F-32-3.9 Tap på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland
F-32-3.9.1 Generelt
Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er etter sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav c omfattet av fritaksmetoden, hvis skattyteren eller hans nærstående på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet, har:
- eid 10 % eller mer av kapitalen, eller
- hatt 10 % eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet
Oppofrelsestidspunktet vil her være når aksjene anses realisert, se emnet «Realisasjonsbegrepet» pkt. 5
Om når aksjene anses ervervet, se emnet «Eierbegrepet», pkt. 9.
For at fritaksmetoden skal få anvendelse, må selskapet tilsvare et norsk aksjeselskap som omfattes av fritaksmetoden. Om tilsvarende-vilkåret, se pkt. 2.3.3. I tillegg må selskapet anses hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS. Om hjemmehørende-vilkåret, se pkt. 3.8.1.
Hvis vilkårene er oppfylt er tap ikke fradragsberettiget.
Eksempel
Skattyter eier ved inngangen til år 1, 20 % av aksjene i et selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS som ikke er lavskatteland. Alle aksjene i selskapet har samme rettigheter. Den 1. august samme år realiseres en del av aksjene med tap, slik at skattyter sitter igjen med en eierandel på 9 %. Siden han i en periode i løpet av de siste to årene før realisasjonen har eid mer enn 10 % av aksjene, faller tapet innenfor fritaksmetoden, slik at tapet ikke er fradragsberettiget. Den 2. august i år 3 realiseres de resterende aksjene med tap. Skattyter har her i hele den siste to års perioden, regnet tilbake fra 2. august i år 3, eid mindre enn 10 % av aksjene. Dette tapet faller utenfor fritaksmetoden og er dermed fradragsberettiget.
For direkteinvesteringer i land som i utgangspunktet anses som ikke-lavskatteland utenfor EØS, inngår spørsmålet om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i vurderingen av hvorvidt inntekten likevel skal anses å komme fra et lavskatteland, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 14.4.2.
Om lavskatteland, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 2.
F-32-3.9.2 Nærstående
Aksjer som nærstående eier i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, likestilles med aksjer eid av skattyteren ved vurderingen av om tapet faller innenfor fritaksmetoden. Som nærstående regnes, jf. sktl. § 2‑38 fjerde ledd:
- selskap som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
- person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren
- selskap som nærstående person eller selskap som nevnt i foregående strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
- nærstående person som nevnt i andre strekpunkt sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i og
- selskap mv. som nærstående som nevnt i forrige strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 % av kapitalen eller innehavelse av minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., jf. sktl. § 2‑38 fjerde ledd siste punktum. Kravet om betydelig eierinteresse må være oppfylt på realisasjonstidspunktet. Eies aksjene i flere ledd, må en ved beregningen av eierforholdene multiplisere eierandelene i de enkelte ledd
F-32-3.9.3 Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS
Utbytte, gevinst og tap på aksjer, andeler mv. i selskap hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS omfattes ikke av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a. Dette innebærer at det er skatteplikt / fradragsrett etter vanlige regler. Dette gjelder også for hybridselskaper.
Om hva som menes med selskap hjemmehørende i land utenfor EØS, se pkt. 3.8.1.
Om lavskatteland, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 2.