planla derfor å flytte til [adresse] tidlig høst 2021, for så å reise og hente barnet mot slutten av 2021. Deretter skulle de bo halve året av 2022 sammen med barnet i [adresse], før de planla å flytte tilbake til [adresse] sommeren 2022 med tanke på barnets skolestart som vil være august 2022.

Hentereisen til utlandet fant imidlertid ikke sted før desember 2022, over ett år senere enn ekteparet i utgangspunktet trodde. Årsaken til utsettelsen var en kombinasjon av covid 19-situasjonen og rettsprosessen i utlandet med å få godkjent adopsjonen.

Selv om hentereisen ble utsatt med omtrent ett år valgte ekteparet å ikke flytte tilbake til [adresse] da de hadde blitt anbefalt av adopsjonsorganisasjonen å være klar til å gjennomføre hentereisen på omtrent åtte ukers varsel. Ekteparet opplyser at de etter at den opprinnelige planen om tilbakeflytting sommeren 2022 ikke ble noe av, ikke la noen nye planer om tilbakeflytting til [adresse].

Barnet kom til Norge i januar 2023. Barnet var traumatisk preget av situasjonen og trengte å finne roen og begynne prosessen med å knytte seg til ekteparet som foreldre. For å sikre stabilitet, ro og forutsigbarhet for barnet valgte ekteparet å fortsette å bo i [adresse]. I forbindelse med denne prosessen valgte ekteparet å ikke flytte tilbake til [adresse] før barnets skolestart august 2023. De ble derfor boende på samme sted og barnet startet på skole i [adresse] i august 2023.

Barnet er nå snart halvveis i 2. klasse. Av hensyn til stabilitet og forutsigbarhet for barnet har ekteparet valgt å ikke flytte tilbake til [adresse] for å unngå å måtte bytte skole og vennemiljø.

Ekteparet opplyser at de ikke på forhånd hadde kjennskap til de forhold som ledet opp til perioden med forsinkelse av hentereisen og barnets helse ved ankomst til Norge som gjorde at de ikke kunne flytte tilbake til [adresse] verken før eller etter skolestart.

Ekteparet ønsker nå å selge [adresse] i juni 2025. De mener at de har vært forhindret fra å bruke [adresse] som sin egen bolig med bakgrunn i helsemessige hensyn. Først ved at de måtte flytte fra boligen sin i [adresse] som en følge av situasjonen rundt B sin syke far og deretter da de ikke kunne flytte tilbake til [adresse] på grunn av hensynet til sitt adopterte barns psykiske helse. Med bakgrunn i dette mener ekteparet at de oppfyller vilkårene for godskriving av brukstid på grunn av brukshindring, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd, bokstav b, andre punktum.»

Skattekontoret anmodet om utfyllende opplysninger i brev av 19. desember 2024. Anmoder besvarte dette den 7. januar 2025.

Skattekontoret avsa BFU den 15. januar 2025. I forhold til den første brukshindring- anførselen, «helsemessige årsaker», kom skattekontoret til at verken B sine behov for å være nær sin syke far, eller B sine foreldres behov for assistanse i forbindelse med at hennes far var syk, er å anse som en brukshindring etter § 9-3 andre ledd, bokstav b, andre punktum.

Når det gjaldt den andre brukshindring-anførselen, at de var forhindret i å flytte tilbake etter fraflytting, kom skattekontoret til at vilkåret for brukshindring ikke var oppfylt fordi det ikke forelå noen konkrete tidsbestemte planer om å flytte tilbake til boligen.

Fra skattekontorets konklusjon hitsettes:

«Slik faktum er beskrevet, og med de forutsetninger som er tatt, godskrives ikke B og A brukstid ved ikke-bruk på bakgrunn av brukshindring til sin eiendom [Adresse 1] (gnr. […], bnr. […] i [adresse] [sted] kommune) for perioden juni 2023 – juni 2025. Ved en planlagt realisasjon juni 2025 vil dermed en eventuell gevinst ikke være unntatt skatteplikt, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd. Et eventuelt tap vil være fradragsberettiget, jf. § 6-2 første ledd.»

Anmoder påklaget forhåndsuttalelsen den 9. februar 2025. Klagen er begrenset til å gjelde den andre brukshindring-anførselen jf. ovenfor.

Klagen sammen med skattekontorets uttalelse og sakens dokumenter ble mottatt hos sekretariatet den 17. februar 2025.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt den skattepliktige til partsinnsyn den 24. februar 2025.

Skattepliktige har i merknader mottatt 25. februar 2025 bemerket at en dato i sekretariatets innstilling er feil. Utover det er skattepliktige enig i innstillingen. Sekretariatet har rettet årstallet/skrivefeilen.

Skattepliktiges anførsler

Fra skattepliktiges klage hitsettes:

«[Vi] ønsker [å] påklage vedtaket [om] brukshindring som oppstår etter at boligen er fraflyttet, men hvor det foreligger en planlagt tilbakeflytting. I avgitt BFU begrunnes vedtaket om at situasjonen vår ikke kvalifiserer til brukshindring med følgende påstander:

"Ekteparet opplyser at de etter at den opprinnelige planen om tilbakeflytting sommeren 2022 ikke ble noe av, ikke la noen nye planer om tilbakeflytting til [adresse]."

"Ekteparet opplyser her at de før barnet ble hentet fra utlandet hadde en plan om tilbakeflytting til [adresse] sommeren 2022. Ettersom hentereisen ble utsatt ble imidlertid ikke den planlagte tilbakeflyttingen gjennomført. Ekteparet opplyser at de etter at det ikke ble noe av den opprinnelige planen om tilbakeflytting sommeren 2022 ikke la nye planer om tilbakeflytting. På tidspunktet da barnet ble hentet til Norge i januar 2023 forelå det dermed ingen tidsbestemt plan om tilbakeflytting til [adresse]."

"Ekteparet måtte dermed ikke gå bort fra en tidsbestemt plan om å flytte tilbake til [adresse] som en følge av sønnens helsesituasjon."

I vårt brev med utfyllende opplysninger vi sendte skatteetaten 07.01.2025, skrev vi:

"Derfor la vi ingen konkrete nye planer for flytting i perioden etter sommeren 2022 [...]. En videre plan for hvor vi skulle bo, måtte vi utsette til etter barnet var kommet til Norge. Først da ville vi vite med sikkerhet hva tidsperspektiver og omstendigheter vi måtte forholde oss til angående en slik plan."

Spørsmålet om utfyllende opplysninger fra Skatteetaten var, slik vi forstod det, knyttet til våre planer for tilbakeflytting i perioden etter sommeren 2022 og fram til barnet ankom Norge. Vi ser at det ikke kommer tydelig fram, verken i vår opprinnelige søknad, eller brev med utfyllende opplysninger, at vi, da barnet kom til Norge, kunne konkretisere en plan om tilbakeflytting til [adresse], noe vi da også gjorde.

Derfor, i perioden etter sommeren 2022 og fram til barnets ankomst i januar 2023, hadde vi hele tiden en plan om tilbakeflytting, men i denne perioden var den ikke tidsbestemt. Det var dette vi svarte på i brevet med utfyllende opplysninger.

Ved ankomst i januar 2023, siden vi da visste at barnet skulle begynne på skolen i august 2023, konkretiserte vi planen om tilbakeflytting til [adresse] , og at det skulle skje i løpet av våren 2023. Dette mener vi er samsvar med det vi skrev i brevet med utfyllende opplysninger, hvor vi skrev:

"Først da ville vi vite med sikkerhet hva tidsperspektiver og omstendigheter vi måtte forholde oss til angående en slik plan."

Vi vil videre hevde at brukshindringen ift. til denne planen oppstod i månedene etter januar 2023, da vi erfarte at barnets helse og behov ikke vare forenelig med å flytte, jf. hva vi skrev utfyllende om i vår opprinnelige søknad. Der skrev vi bl.a. om månedene etter ankomst:

"Da barnets helsemessig behov disse månedene hadde vært stabilitet, ro og forutsigbarhet, lot en flytting tilbake til [adresse] seg ikke gjøre før skolestart."

Begrunnelse for klage

I avgitt BFU begrunnes avslaget på brukshindring med at det ikke forelå en tids­ bestemt plan om tilbakeflytting etter sommeren 2022, ref. påstander under:

"Ekteparet måtte dermed ikke gå bort fra en tidsbestemt plan om å flytte tilbake til [adresse] som en følge av sønnens helsesituasjon."

"På tidspunktet da barnet ble hentet til Norge i januar 2023 forelå det dermed ingen tidsbestemt plan om tilbakeflytting til [adresse]."

Dette opplever vi som ukorrekt, og at det ikke reflekterer den faktiske situasjonen vår. Derfor ønsker vi å belyse saken med flere detaljer:

Vi hadde hele tiden (siden flytting fra [adresse] i 2021) en plan om tilbakeflytting, men at i perioden etter sommeren 2022 fram til januar 2023 var denne ikke tidsbestemt. Men da barnet ankom i januar 2023 kunne vi konkretisere og tids­ bestemme planen om tilbakeflytting. Det falt da naturlig ift. skolestart i august 2023 at planen ble å flytte tilbake ila. våren 2023. At det forn. januar 2023 forelå en slik tidsbestemt, planlagt tilbakeflytting har ikke kommet tydelig nok fram i vår tidligere kommunikasjon i saken.

Fordi det forelå en tidsbestem plan om tilbakeflytting forn. januar 2023, og at det i månedene etter dette oppstod de tidligere forklarte omstendigheter omkring barnets helse og behov, noe vi ikke visste om eller kunne ha forutsett skulle oppstå, vil vi hevde at en brukshindring av [adresse] oppstod ila. våren 2023.

Oversikten herunder viser hvilke planer vi hadde for tilbakeflytting, med og uten tidsbestemmelse.          

Periode	Plan for tilbakeflytting
Frem til sommeren 2022. Sommer 2022 til Januar 2023. Fra og med januar 2023	Innen sommeren 2022. Plan om tilbakeflytting, men uten tidsbestemmelse. Innen sommeren 2023

 

Og vi vil igjen påpeke at brukshindringen oppstod etter januar 2023, altså etter at plan om tilbakeflytting var tidsbestemt. […]

Oppsummering

Vi hevder at, på grunn av helsemessige hensyn til vårt adopterte barn, har vært forhindret fra å bruke vår bolig i perioden juni 2023 til juni 2025, og at dette kvalifiserer som brukshindring etter skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b. Dette hevder vi på grunnlag av at vi hadde en plan om å flytte tilbake til [adresse] ila. våren 2023, en plan som ble tidsbestemt i januar 2023 ved barnets ankomst til Norge, i forkant av at grunnene til brukshindring oppstod.

Vi påklager derfor vedtaket i avgitt BFU referert til over, og ber om en ny vurdering av saken.»

Skattekontorets vurderinger

Av skattekontorets uttalelse på klageinstansen følger:

«For at det skal foreligge brukshindring til en bolig er det vilkår om at man enten må ha brukt en eiendom som sin egen bolig og må fraflytte den på grunn av arbeid eller helsemessige eller lignende grunner, eller at man har hatt en konkret tidsbestemt plan om tilflytting, men at man på grunn av arbeid eller helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å gjennomføre den planlagte tilflyttingen. Den negative konklusjonen i avgitt BFU begrunnes med at klager og ektefelle verken måtte fraflytte den aktuelle boligen på grunn arbeid eller helsemessige eller lignende grunner, eller at de hadde en konkret tidsbestemt plan om tilflytting som de måtte gå bort fra som en følge av arbeid eller helsemessige eller lignende grunner.

Klager og ektefelle opplyste i sin anmodning om bindende forhåndsuttalelse at de hadde hatt en tidsbestemt plan om tilbakeflytting til sommeren 2022. På grunn av at adopsjonsprosessen ble forsinket ble imidlertid ikke planen om tilbakeflytting til [adresse] gjennomført. I forespørsel fra skattekontoret i forbindelse med behandling av anmodning om bindende forhåndsuttalelse ble det tydelig stilt spørsmål om ekteparet hadde lagt andre konkrete planer med tanke på hvor de skulle bo etter sommeren 2022. Klager og ektefelle svarte på dette spørsmålet at «derfor la vi ingen konkrete nye planer for flytting i perioden etter sommeren 2022.» De la til i sitt svar at «en videre plan for hvor vi skulle bo, måtte vi utsette til etter barnet var kommet til Norge. Først da ville vi vite med sikkerhet hva tidsperspektiver og omstendigheter vi måtte forholde oss til angående en slik plan.» Utover dette er det ikke i anmodning, eller svar på forespørsel, redegjort for noen konkret tidsbestemt plan om tilbakeflytting.

Klager er til tross for dette uenig i at [hun] og ektefellen ikke hadde en konkret tidsbestemt plan om tilflytting til [adresse]. De opplyser at de forstod spørsmålet om hvorvidt de hadde en konkret plan om tilbakeflytting til å kun gjelde for perioden mellom sommeren 2022 og frem til da barnet ankom Norge. De opplyser at de i denne perioden hele tiden hadde en plan om tilbakeflytting til [adresse], men at de ikke visste når det ville bli. De opplyser i sin klage at de etter at barnet ankom Norge i januar 2023 konkretiserte planen om tilbakeflytting til å skulle skje i løpet av våren 2023. Dette er ikke i samsvar med tidligere opplysninger gitt til skattekontoret. Ekteparet har svart negativt på spørsmål om de etter sommeren 2022 har hatt en konkret plan om tilbakeflytting, men svart at de måtte se an situasjonen før de foretok en endelig avgjørelse. Opplysningene om at de hadde en plan om tilbakeflytting våren 2023 fremstår derfor som helt ny informasjon for skattekontoret.

[…]

Klager har kommet med nytt faktum i saken. Dersom det nye faktumet skulle blitt hensyntatt i vurderingen av om ekteparet skal godskrives brukstid for [adresse] eller ikke, og om de dermed vil kunne selge eiendommen skattefritt på det planlagt realisasjonstidspunktet, må det foretas en vurdering av om deres sønns psykiske helse utgjør en brukshindring i dette tilfellet. Hvis det konkluderes med at dette er en brukshindring etter skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b, må det videre vurderes om ekteparet hadde en konkret tidsbestemt plan om tilbakeflytting, samt om ekteparet verken kjente, eller burde kjenne til, brukshindringen da den konkrete planen om tilbakeflytting ble lagt. Det igjen vil være avgjørende for om de skal godskrives brukstid eller ikke.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd, jf. § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagefristen er 6 uker jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd jf. § 6-2. Avgitt forhåndsuttalelsen er datert 15. januar 2025 og klagen er datert 9. februar 2025 og er rettidig.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Rettslig utgangspunkt

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 (5) at spørsmål om "bevisvurdering, verdsetting eller andre skjønnsmessige vurderinger" ikke kan tas opp i en bindende forhåndsuttalelse. En bindende forhåndsuttalelse skal kun ta for seg selve rettsanvendelsen.

Dette innebærer at skattemyndighetene ved avgivelse av bindende forhåndsuttalelse skal legge til grunn de faktiske forhold slik disse er beskrevet av den skattepliktige. Uttalelsen er bare bindende hvor "den faktiske disposisjonen er gjennomført i samsvar med forutsetningene for uttalelsen" og hvor den skattepliktige har "gitt riktige og fullstendige opplysninger", jf. skatteforvaltningsloven § 6-1 (3).

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved det skisserte faktum, ut over de spørsmål som drøftes i det følgende. Sekretariatet forutsetter at premissene og faktum som er tatt inn ovenfor er fullstendig for de spørsmål som drøftes.

Gevinst ved realisasjon av formuesobjekter utenfor virksomhet er i utgangspunktet skattepliktig etter skatteloven § 5-1 annet ledd. Tilsvarende er tap fradragsberettiget med hjemmel i skatteloven § 6-2 første ledd.

Ved realisasjon av enkelte formuesobjekter gjelder imidlertid særregler i skatteloven kapittel 9, herunder begrensning av skatteplikten etter § 5-1 annet ledd. For spørsmålet det her gjelder er skatteloven § 9-3 annet ledd sentral. Bestemmelsen lyder:

«Gevinst ved realisasjon av boligeiendom, herunder våningshus på gårdsbruk, selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett, er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt:

1. Eieren har eid eiendommen (andelen m.v.) i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales. […] og
2. eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen [...]»

Slik saken er opplyst legges det til grunn at skattyter har eid boligen siden 2014 og kravet til eiertid, jf. bestemmelsens bokstav a, er oppfylt.

Sekretariatet skal på bakgrunn av anmoders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til om vilkårene for brukshindring er oppfylt, jf. bestemmelsens bokstav b, slik at eiendommen i [adresse] (heretter omtalt som boligen) kan selges uten gevinstbeskatning.

Etter bokstav b, annet punktum vil det i visse tilfeller kunne opparbeides botid hvor faktisk bruk har vært hindret på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner.

Det følger av Skatte-ABC 2024/2025 pkt. B-15-4 4.4 at en brukshindring kan oppstå etter at skattyter har ervervet en bolig, men før den er tilflyttet. En brukshindring kan også foreligge hvor skattyter har flyttet fra en bolig, uten at det nødvendigvis skyldes en brukshindring, men det oppstår forhold som gjør at han er forhindret fra å flytte tilbake. Det er sistnevnte alternativ som er aktuelt i denne saken.

For å få godskrevet brukstid ved ikke-bruk i disse tilfellene, må det godtgjøres at det før brukshindringen oppsto forelå en tidsbestemt plan for flytting til boligen og at boligen, som følge av brukshindringen, ikke kan tilflyttes slik som planlagt. Det må også godtgjøres at han på ervervstidspunktet, eller på et ev. senere tidspunkt da planen om tilflytting ble lagt, verken kjente eller burde kjenne til brukshindringen.

Det er ingen øvre grense for hvor langt tidsrom en brukshindring kan vare.

Konkret vurdering av brukshindring

Skattekontoret har i avsagt forhåndsuttalelse lagt til grunn at det ikke foreligger brukshindring fordi det ikke forelå en konkret plan for tilbakeflytting. Det følger av skattekontorets uttalelse til klageinstansen at klager har kommet med nytt faktum i saken som klageinstansen må vurdere.

Anmoder har i klagen opplyst at det var konkrete tidsbestemte planer om tilbakeflytting og har i klagen presisert de faktiske forhold.

Vilkår: tidsbestemt plan for flytting til boligen

Det følger av anmodning om BFU av 8. desember 2024 at skattepliktige og ektefellen fraflyttet boligen i oktober 2021. Planen var å reise til utlandet og hente deres adoptivbarn i desember 2021, for deretter å flytte tilbake til boligen sommeren 2022 for å være klar til skolestart i august 2022.

Reisen til utlandet ble utsatt på grunn av pandemi og rettsprosess i utlandet slik at avreise ikke fant sted før i desember 2022.

I svar til skattekontoret har skattepliktige opplyst at de etter sommer 2022 ikke hadde noen konkrete planer om tilbakeflytting til boligen. Skattekontoret har av den grunn konkludert med at det ikke foreligger brukshindring.

I klagen er det presisert at manglende planer om tilbakeflytting gjaldt i perioden etter sommer 2022, hvor adopsjonsreise ble utsatt, og inntil de hadde hentet barnet. Det var i dette bestemte tidsrommet det ikke forelå noen tidsbestemt plan om tilbakeflytting. Da barnet var hentet og de kom tilbake til Norge i januar 2023, så konkretiserte de planen om tilbakeflytting til boligen og tidsbestemte den til å skulle skje «i løpet av våren 2023», som var knyttet opp mot skolestart i august 2023.

I anmodning om BFU står det:

«Barnet kom til Norge i januar 2023, og var da 6 år gammelt. Vårt barn var traumatisk preget av situasjonen, og trengte å finne roen og begynne den langsiktige prosessen med å knytte seg til oss som sine nye foreldre. (…) De første månedene etter hjemkomst ble derfor, grunnet barnets behov og helse, ikke en periode var aktuelt å flytte tilbake til [adresse].»

Sekretariatet skal i en bindende forhåndsuttalelse ikke foreta bevisvurdering, men legge det faktum som blir beskrevet, til grunn. Etter sekretariatet vurdering underbygger ordlyden i anmodningen skattepliktiges presisering i klagen om at de hadde en tidsbestemt plan for tilbakeflytting, ved at det vises til at dette «likevel ikke kunne skje» grunnet barnets helse.

I klagen følger videre:

«Oversikten herunder viser hvilke planer vi hadde for tilbakeflytting, med og uten tidsbestemmelse. Og vi vil igjen påpeke at brukshindringen oppstod etter januar 2023, altså etter at plan om tilbakeflytting var tidsbestemt.          

Periode	Plan for tilbakeflytting
Frem til sommeren 2022. Sommer 2022 til januar 2023. Fra og med januar 2023	Innen sommeren 2022. Plan om tilbakeflytting,men uten tidsbestemmelse. Innen sommeren 2023.

           

Ut fra faktum som er beskrevet i anmodningen og presisert i klagen, mener sekretariatet at skattepliktige hadde en tidsbestemt plan for tilbakeflytting, som var innen sommeren 2023 da den var knyttet opp mot skolestart samme året.

Vilkår: kvalifisert brukshindring

To vilkår må videre være oppfylt for at tid med ikke-bruk skal godskrives som botid. Det må for det første foreligge en kvalifisert brukshindring. For det andre må skattyter på et gitt tidspunkt ikke ha kjennskap til eller burde ha kjennskap, til denne brukshindringen. De to vilkårene er kumulative, og vi vurderer forholdet til kvalifisert brukshindring først.

Det fremgår av Skatte ABC 2024/2025 pkt. 15-4-4.2 at brukshindring foreligger hvis skattyter er forhindret fra å bruke boligen som følge av helsemessige grunner hos ham selv, ektefelle, mindreårige barn eller samboer som skattyter har felles barn med. Dette kan f.eks. skyldes innleggelse på institusjon, flytting til omsorgsbolig eller en annen bolig med bedre tilgang på omsorgsfunksjoner mv. Både fysisk og psykisk sykdom kan anses som brukshindring.

I denne saken er det opplyst at skattepliktiges adoptivsønn, som kom til Norge som 6 åring i januar 2023, var traumatisk preget av situasjonen. Det var behov for ro, stabilitet og forutsigbarhet.

Sekretariatet mener at det er helsemessige grunner hos barnet som er årsak til at skattyter/familien ikke kunne flytte tilbake til boligen. Det er i praksis lagt til grunn at helsemessige grunner hos mindreårige barn er en kvalifisert brukshindring. Det samme er omsorg for barn, og det vises til BFU 31/05.

Ut fra den beskrivelse som er gitt av skattepliktiges barn i anmodningen, så mener sekretariatet at det i dette tilfelle foreligger kvalifisert brukshindring relatert til «helsemessige eller lignende grunner».

Vilkår: kjennskap til eller burde ha kjennskap, til brukshindringen

For at skattepliktige skal kunne godskrives brukstid for boligen og dermed kunne selge eiendommen skattefritt på det planlagt realisasjonstidspunktet, er det videre et vilkår at skattepliktige og ektefellen verken kjente, eller burde kjenne til, brukshindringen da den konkrete planen om tilbakeflytting ble lagt.

Den konkrete tilbakeflytting planen ble lagt da paret kom tilbake fra utlandet januar 2023, fordi de da visste at barnet skulle begynne på skolen i august 2023. Det ble da lagt en tidsbestemt plan om å flytte tilbake våren 2023.

Det er opplyst at adoptivsønnens helsemessige utfordringer oppsto i månedene etter hjemkomst i januar 2023. Det er beskrevet at barnets helse og behov, i måneden som fulgte etter ankomst til Norge, ikke gjorde det forenelig med å flytte tilbake, tatt i betraktning «barnets beste».

Sekretariatet mener at skattepliktige og ektefellen verken kjente til, eller burde kjenne til, brukshindring i form av barnets helsemessige forhold. Utfordringene er opplyst å ha startet månedene etter hjemkomst.

At de ikke kjente til dette vises etter sekretariatets vurdering ut fra at planen var å flytte tilbake og være klar i boligene til skolestart. Etter sekretariatets vurdering var dette heller ikke noe som skattepliktige og ektefellen burde vite.

Konklusjon brukshindring

Slik sekretariatet vurderer saken, er vilkårene for brukshindring, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b, oppfylt.

Sekretariatet mener at skattepliktige og ektefellen har lagt frem en tidsbestemt plan om tilbakeflytting, som ligger forut for deres kjennskap til brukshindringen.

Tidspunktet for brukshindring

Ikke-bruk på grunn av brukshindring tillegges som utgangspunkt virkning frem til det tidligste tidspunktet av

• realisasjonstidspunktet
• tidspunktet for innflytting i en annen bolig som skattyter eier
• tidspunktet hvor den tilstand som etablerte brukshindringen ikke lenger foreligger, f.eks. hvor en utstasjonering i utlandet opphører

I denne saken mener sekretariatet at det ikke lenger foreligger en brukshindring etter at skattyter har anmodet om bindende forhåndsuttalelse, jf. tredje kulepunkt ovenfor. Dette fordi det på det tidspunktet ikke lenger foreligger en konkret tidsbestemt plan om tilbakeflytting, men det tvert imot fremgår av anmodning og fremlagt dokumentasjon at boligen skal selges.

Det vil si at brukshindring denne saken foreligger fra sommeren 2023 til anmodning om BFU, som er datert den 8. desember 2024.

Sekretariatets forslag til konklusjon

Klagen tas til følge:

A og B godskrives brukstid ved ikke-bruk på bakgrunn av brukshindring til sin eiendom [adresse] (gnr. […], bnr. [...] i [sted] kommune) for perioden juni 2023 til 8. desember 2024.

Gevinst ved salg av boligen i [adresse] (gnr. [...], bnr. […] i [sted] kommune) vil være unntatt fra beskatning dersom boligen realiseres mens brukshindringen foreligger eller innen ett år etter opphør av brukshindringen, jf.  skatteloven § 9-3 annet ledd. Tilsvarende vil et eventuelt tap ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 9‑4 første ledd.

SKNA7 9/2025

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 07 - 18.03.2025:

Behandling

Medlemmene Kobro, Løken og Talmo sluttet seg til sekretariatets innstilling. 

Vedtak

Klagen tas til følge: 
A og B godskrives brukstid ved ikke-bruk på bakgrunn av brukshindring til sin eiendom [adresse] (gnr. [...], bnr. […] i [sted] kommune) for perioden juni 2023 til 8. desember 2024. 

Gevinst ved salg av boligen i [adresse] (gnr. […], bnr. […] i [sted] kommune) vil være unntatt fra beskatning dersom boligen realiseres mens brukshindringen foreligger eller innen ett år etter opphør av brukshindringen, jf.  skatteloven § 9-3 annet ledd. Tilsvarende vil et eventuelt tap ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 9-4 første ledd.