Informasjon for utenlandske arbeidstakere om skatt, flytting og identitetsnummer

Du får vite hvordan skattesystemet fungerer og hva skattekortet, skattemeldingen og skatteoppgjøret er. Du får også informasjon om skatteordningen kildeskatt på lønn, identitetsnummer, og hva du må gjøre hvis du skal flytte til, i eller fra Norge. 

Hvorfor vi betaler skatt

Velferdsgodene vi har i samfunnet vårt, som skole, sykehus og eldreomsorg, koster penger. Alle er med på å betale for velferdsgodene våre gjennom å betale skatt, men ikke alle betaler like mye skatt. Hvis du tjener mye, betaler du mer skatt. Hvis du tjener lite, betaler du mindre skatt.  

Slik fungerer skattesystemet i Norge

Det finnes to måter å betale skatt på når du er utenlandsk arbeidstaker i Norge: 

  • Gjennom den ordinære skatteordningen 
  • Gjennom kildeskatt på lønn-ordningen 

Når du begynner å jobbe i Norge, kan du selv velge hvilken måte du vil betale skatt på. De fleste utenlandske arbeidstakere som er nye i Norge, blir automatisk med i kildeskatt på lønn-ordningen når de søker om skattekort. 

Det kan være forskjeller i hva du må betale i skatt i de to ordningene. Du må selv finne ut hvilken ordning som passer for deg.  

Ordinær skatteordning

Den ordinære skatteordningen består av tre steg: Først søker du om og får et skattekort, så får og sjekker du skattemeldingen, og til slutt får du skatteoppgjøret ditt. 

Skattekortet er en oversikt over hva du betaler i skatt nå. Alle som jobber i Norge, må ha et skattekort. Hvis du ikke har et skattekort, må du søke om det.  

Skattekortet viser også arbeidsgiveren din hvor mye skatt som skal trekkes av lønnen din. Arbeidsgiveren din henter skattekortet ditt direkte fra oss. Husk at skatten du betaler hver måned, bare er den foreløpige skatten din. Vi beregner den endelige skatten du skal betale året etter du har jobbet.

Det finnes to typer skattekort: Prosentkort og tabellkort. Hvilken type skattekort du har, har ikke noe å si for hvor mye skatt du skal betale til slutt. Det som har noe å si for hvor mye du skal betale i skatt, er

  • hvor mye du tjener
  • hvor mye du eier
  • hvor stor gjelden din er

Se filmen om skattekort hvis du vil vite mer:

Denne filmen har engelsk tale og norske undertekster.

Skattemeldingen er en oversikt over hva du tjente og eide i Norge og i utlandet i fjor. Vi sender deg en forhåndsutfylt skattemelding hvert år i mars eller april, og vi ber deg sjekke at opplysningene er riktige. Hvis det er noe som er feil, må du endre og levere skattemeldingen. 

Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april. Hvis du ikke leverer skattemeldingen innen fristen, regnes den som levert med de forhåndsutfylte opplysningene. 

Vi bruker informasjonen i skattemeldingen til å beregne den endelige skatten du skal betale. 

Etter at både vi og du har sjekket at opplysningene i skattemeldingen stemmer, får du et skatteoppgjør. Dette er den endelige beregningen av skatten din. Hvis du har betalt for mye skatt, får du penger tilbake. Hvis du har betalt for lite, må du betale det du skylder.  

De fleste får skatteoppgjøret mellom april og juni, mens noen må vente til høsten. Alle får skatteoppgjøret sitt før 1. desember. Vi kan ikke svare på akkurat når du får ditt skatteoppgjør. Hvis du har elektronisk ID (BankID eller MinID), får du beskjed på SMS eller e-post når skatteoppgjøret ditt er klart. Hvis du ikke har elektronisk ID, får du skatteoppgjøret i posten. 

Se filmen om skattemeldingen og skatteoppgjøret hvis du vil vite mer:

Kildeskatt på lønn

Velger du kildeskatt på lønn-ordningen, betaler du en fast prosent i skatt som arbeidsgiveren din trekker av lønnen din. Skatten din er ferdig betalt når du får lønn. Du får ikke en skattemelding eller et skatteoppgjør.  

Du må ha et skattekort

Hvis kildeskatt på lønn-ordningen ikke passer for deg, kan du melde deg ut og bli med i den ordinære skatteordningen. Du kan melde deg ut av ordningen på to forskjellige måter:

Hvis du melder deg ut, kan du ikke melde deg inn igjen for det samme året.

Flytting og identitetsnummer

Når du flytter, skal du alltid melde flytting til oss. Her får du informasjon om hvordan du skal gjøre det.

 

Når du er fra et EU/EØS-land

Hvis du er fra et EU/EØS-land og skal bo i Norge i mer enn 6 måneder, må du melde flytting til Norge.

  • Hvis flyttemeldingen din blir godkjent, blir du registrert som bosatt i Norge og du får et fødselsnummer sendt til deg i posten.

  • Hvis flyttemeldingen din ikke blir godkjent, får du ikke et fødselsnummer. Hvis du allerede har et d-nummer, fortsetter du å bruke d-nummeret ditt.

Borgere fra EU/EØS-land trenger ikke oppholdstillatelse for å bo og arbeide i Norge, men de må søke politiet om registreringsbevis hvis de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Et registreringsbevis er ikke en oppholdstillatelse. I noen spesielle tilfeller kan borgere fra EU/EØS-land likevel få oppholdstillatelse fra UDI. Da gjelder de samme reglene for bosetting i Norge for dem som for statsborgere fra land utenfor EU/EØS. 

Når du er fra et land utenfor EU/EØS

Hvis  du er fra et land utenfor EU/EØS og har en oppholdstillatelse fra UDI, gir UDI beskjed om dette til oss.

Vi vurderer deretter om du skal registreres som bosatt i Norge, basert på hvilken type oppholdstillatelse du har.

I utgangspunktet trenger du derfor ikke gjøre noe for å melde flytting til Norge.

Du får et brev fra oss når vi har behandlet saken din.

Hvis du er i familie med en EU/EØS-borger eller ansatt i et EU/EØS-foretak med oppdrag i Norge, gjelder samme regler for deg som for statsborgere fra et EU/EØS-land.

Hvis du skal flytte til en ny adresse i Norge, må du melde ifra til oss. Vi må ha rett adresse for å kunne sende deg viktig informasjon.

Hvis du skal flytte ut av Norge i mer enn 6 måneder, må du melde flytting ut av Norge.

Dette gjelder bare hvis du er registrert som bosatt i Norge og har et fødselsnummer.

Hvis du har et d-nummer, og ikke lenger skal være i Norge, bør du registrere din utenlandske postadresse slik at vi kan komme i kontakt med deg hvis vi trenger det. Det kan for eksempel være i forbindelse med skattemeldingen eller pensjonsutbetalinger.

Hvis du skal flytte til et annet nordisk land (Sverige, Danmark, Finland eller Island), trenger du ikke gi beskjed til oss. Da må du melde flytting i det nordiske landet du flytter til.

Et identitetsnummer er et unikt nummer som brukes til å identifisere deg og til å gi deg tilgang til mange tjenester i Norge.

Det finnes to ulike typer identitetsnummer:

  • d-nummer
  • fødselsnummer

Les mer om identitetsnummer i Norge.

Du kan ikke søke om å få et fødselsnummer eller et d-nummer.

Du får et fødselsnummer hvis du melder flytting til Norge og flyttemeldingen din blir godkjent.

Hvis flyttemeldingen din ikke blir godkjent, får du ikke et fødselsnummer. Hvis du skal jobbe i Norge i en kortere periode og må ha et skattekort, kan du ha rett på et d-nummer.  

Fødselsummer og d-nummer

Fødselsnummeret gir deg tilgang til alle tjenester i Norge, mens et d-nummer gir deg tilgang til de fleste tjenestene i Norge.

Det betyr at det er noen tjenester du bare har rett på hvis du har et fødselsnummer. For eksempel har du rett til helsehjelp med et d-nummer, men for å ha rett på en fastlege, må du ha et fødselsnummer og du må være registrert bosatt i Norge.

Det er allikevel mange tjenester du også har tilgang til hvis du har et d-nummer. Du kan for eksempel bruke enten et fødselsnummer eller et d-nummer til å lage en elektronisk ID og få tilgang til offentlige tjenester på nett, blant annet Skatteetatens tjenester på nett.