Det kan ikke kreves kreditfradrag for avgift, gebyr eller skatt som har karakter av straff (tilsvarende norsk tilleggsskatt).

Det kan ikke kreves kreditfradrag for avgifter og andre typer indirekte skatter. Avgjørende for om betalingen i utlandet skal anses som en skatt, er om den er fastsatt direkte på inntekt eller formue etter beskatningsmessige prinsipper. I tvilstilfeller vil det være et avgjørende moment at beløpet er beregnet av en inntektsstrøm. Det vil i slike tilfeller være naturlig å legge norske kriterier for begrepet skatt til grunn. FIN har en begrenset adgang til å samtykke i at innbetaling i utlandet skal anses som en skatt som gir rett til kreditfradrag, se sktl. § 16‑26.

Det kan ikke kreves kreditfradrag for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven, jf. sktl. § 16‑20 fjerde ledd. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det skal gis kreditfradrag etter de nevnte bestemmelsene for nasjonal suppleringsskatt, basert på lovens gjeldende vilkår.

Følgende utenlandske skatter gir ikke rett til kreditfradrag (listen er ikke uttømmende):

• Kommunal fastighetsavgift (Sverige)
• Ejendomsværdiskat (Danmark)
• Council Tax (Storbritannia)
• Taxe Foncière (Frankrike)
• Taxe d’habitation (Frankrike)
• Taxe Professionelle (Frankrike)
• Impuesto Bienes Inmuebles (IBI) (Spania)
• Internskatten som er betalt til EU etter EUs Protocol on the Privileges and Immunities of the European Communities artikkel 12 (tidligere art. 13) av person ansatt i EU-kommisjonen.
• Kirchensteuer (Tyskland)
• Kirkeskatt (Danmark)