Modellreglene har tre metoder for å bestemme hvilken konsernenhet som er suppleringsskattepliktig. Kun to av disse metodene er innført med virkning for 2024. Dette gjelder nasjonal suppleringsskatt (Qualified Domestic Minimum Top-up Tax, QDMTT) og skatteinkluderingsregelen (Income Inclusion Rule, IIR).

Suppleringsskatteloven § 2‑6 har regler om nasjonal suppleringsskatt. Nasjonal suppleringskatt kan trekkes fra skatteplikten etter skatteinkluderingsregelen, jf. suppleringsskatteloven § 5‑1 annet ledd annet punktum. Dermed har den nasjonale suppleringsskatten prioritet foran skatteinkluderingsregelen, såfremt den ilagte nasjonale suppleringsskatten er «kvalifisert».

Skatteinkluderingsregelen følger av suppleringsskatteloven § 2‑1 til § 2‑5. Dersom det ikke ilegges nasjonal suppleringsskatt, vil som utgangspunkt det øverste morselskapet i konsernet være skattepliktig for beregnet suppleringsskatt. Er det øverste morselskapet lokalisert i en jurisdiksjon som ikke har innført suppleringsskatteregler, vil suppleringsskatteplikten falle på den første konsernenheten nedover i konsernstrukturen som er lokalisert i en jurisdiksjon som har innført slike regler.

Den tredje beskatningsmetoden, skattefordelingsregelen (Undertaxed Profits Rule), skal fungere som en sikkerhetsventil som sørger for skattlegging i de tilfellene hvor riktig beskatning ikke oppnås med skatteinkluderingsregelen. Skattefordelingsregelen vil bli innført i Norge med virkning fra og med inntektsåret 2025, sepkt. 9.4.