K-4-6.6 Unntak ved motregning
Vilkåret i sktl. § 6‑51 om at det bare gis fradrag for kostnader når betaling skjer via bank mv. gjelder ikke mellomværende som gjøres opp ved motregning, f.eks. ved byttehandel, se Prop.1 L (2009–2010) pkt. 5.3.6.2 s. 33. Bestemmelsen får bare anvendelse for et ev. mellomlegg som ikke betales via bank mv.
Eksempel 1:
Næringsdrivende A kjøper en varebil av næringsdrivende B for kr 300 000, og B kjøper maskiner av A for kr 295 000. Betaling skjer ved motregning og A betaler mellomværendet kr 5 000 kontant til B. A kan føre opp kr 300 000 som inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag for bilen, og B kan føre opp kr 295 000 som inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag for maskinene.
Eksempel 2:
Næringsdrivende A kjøper en varebil av næringsdrivende B for kr 300 000, og B kjøper diverse utstyr av A for kr 290 000. Betaling skjer ved motregning og at A betaler mellomværendet kr 10 000 kontant til B. A kan bare føre opp kr 290 000 som inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag for bilen. B kan føre opp kr 290 000 som inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag for maskinene.
Om et tilfelle hvor motregningsunntaket ikke kom til anvendelse fordi det ikke forelå en motregningssituasjon, se LRD (LB-2015-167677) i Utv. 2016/1340. (Noen drosjesjåfører beholdt løpende den del av drosjens omsetning som kundene hadde betalt kontant, og denne delen ble deretter avregnet mot tilgodehavende lønn. Kontantdelen ble ansett som forskudd på lønn, og sjåførene hadde dermed ingen fordring på drosjeeieren vedrørende kontantomsetning. Det var dermed ikke tale om to fordringer som kunne avregnes mot hverandre, og det forelå dermed ingen motregningssituasjon.)
Se også LRD (LB-2017-50712) i Utv. 2018/1471. (Noen drosjesjåfører hadde mottatt kontant betaling fra passasjerer og beholdt kontantene som en form for forskudd på lønn. Forskuddet ble senere motregnet i lønnsutbetalingen fra arbeidsgiver. Motregningsunntaket kom ikke til anvendelse, selv om skattyter hevdet at drosjesjåførene urettmessig hadde beholdt kontantomsetningen. Lagmannsretten viste til at motregning ville vært avskåret etter arbeidsmiljøloven som krever skriftlighet når arbeidsgiver ønsker å motregne et erstatningskrav i lønn. Det forelå ingen slike avtaler, og motregningsunntaket gjaldt ikke motregning som var i strid med preseptorisk lov. Det ble også vist til at den måten det var gått frem på i saken ga en svekket sporbarhet for betalinger som ikke i tilstrekkelig grad ivaretok de tunge kontrollhensynene bak sktl. § 6‑51.)