A-13-4.4 EØS-avtalen art. 29 og trygdeforordningen ((EF) nr. 883/2004) og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

A-13-4.4.1 Generelt

Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004) regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer som er statsborgere i et EØS-land og har bostedsmessig og/eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller flere andre EØS-land. Disse reglene har også betydning for i hvilket land det skal betales sosiale avgifter. Det er NAV Medlemskap og avgift som avgjør alle saker om lovvalg og medlemskap etter EU-reglene og andre avtaler om trygd.

Etter trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004) er hovedregelen at en EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning.

Sosiale avgifter (i Norge trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) skal betales i det landet hvor arbeidstakeren er medlem av trygdeordningen.

A-13-4.4.2 Unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiveravgift skal betales i arbeidslandet

EØS-regelverket inneholder unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiveravgift skal betales i arbeidslandet bl.a. for utsendte arbeidstakere og arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere EØS-land. For slike arbeidstakere skal det under gitte forutsetninger betales arbeidsgiveravgift i arbeidstakernes bostedsland, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning», pkt. 3.3.1 og pkt. 3.3.4.

A-13-4.4.3 Særlig om flyvende personell

Flyvende personell skal etter Trygdeforordningen være trygdet i det landet de har sin hjemmebase, dvs. hvor de starter og avslutter arbeidsperiodene sine. Fra 2024 gjelder dette uavhengig av når de ble ansatt. Om tidligere ordninger og overgangsbestemmelser som opphørte i 2023, se Skatte-ABC 2023/24.

A-13-4.4.4 Fritak for arbeidsgiveravgift til Norge og plikt til å betale sosiale avgifter i utlandet

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift i Norge når arbeidstakeren er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land etter reglene i trygdeforordningen. Norske skattemyndigheter får elektronisk melding fra NAV når fritak fra medlemskap i folketrygden er registrert, og legger denne meldingen til grunn for vurderingen av om det foreligger unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift. Blankett A1 og andre blanketter fra andre staters myndigheter som fremlegges for norske skattemyndigheter er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon på unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift.

NAV bekrefter ved elektronisk overføring til skatteetaten at arbeidstaker er unntatt medlemskap i folketrygden og derfor ikke skal betale trygdeavgift til skatteetaten. NAV mottar i all hovedsak melding om unntak fra norsk folketrygd (på SED) fra arbeidstakerens trygdemyndighet. Blankett A1 er en publikumsblankett som arbeidstaker får av sin trygdemyndighet, men det er SED sendt fra samme trygdemyndighet som legges til grunn når NAV registrerer at arbeidstakeren er unntatt folketrygden.

En norsk arbeidsgiver som har ansatte som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land, har en generell plikt til selv å ta kontakt med myndighetene i det andre landet for å få informasjon om hvilke avgifter som skal betales, og om de praktiske rutinene for å bli registrert som arbeidsgiver og innbetaling av avgift.

Om utenlandsk helsepersonell i Norge og registrering som arbeidsgiver i Sverige, se SKD 7. juli 2000 i Utv. 2000/1474.

Om EØS-avtalens innhold, se emnet «Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning».