Etter lov 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv. § 1 kan visse personer som er tilknyttet internasjonale organisasjoner eller institusjoner, gjennom mellomfolkelig overenskomst som tiltres av Norge, innrømmes privilegier. Slike overenskomster er bl.a. inngått for OECD, FN og en del av FNs underorganisasjoner, Atlanterhavspakten (NATO) og en rekke EU-byråer. Tjenesteansatte som er omfattet av skatteprivilegier i slike overenskomster, er fritatt for å betale skatt av lønn og andre inntekter som utbetales av vedkommende organisasjon, se sktl. § 5‑15 første ledd bokstav c. Noen traktater bestemmer at statene kan ta den skattefrie inntekten med ved fastsetting av skatt på inntekt fra andre kilder (progresjonsforbehold), se emnet«Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning»,pkt. 2.2.

En skattyter som påberoper seg skattefritak for lønn fra en internasjonal organisasjon, må fremlegge dokumentasjon som viser at han har vært ansatt i organisasjonen og at han er omfattet av det skattefritaket for lønn som gjelder for vedkommende organisasjon. Dersom skattefritaket bare gjelder for visse stillinger i organisasjonen, må skattyter dokumentere at han har vært ansatt i en slik stilling. For noen traktater/organisasjoner er det et vilkår for skattefritak at det betales en egen skatt til organisasjonen. I slike tilfeller må også betalt skatt dokumenteres.

Utsendte eksperter og korttidsengasjerte vil ofte falle utenfor den gruppen tjenesteansatte som er omfattet av skatteprivilegiet.

Skattefri arbeidsinntekt etter skatteloven § 5‑15 første ledd bokstav c inngår ikke i personinntekten, og det skal derfor ikke beregnes trygdeavgift på slik inntekt i skatteoppgjøret. Selv om trygdeavgift ikke beregnes i skatteoppgjøret, kan inntekten likevel være trygdeavgiftspliktig. Spørsmål om den enkelte folkerettslige avtale innebærer unntak fra pliktig medlemskap etter folketrygdloven § 2‑11, må avgjøres av NAV.

Om skatteplikt for ansatte i Verdensbanken, se FIN i Utv. 1999/709. Det er her lagt til grunn at selv om utsendte eksperter og kortidsengasjerte personer normalt ikke vil være omfattet verken av overenskomst om privilegier og immunitet for FNs særorganisasjoner av 21. november 1947 eller overenskomst om de Forente Nasjoners privilegier og immunitet av 13. februar 1946, så har immunitetsbestemmelsen i avtalen av 22. juli 1944 vedrørende IBRD (International Bank for Reconstruction and Development) en noe videre rekkevidde. Korttidsengasjerte konsulenter ansatt i Verdensbanken, herunder IBRD, vil derfor normalt være fritatt for beskatning i Norge.

Frivillige i FN (UN volunteers) er ikke omfattet av skatteprivilegiene etter overenskomst om de Forente Nasjoners privilegier og immunitet av 13. februar 1946, ettersom FN-frivillige ifølge FNs frivillighetsprogram ikke regnes som «UN staff members».

For NATO-ansatte som er omfattet av SOFA-avtalen (Status of Forces Agreement 19 juni 1951, jf. Parisprotokollen 28. august 1952, skal opphold i Norge knyttet til arbeidsforholdet ikke regnes med ved telling av dager ved anvendelse av skatteloven § 2‑1 annet ledd, se nærmere«Utland – skattemessig bosted»,pkt. 2.6.

For Europarådet har generalsekretæren besluttet i sin «Rule No. 203» fra 1954 at skatteprivilegiene også gjelder for midlertidig ansatte. Videre angir generalsekretærens «Rule No. 1232» fra 2005 nærmere vilkår for når en person skal kunne regnes som midlertidig ansatt, herunder type kontrakt, og dermed få rett til skatteprivilegier.

Lønn fra Det europeiske råd for kjerneforskning (CERN) er skattefri i Norge når det betales en egen skatt av inntekten til CERN. Dette følger av Protokoll om privilegier og immunitet for Den Europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning som trådte i kraft 22. februar 2007.

Ansatte i EU-kommisjonen har ikke krav på skattefrihet i Norge for lønn fra EU-kommisjonen fordi EUs protokoll om privilegier og immunitet ikke er en del av EØS-avtalen.

Selv om EUs protokoll om privilegier og immunitet ikke gjelder generelt i Norge, kan den likevel komme til anvendelse i visse tilfeller. Dette kan gjelde i tilfeller der Norge har fremforhandlet en individuell avtale med EU om norsk deltakelse i et EU-byrå, og hvor forordningen for byrået er innlemmet i EØS-avtalen med en tilpasningstekst som inneholder en henvisning til EUs protokoll om privilegier og immunitet. Det er en forutsetning at det betales såkalt unionsskatt til EU av inntekten. En skattyter som påberoper seg skattefritak for lønn mv. fra et EU-byrå, må fremlegge dokumentasjon som viser at vedkommende har vært ansatt i byrået og er omfattet av det skattefritaket for lønn mv. som gjelder for vedkommende EU-byrå. Dersom skattefritaket bare gjelder for visse stillinger i EU-byrået, må vedkommende dokumentere å ha vært ansatt i slik stilling. Se Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet av7. juni 2023.

Følgende byråer anses per 7. juni 2023 omfattet av skatteprivilegiene fordi dette er innlemmet i EØS-avtalen:

• Det europeiske arbeidsmiljøorganet (European Agency for Safety and Health at Work) – EU-OSHA
• Det europeiske GNSS-byrået (erstattet av EUSPA i 2021, se under) (European GNSS Agency) – GSA
• Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology) – EIT
• Det europeiske utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring (revisjon) (European Centre for the Development of Vocational Training) – CEDEFOP
• Det europeiske byrå for legemiddelvurdering (European Agency for the evaluation of Medicinal Products) – EMA
• Det europeiske smittevernbyrået (European Centre for Disease Prevention and Control) – ECDC
• Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet (European Network and Information Security Agency) – ENISA
• Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) – EFSA
• Det europeiske miljøvernbyrå (European Environment Agency) – EEA
• Det europeiske kjemikaliebyrå (European Chemicals Agency) – ECHA
• Det europeiske jernbanebyrå (European Railway Agency) – ERA
• Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (European Maritime Safety Agency) – EMSA
• Det europeisk flysikkerhetsbyrå (European Aviation Safety Agency) – EASA
• Det europeiske byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (European Union Agency for the Cooperation of Energy Regulators) – ACER
• Den europeiske banktilsynsmyndighet (European Banking Authority) – EBA
• Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon (European Insurance and Occupational Pensions Authority) – EIOPA
• Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (European Securities and Markets Authority) – ESMA
• Byrået for romprogrammet (erstattet i 2021 det europeiske GNSS-byrået, se over) (European Union Agency for the Space Programme) – EUSPA
• Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon og Byrået for støtte til BEREC (BEREC-kontoret) (Body of European Regulators for Electronic Communications and the Agency for Support for BEREC (BEREC Office)) – BEREC

Privilegier kan videre følge av en alminnelig folkerettslig avtale som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. I slike tilfeller må det gjøres en alminnelig folkerettslig tolkning av forpliktelsen. For følgende EU-institusjoner finnes det per 7. juni 2023 ulike bestemmelser om privilegier:

• Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) – EMCDDA
• Det europeiske grensekontrollbyrået (European Border and Coast Guard Agency) – FRONTEX
• Det europeiske støttekontor for asylsaker (European Asylum Support Office) – EASO
• Forvaltningsbyrået for IT-systemene for Schengen- og visuminformasjonssystemene og Eurdac (European Union Agency for the Operational Management of Large-Scale IT Systems in the Area of Freedom, Security and Justice) – EU-LISA
• Den europeiske politienhet (European Union Agency for Law Enforcement Cooperation) – EUROPOL

For andre EU-byråer eller -institusjoner kan Norge ha en form for samarbeidsavtale uten at det foreligger en folkerettslig avtale som inneholder skatteprivilegier. Da vil ikke Norge ha noen forpliktelser til å innrømme skatteprivilegier.

For personer som er skattemessig bosatt i Norge og som tjenestegjør i fredsstyrker er følgende ytelser skattefrie

• tillegg som tilstås direkte fra FN/NATO (tillegget skal bl.a. kompensere kantinekostnader)
• godtgjørelse fra den norske stat til dekning av økte levekostnader, og
• frie besøksreiser til Norge