Bestemmelsen angir hvem som er avgiftssubjekt. Begrepet omfatter både de som er registrert og de som skulle vært det, men som feilaktig har unnlatt å la seg registrere. Representanter som nevnt i § 2‑1 sjette ledd, jf. § 11‑1 fjerde ledd, er også avgiftssubjekter. Tilbydere i utlandet som leverer elektroniske tjenester til privatpersoner hjemmehørende i Norge, er ikke avgiftssubjekt dersom de velger forenklet registreringsordning etter §§ 14‑4 flg. Personer som innfører varer og næringsdrivende eller offentlig virksomhet som kjøper fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet, anses ikke som avgiftssubjekter, men er pliktig til å beregne og betale merverdiavgift etter §§ 11‑1 første ledd annet punktum og 11-3 første ledd.

Bakgrunnen for en egen bestemmelse om betegnelsen avgiftssubjekt var at det ble oppfattet som praktisk å ha en samlebetegnelse for de personene, fysiske eller juridiske, som er omfattet av lovens regler om registrering.

Om registrering av samarbeidende selskaper i petroleumsbransjen i Merverdiavgiftsregisteret, se nærmere kap. 2‑2.