I Merverdiavgiftshåndboken 2025 i kapittel 2-1.8 står det at,

«Bestemmelsen i § 2-1 tredje ledd etablerer også registreringsplikt for tilbydere som leverer elektroniske    tjenester til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet».

I kapittel 14-4.2 står det at,

«Forenklet ordning er begrenset til å gjelde tilbydere av tjenester som omfattes av § 3‑30 fjerde og femte ledd, dvs. elektroniske tjenester og herunder elektroniske kommunikasjonstjenester.»

Det fremgår av Prop. 1 LS (2022-2023) pkt. 7.4.1 om generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet at avgiftsplikten skal være generell ved salg av fjernleverbare tjenester til Norge og ikke lenger avhenge av hvem mottakeren er, eller hvilken type fjernleverbar tjeneste som omsettes.

Det fremgår også her at det er den utenlandske tilbyderen som skal være ansvarlig for oppkreving og betaling av merverdiavgift når fjernleverbare tjenester leveres fra utlandet til forbrukere i Norge. Dette tilsvarer dagens løsning for varesendinger med lav verdi og elektroniske tjenester. De utenlandske tilbyderne kan benytte seg av den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen (VOEC – VAT on E-Commerce) som allerede er etablert for tilbydere av varer med lav verdi og elektroniske tjenester. Det vil si at VOEC-ordningen utvides.

Når det i omtalen i kapittel 2-1.8 vises til «elektroniske tjenester» skal den riktige benevnelsen etter endringen være «fjernleverbare tjenester». Tilsvarende i kapittel 14-4.2 medfører henvisningen til § 14-4 første ledd bokstav b og § 3-30 at fjernleverbare tjenester generelt er omfattet av forenklet registreringsordning.