Fordel vunnet ved virksomhet er som hovedregel skattepliktig etter sktl. § 5‑1, og kostnader og tap knyttet til virksomhet er som hovedregel fradragsberettiget etter § 6‑1 og § 6‑2. For at en aktivitet skal anses som virksomhet, må den ha økonomisk karakter, dvs. være inntektsgivende. Hvis aktiviteten ikke er inntektsgivende, vil inntekter som hovedregel ikke være skattepliktige og kostnader og tap vil ikke være fradragsberettigede. Om avgrensningen mot ikke-økonomisk aktivitet, sepkt. 3.2. Tilfeldige inntekter kan likevel være skattepliktige etter sktl. § 5‑50, sepkt. 3.5. Hvis aktiviteten anses som inntektsgivende, vil det som hovedregel foreligge skatteplikt for inntekter og fradragsrett for kostnader/tap knyttet til aktiviteten, men reglene er forskjellige, avhengig av om aktiviteten anses som virksomhet, arbeid utenfor virksomhet eller passiv kapitalforvaltning. Om avgrensningen mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet, sepkt. 3.3. Om avgrensningen mot passiv kapitalforvaltning, sepkt. 3.4.

Skatteloven har ingen egen definisjon av hva som skal anses som virksomhet, men sktl. § 5‑30 gir noen eksempler på hva som omfattes av begrepet. Begrepet «virksomhet» i skatteloven skal forstås på samme måte som «næringsvirksomhet», se Ot.prp. nr. 86 (1997–98) side 48.

Om en inntektsgivende aktivitet skal anses som virksomhet eller ikke, kan ha betydning for flere regelsett, f.eks. ved spørsmål om omdanning fra personlig eid virksomhet til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak, stedbunden skattlegging, tidfesting av inntekter og kostnader, tapsfradrag og bokføringsplikt. I de fleste tilfeller er det klart om aktiviteten er av den ene eller andre karakter. Imidlertid kan spørsmålet i enkelte tilfelle være meget tvilsomt. Spørsmålet må da avgjøres etter en helhetsvurdering hvor en rekke momenter inngår.

I enkelte tilfeller fremgår det av lov eller forskrifter at en inntekt ikke skal behandles som virksomhetsinntekt etter visse avgrensede regelsett, f.eks. reglene om minstefradrag og trygdeavgift, se nedenfor. Inntekten kan likevel etter andre regler måtte anses som virksomhetsinntekt, f.eks. etter reglene om stedbunden skattlegging.