6-32.2 Generelt

Første ledd om varer og tjenester til bruk i petroleumsvirksomheten, fritar for merverdiavgift innenlands omsetning, men der varen eller tjenesten er ment å skulle brukes på kontinentalsokkelen. Fritaket gjelder bare overfor visse kjøpergrupper. Hvilke det er, følger av bestemmelsen. Fritaket gjelder videre bare nærmere bestemte varer og tjenester, jf. nedenfor om forskriftshjemmelen i tredje ledd.

Annet ledd fritar for merverdiavgift omsetning av nærmere bestemte tjenester som baseselskap utfører på baseområdet for nærmere angitte kjøpere.

Etter tredje ledd kan departementet i forskrift fastsette hvilke varer og tjenester som omfattes av fritakene i § 6‑32. Slike bestemmelser er gitt i FMVA §§ 6‑32‑1 og 6-32-2.

Merverdiavgiftsforskriften fastslår i § 6‑32‑1 at fritaket i mval. § 6‑32 første ledd omfatter alle varer.

I forskriftens § 6‑32‑2 trekkes grensene for hvilke tjenester som omfattes av fritaket.

Forskriftens § 6‑32‑3 har bestemmelser om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. for varer til bruk i petroleumsvirksomheten. Etter merverdiavgiftsloven § 6‑32 første ledd, jf. merverdiavgiftsforskriften § 6‑32‑1 skal det ikke betales avgift av omsetning av varer til bruk i havområder utenfor merverdiavgiftsområdet i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster dersom omsetningen skjer til de i lovbestemmelsen angitte kjøpere, bl.a. rettighetsselskaper, boreselskaper og eiere og leietakere av plattformer.

Avgiftsfritaket for tjenester er nærmere regulert i forskriftens § 6‑32‑2 og må avgrenses mot fritaket i lovens § 6‑11 for tjenester utført i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av oljeboringsplattformer og andre flyttbare plattformer til bruk i petroleumsvirksomhet samt rørledninger mellom havområder utenfor merverdiavgiftsområdet og land.

Fritakene i § 6‑11 gjelder i siste omsetningsledd. Når det gjelder avgiftsfritakene i merverdiavgiftsloven § 6‑11, vises det til kap. 6‑11 foran.

Disse avgiftsfritakene ble innført for å fremme utviklingen av Norges oljeressurser og for å legge forholdene til rette for norske næringsdrivende i konkurranse med utenlandske leverandører i tilknytning til petroleumsvirksomheten til havs. Disse fritakene går i det store og hele helt tilbake til sisteleddsavgiften.

Når det gjelder omsetning av varer og tjenester til spesialskip til bruk i petroleumsvirksomhet til havs, vises det til kap. 6‑30.6. Omsetning, utleie m.m. av oljeplattformer og spesialskip behandles under hhv. kap. 6‑11.3og kap. 6‑9.

Havområdene utenfor norsk territorialgrense (internasjonalt havområde) faller utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 1‑2, og omsetning av varer og tjenester petroleumsanlegg utenfor territorialgrensen skal derfor ikke avgiftsbelegges.

Angjeldende havområder regnes ikke som utland og avgiftsfritaket i tidligere lov § 16 første ledd nr. 1 bokstav a kom derfor ikke til anvendelse ved omsetning til petroleumsanlegg i internasjonalt havområde. Slik omsetning var følgelig avgiftspliktig. I den nye lov er dette endret. Etter merverdiavgiftsloven § 6‑21 er det avgjørende nå om omsetningen skjer ut av merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 1‑2. Når det gjelder ovennevnte omsetning representerer den nye lov følgelig ikke bare en kodifisering av tidligere rett, men en utvidelse av fritaket til også å gjelde utførsel til kontinentalsokkelen.

Det skal her nevnes at siden havområdene utenfor norsk territorialgrense ikke anses som innland, foreligger det ikke vareimport når varer leveres fra utlandet til anlegg i disse områdene. Hvis derimot varene etter bruk tas inn til Norge, skjer det en vareimport som skal tollbehandles etter de alminnelige regler. Det følger imidlertid av merverdiavgiftsloven § 7‑2 første ledd jf. vareførselsforskriften § 4‑1‑27 annet ledd at det ikke skal betales merverdiavgift ved innførsel av petroleumsprodukter fra norsk del av kontinentalsokkelen.