Etter den generelle regelen om konsernenheter med deltakerfastsetting, jf. suppleringsskatteloven § 3‑5, skal regnskapsmessig resultat fordeles til eiere i konsernet i henhold til deres eierinteresse, redusert forholdsmessig for eierinteresser utenfor konsernet. For det øverste morselskapet, dersom dette er en enhet med deltakerfastsetting, skal imidlertid det regnskapsmessige resultatet fordeles til selskapet selv, eventuelt redusert for resultat som knytter seg til virksomhet gjennom et fast driftssted, jf. suppleringsskatteloven § 3‑5 femte ledd. Skattekostnaden skal derimot ikke fordeles til selskapet, siden fordeling av skatt kun skal skje mellom konsernenheter.

Suppleringskatteloven § 7‑1 har regler om at en enhet med deltakerfastsetting, som er det øverste morselskapet i konsernet, kan redusere justert resultat med den delen av justert resultat som kan tilordnes den enkelte deltakers eierinteresse, og som oppfyller visse vilkår. På tilsvarende måte må øverste morselskap etter suppleringsskatteloven § 7‑1 tredje ledd også redusere omfattede skatter proporsjonalt, for å sikre en riktig beregning av effektiv skattesats.

Vilkårene, utover det at resultatet må tilordnes deltakernes eierinteresse, kan kort sammenfattes som et krav om at resultatet blir skattlagt, uten vesentlig forsinkelse, eller blir tilordnet unntatte enheter.

De ovenfor nevnte bestemmelsene gjelder etter suppleringsskatteloven § 7‑1 fjerde ledd, også for faste driftssteder når

• det øverste morselskapet i konsernet er en enhet med deltakerfastsetting som helt eller delvis driver sin virksomhet gjennom det faste driftsstedet eller
• en skattetransparent enhet driver sin virksomhet gjennom det faste driftsstedet, og det øverste morselskapet i konsernet er en enhet med deltakerfastsetting, som eier den skattetransparente enheten, direkte eller gjennom en kjede av skattetransparente enheter.