Kortvarige opphold i Norge avbryter ikke arbeidsoppholdet i utlandet. Fra og med inntektsåret 2023 skal tillatte oppholdsdager i Norge vurderes innenfor det enkelte inntektsåret, se sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b annet punktum jf. FSFIN § 2‑1‑5 første ledd. Skattyter opptjener rett til å oppholde seg i Norge i inntil 6 dager i gjennomsnitt for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, se sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b første og annet punktum, jf. FSFIN § 2‑1‑5 første ledd. De nye reglene gjelder uavhengig av om utenlandsoppholdet allerede er i gang per 1. januar 2023, eller om utenlandsoppholdet starter i 2023. Om overgangsregel for tidligere inntektsår for personer som har utenlandsopphold per 1. januar 2023, se pkt. 2.5.4.

Alle døgn eller deler av døgn der skattyter har hatt opphold i Norge, skal anses som en dag ved beregningen av skattyters opphold i Norge, se FSFIN § 2‑1‑5 annet ledd. For utreise- og hjemreiseår, skal antall dager beregnes ut fra antall hele måneder personen har arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret, se sktl. § 2‑1 tiende ledd bokstav b fjerde punktum.

Det er ikke et krav at skattyter har «opptjent» dagene på forhånd før han oppholder seg i Norge.

Det tillatte oppholdet i Norge kan tas ut samlet, men kan ikke regnes med i tolvmånedersperioden når oppholdet avslutter et arbeidsopphold i utlandet, jf. FSFIN § 2‑1‑4 femte ledd.

Det er i utgangspunktet uten betydning hva de tillatte oppholdsdagene i Norge brukes til ved vurderingen av hvorvidt det foreligger et sammenhengende arbeidsopphold etter sktl. § 2‑1 tiende ledd. Et arbeidsopphold i utlandet kan imidlertid etter omstendighetene anses som avbrutt hvis de tillatte oppholdsdagene brukes til å utføre arbeid i Norge. Dette gjelder særlig når de opptjente dagene tas ut som et samlet opphold i Norge av lengre varighet og dette oppholdet hovedsakelig brukes til å utføre arbeid her.

Antall tillatte oppholdsdager i Norge kan ikke utvides selv om arbeidsinntekt opptjent i Norge under utlandsoppholdet skal skattlegges i Norge.

Må skattyter oppholde seg i Norge på grunn av forhold i arbeidsstaten som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken skattyter eller arbeidsgiver rår over, kan han oppholde seg i Norge i inntil tre dager ekstra for hver hele måned han har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, jf. FSFIN § 2‑1‑6 første ledd.

Med «upåregnelige forhold» menes hendelser, inngrep eller hindringer som ikke med rimelighet kunne tas i betraktning da arbeidsoppholdet ble påbegynt. Dette omfatter ytre begivenheter som krig, uro, stengte grenser, naturkatastrofer, samt egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom hos personens ektefelle, samboer, mindreårige barn eller foreldre, jf. FSFIN § 2‑1‑6 fjerde ledd.

Alle døgn eller deler av døgn der skattyter har hatt opphold i Norge skal regnes med ved beregningen av skattyters opphold i Norge, jf. § 2‑1‑6 annet ledd.

Retten til utvidet opphold i Norge bortfaller når skattyters opphold i Norge ikke lenger skyldes upåregnelige forhold, jf. FSFIN § 2‑1‑6 tredje ledd. Dette innebærer at de ekstra dagene som skattyter opptjener for hver hele måned han har hatt arbeidsforhold utenfor riket i inntektsåret, må benyttes av skattyter mens det upåregnelige forholdet pågår.

Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse avgitt 1. april 2020 i Utv. 2020/688 lagt til grunn at de spesielle omstendighetene knyttet til utbruddet av koronaviruset må kunne anses som upåregnelige forhold, jf. FSFIN § 2‑1‑6 fjerde ledd. I tillegg legges det i uttalelsen til grunn at tidsrom med arbeid i Norge fra hjemmekontor av samme årsak ikke vil føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes. Det forutsettes imidlertid at vilkårene for ettårsregelen for øvrig er oppfylt. Dette betyr blant annet at det tillatte oppholdet hjemme ikke kan tas ut på begynnelsen eller slutten av utenlandsoppholdet, jf. FSFIN § 2‑1‑4 femte ledd.

Det er innført en overgangsregel som gjelder for de som per 1. januar 2023 allerede var på arbeidsopphold i utlandet, og som da hadde overskredet grensene for opphold i Norge ved utløpet av inntektsåret 2022, se endringslov 20. desember 2022 nr. 105 del X. Overgangsregelen er gitt slik at skattyter som hadde innrettet seg etter tidligere regler, får mulighet til å hente seg inn igjen ved å oppholde seg mindre i Norge resten av utlandsoppholdet. Tillatt opphold i Norge etter sktl. § 2‑1 tiende ledd skal her beregnes for hele utlandsoppholdet, også opphold etter 1. januar 2023. Dette skal imidlertid bare få betydning for skattenedsettelse etter ettårsregelen for 2022 og eventuelt tidligere inntektsår.