Skatteinkluderingsregelen (Income Inclusion Rule – IIR) er regulert i suppleringsskatteloven §§ 2‑1 til 2-5, og innebærer at underbeskattet inntekt i en konsernenhet, i utgangspunktet vil gi økt skatt i konsernets øverste morselskap. Dermed vil konsernet få en effektiv skattesats på minst 15 prosent, uansett om konsernet (delvis) etablerer seg i et lavskatteland. Hvis øverste morselskap er lokalisert i en jurisdiksjon som ikke har gjennomført suppleringsskattereglene, vil et mellomliggende morselskap være suppleringsskattepliktig, jf. suppleringsskatteloven § 2‑2 ogpkt. 9.1. Hvis eierstrukturen ikke består av én konsernspiss og dennes heleide datterselskaper, kan et deleid morselskap bli suppleringsskattepliktig, jf. suppleringsskatteloven § 2‑3.

Skatteinkluderingsregelen innebærer at en konsernenhet som er lokalisert i Norge og er øverste morselskap i et konsern, som hovedregel er suppleringsskattepliktig for underbeskattede konsernenheter, som det på noe tidspunkt i løpet av regnskapsåret har hatt en eierinteresse i. Om hva som anses som eierinteresse, sepkt. 4.3. I tillegg er morselskapet suppleringsskattepliktig for seg selv, jf. suppleringsskatteloven § 2‑1.

Dersom jurisdiksjonen hvor det øverste morselskapet er lokalisert, ikke har en kvalifiserende regel om skatteinkludering, vil skatteplikten falle på det neste mellomliggende morselskapet i strukturen som har en slik kvalifiserende regel, jf. suppleringsskatteloven § 2‑2. I den konsoliderte kommentaren (f.eks. side 10 nr. 5), omtales denne metoden som en «top-down approach». Dersom det i slike tilfeller ikke er noen mellomliggende morselskaper i eierstrukturen mellom det øverste morselskapet og den underbeskattede konsernenheten, vil ikke skatteinkluderingsregelen gi grunnlag for suppleringsskatt. I slike tilfeller vil skattefordelingsregelen, når den blir implementert, komme til anvendelse.

Dersom den underbeskattede konsernenheten eies direkte eller indirekte av et morselskap som kun er deleid av konsernet, vil det deleide morselskapet bli suppleringsskattepliktig, jf. suppleringsskatteloven § 2‑3. (Slike eierstrukturer, der det er eksterne eiere også i mellomliggende morselskap, forekommer gjerne i konsern som driver i flere bransjer. Slike strukturer gjør det mulig å investere direkte i en bestemt del av konsernet.)

For at en enhet skal anses som et deleid morselskap, kreves det at enheten har mer enn 20 prosent eierskap, direkte eller indirekte, med rett til enhetens overskudd utenfor konsernet, jf. suppleringsskatteforskriften §1-5-1 første ledd bokstav i. Øverste morselskap, faste driftssted, investeringsenheter og forsikringsinvesteringsenheter kan ikke være deleide morselskap.

Siden definisjonen for deleid morselskap omfatter både direkte og indirekte eie av eksterne parter, kan et deleid morselskap eies av et annet deleid morselskap i samme konsern. I slike tilfeller vil suppleringsskatteplikten allokeres til det deleide morselskapet som eier det andre deleide morselskapet, (top-down approach), jf. suppleringsskatteloven § 2‑3 annet ledd.

Om hva som er felleskontrollert virksomhet, sepkt. 9.2.2.

Dersom det skal svares suppleringsskatt for underbeskattet inntekt i en felleskontrollert virksomhet eller dens underenheter (det felleskontrollerte konsernet), skal skatteinkluderingsregelen anvendes av morselskap som har eierinteresse i det felleskontrollerte konsernet. Det er dermed i utgangspunktet det øverste morselskapet til den konsernenheten som innehar den direkte eierinteressen i den felleskontrollerte virksomheten, som blir skattepliktig, jf. suppleringsskatteloven § 6‑3 annet ledd.