Som familiependlere regnes:

• ektefeller (gjelder ikke for meldepliktige samboere)
• ugifte pendlere som har felles hjem med barn som ved utløpet av året ennå ikke er fylt 22 år (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn). Det er ikke stilt krav til at barnet forsørges, og
• personer som bor sammen med egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare såfremt vedkommende forsørger minst en av dem.

Ektefeller som er separert, er fremdeles ektefeller etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. Separerte ektefeller behandles likevel ikke som ektefeller etter reglene om familiependlere, med mindre de har flyttet sammen igjen. Dette gjelder enten det bare foreligger faktisk samlivsbrudd eller formell separasjon. Personer som er skilt, er ikke lenger ektefeller selv om de bor sammen. De behandles da etter reglene om samboere.

Familiependler anses bosatt i det hjemmet som er felles med ektefelle, barn mv., uavhengig av døgnhvilen, jf. FSFIN § 3‑1‑2. Har ektefeller bare ett hjem som er felles for dem, går dette foran en av ektefellenes eventuelle felles hjem med andre (barn eller forsørgede søsken, f.eks. på barnets studiested). Ved vurderingen av om en bolig skal anses som felles for ektefellene, kan det være aktuelt å vurdere flere inntektsår i sammenheng. Om ektefellers pendling mellom flere boliger som er felles for ektefellene, se nedenfor.

Pendler begge ektefeller mellom flere boliger som er felles for ektefellene, anses de å ha sitt skattemessige bosted i den ene av de felles boligene etter følgende rangordning, jf. FSFIN § 3‑1‑2 annet ledd

• felles hjem med barn
• selvstendig bolig
• uselvstendig bolig

Kan ikke boligene skilles fra hverandre etter ovenstående oppstilling, skal ektefellene anses å ha sitt skattemessige bosted i den boligen hvor de til sammen har sin overveiende døgnhvile, se pkt. 7.2.3

Om muligheten til å beholde bosted ved oppstart av pendling (sammenligningsregelen), se pkt. 6.6.

For familiependlere er det ikke stilt spesifikke krav til hyppighet av pendlingen. Pendlingen må imidlertid skje så ofte at boligen kan anses som felles hjem, når en også tar øvrige forhold med i betraktning. Normalt bør det kreves at pendleren har minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året.

For ektefeller som f.eks. pendler mellom felles boliger som begge er selvstendige, vil kravet til overveiende døgnhvile i FSFIN § 3‑1‑2 annet ledd siste strekpunkt normalt innebære at hjemreisene likevel må være langt hyppigere enn tre til fire reiser årlig.

Om at kravet til døgnhvile ikke gjelder hvis skattemessig bosted er fastsatt etter sammenligningsregelen i FSFIN § 3‑1‑3 femte ledd, se pkt. 6.6. Om krav til reisehyppighet i slike tilfeller, se pkt. 6.6.2.