Justeringsreglene gjelder ikke for brukte kjøretøy som har omregistreringsavgift. I stedet gjelder det en regel i § 9‑6 om tilbakeføring av inngående merverdiavgift ved endret bruk eller salg av personkjøretøy. Denne regelen ble endret 1. juli 2024. Tidligere var det en bindingstid på fire år med med sjablonmessig tilbakeføring ved salg eller endret bruk for tilbakeføring ved salg eller endret bruk.

Nå skal tilbakeføringen baseres på den faktiske verdien av kjøretøyet ved salg eller annen omdisponering. Tilbakeføringsbeløpet fastsettes ved å multiplisere fradragsført inngående merverdiavgift med kjøretøyets verdi ved omdisponering og dividere med verdien ved fradragsføringen. Reglene gjelder kun for personkjøretøy som er belagt med merverdiavgift, som fossilbiler og elbiler over NOK 500 000. Elbiler under NOK 500 000 er unntatt.

Tilbakeføringsplikt oppstår hvis kjøretøyet selges eller omdisponeres til bruk som ikke gir fradragsrett innen åtte år etter registreringen. Det er overgangsregler som lar eiere bruke de gamle reglene hvis kjøretøyet ble anskaffet før 1. juli 2024 eller etter en bindende kontrakt før 14. mai 2024.

Bestemmelsen i § 9‑6 første ledd angir hva som skal skje med fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelse av personkjøretøyer som er til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing, eller persontransportvirksomhet, når slike kjøretøy omdisponeres i løpet av de første åtte årene etter registreringen til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. Det samme gjelder dersom virksomheten senere blir unntatt fra loven, jf. § 9‑6 første ledd tredje punktum. Videre er det presisert at utførsel av personkjøretøy ikke utløser plikt til å tilbakeføre inngående merverdiavgift, jf. § 9‑6 første ledd fjerde punktum. Og hva som menes med personkjøretøy er definert i merverdiavgiftsforskriften § 1‑3‑1.

Ved tilbakeføringen skal tilbakeføringsbeløpet etter § 9‑6 annet ledd fastsettes ved å multiplisere fradragsført inngående merverdiavgift med kjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med verdien ved fradragsføringen. For personkjøretøy som ble registrert på virksomheten i regnskapsår som utløp for mer enn fem år siden kan tilbakeføringsbeløpet etter tredje ledd fastsettes ved å multiplisere anslått inngående merverdiavgift med personkjøretøyets verdi ved omdisponeringen og dividere med kjøretøyets anslåtte verdi inklusive avgifter da kjøretøyet ble registrert på virksomheten.

Fjerde ledd gir et unntak fra tilbakeføringsplikten dersom årsaken til salget eller omdisponeringen av personkjøretøyet er at det blir kondemnert, eller at eierens bo kommer under konkurs- eller gjeldsforhandling. Det samme gjelder hvis salget/omdisponeringen skyldes eierens død.

I § 9‑6 femte ledd, som viderefører forskrift nr. 90 § 4, er det i tillegg til unntakene nevnt i fjerde ledd, åpnet adgang for at skattekontoret kan treffe enkeltvedtak om at tilbakeføring kan unnlates i de tilfeller salget eller omdisponeringen skyldes forhold avgiftssubjektet ikke har hatt kontroll over eller en tilbakeføring av andre grunner vil virke særlig urimelig. Skattedirektoratet er klageinstans for skattekontorets vedtak etter denne bestemmelsen. Det antas at annet alternativ, dvs. hvor tilbakeføring vil virke særlig urimelig, ikke kommer til anvendelse hvor kjøretøy selges til annen bilutleievirksomhet, se omtalen av endringer i tidligere forskrift nr. 90 i AV 15/97. Bakgrunnen for endringene var at kjøp av kjøretøy som har vært utleid ikke skulle favoriseres fremfor kjøp av andre brukte kjøretøy. Minste eiertid uten plikt til tilbakeføring ble derfor forlenget. Av praktiske og kontrollmessige hensyn måtte også unntaket fra plikt til å tilbakeføre merverdiavgift ved salg til annen utleievirksomhet oppheves.

Avskilting  I brev av 4. juni 2004 til et fylkesskattekontor la Skattedirektoratet til grunn at avskilting i prinsippet er en omdisponering som medfører at fradragsført merverdiavgift skal tilbakeføres iht. forskrift nr. 90 § 2 (nå § 9‑6 første ledd). I relasjon til § 4 (nå § 9‑6 femte ledd) uttales dessuten at et motiv om å redusere kostnader i seg selv ikke vil være grunn til å unnlate tilbakeføring.

I forbindelse med at varebil klasse 1 fra 1. juli 2004 ble å anse som personkjøretøy i merverdiavgiftsregelverket, la Finansdepartementet i brev av 17. juni 2004 til grunn at forskrift nr. 90 ikke vil gjelde for varebiler klasse 1 som er anskaffet til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet før 1. juli 2004.

FMVA § 9‑6‑1 viderefører tidligere forskrift nr. 90 § 5 om at korrigering skal skje på skattemeldingen for den termin personkjøretøyet selges eller omdisponeres på annen måte som ikke ville gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift.