Skattedirektoratet og skatteetaten har fått flere spørsmål knyttet til Finansdepartementets uttalelse 10. februar 2023 om statsstøtteregelverkets vilkår om foretak i økonomiske vanskeligheter. Departementet uttalte at støttemottaker skal gis mulighet til å dokumentere at det foreligger merverdier utover verdiene som fremgår av balansen i regnskapet hvis en annen anerkjent regnskapsstandard legges til grunn. Selskapene er også gitt anledning til å benytte skattemessige verdier.

Det er stilt spørsmål til Skatteetaten om hvordan dette skal praktiseres og nedenfor er det gitt uttrykk for etatens praksis tilknyttet dette.

Omarbeidelse av hele balansen med konsistente prinsipper

Uttalelsen fra Finansdepartementet gir selskaper som er definert som foretak i økonomiske vanskeligheter adgang til å dokumentere merverdi. Ved vurderingen av om et foretak er i økonomiske vanskeligheter er det de verdiene som kommer frem av selskapets sist avlagte regnskap som skal legges til grunn. Det er ikke anledning til å hensynta reelle verdier som ikke kommer frem av det avlagte regnskapet.

Regnskapsspråket GRS tillater i liten grad at eiendeler verdsettes til virkelig verdi, dette i motsetning til IFRS som bygger mer på reell verdifastsettelse. For at ikke de ulike verdsettingsreglene skal medføre forskjellsbehandling mellom ellers like selskap, har ESA godkjent at selskap kan fremlegge et alternativt beregningsgrunnlag.  

Det er denne avklaringen som er bakgrunnen for at Finansdepartementet i februar 2023 åpnet for at virksomheter som var definert som foretak i økonomiske vanskeligheter kan benytte et annet regnskapsspråk for vurdering av eiendelenes verdi, enn det som ble lagt til grunn ved avleggelsen av regnskapet. Alternativt kan skattemessige verdier legges til grunn ved vurderingen av om foretak var i vanskeligheter på støttetidspunktet.

Alternativet om å dokumentere virkelig verdi av eiendelene gir lik behandling av selskap, uavhengig av hvilket regnskapsspråk som opprinnelig er benyttet ved avleggelsen av regnskapet. Dersom et selskap ønsker å legge frem ny omarbeidet balanse, må hele balansen omarbeides til nytt regnskapsspråk slik at prinsippanvendelsen blir konsistent. Det er dermed ikke anledning til kun å dokumentere virkelig verdi av enkeltposter i balansen.

Uttalelsen fra Finansdepartementet innebærer at det kan legges en alternativ balanse til grunn for vurderingen av om selskapet er et foretak i økonomiske vansker. Dersom et foretak velger å utarbeide en slik balanse, f.eks. etter IFRS i stedet for GRS, må prinsippene for IFRS følges fullt ut. Det betyr at alle postene i balansen må vurderes etter samme regnskapsspråk, og at relevante IAS/IFRS-standarder må følges. Dette gjelder også blant annet IAS 16 for anleggsmidler, som gir føringer for hvilke metoder som er aksepterte. Virkelig verdi må bestemmes i samsvar med IFRS 13, og behandling av selskapets skatteposisjoner må være i samsvar med IAS 12. Leieavtaler må inntas i balansen i samsvar med IFRS 16. Det må også gis opplysninger i henhold til kravene i de enkelte standardene. For verdsettelsesformål vil dette hovedsakelig være etter IFRS 13.

Dokumentasjonskrav

Når det gjelder dokumentasjonskravene skal en balanse som utarbeides etter IFRS følge dokumentasjonskravene som følger av IFRS-standardene. IFRS 13.93-97 angir kravene til opplysninger om virkelig verdi-målinger etter førstegangsinnregning.

Omarbeidelse til skattemessige verdier

Tilsvarende gjelder ved utarbeidelse av balansen der skattemessige formuesverdier benyttes. I et slikt tilfelle må også hele balansen omarbeides. Dette vil innebære at samlet brutto skattemessig formuesverdi i skattemeldingen, inkludert verdien av aksjer og andeler, sammenlignes med de balanseførte verdier bokført i regnskapet. Dersom de skattemessige verdiene er høyere, vil positiv differanse bli lagt til som annen egenkapital ved beregning av selskapets kapital.

Dersom brutto skattemessige formuesverdier er lavere enn de bokførte verdiene, vil de bokførte verdiene bli lagt til grunn ved beregningen.

Adgangen til å bruke skattemessige verdier i stedet for balanseførte verdier, er begrenset til den enkelte støttemottaker, og gjelder ikke formuesverdier for konsernet som helhet.