Suppleringsskatteloven § 6‑1 har regler om hvordan en konsernenhet (målselskap) skal behandles, og hvordan den effektive skattesatsen og suppleringskatten skal beregnes hvor eierinteressene blir overført, slik at målselskapet slutter seg til eller forlater et konsern. Som målselskap anses enheter hvor eierinteressen overføres direkte eller indirekte, slik at enheten opphører å være en konsernenhet i et konsern, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 første ledd annet punktum. Det regnskapsåret hvor eierinteressen overføres, omtales som transaksjonsåret, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 første ledd tredje punktum.

I transaksjonsåret skal målselskapet behandles som en enhet, både i konsernet den blir en del av, og i konsernet den forlater. Dette gjelder under forutsetning av at noen av målselskapets eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er konsolidert linje for linje i det øverste morselskapets konsernregnskap, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 annet ledd.

Særlige regler for beregning av effektiv skattesats og suppleringskatt for konsernenheter som blir del av eller forlater et konsern, fremgår av suppleringsskatteloven § 6‑1 annet til sjette ledd.

I transaksjonsåret skal konsernet kun ta hensyn til andelen av konsernenhetens justerte resultat og omfattede skatter som inngår i det øverste morselskaps konsernregnskap, jf. § 6‑1 annet ledd annet punktum.

Ved beregning av målselskapets justerte resultat og justerte skatter skal som hovedregel de bokførte verdiene av målselskapets eiendeler og gjeld før transaksjonen legges til grunn, dvs. at de skal videreføres med kontinuitet, jf. § 6‑1 tredje ledd. Dette gjelder både i transaksjonsåret og etterfølgende regnskapsår. Dette betyr at ingen konserneffekter ved bruk av oppkjøpsmetoden skal hensyntas for suppleringsskatteformål. Dette gjelder uavhengig av om målselskapet ble kjøpt opp før eller etter at suppleringsskattereglene trådte i kraft. Verdier fra konsernregnskapet kan likevel benyttes hvor ervervet har skjedd før 1. desember 2021, og konsernet ikke har tilstrekkelige data til å fastslå målselskapets regnskapsmessige resultat med rimelig sikkerhet basert på eiendelenes bokførte verdi før transaksjonen, se Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 10.4. Oppfyller et konsern disse vilkårene og velger å benytte verdiene fra konsernregnskapet, må også konsernenheten, ved beregningen av regnskapsmessig resultat og justert skatt, medregne ev. utsatt skattefordel og utsatte skatteforpliktelser som oppstår i forbindelse med oppkjøpet.

Ved beregning av målselskapets kvalifiserende lønnskostnader etter suppleringsskatteloven § 5‑3, sepkt. 8.4.4, skal disse justeres til å kun omfatte lønnskostnader som inngår i øverste morselskaps konsernregnskap, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 fjerde ledd. Den bokførte verdien av kvalifiserte fysiske eiendeler skal begrenses til beløpet som forholdsmessig svarer til tidsperioden målselskapet var del av konsernet i dette regnskapsåret (transaksjonsåret), jf. suppleringsskatteloven § 6-1 femte ledd.

Ev. bruk av oppkjøpsmetoden får virkning ved beregningen av det substansbaserte inntektsfradraget i slike tilfeller, siden verdien av de kvalifiserende eiendelene kan oppjusteres i samsvar med verdsettelsen i konsernregnskapet.

Det overtagende selskapet skal medregne utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser på samme måte og i samme utstrekning som de ville blitt medregnet dersom dette konsernet kontrollerte konsernenheten da disse oppsto, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 sjette ledd. Denne bestemmelsen gjelder ikke for utsatt skatt som har oppstått etter valg i suppleringsskatteloven § 4‑4, sepkt. 6.6.10. Dette begrunnes i at slik utsatt skatt har tilknytning til én jurisdiksjon, og kan ikke overføres mellom konserner.

Utsatte skatteforpliktelser som et målselskap tidligere har medregnet i utsatt skatt etter suppleringsskatteloven § 4‑2, skal behandles som reversert hos det overdragende konsernet ved bruk av suppleringsskatteloven § 4‑2 syvende ledd, sepkt. 6.6.7. Hos det overtakende konsernet, skal den behandles som om den oppsto i transaksjonsåret, likevel slik at ev. etterfølgende reduksjon av omfattende skatter etter suppleringsskatteloven § 4‑2 syvende ledd får virkning det året justeringen henføres til, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 syvende ledd. Utsatte skatteforpliktelser som ikke reverseres etter utløpet av det femte regnskapsåret etter transaksjonen, reduserer omfattede skatter for målselskapet dette regnskapsåret.

Bestemmelsen innebærer at det ikke gjelder en regel om kontinuitet for tilbakeføringsbestemmelsen i suppleringsskatteloven § 4‑2 syvende ledd, og at det overtakende konsernet påbegynner en ny femårsperiode ved overtakelsen.

I tilfeller hvor målselskapet er et morselskap som er pålagt å anvende skatteinkluderingsregelen, sepkt. 9.3, skal målselskapet anvende skatteinkluderingsregelen separat for hvert konsern det har vært del av, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 åttende ledd. Det må da vurderes om målselskapet har en eierinteresse i en underbeskattet konsernenhet, og om det er pålagt å anvende skatteinkluderingsregelen, både som en del av det gamle og det nye konsernet.

Det er unntak fra de ovenfornevnte bestemmelser i de tilfeller hvor konsernenheten er lokalisert i en jurisdiksjon som behandler overdragelsen av enheten som en overføring av eiendeler og gjeld. I slike tilfeller skal overdragelsen også behandles som en overføring av eiendeler og gjeld (og ikke som overføring av den kontrollerende eierinteressen) for suppleringsskatteformål, jf. suppleringsskatteloven § 6‑1 niende ledd. Bestemmelsen får anvende når jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert (eller hvor dens eiendeler og gjeld befinner seg, dersom konsernenheten er en skattetransparent enhet), behandler avhendelsen av de kontrollerende eierinteressene på samme eller lignende måte som den behandler overdragelser av eiendeler og gjeld, og jurisdiksjonen ilegger en omfattende skatt på avhendelsen.