Ved avgjørelsen av om en person har sitt virkelige hjem med familien i en bolig utenfor EØS-området som han pendler til, legges de reglene som gjelder ved pendling mellom boliger i Norge til grunn, se FSFIN § 6‑13‑11 og emnet «Bosted – skattemessig bosted», pkt. 6.3.

For hjemreiser til en stat utenfor EØS-området stilles krav om minst tre til fire hjemreiser i året, se emnet«Bosted – skattemessig bosted»,pkt. 6.3.4.

Er skattyters hjem i en stat innenfor EØS-området, gjelder i utgangspunktet de samme reglene som når skattyter med hjem i Norge pendler til utlandet, se emnet «Merkostnader – arbeidsopphold med overnatting utenfor Norge», pkt. 3.2, men slik at det likevel ikke stilles krav om bosted og skatteplikt i den andre EØS-staten. Skattyter kan ha sitt virkelige hjem i den andre EØS-staten selv om familien følger med til Norge. Dette innebærer at skattyters virkelige hjem vil kunne være i den andre EØS-staten når han/hun:

• disponerer selvstendig bolig i den andre EØS-staten som han/hun pendler hjem til, og
• har bolig på stedet for arbeidsoppholdet i Norge (eid eller leid) som i forhold til hjemmet i den andre EØS-staten har status som pendlerbolig.

Retten til fradrag skal ellers vurderes på tilsvarende måte som for skattepliktige med hjem i Norge som pendler til utlandet, med de begrensninger som blant annet følger av 24-månedersregelen. Grensedragningen mellom hva som skal anses som selvstendig og uselvstendig bolig avgjøres etter kriteriene i FSFIN § 3-1-4, se emnet«Bosted – skattemessig bosted», pkt. 7.4.

Når skattyters familie blir boende i det felles hjemmet i en annen EØS-stat, stilles det ikke krav til reisehyppighet. Med familie menes i denne sammenhengen:

• ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller, med mindre de har etablert felles hjem igjen), og meldepliktige samboere,
• barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn), uavhengig av om barnet forsørges, og
• egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst en av dem.

Når skattyters familie blir med til Norge, stilles det samme krav til reisehyppighet som for enslige pendlere, se pkt. 2.3.2.

Person som krever fradrag for merkostnader ved besøksreiser til ektefelle og/eller barn i annen stat, må kunne dokumentere

• familietilknytningen ved vigsels- eller fødselsattest samt
• felles bostedsadresse i utlandet,

jf. FSFIN § 6‑13‑12 første ledd.