I dødsåret skattlegges boet for avdødes og boets samlede inntekt. For senere år skattlegges boet for sin inntekt. Til boets inntekt regnes også avkastning av den formue som inngår i boet. For dødsåret og eventuelt for senere år skattlegges dessuten boet for formue som inngår i boet, hvis det ikke er sluttet før utgangen av vedkommende år.

Om skattlegging hos boet av engangsutbetaling fra individuelle pensjonsavtaler, se emnet «Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS)», pkt. 5.3.

Om skattlegging hos boet av engangsutbetaling fra innskuddspensjon i arbeidsforhold, se emnet «Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon», pkt. 4.2.

Selger dødsboet til andre enn arvinger (herunder arveberettiget gjenlevende samboer) og/eller gjenlevende ektefelle, regnes dette som realisasjon.

Dødsbo og enearving som fastsetter sin og avdødes samlede inntekt i dødsåret, kan kreve fradrag for avdødes underskudd i sin inntekt i dødsåret, se sktl. § 2‑15 første ledd og § 9‑7 første ledd. Underskuddet kan også fremføres til senere år. Dødsboet overtar også avdødes øvrige skatteposisjoner, herunder negativ saldo, gevinst- og tapskonto mv., se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 2.2. Om oppgjør av skatteposisjoner før slutning av bo som står under offentlig skifte og om videreføring av skatteposisjoner for arvinger, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 3.

Når et dødsbo skattlegges som selvstendig skattyter, skal det ha avdødes særfradrag for dødsåret. Ved sammensatt skifte må særfradraget eventuelt fordeles mellom ektefellene, se emnet «Særfradrag – lettere nedsatt ervervsevne». Dødsboet får avdødes del av fradraget.

Om personfradrag for dødsbo, se emnet «Personfradrag», pkt. 5.

Var avdøde ikke skattepliktig til Norge, vil heller ikke boet bli det. Dette gjelder selv om booppgjøret skjer her i landet.