Med flaggkrav menes at selskaper innenfor rederiskatteordningen må øke eller opprettholde andelen EØS-registrert nettotonnasje i forhold til andelen som forelå på et tidligere tidspunkt, som omtales som måletidspunktet, jf. FSFIN § 8-11-2 første ledd. Andelen EØS-registrert nettotonnasje i forhold til selskapets totale nettotonnasje omtales som selskapets flaggstatus. Brudd på flaggkravet kan medføre at selskapet må tre ut av rederiskatteordningen, se pkt. 6.

Reglene om flaggkrav gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap som faller inn under ordningen. Det gjelder ikke noe eget flaggkrav for selskaper med deltakerfastsetting og NOKUS.

Et selskap innenfor ordningen har ikke noen plikt til å øke eller opprettholde andelen EØS-registrert tonnasje hvis selskapet har minst 60 % EØS-registrert tonnasje, jf. sktl. § 8-11 åttende ledd fjerde punktum.

Finansdepartementet kunngjør hver høst om det skal gjelde flaggkrav for inneværende år, basert på et såkalt nasjonalt flaggkrav, jf. sktl. § 8-11 niende ledd. Det skal ikke gjelde noe flaggkrav for det aktuelle år, hvis den samlede andelen EØS-registrerte tonnasje innenfor ordningen per 31. desember i det foregående året har økt eller er opprettholdt sammenlignet med den samlede andelen EØS-registrerte tonnasjen innenfor ordningen per 31. desember året før.

For inntektsåret 2023 gjaldt det et flaggkrav for selskaper innenfor ordningen, se kunngjøringen på skatteetaten.no 22. september 2023.

I de årene det gjelder et flaggkrav har selskaper som ikke oppfyller flaggkravet en frist på to måneder fra kunngjøringen til å rette opp forholdet om selskapet skal unngå å måtte tre ut av ordningen, se sktl. § 8-17 tredje ledd annet punktum og pkt. 6.2.2.

Selskapets flaggstatus beregnes med utgangspunkt i selskapets nettotonnasje. Om flaggstatus og oppfyllelse av flaggkrav, se pkt. 2.4.1. Nettotonnasjen beregnes ut fra det som til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i landet i h.t. forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger, jf. sktl. § 8-11 åttende ledd tredje punktum.

Dersom et selskap har bestemmende innflytelse over andre selskaper som også faller innenfor rederiskatteordningen, skal flaggkravet vurderes samlet på morselskapets og det underliggende selskapets hånd, jf. sktl. § 8-11 åttende ledd femte punktum og FSFIN 8-11-3. Det underliggende selskapet kan være et aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selskap med deltakerfastsetting eller NOKUS. Om selskapet har bestemmende innflytelse over et annet selskap skal avgjøres ut fra reglene i regnskapsloven § 1-3. En gruppe av to eller flere selskaper som faller inn under rederiskatteordningen og som får fastsatt inntekten samlet, omtales som en konsolidert selskapsgruppe, jf. FSFIN § 8-11-2 annet ledd. Tonnasjen i det underliggende selskapet skal i sin helhet regnes med ved vurderingen av flaggkravet, ikke bare med en andel tilsvarende eierandelen i selskapet, se Ot.prp. nr. 92 (2004–2005) pkt. 11.3.5.2 s. 130.

Har et selskap innenfor ordningen bestemmende innflytelse over et selskap med deltakerfastsetting eller et NOKUS, skal den EØS-registrerte tonnasjen i sin helhet tilordnes selskapet med bestemmende innflytelse, jf. FSFIN § 8-11-3 annet ledd.

Ved endringer i eiersammensetningen slik at bestemmende innflytelse inntrer eller opphører, må det foretas ny beregning av flaggkravet.

Måletidspunktet er 1. juli 2005, eller et ev. senere tidspunkt da selskapet trådte inn i rederiskatteordningen, jf. FSFIN § 8-11-2 fjerde ledd. Nystiftede selskaper kan tre inn i ordningen fra stiftelsestidspunktet. Måletidspunktet vil da være stiftelsestidspunktet, se Ot.prp. nr. 92 (2004–2005) pkt. 11.3.2.2. Hvis et selskap trer inn i rederiskatteordningen basert på at selskapet har inngått en kontrakt om bygging av skip, se pkt. 2.2.11 settes måletidspunktet i praksis til tidspunktet for overlevering av skipet, se som eksempel Utv. 2016/399 (SFS – forhåndsuttalelse).

Skip som eies gjennom selskaper hvor selskapet ikke har bestemmende innflytelse, regnes ikke med ved målingen av den EØS-registrerte tonnasjen. Hvis selskapet på måletidspunktet bare eide aksjer eller andeler i slike selskaper og ikke eide skip direkte, vil selskapet ikke ha noen EØS-registrert tonnasje på måletidspunktet, og det vil ikke foreligge noe flaggkrav. Dette gjelder selv om selskapet senere erverver skip eller oppnår direkte innflytelse i underliggende selskaper, se Utv. 2009/397.

Ved fusjon må de sammenslåtte selskapenes andel av EØS-registrert tonnasje beregnes på nytt for det overtakende selskap, se FSFIN § 8-11-4 første ledd. Flaggkravet baseres på forholdet mellom de fusjonerte selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje og samlet total nettotonnasje eid på de enkelte selskapenes måletidspunkter. Dette gjelder selv om de fusjonerte selskapene har ulike måletidspunkter, f.eks. hvor ett av selskapene trådte inn i rederiskatteordningen før 1. juli 2005, mens et annet trådte inn senere.

Ved fisjon må det på tilsvarende måte foretas ny beregning av flaggkravet for de fisjonerende selskapene, basert på det overdragende selskaps andel av EØS-registrert tonnasje på det opprinnelige måletidspunktet, jf. FSFIN § 8-11-4 annet ledd. Hvert av de fisjonerende selskapene tilordnes en andel EØS-registrert tonnasje på måletidspunktet, som svarer til den andelen av EØS-registrert tonnasje som hvert av selskapene får ved fisjonen. På tilsvarende måte tilordnes selskapene en andel av den totale nettotonnasjen på måletidspunktet, som svarer til den andelen av den totale nettotonnasjen som det enkelte selskap får ved fisjonen.

Ved såkalt fisjonsfusjon, hvor verdier overføres til et eksisterende selskap, skal flaggkravet for det overdragende selskapet beregnes som ved fisjon, jf. forrige avsnitt. For det overtakende selskap beregnes flaggkravet som ved fusjon, jf. ovenfor, se FSFIN § 8-11-4 annet ledd bokstav c annet punktum.

Endringer i selskapsstrukturen kan føre til at ett eller flere selskaper blir tilknyttet en konsolidert selskapsgruppe. Dette kan f.eks. skje ved at et selskap innenfor rederiskatteordningen

• kjøper opp et annet selskap som skattlegges etter rederiskatteordningen
• stifter et annet selskap som skattlegges etter rederiskatteordningen
• får øket sin eierandel i et datterselskap innenfor rederiskatteordningen slik at dette selskapet inngår i den konsoliderte selskapsgruppen

I slike tilfeller skal flaggkravet omberegnes etter reglene om konsolidering av flaggkrav, se pkt. 2.4.3, jf. FSFIN § 8-11-5 første ledd. Det omberegnede flaggkravet blir da selskapets nye flaggkrav.

Endringer i selskapsstrukturen kan også føre til at en konsolidert selskapsgruppe opphører, eller at ett eller flere selskaper ikke lenger skal inngå i den konsoliderte selskapsgruppen. Dette kan f.eks. være aktuelt ved salg av aksjer/andeler eller at et selskap trer ut av rederiskatteordningen mv. Også i slike tilfeller skal det beregnes et nytt flaggkrav, jf. FSFIN § 8-11-5 annet ledd.