Etter suppleringsskatteloven § 2‑6 skal det ilegges suppleringsskatteplikt på konsernenheter lokalisert i Norge, i de tilfeller konsernets effektive skattesats i Norge er lavere enn 15 prosent. Eventuelle utenlandske morselskap av de norske konsernenhetene/underkonsernet vil eliminere sin suppleringsskatteplikt etter skatteinkluderingsregelen for den norske delen av konsernet, forutsatt at den norske suppleringsskatten er kvalifisert, sepkt. 9.2.3. Ved at det fastsettes nasjonal suppleringsskatt, vil suppleringsskatten som beregnes for norske konsernenheter, dermed komme til beskatning i Norge, i stedet for i hjemlandet til en annen konsernenhet.

En ordinær nasjonal minimumsskatt, som ikke anses som en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, vil anses som en justert skatt ved beregningen av effektiv skattesats dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Alle konsernenhetene i Norge vil bli suppleringsskattepliktige, etter å ha fått fordelt sin forholdsmessige andel av suppleringsskatten i henhold til suppleringsskatteloven § 5‑1 tredje ledd. I motsetning til skatteinkluderingsregelen (og skattefordelingsregelen som vil bli innført i Norge fra 2025) skjer det ikke en ytterligere allokering av skatteplikten til ett eller flere subjekter.

Felleskontrollert virksomhet defineres i suppleringsskatteforskriften § 6‑3‑1 bokstav a, som enhet som det øverste morselskapet direkte eller indirekte har minst 50 prosent av eierinteressen i, og hvor resultatet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i det øverste morselskapets konsernregnskap. Om unntak, se suppleringsskatteforskriften § 6‑3‑1 bokstav a annet punktum.

En felleskontrollert virksomhet anses ikke som konsernenhet, men etter suppleringsskatteloven § 6‑3 beregnes suppleringsskatten separat for felleskontrollerte virksomheter, eventuelt sammen med dens underenheter, som om de var egne konsern. Suppleringsskatteloven § 2‑6 første ledd annet punktum presiserer at plikten til å betale nasjonal suppleringsskatt også gjelder felleskontrollert virksomhet og eventuelle underenheter av slike lokalisert i Norge.

Om en jurisdiksjon oppfyller vilkårene for at den nasjonale suppleringsskatten skal være kvalifisert, vurderes gjennom såkalte «peer reviews». Vilkårene og fremgangsmåten for denne vurderingen fremgår av et eget dokument som er utarbeidet av OECDs sekretariat og godkjent av Inclusive Framework. Dokumentet er foreløpig ikke publisert.

Kvalifikasjonsvilkårene fremgår overordnet av definisjonen av QDMTT i modellreglene artikkel 10.1, som oppsummeres som følger i Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 6.3.3:

«For at en nasjonal suppleringsskatt skal være kvalifisert, slik at den krediteres i beregnet suppleringsskatt for jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert, må den være funksjonelt lik de ordinære suppleringsskattereglene. I dette ligger det to hovedprinsipper: Den må ha en utforming som tilsvarer de ordinære suppleringsskattereglene, og gi resultater som tilsvarer dem. Av hensyn til de konsernene som ilegges nasjonal suppleringsskatt i Norge, er det viktig at den norske skatten er i samsvar med modellregelverket slik at denne anses som kvalifisert.»

Gjennom de administrative veiledningene publisert i februar og juli 2023, som er inntatt i den konsoliderte kommentaren under artikkel 10.1, pkt. 115 flg., er det gitt nærmere retningslinjer for hvordan den nasjonale suppleringsskatten skal utformes for å bli funksjonelt lik de ordinære suppleringsskattereglene. Det er også mulig å velge enkelte svært begrensede lokale tilpasninger.

Etter suppleringsskatteloven § 2‑6 andre ledd skal nasjonal suppleringsskatt beregnes på samme måte som suppleringsskatt etter reglene i og gitt i medhold av suppleringsskatteloven, med mindre annet er presisert. Muligheten til å innføre lokale tilpasninger er ikke brukt i norsk lovgivning.

Ved skattlegging etter skatteinkluderingsregelen skal skattekostnad som påløper i en hovedenhet for inntekt gjennom et fast driftssted, fordeles til det faste driftsstedet, sepkt. 6.2.4. Tilsvarende gjelder for CFC-skatt (NOKUS), hybride avtaler og mellomværender, samt kildeskatt.

Slik fordeling skal ikke gjennomføres ved beregningen av effektiv skattesats som brukes i beregningen av nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteloven § 2‑6 tredje ledd. Denne tilpasningen er gjort av forenklingshensyn og for å sikre at jurisdiksjonen som konsernenheten er lokalisert i, får førsteretten til å skattlegge inntekten, jf. Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 6.3.3 s. 28 (konsolidert kommentar s. 262-263, pkt. 118.28-118.30.)

En nasjonal suppleringsskatt anses kun som kvalifisert dersom den betales. Dersom konsernet bestrider gyldigheten av den ilagte nasjonale suppleringsskatten basert på rettsregler utenom suppleringsskatteloven og tilhørende veiledning, som f.eks. konstitusjonelle eller folkerettslige begrensninger, vil ikke kvalifikasjonskravet anses oppfylt.

Se ogsåpkt. 8.9.3 «Permanent Safe Harbour - Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt».