Fordel i form av velferdstiltak i arbeidsforhold er som utgangspunkt skattepliktig inntekt for den ansatte. Unntak fra skatteplikt gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse og anses som rimelig velferdstiltak, se pkt. 2.2.

Om skattemessig behandling av andre naturalytelser i arbeidsforhold, se emnene «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.» og «Naturalytelser i arbeidsforhold».

Selv om et velferdstiltak i utgangspunktet er skattepliktig, må det vurderes om reglene for personalrabatter får anvendelse. Nærmere om personalrabatter på varer og tjenester, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold», pkt. 5. Et velferdstiltak som i utgangspunktet er skattepliktig, f.eks. fordi det ikke anses rimelig eller fordi det gjelder for få ansatte, kan likevel være skattefritt etter reglene om gaver og tilskudd i ansettelsesforhold, se emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.». Reglene om skattefrie velferdstiltak kan også anvendes i kombinasjon med reglene om gaver og tilskudd i arbeidsforhold, f.eks. slik at det som overstiger grensen for hva som anses som rimelig behandles som skattefri gave innenfor beløpsgrensene i FSFIN § 5-15-1 tredje ledd.

Om verdsetting av naturalytelser i arbeidsforhold, se emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold».

Utgangspunktet er at ytelsen er skattepliktig hos den ansatte, selv om ytelsen tilfaller f.eks. den ansattes ektefelle.

Tidspunkt for skattlegging av naturalytelser i arbeidsforhold er det samme som for lønn, dvs. kontantprinsippet, se for øvrig emnet «Tidfesting – kontantprinsippet».