Suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑2 første ledd definerer omfattede skatter som

• skatter ført i regnskapet som gjelder konsernenhetens egen inntekt eller overskudd, eller konsernenhetens andel av inntekt eller overskudd fra annen konsernenhet som den har eierinteresser i. For norske formål inkluderer dette ordinær inntektsskatt, naturressursskatt, grunnrenteskatt og petroleumsskatt.
• skatter på overskudd som er eller anses utdelt, og ikke-forretningsmessige kostnader som er ilagt under et anerkjent system med skatt ved utdeling
• skatter som er ilagt istedenfor ordinær foretaksskatt. Dette omfatter norsk tonnasjeskatt etter sktl. § 8‑16, jf. Prop. 29 LS (2023-2024) pkt. 8.4.1.
• skatter som er ilagt på grunnlag av tilbakeholdt overskudd og konsernenhetens egenkapital, herunder skatt på flere komponenter basert på inntekt og egenkapital

Skatter som ikke inngår i omfattede skatter, er regulert i suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑2 annet ledd:

• suppleringsskatt som ilegges et morselskap etter kvalifisert regel om skatteinkludering
• kvalifisert nasjonal suppleringsskatt
• skatter knyttet til en endring som en konsernenhet gjør som følge av anvendelse av en kvalifisert regel om skattefordeling
• diskvalifisert refunderbar selskapsskatt, se suppleringsskatteforskriften § 1‑5‑1 tredje ledd bokstav b
• skatt betalt av forsikringsselskap for avkastning til forsikringstakere

Omfattede skatter avgrenses også mot andre typer skatt, som f.eks. merverdiavgift, toll, dokumentavgift, arbeidsgiveravgift, eiendomsskatt og digital service skatt. Dette er kostnader som skal behandles som driftskostnader ved beregningen av justert resultat og justert skatt (jf. kommentarene til modellreglene punkt 4.2.1 nr. 36.)

Hvor en konsernenhets regnskap inkluderer skattekostnad som skyldes aktivitet hos en annen konsernenhet, må den justerte skatten fordeles mellom konsernenhetene. Regler om fordeling fremgår av suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑3. Reglene omfatter fordeling av skatt i tilfeller med

• fast driftssted
• skattetransparente enheter
• kontrollerte utenlandske selskaper
• hybride enheter
• mottatt utbytte
• I den administrative veiledningen som ble publisert i juni 2024, introduseres et nytt fem års valg om at fordeling av utsatt skatt mellom konsernenheter kan unnlates. Valget kan omfatte både faste driftssteder, CFC-er, hybride enheter og utdelinger. Suppleringsskatteforskriften forventes å bli oppdatert med dette valget, men dette var ikke gjort ved redaksjonens avslutning.

Omfattet skatt inkludert i en hovedenhets regnskap som gjelder et fast driftssted i en annen jurisdiksjon skal fordeles til det faste driftsstedet. Beløpet som skal fordeles til det enkelte faste driftsstedet, beregnes i tre steg, jf. suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑3 første ledd. Det forventes at denne forskriften vil bli erstattet av ny forskrift i samsvar med veiledningen nedenfor. Slik forskrift forelå ikke ved redaksjonens avslutning.

Beregningene kompliseres dersom hovedenheten har faste driftssteder i flere lokasjoner. Etter de norske kreditreglene, (skatteloven § 16‑20 til § 16‑29), må resultat og skatt fordeles på inntekt fra lavskatteland og inntekt fra andre land. I tillegg gjelder særregler for virksomhet etter petroleumsskatteloven. Andre land kan ha andre begrensinger, jf. kommentarene til modellreglene punkt 4.3.2 nr. 51-52.

Veiledningen som kom i juni 2024 utvides allokeringen av betalbar skatt til fire steg i tilfeller med flere konsernenheter, for eksempel faste driftssteder, og hvor utenlandsinntekt grupperes i ulike kategorier slik tilfellet er for de norske kreditreglene, jf. veiledningen kapittel 3.1.3 (punkt 49-51):

• Første steg er å bestemme inntekt for hver enhet/kilde som er inkludert i hovedenhetens skattepliktige inntekt.
• Andre steg er å beregne allokerbar skatt for hver aktuell kategori. Allokerbar skatt beregnes som total betalbar skatt i hovedenheten minus skatt på innenlandsinntekt. Dersom totale skatter er null eller negative, er det ikke noe som skal fordeles. Er skatten på innenlandsinntekten null, skal alt fordeles til utenlandsinntekter.
• Tredje steg er å beregne allokeringsnøkkel for hver enhet. Formelen er: (Hovedenhetens inntekt fra det faste driftsstedet multiplisert med aktuell skattesats) minus krediterbar skatt knyttet til det faste driftsstedets inntekt.
• I fjerde steg beregnes allokert beløp for hver enhet som allokerbar skatt totalt for kategorien multiplisert med allokeringsnøkkelen for enheten dividert på summen av alle allokeringsnøklene.

Utsatt skatt må også fordeles. Her er det identifisert en fem steg som må gjennomføres for å allokere, jf. juni veiledningen kapittel 4.2.3 (punkt 28-48). De fem stegene kan kort beskrives som følger:

• Første steg er å skille ut utsatt skatteforpliktelse og utsatt skattefordel i hovedenhetens regnskap for hver relevant konsernenhet, og bestem utsatt skattekostnad for hver av disse fordelt på
  • inntekt unntatt fra suppleringsskatteplikt,
  • suppleringsskattepliktig inntekt som ikke er passiv inntekt og
  • suppleringsskattepliktig passiv inntekt
• Andre steg er å identifiser utsatt skattekostnad, før eventuelt kreditfradrag, som skal allokeres. Dette innebærer å beregne utsatt skattekostnad, før ev. kreditfradrag, for hver relevant konsernenhet, (A). Deretter å identifisere skatt som er betalt i utlandet som kan gi rett på kreditfradrag (brutto-beløp), (B). Summen av B kan ikke overstige summen av A.
• Tredje steg er å allokere utsatt skatt til inntekt unntatt fra suppleringsskatteplikt
• Fjerde steg er å allokere utsatt skatt til suppleringsskattepliktig inntekt som ikke er passiv inntekt
• Femte steg er å allokere utsatt skatt til suppleringsskattepliktig passiv inntekt

Omfattet skatt inkludert i en hovedenhets regnskap som gjelder inntekt i et kontrollert utenlandsk selskap (CFC-/NOKUS-beskatning), skal som utgangspunktpunkt fordeles til CFC-et, på tilsvarende måte som beskrevet for fast driftssted, jf. suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑3 tredje ledd bokstav a. Sepkt. 6.2.4.

Suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑3 tredje ledd bokstav b har detaljerte regler for hvordan fordelingen skal skje dersom jurisdiksjonen har et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap. De amerikanske GILTI-reglene er et eksempel på slik samlet beskatning.

Omfattet skatt inkludert i regnskapet til en skattetransparent enhet, som f.eks. selskap med deltakerfastsetting, som gjelder justert resultat fordelt til en konsernenhetseier etter suppleringsskatteloven § 3‑5 fjerde ledd, skal fordeles til denne eieren, jf. suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑3 annet ledd.

Omfattet skatt inkludert i regnskapet til en konsernenhet som eier en konsernenhet som er en hybrid enhet, og som knytter seg til den hybride enhetens justerte resultat, skal fordeles til den hybride enheten, jf. suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑3 fjerde ledd.

Skatt som er inkludert i regnskapet til en konsernenhet som direkte eier en konsernenhet og som gjelder utdelt utbytte (kildeskatt) skal fordeles til den konsernenheten som utdelte utbyttet, jf. suppleringsskatteloven § 4‑1‑3 femte ledd.

Suppleringsskatteforskriften § 4‑1‑3 sjette ledd har regler om begrensninger i den skatt som kan fordeles til kontrollerte utenlandske selskap og hybride enheter knyttet til passive inntekter. Som passive inntekter anses:

• utbytte eller tilsvarende,
• renter eller tilsvarende,
• leie,
• royalty,
• annuitet, eller
• netto gevinster fra eiendom av et slag som genererer inntekt som beskrevet i foregående fem punkter,

Bestemmelsen går ut på at det ikke kan fordeles mer til den kontrollerte konsernenheten enn det laveste av omfattet skatt for den passive inntekten og et beløp som tilsvarer den passive inntekten, multiplisert med suppleringsskattesatsen. Det tas ikke hensyn til eierselskapets skatt på andelen av det kontrollerte selskapets inntekt. Resterende skatt som er ilagt eieren for den passive inntekten, fordeles til eieren.