Lovhenvisninger: Skatteforvaltningsloven § 13-1 første ledd, skatteforvaltningsloven § 13-7 første ledd

 

Saksforholdet

Skattekontoret har opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattekontoret sendte brev til selskapet 29.07.2014 om at selskapet ble ansett for å ha fast driftssted i Norge og dermed skatteplikt til Norge for inntektsåret 2013.

I brev datert 09.09.2014 kom selskapet med en innsigelse mot skattekontorets vurdering av skatteplikten. Innsigelsen ble ikke behandlet før ligningen av selskapet.

For inntektsåret 2013 ble selskapet skjønnslignet ved ordinær ligning 14.10.2014. Alminnelig inntekt ble i ligningen fastsatt til NOK 5 432 977, og selskapet ble ilagt skatt med NOK 1 521 234.

Selskapet påklaget ligningen i brev av 21.10.2014. Selskapet fikk medhold i å bruke avvikende regnskapsår, og ligningen for 2013 ble dermed frafalt 11.02.2015. For inntektsåret 2014 ble selskapet lignet 14.10.2015. For 2014 ble selskapet lignet i 0 i påvente av klagebehandlingen. Ligningen må tas opp dersom skatteplikten opprettholdes i klageomgangen.

I vedtak datert 15.02.2016 fastholdt skattekontoret at selskapet er skattepliktig til Norge for inntektsårene 2013 og 2014."

Skattepliktige påklaget skattekontorets vedtak om skatteplikt i brev datert 23. mars 2016.

Saken omhandler skatteplikt for 2013 og 2014. Selskapet har, på grunn av avvikende regnskapsår, ikke skattepliktig inntekt i Norge for inntektsåret 2013. For inntektsåret 2014 er selskapet er lignet i null.

Sekretariatet vil presisere at kontraktene med kundene, og de underliggende avtalene med underleverandørene i utgangspunktet i all hovedsak ble inngått mellom kundene/underleverandørene og et norsk [selskap D AS].

Skattepliktige har imidlertid opplyst at kontraktene med kundene, som ble inngått med det norske [...] D AS, ble overdratt til skattepliktige, og framlagt skriftlig dokumentasjon for dette i form av Transfer Agreement mellom D AS og A datert [...] 2013. Når det gjelder bruk av underleverandører, legger sekretariatet til grunn skattepliktiges rapporteringer av kontrakter i sitt navn og opplysningene om at skattepliktige er kontraktspart i alle kontraktene, dvs. også kontraktspart i kontraktene med underleverandørene i Norge.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok skattekontorets redegjørelse den 10. oktober 2016. Utkast til innstilling til skatteklagenemndsvedtak ble sendt skattepliktige for kommentarer den 18. desember 2017. Skattepliktige kom med kommentarer til innstilling i brev fra E, F AS datert 8. januar 2018. Skattepliktiges kommentarer til utkast til innstilling er oppsummert under skattepliktiges anførsler nedenfor.

Sekretariatets innstilling ble meldt opp til behandling for Skatteklagenemnda alminnelig avdeling 03 den 6. februar 2018. Nemndsmedlem Øye dissenterte på sekretariatets innstilling. Saken ble av den grunn meldt opp til behandling for Skatteklagenemnda, Stor avdeling den 28. februar 2018.

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt skattepliktiges anførsler slik:

"Selskapet påklaget kontorvedtaket i brev datert 23.03.2016. Selskapet hevder seg ikke skattepliktig til Norge for inntektsårene 2013 og 2014, og bestrider at selskapet har etablert fast driftssted etter artikkel 5 nr. 1 i [...] skatteavtalen. Selskapet anfører at i og med at kontraktene ble subkontrahert til uavhengige underleverandører som er selvstendige og bærer både økonomisk risiko og risikoen for utførelsen av arbeidet, kan ikke denne virksomheten etablere fast driftssted for selskapet. Selskapet anfører at disposisjonskravet i artikkel 5 ikke er oppfylt i og med at det er underkontraktørene som har adgang til det faste stedet.

Selskapet anfører videre at selskapets IT-servere uansett ikke kan anses som et fast driftssted som virksomheten drives gjennom. I tillegg viser selskapet til at aktiviteten som utføres gjennom serverne har karakter av hjelpevirksomhet sett hen til selskapets samlede globale virksomhet."

Selskapet viser også til OECD sin rapport om allokering av fortjeneste til fast driftssted, og påpeker at det ikke vil være betydelige funksjoner, eiendeler eller risiko i tilfeller med et server-fast driftssted, slik at den fortjenesten som eventuelt skal allokeres til det faste driftsstedet vil være begrenset.

Skattepliktige har kommentarer til sekretariatets utkast til innstilling, brev datert 8. januar 2018, prinsipalt anført at skattekontorets vedtak datert 15. februar 2016 er et skattefastsettingsvedtak med Skatteklagenemnda som klageinstans. Selskapet har, etter avtale med skattekontoret, ikke sendt inn ny selvangivelse i påvente av klagebehandling av skattepliktspørsmålet. Selv om selskapets skattefastsettelse i henhold til sin midlertidige påstand om null i inntekt og null i resultat, er skattekontorets vedtak bestemmende for den endelige skatteforpliktelsen.

Subsidiært anfører selskapet at den midlertidige skattefastsettelsen som viser null i inntekt og resultat må anses å være en del av klagen.

Hensynet til effektivitet og fornuftig ressursbruk tilsier at klagen ikke bør avvises, men realitetsbehandlet av Skatteklagenemnda. Årsaken til dette er at et senere skattefastsettingsvedtak basert på fast driftssted i Norge uansett vil bli klaget inn for Skatteklagenemnda.

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret mener at selskapet har etablert fast driftssted i Norge både for arbeidet utført av underleverandører og for servere lokalisert i Norge. Skattekontoret mener således at selskapet er skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 2-3 og [...] skatteavtalens artikkel 5 nr. 1.

Sekretariatets vurdering

Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at skattepliktiges klage avvises.

Oppsummering av faktum og problemstilling

Spørsmålet i saken er hvorvidt selskapet er begrenset skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2‑3 og [...] skatteavtalen artikkel 5 nr. 1 for oppdragene selskapet har hatt for C AS (C) og B AB (B), herunder spørsmålet om:

1. oppfyllelse av kontrakts ansvar ved bruk av underleverandør etablerer fast driftssted i Norge?
2. eierskap til servere lokalisert i Norge etablerer fast driftssted i Norge?

Det er uomtvistet at selskapet selv ikke er fysisk tilstede i Norge, verken med kontor eller egne ansatte.

Selskapet har bestridt skatteplikten for inntektsåret 2013 og 2014 og levert skattemeldinger som viser null i omsetning og null i resultat i Norge for inntektsåret 2014. Skattepliktige hevder i tilsvar til utkast til innstilling at de innsendte oppgavene er foreløpig.

Selskapets skattefastsettelse for inntektsåret 2014 er i samsvar med skattepliktiges påstand, null i omsetning og null i resultat. Ligningen for inntektsåret 2013 er frafalt pga. avvikende regnskapsår.

Sekretariatets vurdering

Det framgår av skatteforvaltningsloven § 13-7 første ledd at klageinstansen, her Skatteklagenemnda, skal vurdere om vilkårene for klagerett foreligger. Klageinstansen er ikke bundet av underinstansens foretatte vurdering. Dersom klageinstansen kommer til at vilkårene for klagerett ikke foreligger, skal den avvise klagen, jf. Prop. 38 L punkt 19.9.3 side 197.

Sekretariatet viser til skatteforvaltningsloven § 13-1 første ledd der det framgår at enkeltvedtak kan påklages. I følge skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd er Skatteklagenemnda klageinstans ved klage over "vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan-Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift." Slike vedtak er av forarbeidene til skatteforvaltningsloven omtalt som skattefastsettingsvedtak, jf. Prop. 38 L punkt 7.3.4.3. Videre er Skatteklagenemnda klageinstans for "klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket".

I følge Prop. 38 L punkt 7.3.4.3 er vedtak om skattefastsetting det samme som vedtak om ligning etter ligningsloven. Departementet fant ikke grunn til å gi en nærmere definisjon av hva som menes med vedtak om skattefastsetting, men framholdt at de har det til felles at regulerer det materielle innholdet i en skatteforpliktelse. Videre er det i proposisjonen framholdt at vedtak om skattefastsetting kan gjelde både grunnlaget for beregning av skatt og den påfølgende skatteberegningen. Det er også uttalt at vedtak om skattefastsetting kan påvirke skatteforpliktelsen i positiv eller negativ retning. En vurdering av skatteplikt er slik sekretariatet ser det ikke i seg selv en skattefastsetting, likevel slik at en anførsel om at det ikke foreligger skatteplikt kan være et grunnlag for å angripe en skattefastsetting.

Faktum i dette tilfellet er at den skattepliktige har påklaget skatteplikten og sendt inn selvangivelse for inntektsåret 2014 som viser kr 0 i omsetning og kr 0 i resultat. Selskapets skattefastsettelse er foretatt i samsvar med den innsendte oppgaven med kr 0 i resultat. For inntektsåret 2013 er ligningen frafalt.

Skattepliktige har i tilsvar til sekretariatets utkast til innstilling prinsipalt anført at skattekontorets vedtak datert 15. februar 2016 er et skattefastsettingsvedtak med Skatteklagenemnda som korrekt klageinstans. Subsidiært har skattepliktige anført at den midlertidige skattefastsettelsen som viser kr 0 i inntekt og resultat må anses å være en del av klagen.

Sekretariatet viser til skatteforvaltningsloven § 13-5 tredje ledd, og mener at selve skattefastsettelsen ikke er en del av klagen i denne saken da den foretatte skattefastsettelsen er i samsvar med den skattepliktiges påstand. En skattefastsettelse i samsvar med skattepliktiges påstand kan ikke anses å være en del av klagen, selv om den foretatte skattefastsettelsen hevdes å være foreløpig. Det faller utenfor Skatteklagenemndas kompetanse å ta stilling til underliggende forhold til selve skattefastsettelsen, slik som eksempelvis skattepliktsvurderinger.

Skattepliktiges klage på skatteplikt er ikke et skattefastsettingsvedtak må av den grunn avvises, jf. skatteforvaltningsloven § 13-1 første ledd og skatteforvaltningsloven § 13-7 første ledd.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k i alminnelig avdeling

 

Skattepliktiges klage avvises.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndsmedlem Øye dissenterte på skattekontorets innstilling fremmet for alminnelig avdeling.

Dissensen var som følger:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Sekretariatet innstiller på at klagen avvises, da vedtaket om skatteplikt ikke er å anses som et skattefastsettingsvedtak og således ligger utenfor Skatteklagenemndas kompetanse.

Et vedtak om skatteplikt vil i normalt innebære at det samtidig ble fattet vedtak om den skattemessige forpliktelsen som følger av skatteplikt vedtaket, og således vil det foreligge et enkeltvedtak som ligger innenfor Skatteklagenemndas kompetanse og kan påklages.

Av skattekontorets redegjørelse til sekretariatet fremgår at «For 2014 ble selskapet lignet i 0 i påvente av klagebehandlingen. Ligningen må tas opp dersom skatteplikten opprettholdes i klageomgangen.»

Det synes som om årsaken til at skattekontoret ikke fattet vedtak om den skattemessige beløpsmessige forpliktelsen var at det forelå en gjensidig forståelse om at selskapet kunne avvente innlevering av korrigert selvangivelse til klagen var behandlet av Skatteklagenemnda. Som følge av dette ble selskapet lignet i samsvar med nulloppgave i påvente av klagebehandlingen.

Etter min vurdering forelå det en forutsetning i skattekontorets vedtak om at det ved opprettholdelse av skatteplikten ville ligningen ikke bli opprettholdt.

Ut fra de foreliggende opplysningene heller jeg i retning av at vilkårene for å behandle klagen anses å være tilstede, og jeg er uenig i at klagen avvises."

Sekretariatets kommentarer for behandling i stor avdeling:

Sekretariatet viser til den foretatte vurderingen av klagen ovenfor, og fastholder konklusjonen om at klagen avvises.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k i stor avdeling

 

Skattepliktiges klage avvises.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 21.03.2018

 

Til stede:

                                     Skatteklagenemnda

                                     Gudrun Bugge Andvord, leder

                                     Benn Folkvord, nestleder

                                     Eivind Furuseth, medlem

                                     Olav Hauge, medlem

                                     Marianne Husby, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

v e d t a k:

 

Skattepliktiges klage avvises.