Med Safe Harbour-regler menes regler som gir rapporterende konsernenhet en valgadgang til å sette suppleringssskatten i en jurisdiksjon til null for et regnskapsår uten å foreta ordinær rapportering i melding om suppleringsskatt (GIR) for de aktuelle enhetene, dersom vilkårene for å bruke den aktuelle Safe Harbour-regelen er oppfylt, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑1.

Safe Harbour-reglene innebærer at fremgangsmåten for rapportering etter suppleringsskattereglene blir mindre omfattende. Reglene er ment å forenkle og redusere administrasjons- og etterlevelseskostnadene, både for skattyterne og skatteadministrasjonene.

Med hjemmel i suppleringsskatteloven § 5‑7, er det i suppleringsskatteforskriften § 5‑7 gitt tre Safe Harbour-regler:

• Midlertidige Safe Harbour-regler knyttet til land-for-land rapportering, jf. suppleringsskatteforskriften § § 5‑7 D (§ 5‑7‑30 til § 5‑7‑37)
• Safe Harbour-regler knyttet til nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7 B (§ 5‑7‑10)
• Safe Harbour-regler med forenklet beregning, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7 C (§ 5‑7‑20 og § 5‑7‑21).

De midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land-rapportering anvendes av rapporterende konsernenheter, dvs. enheter som leverer melding for suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav t, jf. sktfvl. § 8‑14 andre ledd. Dette er konsernenheter som er lokalisert i Norge som er omfattet av suppleringsskatteloven. Reglene vurderes per jurisdiksjon som den rapporterende konsernenheten er ansvarlig for å rapportere for, og omfatter både konsernenheter, felleskontrollerte virksomheter og eventuelle underenheter av slike, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑33.

Dersom et konsern ikke omfattes av land-for-land-rapporteringsplikten, kan det likevel benytte seg av Safe Harbour-regelen, så fremt melding for suppleringsskatt fylles ut basert på et «kvalifisert» årsregnskap, og øvrige vilkår for bruk av Safe Harbour-reglene oppfylles, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑38. Dette kan være aktuelt blant annet for rent norske konsern.

Enheter med deltakerfastsetting vil behandles som ellers i regelverket. Dersom det øverste morselskapet er en enhet med deltakerfastsetting, kan Safe Harbour-regelen kun anvendes dersom alle eierinteressene holdes av kvalifiserte eiere, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑34.

For investeringsenheter og deres eiere som er konsernenheter er det gitt særregler i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑35.

De midlertidige Safe Harbour-reglene gjelder, ifølge suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑37, ikke for

• statsløse konsernenheter
• sammensluttede konsern hvor en enkelt kvalifisert land-for-land-rapport ikke omfatter informasjon for samtlige enheter som inngår i det
• jurisdiksjoner med konsernenheter som har valgt å være del av et anerkjent system med skatt ved utdeling

Det er heller ikke anledning til å benytte de midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land-rapportering dersom dette kun er mulig som følge av at konsernet har gjennomført «hybride arbitrasjearrangementer», som beskrevet i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑32.

De midlertidige Safe Harbour-reglene knyttet til land-for-land-rapportering gjelder for regnskapsår som begynner senest 31. desember 2026, men ikke for regnskapsår som slutter etter 30. juni 2028. Dermed vil den i praksis kunne gjelde for 3 regnskapsår, (2024 til 2026 for konsern som bruker kalenderåret som regnskapsår). Konsernet kan ikke benytte denne Safe Harbour-regelen dersom konsernet i et tidligere år har rapportert etter de ordinære reglene i den aktuelle jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑37 første ledd bokstav d.

For å kunne anvende reglene, må konsernet oppfylle ett av følgende tre alternative vilkår, som baserer seg på land-for-land-rapportering og tall som hentes direkte fra regnskapet, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 første ledd:

• Minimumsterskel for bagatellmessig inntekt og resultat: Konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport må vise en samlet inntekt på under 10 millioner euro og et resultat før skatt på mindre enn 1 million euro for jurisdiksjonen, eller
• Forenklet beregning av effektiv skattesats: Konsernets forenklede effektive skattesats i jurisdiksjonen for regnskapsåret må være lik eller høyere enn 15 prosent for regnskapsår som begynner i 2023 og 2024, og tilsvarende 16 prosent for 2025 og 17 prosent for 2026, eller
• Rutinemessige overskudd: konsernets resultat før skattekostnad må være lik eller lavere enn det substansbaserte inntektsfradraget for konsernenhetene i jurisdiksjonen, beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑3.

Resultat før skattekostnad (jf. første strekpunkt) er definert i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav g. Det er gitt enkelte særregler knyttet til effekter av oppkjøpsmetoden (suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑31) og netto urealisert tap (suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑36).

Forenklet beregning av effektiv skattesats (jf. andre strekpunkt) innebærer å dele regnskapets skattekostnad på resultat før skatt som rapportert i den kvalifiserte land-for-land-rapporten. Se suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav a-c for aktuelle definisjoner for denne beregningen.

En land-for-land-rapport er kvalifisert dersom den baseres på et kvalifisert regnskap, se nærmere suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 fjerde ledd.. Et regnskap anses som kvalifisert hvis det er basert på konsistente data og oppfyller ett av følgende vilkår, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 tredje ledd bokstav e:

1. Regnskapet er brukt ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap
2. Den enkelte konsernenhetens regnskap, når dette er utarbeidet i samsvar med et akseptert (herunder bl.a. IFRS, GAAP i et EØS-land, UK og US GAAP) eller autorisert (godkjent av finansmyndigheten i den aktuelle jurisdiksjonen) regnskapsspråk, og informasjonen der er pålitelig
3. For konsernenheter som utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighet er utelatt fra det konsoliderte konsernregnskapet; det regnskap som benyttes av morselskapet i dets land-for-land rapportering.
4. For faste driftssteder hvor nødvendige opplysninger ikke kan hentes fra regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2, et eventuelt regnskap utarbeidet av hovedenheten til bruk for finansiell rapportering, skatterapportering eller internkontroll. Eventuelt tap fra det faste driftsstedet som allerede er medtatt i hovedenhetens regnskap må ikke i tillegg regnes med for det faste driftsstedet.

Vurderingen av om vilkårene for å anvende den midlertidige Safe Harbor-regelen er oppfylt, skal skje på grunnlag av opplysninger fra alle enheter og faste driftssteder som er lokalisert i den testede jurisdiksjonen, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑30 femte ledd.

Norge har innført nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteloven § 2‑6, som beskrevet ipkt. 9.2. Virkningen av at en nasjonal suppleringsskatt anses kvalifisert, er at den kan komme til fradrag i den beregnede suppleringsskatten som ellers ville blitt ilagt etter skatteinkluderingsregelen, jf. suppleringsskatteloven § 5‑1 annet ledd. I utgangspunktet må konsernet vurdere om vilkåret om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt er oppfylt. Som en forenkling, er Safe Harbour-regelen for nasjonal suppleringsskatt innført, slik at kvalifikasjonskravet kan legges til grunn når jurisdiksjonen har en godkjent Safe Harbour for nasjonal suppleringsskatt. Hvis den nasjonale suppleringsskatten er godkjent av Inclusive Framework med virkning for det enkelte regnskapsåret, settes suppleringsskatten til null hvis den rapporterende konsernenheten krever det, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10 første ledd. Konsernet må da kun gjennomføre én beregning, og da av den nasjonale suppleringsskatten, i den jurisdiksjonen hvor de aktuelle enhetene er lokalisert. Unntak følger av suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑10 annet til femte ledd.

Den rapporterende konsernenheten kan velge at suppleringsskatten, unntatt ev. etterberegnet suppleringsskatt, etter suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20 settes til null dersom ett av følgende tre vilkår er oppfylt for regnskapsåret (som også gjelder for Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering:

• Det justerte overskuddet i jurisdiksjonen er likt eller mindre enn det substansbaserte inntektsfradraget som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑3,
• Gjennomsnittlig samlet inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro og gjennomsnittlig samlet resultat er mindre enn 1 million euro som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑5, eller
• Den effektive skattesats som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5‑2 er minst 15 prosent.

Safe Harbour-regelen i § 5‑7‑20 er et rammeverk som gir mulighet til å bruke en forenklet beregningsmetode, dersom vilkårene i ett av de innførte virkningsområdene er oppfylt. Så langt er det innført ett virkningsområde, uvesentlig konsernenheter, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21, se pkt. 76 (s. 21) i rapporten «Safe Harbours and Penalty Relief: Global Anti-Base Erosion Rules (Pillar Two)», utgitt av Inclusive Framework (www.oecd.org/tax/beps/safe-harbours-and penalty-relief-global-anti-base-erosion-rules-pillar-two.pdf).

Som uvesentlige konsernenheter regnes enheter, herunder faste driftssteder, som er en del av et konsern etter suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 første ledd bokstav a nr. 1, men som er utelatt fra konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 første ledd annet punktum. Et fast driftssted er uvesentlig kun dersom hovedenheten er en uvesentlig konsernenhet. Konsernregnskapet må være gjenstand for ekstern revisjon, og oppfylle kravene i suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 bokstav d nr. 1 eller 3. For enheter som har en samlet inntekt på mer enn 50 millioner euro, kreves det i tillegg at denne enhetens regnskap er utarbeidet etter et akseptert eller autorisert regnskapsspråk.

De forenklede beregningene innebærer at justert overskudd og samlede inntekter begge settes lik den totale inntekten beregnet i samsvar med det relevante land-for-land regelverket, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20 annet ledd. Justerte skatter settes lik påløpt inntektsskatt beregnet etter det samme regelverket. Dersom konsernet har ordinære (ikke-uvesentlige) konsernenheter i samme jurisdiksjon, skal også disse inkluderes ved vurderingen av vilkårene i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20. Tallene fra ordinære konsernenheter skal imidlertid baseres på ordinære beregninger i henhold til suppleringsskatteloven kapittel 3 til 7. Dersom de samlede tallene for konsernets ordinære og uvesentlige konsernenheter i jurisdiksjoner ikke oppfyller vilkårene i suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑20, kan ikke denne Safe Harbour-regelen påberopes.

Den rapporterende konsernenheten velger årlig om den forenklede beregningsmetoden skal brukes, jf. suppleringsskatteforskriften § 5‑7‑21 fjerde ledd.