1.     Saksforholdet:

Saken har sin bakgrunn i et bokettersyn hos aksjeselskapet A for inntektsårene 2007-2011, som ble gjennomført av Skattekontoret i 2013. Bokettersynsrapporten og det senere endringsvedtaket omhandler flere forhold, men denne klagen omhandler kun uttaksbeskatning og tilleggsskatt vedrørende en fritidseiendom på X. 

A ble stiftet i 20åå og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 70.220 – Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning. Selskapets formål er oppgitt å være "konsulentbistand [...], investering og deltakelse i andre selskaper og det som naturlig hører inn under dette".

Selskapet er hjemmehørende i Y kommune. Det er eid av eneaksjonær og daglig leder B. A endret foretaksnavn til AA den dd.mm.åååå. I det følgende vil imidlertid navnet A, som var navnet på selskapet i 2011, bli benyttet om klager.

I 2010 anskaffet A en fritidseiendom kalt "Z" på X. Kjøpesummen var kr 3 600 000 med overdragelsesdato dd.mm.2010. Z består av en hytte oppført i 19åå på 200 kvm inkludert stabbur, og tilhørende tomt er på 5 mål. Fritidseiendommen ligger i det samme området som den private hytten til aksjonær.

I åpningsmøtet til kontrollen, 9. april 2013, ble det opplyst at kjøpet ble initiert av en underliggende avtale med eksisterende hyttenabo C. Avtalen gikk ut på at 1,5 – 1,7 mål av den 5 mål store tomten skulle skilles ut og selges til han for kr 1 100 000 deretter skulle selskapet selge hytten med gjenværende tomt med en forventet gevinst. Imidlertid ble avtalen ingen realitet. C hevet avtalen, fordi B stilte som vilkår for kjøpet at ved eventuell bebyggelse på en slik utskilt tomt skulle han eller hans familie godkjenne dette.

Det er opplyst at tanken bak anskaffelsen var investeringsformål. Fritidseiendommen med tilhørende tomt er ved likningen for inntektsåret 2015 fortsatt i selskapets eie, men det er under sakens gang opplyst at den har vært forsøkt solgt ved flere anledninger for kr 5-6 000 000. Videre er det på det rene at det i 2011 ikke var noen leieinntekter knyttet til Z, hverken fra aksjonær eller andre.

Uenigheten i saken knytter seg til aksjonærs, nærmere bestemt hans sønn sin, bruk og disponering av fritidseiendommen, herunder hvorvidt denne er å anse som privat bruk og spørsmål om omfanget av en eventuell slik bruk og disponering.

Selskapet ble varslet om inntektsøkning og tilleggsskatt i brev fra skattekontoret datert 25. april 2014. Skattekontoret mottok tilsvar på varselet fra skattepliktige ved advokat D hos advokatfirmaet E, se brev av 27. juni 2014.

Den 29. august 2014 fattet skattekontoret vedtak om uttaksbeskatning av A, som en følge av privat bruk av selskapets formuesgode. Uttaket ble skjønnsmessig verdsatt til kr 100 000 for åremålsleie av en tilsvarende hytte i området. Selskapet ble også ilagt tilleggsskatt med 30 prosent.

Til informasjon ble det også fattet et vedtak om beskatning av aksjonær B, som mottaker av utbytte på kr 100 000. Aksjonær ble også ilagt tilleggsskatt med 30 prosent. B har, som selskapet, påklaget skattekontorets vedtak. Klagen fra aksjonær blir behandlet som en egen sak i nemnda, men de to sakene må selvsagt ses i sammenheng med hverandre og behandles derfor i samme avdeling.

Klage til Skatteklagenemnda ble fremsatt i brev av 19. september 2014 fra advokat D. I tillegg mottok skattekontoret en mer utfyllende klage i brev datert 27. oktober 2014, også fra advokat D. 

I og med at saken først ble behandlet etter gammel nemndsordning, utarbeidet skattekontoret et utkast til forslag til innstilling til Skatteklagenemnda. Utkastet ble oversendt skattepliktige i oversendelsesbrev av 9. juni 2015. Under punktet «Skattekontorets vurderinger» viste skattekontoret til at det var lagt ut informasjon på Facebook, som viste at hytten var blitt benyttet privat frem til tidspunktet for kontrollen i 2013. Dette omfattet både bilder og beskrivelser som ble vedlagt utkastet.

Etter dette sendte advokat D en klage til Sivilombudsmannen vedrørende innhenting av informasjon fra Facebook-profil til bruk i skattesak, se brev av dd.mm. 2015. Sivilombudsmannen har opplyst at en ikke vil behandle denne klagen før saken er endelig avgjort hos Skatteklagenemnda, jf. Sivilombudsmannens brev av dd.mm. 2015.

Det ble fremsatt merknader til skattekontorets utkast til innstilling i brev av 25. august 2015, ved advokat D.

Skattepliktige ble gitt innsyn i sekretariatets utkast til innstilling ved brev datert 26. september 2016, hvor frist til å komme med merknader ble satt til 10. oktober 2016. Det er ikke innkommet noen tilbakemeldinger fra skattepliktige.

2.     Skattepliktiges anførsler:

2.1       Klage til Skatteklagenemnda

Klager - A – har i hovedtrekk anført:

Skattepliktige viser til at formålet med anskaffelsen av fritidseiendommen var kommersiell og forretningsmessig utnyttelse i selskapet, og ikke privat bruk. Hovedformålet med aksjonæren sin sønns opphold på hytten, var å sette den i stand for salg – ikke at han skulle bruke den privat.

Det gjøres gjeldende at skattekontorets begrunnelse for uttaks- og fordelsbeskatning fremtrer som tendensiøs og lite balansert. Drøftelsen bærer preg av at en har bestemt seg for resultatet på forhånd. Klagers vesentligste anførsler er ikke undersøkt nærmere og vurdert, men avvist gjennom antakelser og synsing. I denne forbindelse vises det til bevisregelen i ligningsloven § 8-1 nr. 1. Det presiseres at skattekontoret plikter å foreta en objektiv vurdering etter en fri bevisvurdering, slik at det mest sannsynlige faktum blir lagt til grunn for vurderingen. Skattyters opplysninger er her et forhold som skal hensyntas. Imidlertid har skattekontoret avvist skattyters opplysninger uten nærmere undersøkelser og vurderinger. Dette gjelder følgende forhold:

• Ett av hovedformålene med kjøpet av eiendommen var salg av en parsell til C

I stedet for å legge dette til grunn, fortolker skattekontoret en e-post fra B til C som en indikasjon på at A ikke hadde til hensikt å selge hytten med fortjeneste, men sannsynligvis beholde den i selskapet og/eller familien. B forklarte under bokettersynet bakgrunnen for utsagnet og hva som lå i dette. Dette ble ikke referert i vedtaket. Det blir feil å bruke et utsagt som er foranlediget av en privat tvist som bevismoment i en skattesak. Formålet med investeringen har hele tiden vært å realisere eiendommen med gevinst for selskapet, og ikke å beholde den i familien. Hele kjøpesummen ble lånefinansiert nettopp på bakgrunn av at selskapet regnet med et raskt salg av parsellen og resteiendommen, og dermed innløsning av lånet.

Siden selskapet ikke har klart å realisere eiendommen med gevinst, har det i 2014 vært vurdert alternative måter for fortjeneste. Våren 2014 ble det engasjert arkitekter til å utarbeide forslag for å bebygge eiendommen med NN hytter med [...] for salg. Forslagene ble forelagt to eiendomsmeglere for vurdering, samt at konseptet ble presentert for Æ kommune sommeren 2014. Kommuneadministrasjonen har gitt tilbakemelding om at en er positiv til oppstart av reguleringsplanarbeidet for området.

• Hovedformålet med sønnens opphold på hytta har vært å utføre arbeid med reparasjon og oppgradering av bygningene

Dette ble utført i helger og ferier. Det vises til spesifikasjon i tilsvaret av 27. juni 2014 av hvilke arbeider som ble utført, samt eiendomsmeglers prospekt og 15 fotografier av eiendommen som ble vedlagt tilsvaret. De uttalelser skattekontoret har om dette i vedtaket er forvrengninger og antakelser av de opplysninger som er gitt. Aksjonærens sønn har, som tidligere nevnt, også vært på hytta i helgene – og ikke kun i ferier. Det er da han har fri fra sin hovedjobb og har anledning til å utføre slikt arbeid. Hovedformålet med oppholdet på hytta har altså vært oppgradering, reparasjoner etc. for å sette den i stand med det formål å få solgt eiendommen med gevinst, og ikke feriering.

• Visninger og "til salgs"-skilt 

Det vises igjen til tilsvaret til varsel, hvor det ble oppgitt en rekke navn på personer som har vært på visning på hytta. Skattekontoret har også visst at det har stått et skilt på tomta om at fritidseiendommen er til salgs. Det synes ikke som om skattekontoret har betvilt disse opplysningene, men skattekontoret har vinklet disse opplysningene dit hen at de ikke kan tillegges relevans, da en synes å ha ment at en fritidseiendom enten må selges via eiendomsmegler eller på "Finn.no". Det fremtrer som provoserende for skattepliktige at skattekontoret har syntes å vite best hvordan hytter bør selges. Det vises til at B har drevet med eiendomsinvesteringer i mange år og har et stort kontaktnett, herunder solgte han sin kostbare leilighet på Ø i Y selv privat. Videre er forretningsforbindelser og øvrig kontaktnett opplyst om at fritidseiendommen på X er til salgs.

Det forhold at skattekontoret synes å ha lagt til grunn at selskapet har forsøkt å selge eiendommen, står dessuten i motsetning til skattekontorets påstand ellers i vedtaket; om at eiendommen ble anskaffet for å beholdes i familien, slik at sønnen kunne bruke den. 

Skattepliktige påpeker at det ikke er riktig at aksjonærens egen hytte ligger i "nær omkrets". Bs fritidseiendom er ikke nabo til denne eiendommen. Den ligger et stykke unna, og det er ikke mulig å se selskapets hytte fra aksjonærens fritidsbolig. Uansett har det ingen relevans at aksjonær har hytte i området.

Forutsatt at skattekontoret skulle betvile at det har vært mange visninger på hytta, kreves det at fire- fem navngitte personer kontaktes.

• Det er avtalt at sønnen vil få en pen andel av fortjenesten ved salg av eiendommen, for sin arbeidsinnsats på hytta

Det er uvanlig at far og sønn som har et tillitsforhold, vil nedtegne løfter og muntlige avtaler skriftlig. I de fleste normale familieforhold stoler barn på sine foreldre. 

• Årsakene til høyt strømforbruk 

Det vises til den oppstilling skattekontoret har laget over strømforbruket i vedtaket for perioden oktober 2010 – september 2011, og skattekontorets kommentarer til denne. Det er en brist i skattekontorets resonnement. Strømforbruket i april var likte høyt som i november. November-måned er åpenbart den måned som hytter på fjellet brukes minst. Det høyeste strømforbruket var i desember-måned, og det var vesentlig større enn i påskemåneden april. Uansett har skattepliktige vanskelig for å forstå relevansen av dette, da det hele tiden har vært opplyst at sønnen har oppholdt seg på hytta i helger og i ferier. Hovedformålet har imidlertid vært reparasjons- og oppgraderingsarbeider. 

Avslutningsvis gjør skattepliktige gjeldende at vedtaket heller ikke tilfredsstiller kravet til begrunnelse i ligningsloven § 3-11, i det skattepliktiges mest sentrale anførsler ikke er undergitt en drøftelse.

Klager gjør etter dette gjeldende at vedtaket må oppheves pga. saksbehandlingsfeil, slik at saken kan undergis en ny og objektiv vurdering i første instans.

2.2       Kommentarer til skattekontorets utkast til forslag til innstilling til Skatteklagenemnda

A fastholder i sine merknader til skattekontorets forslag til innstilling, at skattekontorets vedtak av 29. august 2014 må oppheves som ugyldig pga. saksbehandlingsfeil. 

Det presiseres at påstanden i klagen er at "skattekontorets vedtak må oppheves pga. saksbehandlingsfeil bl.a. på det grunnlag at vesentlige anførsler ikke er behandlet".

Skattepliktige finner ikke at skattekontoret i sin innstilling til Skatteklagenemnda har kommentert selskapets påstand om at følgende anførsler ikke er vurdert:

• hovedformålet med kjøpet av eiendommen var salg av en parsell til C
• dokumentasjon av arbeid som Bs sønn har utført på hytta, gjennom bilder før og etter vedlikeholds- og reparasjonsarbeidene
• ingen kontroll/vurdering av de navn som er oppgitt på personer som har vært på visning på hytta

Videre har skattepliktige merknader til at skattekontoret i sitt forslag til innstilling har vist til bilder på Facebook-profilen til aksjonærens svigerdatter. Skattepliktige mener dette er ulovlig etter personregisterloven, jf. klagen til Sivilombudsmannen. I tillegg vises det til manglende kontradiksjon, ved at Facebook-bildene ikke ble fremlagt for skattepliktige under saksbehandlingen. Dessuten gjelder saken og vedtaket inntektsåret 2011, mens Facebook-bildene er fra senere år. Skattepliktige viser til at det kan se ut som at bildene er skrevet ut 24. september 2014. Dette kan tyde på at skattekontoret har hatt kunnskap om bildene og tolket informasjon under saksbehandlingen, uten at alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om rett til innsyn i faktiske opplysninger er oppfylt. Oppsummert gjøres det gjeldende at skattepliktige anser saken for ytterligere styrket pga. bruken av Facebook-bildene.

Avslutningsvis presiseres det at det Skatteklagenemnda skal ta stilling til er om skattekontorets vedtak skal oppheves som ugyldig pga. saksbehandlingsfeil, og at nemnda altså ikke skal realitetsbehandle saken.

3.     Skattekontorets redegjørelse:

Skattekontorets redegjørelse ble mottatt i sekretariatet den 28. juli 2016.

Skattekontoret forstår klagen dit hen at skattepliktiges primære påstand er at vedtaket er ugyldig som følge av at vedtaket lider av saksbehandlingsfeil, mens skattepliktiges subsidiære påstand er at det ikke foreligger et skattepliktig uttak ettersom all bruk relaterer seg til oppgraderinger, reparasjon og vedlikehold.

3.1       Vedtakets gyldighet – saksbehandlingsfeil

Skattekontoret vurderer først hvorvidt det påklagede vedtaket lider av saksbehandlingsfeil.

3.1.1       Innhenting av informasjon fra Facebook-profilen til aksjonærens svigerdatter

Når det kommer til innhenting av bilder og statusoppdateringer fra Facebook-profilen til aksjonærens svigerdatter, legger skattekontoret til grunn at dette var en saksbehandlingsfeil. Imidlertid er skattekontoret i sine vurderinger kommet til at innhentingen av denne informasjonen ikke har vært bestemmende på vedtakets innhold, jf. ligningsloven § 3-12. Dermed anser de ikke vedtaket som ugyldig.

Ettersom skattekontoret anser innhentelsen som en saksbehandlingsfeil, ser skattekontoret bort fra informasjonen på Facebook i den videre drøftelsen.

3.1.2       Skattekontorets manglende vurdering av sentrale anførsler fra skattepliktige

Når det kommer til påstanden om skattekontorets manglende vurdering av skattepliktiges mest sentrale anførsler, bemerker skattekontoret at alle anførsler som fremkommer i tilsvar til varsel og øvrig korrespondanse er behandlet i vedtaket. Under enhver omstendighet vil de anførte feil ikke føre til ugyldighet, ettersom de ikke kan ha vært bestemmende på vedtakets innhold, jf. ligningsloven § 3-12. Skattekontoret har i denne sammenheng lagt til grunn det mest sannsynlige faktum, jf. ligningsloven § 8-1 nr. 1. På denne bakgrunn gjør skattekontoret gjeldende at vedtaket er gyldig.

3.2       Materielle forhold - spørsmål om uttaksbeskatning på bakgrunn av faktisk bruk og disponering av selskapets formuesgode

Skattekontoret går deretter over til å diskutere de mer materielle forholdene i saken. Problemstillingen blir presisert til å være om A skal uttaksbeskattes for aksjonærs sønn sin private bruk og disponering av selskapets formuesgode.

Skattekontoret legger til grunn at fritidseiendommen er blitt benyttet i en utstrakt grad av sønnen i helger og ferier i 2011. Vurderingstemaet oppgis til å være hvorvidt den faktiske bruken er av privat karakter. Det vil i så fall innebære et skattepliktig uttak for A. Selskapets skatteplikt må derfor avgjøres på grunnlag av en konkret vurdering av det nærmere innholdet i den faktiske bruken av hytten.

Videre vises det til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-2014-614 (Elysee-dommen), hvor det fremkommer at uttaksbestemmelsen i skatteloven § 5-2 (1) også gir adgang til å beskatte en disposisjonsrett. Det beror på en konkret vurdering om hvorvidt formuesgodet har vært til faktisk og rettslig disposisjon for aksjonæren i inntektsåret, jf. dommens premiss 23.

Etter dette drøftet skattekontoret om det foreligger en privat bruk og disponering av selskapets formuesgode.

Skattekontoret går gjennom følgende forhold og anførsler i sin vurdering:

• omfanget av vedlikehold, utbedringer mv.
• betydningen av strømforbruket i 2011
• visninger
• betydningen av hovedformålet med anskaffelsen og alternative måter for realisasjon
• betydningen av påberopt avtale om delt fortjeneste ved salg av fritidseiendommenPå bakgrunn av en samlet vurdering av sakens opplysninger, konkluderer skattekontoret med at det er overveiende sannsynlig at det foreligger en utstrakt privat bruk av selskapets formuesgode.
• Videre kommer skattekontoret til at formuesgodet har vært til faktisk og rettslig disposisjon for aksjonæren i hele inntektsåret. Det foreligger i denne sammenheng ingen utleie eller andre forhold som utelukker en disposisjonsrett i perioden. Aksjonær har dermed hatt en faktisk og rettslig disposisjonsrett til fritidseiendommen på X, og skattekontoret konkluderer med at det foreligger et skattepliktig uttak.

Disse punktene drøftes detaljert i skattekontorets redegjørelse.

3.3       Verdsettelse av uttaket

I og med at eiendommen har vært faktisk og rettslig til disposisjon for aksjonær hele inntektsåret, gjør skattekontoret gjeldene at omsetningsverdien i dette tilfellet utgjør helårs markedsleie for en tilsvarende hytte på X, jf. Elysee-dommen. På dette grunnlag fastholder skattekontoret at leien og uttaket skjønnsmessig må settes til kr 100 000.

3.4       Tilleggsskatt

Skattekontoret fastholder ileggelse av alminnelig tilleggsskatt med 30 prosent.

4.     Sekretariatets vurdering:

4.1       Konklusjon

Sekretariatet innstiller på at Skattekontoret sitt vedtak av 29. august 2014 må oppheves, for så vidt gjelder uttaksbeskatningen og tilhørende tilleggsskatt vedrørende fritidseiendommen på X.

Klagen tas til behandling med hjemmel i ligningsloven § 9-2 nr. 1 bokstav b, jf. §§ 9-6 og 9-8. Klagen er rettidig mottatt innenfor den utsatte klagefristen som ble innvilget av skattekontoret.

4.2       Vedtakets gyldighet – saksbehandlingsfeil

Sekretariatet finner det mest hensiktsmessig å først ta stilling til hvorvidt det foreligger saksbehandlingsfeil.

Det foreligger en saksbehandlingsfeil etter ligningsloven § 3-12 når "reglene om behandlingsmåten i denne lov eller i gjennomføringsforskriftene ikke er overholdt".

4.2.1       Innhenting av informasjon fra Facebook-profilen til aksjonærens svigerdatter

Når det kommer til innhenting av informasjon fra Facebook-profilen til aksjonærens svigerdatter, er det mye som tilsier at dette er å anse som en saksbehandlingsfeil. Det vises til at Skatteetaten normalt vil innhente informasjon fra åpne, offentlige kilder under en kontroll, for å veie opplysninger fra skattepliktige opp mot disse. Imidlertid vil tilgang til informasjon på en privat Facebook-profil normalt kreve medlemskap/innmelding, samt at det sendes en venneforespørsel som må bekreftes av profilinnehaveren. I denne saken foreligger det ingen informasjon om hvorvidt denne profilen var åpen eller mer detaljert informasjon om hvordan skattekontoret har innhentet bildene og statusoppdateringene.

En tredjepart plikter først å fremlegge opplysninger i kontrolløyemed etter krav fra ligningsmyndighetene, jf. ligningsloven § 6-2 nr. 1. Sekretariatet kjenner ikke til at skattekontoret har identifisert seg overfor aksjonærens svigerdatter og fremsatt et slikt krav. Videre kan øvrige bestemmelser i § 6-2 og EMK art. 8 om privatlivets fred sette skranker for hvilke opplysninger som kan kreves. I denne sammenheng har skattepliktige også påberopt seg brudd på lov om behandling av personopplysninger av 14. april 2000 nr. 31 (personopplysningsloven) § 8.

Da skattekontoret ikke har gitt nærmere informasjon om hvordan innhentingen av informasjonen fra Facebook konkret har funnet sted, er det ikke mulig å foreta en selvstendig vurdering av om det foreligger en saksbehandlingsfeil. Sekretariatet legger derfor i det følgende til grunn at det foreligger en saksbehandlingsfeil, i og med at skattekontoret selv legger dette til grunn i sin redegjørelse til sekretariatet.

Det følger av ligningsloven § 3-12 at et vedtak likevel vil være gyldig "når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold". Etter praksis er det ikke nødvendig å påvise med en særlig høy grad av sikkerhet at feilen har ført til at vedtaket har fått et annet innhold enn det ellers skulle fått. Det er tilstrekkelig at det ikke er helt utenkelig at dette er tilfelle, jf. Skattedirektoratets melding nr. 9/01 punkt 2.1 om saksbehandlingsfeil.

Vedtaket er datert 29. august 2014, mens skattekontoret oppgir at utskriftene fra Facebook ble foretatt 24. september 2014. Etter sekretariatets vurdering er det derfor grunn til å tro at saksbehandler hos skattekontoret ikke kjente til disse opplysningene når vedtaket ble skrevet. Det var ført i forbindelse med at skattekontoret utarbeidet et utkast til forslag til innstilling til Skatteklagenemnda (etter den gamle klagenemndsordningen) at disse opplysningene fremkommer, og da som ett av flere momenter i totalvurderingen, jf. skattekontorets oversendelsesbrev av 9. juni 2015. I og med at opplysningene i det hele tatt ikke ble omtalt i selve vedtaket, og følgelig heller ikke kunne vektlegges, finner sekretariatet at det ikke kan sies å foreligge en saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på vedtakets innhold.

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at sekretariatet ikke har vedlagt skattekontorets utskrifter fra Facebook, da en vil unngå at det stilles spørsmålstegn ved Skatteklagenemndas egen saksbehandling.

4.2.2       Andre mulige saksbehandlingsfeil og Skatteklagenemndas kompetanse

Sekretariatet forstår klagen dit hen at skattepliktige mener det også foreligger saksbehandlingsfeil som følge av at skattekontorets bevisvurdering ikke kan anses objektiv, og at de vesentligste anførsler fra skattepliktige ikke er behandlet.

Når det kommer til hvilket faktum som skal legges til grunn i saken, følger det av ligningsloven § 8-1 nr. 1 første punktum at det er ligningsmyndighetene som:

"... avgjør hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen av den enkelte skattyter etter en prøving av de opplysninger han har gitt, og de øvrige opplysninger som foreligger."

Av forarbeidene, Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) s. 98 sies det om ligningsloven § 8-1:

"... ligningsmyndighetene skal fastsette det faktiske grunnlag for ligningen etter en fri bevisbedømmelse av alle de foreliggende opplysninger."

Bestemmelsen innebærer med andre ord en plikt for ligningsmyndighetene til å foreta en fullstendig bevisbedømmelse på grunnlag av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet. Det fremgår av rettspraksis at det er det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn. En ufullstendig eller uriktig bevisbedømmelse kan etter dette gi grunnlag for ugyldighet etter ligningsloven § 3-12.

Når sekretariatet har gått gjennom skattekontorets vedtak, forslag til innstilling til Skatteklagenemnda og redegjørelse til sekretariatet, kan ikke sekretariatet finne at skattekontoret skal ha bestemt seg for resultatet på forhånd. Imidlertid er sekretariatet til en viss grad uenig med skattekontoret i hva som kan utledes av de opplysninger som foreligger i saken. Sekretariatet finner heller ikke at skattekontoret har unnlatt å behandle påberopte anførsler. Så langt sekretariatet kan se er alle anførsler behandlet, men det er riktig at skattekontoret ikke har fulgt opp med nærmere undersøkelser av alle forhold som skattepliktige har påberopt seg. Dette skyldes, så langt sekretariatet kan se, at det dreier seg om oppfølgning av anførsler som etter skattekontorets vurdering ikke er relevante eller avgjørende for skattekontorets konklusjon. Ut over at sekretariatet til en viss grad er uenig med skattekontoret i hva som kan utledes av de opplysninger som foreligger i saken, kan sekretariatet altså ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil som skulle medføre at vedtaket må anses ugyldig.

Skattepliktige har gjort gjeldende at Skatteklagenemnda bare kan ta stilling til om skattekontorets vedtak skal oppheves som ugyldig pga. saksbehandlingsfeil, og at nemnda ikke kan realitetsbehandle saken. Dette er en uriktig forståelse av Skatteklagenemndas kompetanse. Skatteklagenemnda kan prøve alle sider av saken, og kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til skattekontoret til helt eller delvis ny behandling. Dette fremkommer bl.a. i forarbeidene til ny skatteforvaltningslov, se Prop. 38 L (2015-2016) om Lov om skatteforvaltning punkt 19.9.1 om gjeldende rett når det kommer til klageinstansens kompetanse s. 196 og s. 197. Dette innebærer også at Skatteklagenemnda gjennom et nytt vedtak etter en selvstendig realitetsbehandling kan reparere en ugyldighet som følge av saksbehandlingsfeil, jf. Skattedirektoratets melding nr. 9/01 punkt 2.1 om saksbehandlingsfeil.

Etter dette finner sekretariatet det nødvendig å gå nærmere inn på de materielle spørsmål som saken reiser, for å vurdere om vedtaket må oppheves eller hvorvidt Skatteklagenemnda skal fatte nytt vedtak i saken.

4.3       Materielle forhold - spørsmål om uttaksbeskatning på bakgrunn av faktisk bruk eller disponering av selskapets formuesgode

Problemstillingen som saken reiser er om selskapet A skal uttaksbeskattes for aksjonærens – eller nærmere bestemt aksjonærens sønn sin - faktiske bruk eller disponering av selskapets formuesgode.

Det følger av skatteloven § 5-2 (1) første punktum at:

"Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring – herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap – av formuesgjenstand, vare eller tjeneste."

Skatteplikten påhviler det skattesubjektet som fordelen tas ut fra, i dette tilfellet A. I tillegg blir mottakeren av fordelen, her eneaksjonær B, utbyttebeskattet etter skatteloven § 10-11. Forutsatt at det foreligger et skattepliktig uttak, blir det altså beskatning av fordelen både på selskapets og aksjonærens hånd.

Det er på det rene at uttrykket "tjeneste" omfatter tingstjenester i form av helt eller delvis vederlagsfri bruk av en formuesgjenstand, jf. Storhaugen Invest-dommen (Rt-2003-536, premiss 46).

Den sentrale problemstillingen som denne saken reiser er hvorvidt det foreligger "uttak til egen bruk" eller "gaveoverføring".

Det er klargjort gjennom rettspraksis at det er alternativet "uttak til egen bruk" – og ikke gavealternativet - som skal benyttes ved overføring fra et aksjeselskap til aksjonær, jf. Lefdal-dommen i Rt-2002-56. Sondringen har en viss betydning, da det i forhold til gavealternativet kreves en gavehensikt hos yteren, jf. Lefdal-dommen forutsetningsvis og Norsk Bedriftsskatterrett 9. utgave av Gjems-Onstad med flere s. 231 punkt 8.4.2 Gaveoverføring.

"Uttak til egen bruk" vil således dekke en overføring til aksjonærens private bruk av formuesgodet, mens en gaveoverføring forutsetter at overføringen finner sted overfor andre enn selskapet og aksjonær. Begge alternativene forutsetter at mottageren enten ikke betaler noe vederlag i det hele tatt eller ikke betaler fullt vederlag, jf. skatteloven § 5-2 (1) siste punktum. I de tilfellene hvor en tingstjeneste benyttes som betalingsmiddel og hvor vederlaget ikke fremgår klart av forholdet, må dette fastsettes skjønnsmessig etter skatteloven § 5-3.

I denne saken skiller ikke skattekontoret klart mellom aksjonær og hans sønn, da skattekontoret har lagt til grunn at uttaket må anses som et utbytte på eneaksjonærens hånd. Som utbytte regnes "enhver ... vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær", uansett på hvilken måte det skjer, jf. skatteloven § 10-11 (2) første punktum. Utbytte omfatter altså, tilsvarende som for uttak, helt eller delvis vederlagsfrie overføringer. Tanken bak bestemmelsen er at verdier som er skapt i selskapet, skal skattlegges som utbytte når de deles ut til aksjonærene. Etter skatteloven § 10-11 (2) siste punktum likestilles utdeling til aksjonærs nærstående, herunder en aksjonærs barn. Bestemmelsen er satt for å hindre tilpasninger til reglene, ved å la utbyttet tilfalle nære slektninger. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at sønnen i denne saken må identifiseres med eneaksjonæren, sett på bakgrunn av sammenhengen i lovverket.

4.3.1       Objektet – faktisk bruk eller disposisjonsrett?

Den første problemstillingen som det må tas stilling til, er hva som er objektet for det påståtte uttaket. Uttaket kan omfatte "formuesgjenstand, vare eller tjeneste", se skatteloven § 5-2 (1) første punktum. Som nevnt er det på det rene at tingstjenester, som vederlagsfri bruk av en hytte, omfattes. Spørsmålet som denne saken reiser er hvorvidt vurderingen av skattepliktig uttak skal ta utgangspunkt i en faktisk bruk eller en helårlig disposisjonsrett. Spørsmålet har betydning for verdsettelsen av et eventuelt uttak.

Skattekontoret har i sitt vedtak og i sin redegjørelse til sekretariatet ikke skilt mellom faktisk bruk og disposisjonsrett. Dette er antakelig fordi de har konkludert med at det både foreligger en privat bruk og at hytten har vært til faktisk og rettslig disposisjon for aksjonæren/ aksjonærens sønn i hele inntektsåret.

Når det kommer til disposisjonsretten, viser skattekontoret til Høyesteretts avgjørelse i Elysee-saken (Rt-2014-614). I denne saken var det snakk om et norsk selskap som hadde kjøpt en leilighet i Spania. Spørsmålet som saken reiste var hvorvidt selskapet kunne uttaksbeskattes i henhold til skatteloven § 5-2 i kombinasjon med skatteloven § 13-1 om interessefellesskap, og dermed legge til grunn selskapets kostnader ved leiligheten ved verdsettelsen av uttaket. Uttaksfordelen ble således beregnet i samsvar med prinsippet i Storhaugen Invest – dommen (Rt-2003-536).

Skattekontoret henviser til premiss 23 i Elysee-dommen, hvor det fremkommer:

"Et sentralt poeng her er etter mitt syn at leiligheten like fullt både faktisk og rettslig har vært til disposisjon for Jonassen hele året i hele perioden. Utleieforholdet kunne derfor alternativt vært vurdert etter kriteriet omsetningsverdi i skatteloven § 5-2, men da som helårs leieforhold etter markedsleie. Slik saken er lagt opp går jeg ikke nærmere inn på dette. ..." (Høyesteretts kursiv)

Etter sekretariatets vurdering må denne uttalelsen forstås på bakgrunn av det som var situasjonen i saken. I Elysee-saken hadde ikke skattemyndighetene vurdert hva som var omsetningsverdien av en helårlig disposisjonsrett, jf. omsetningskriteriet i skatteloven § 5-2 (1) siste punktum. De hadde gått direkte på bruk av skatteloven § 5-2 i kombinasjon med skatteloven § 13-1 etter prinsippet i Storhaugen Invest-dommen. Flertallet (4 av 5 dommere) kom til at dette kunne ligningsmyndighetene gjøre, så lenge vilkårene etter skatteloven § 13-1 var oppfylt. Mindretallet kom derimot til, slik sekretariatet forstår dissenterende dommer, at ligningsmyndighetene først skulle ha foretatt en vurdering av hva som var omsetningsverdi for tilgangen til en ferieleilighet i Spania, som i dette tilfellet var markedsmessig åremålsleie. Deretter skulle de ha vurdert om vilkårene for å anvende skatteloven § 13-1 var oppfylt.

Videre var tilfellet i saken slik at leiligheten opprinnelig ble ervervet med sikte på utleie. Det var også på det rene at den ble møblert for en betydelig sum med sikte på dette. Noen utleie til utenforstående fant imidlertid aldri sted. Den eneste bruken var fra aksjonær. Det vises til premiss 22 i dommen.

Lengre ut i dommen slås det også fast at det var aksjonærens private interesser som hadde vært motiverende for transaksjonen samlet sett, dvs. både anskaffelsen og tilgangen til en leilighet i Spania, jf. premiss 33. Således var den å anse som en selskapsfremmed disposisjon. Dette ble underbygd av at aksjonær på forhånd var kjent i det aktuelle området i Albir og at selskapet bare hadde kjøpt inn denne ene leiligheten, kombinert med den omfattende disposisjonsretten og eksklusive bruken aksjonæren hadde hatt.

Situasjonen i herværende sak er en helt annen. Sekretariatet finner det sannsynliggjort at formålet med anskaffelsen var en investering med sikte på en gevinst ved salg. Det vises til at eiendommen ble kjøpt for kr 3 600 000 som var langt under prisantydningen på kr 4 200 000, at en forventet et kjapt salg av en parsell til kr 1 100 000, samt at en forventet en gevinst på resterende hoveddel av eiendommen. Sekretariatet legger derfor til grunn at anskaffelsen av fritidseiendommen skjedde i selskapets – og ikke i aksjonærens/ aksjonærens sønn sin – interesse.

Sekretariatet vil i tillegg bemerke at også etterfølgende opptreden fra selskapets side, viser at en har selskapets interesser for øye. Det vises til at selskapet i 2014, som en følge av at ting ikke har gått som forventet, har innhentet arkitektforslag og vært i kontakt med kommuneadministrasjonen for å bebygge eiendommen med NN hytter og [...] garasjeanlegg – også dette med sikte på salg.

Når det legges til grunn at anskaffelsen fant sted med det mål å generere en gevinst ved salg og det således var i selskapets interesse at den ble anskaffet, er det vanskelig å konkludere med at aksjonæren eller hans sønn har disponert over eiendommen gjennom hele året ved at den ikke har vært utleid til andre eller omdisponert på andre måter. Eiendommen ble ikke kjøpt inn med tanke på utleie. Da kan det heller ikke kreves at den skal generere leieinntekter. Det forhold at en investering i eiendom ikke får det forventede utfall, i dette tilfellet en rask gevinst ved salg, kan ikke innebære at selskapet og aksjonæren skal skattlegges for uttak og utbytte. Således legger sekretariatet til grunn at fritidseiendommen ikke kan anses som stilt til aksjonærens eller hans sønn sin disposisjon hele inntektsåret. Dermed er det kun en eventuell faktisk, privat bruk som kan skattlegges.

4.3.2       Faktisk bruk – foreligger det privat bruk?

Etter dette blir den nærmere problemstillingen mer spesifikt hvorvidt aksjonær/aksjonærens sønn har brukt fritidseiendommen privat – "uttak til egen bruk" - helt eller delvis vederlagsfritt, jf. skatteloven § 5-2(1).

Privat bruk i denne saken, må etter sekretariatets vurdering avgrenses mot den bruk som har vært nødvendig for å gjennomføre eventuelt arbeid med vedlikehold/utbedringer og visninger.

Det er det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn etter en fri bevisvurdering, jf. ligningsloven § 8-1 nr. 1. I og med at det er skattekontoret som her har reist en endringssak, har ligningsmyndighetene bevisbyrden for at det foreligger skattepliktig uttak, jf. bl.a. Skatteprosess s. 277 kapittel 19.2.3 Bevisbyrde (beviskrav) av Hugo P. Matre. Imidlertid må det også hensyntas at skattepliktige har en generell opplysningsplikt om å klarlegge sin skatteplikt, jf. ligningsloven § 4-1.

4.3.2.1 Hva skattepliktige selv har uttalt om bruken

Det foreligger ikke eksakte opplysninger om bruken av fritidseiendommen. Slik sekretariatet forstår det har eneaksjonær B kommet med opplysninger om privat bruk av fritidseiendommen under åpningsmøtet til bokettersynet 9. april 2013, på telefon med skattekontoret 15. oktober 2013 og i møte med skattekontoret 1. november 2013, se bokettersynsrapportens punkt 7.3 s. 17. Det er opplyst at aksjonærs sønn har brukt selskapets hytte i et beskjedent omfang. Skattekontoret har fått opplyst at sønnen benyttet hytten i påske- og vinterferier.

B refererer i e-post til skattekontoret også til oppstartsmøtet, men opplyser samtidig at som nevnt i møtet har den private bruken av hytten vært meget begrenset, det aller meste har vært i forbindelse med at det har blitt utført vedlikehold og utbedringer, jf. e-post av 25. april 2013 og bokettersynsrapporten punkt 5.3 s. 13. I tilsvar til bokettersynsrapportens faktumsbeskrivelse opplyser skattepliktige i brev av 22. august 2013 (også gjengitt under punkt 6.3 s. 15 i endelig bokettersynsrapport):

"Det er ikke behov for en hytte for familien i tillegg til de vi har fra før. Privat bruk i den forstand vi mener med å ha hytte har ikke funnet sted. Deler av familien har benyttet den, men i svært liten grad og da mest i forbindelse med vedlikehold. "

Skattekontoret gjør i sin redegjørelse til sekretariatet gjeldende at det er helt på det rene at formuesgodet er blitt benyttet i en utstrakt grad av sønnen i helger og ferier for inntektsåret 2011, og viser i den sammenheng bl.a. til tilsvar til varsel av 27. juni 2014 og klagen av 27. oktober 2014. Av tilsvaret og klagen fremkommer det at det ikke er bestridt at Bs sønn har brukt hytten uten å betale leie, men skattepliktige gjør gjeldende at dette må ses i sammenheng med bakgrunnen for bruken. Det vises til at bygningene på eiendommen er fra 19åå, og at det av den grunn var behov for oppgradering, reparasjon og ordinært vedlikehold. Arbeidet har hovedsakelig vært utført av Bs sønn i helger og ferier. Skattepliktige har i tilsvar til varsel gitt en spesifisert oversikt over det arbeidet som har vært utført:

• opprydding etter forrige eier og kastet søppel/gjenstander/private eiendeler
• demontering av skap og hyller
• museangrep i senger, i stabburet og kjeller
• byttet avløpsrør pga. lekkasje/frostskade
• rivning av stubbeloft i kjeller
• bygd inn sikringsskap i gangen
• reparert taklekkasje
• reparert lekkasje fra batteri i kjøkkenbenk
• reparert råteskader i kjøkkenbenk og gulv under skapet, samt fjernet mugg
• malt bygninger både ut- og innvendig
• reparert rekkverk på veranda
• kitting av vinduer
• hogd trær
• byttet takrenner

Skattepliktige har lagt ved 15 fotografier av bygningene på eiendommen, både ut- og innvendige, samt salgsprospektet. Sekretariatet vil bemerke at salgsprospektet og bildene delvis fremstår som uklare. Det er mulig at dette skyldes skanningen. Sekretariatet kan ut fra bildene se at bygningene utvendig er malt i andre farger enn tidligere. Når det kommer til de innvendige fotografiene tatt av skattepliktige er det vanskelig å sammenligne de med salgsprospektet, da fotografiene hovedsakelig ser ut til å være av gang/entre og et soverom mens prospektet hovedsakelig viser hovedoppholdsrom som kjøkken og stue. Imidlertid fremstår gang/entre og soverom som nymalt.

I tilsvaret viser skattepliktige videre til at sønnen har bodd på hytta i forbindelse med visninger. Skattepliktige oppgir 14 navngitte personer som har vært på visning, samt at ytterligere 8 personer har sett på eiendommen som følge av at det er satt opp «til salgs»-skilt.

Dessuten opplyses det i tilsvaret at A og Bs sønn har en muntlig avtale om at sistnevnte skal motta en pen andel av fortjenesten ved salg av eiendommen. Det oppgis at dette er bakgrunnen for at Bs sønn har vært motivert til å utføre arbeidet uten kompensasjon nå.

Skattepliktige oppgir at Bs sønn altså har brukt helger og ferier til å utføre arbeidet på eiendommen/hytta, da han har annen fulltidsstilling, jf. tilsvaret til varsel og klagen.

Av klagen fremkommer det at hovedformålet med sønnens opphold på hytta har vært å utføre arbeid med reparasjon og oppgradering av bygningene.

4.3.2.2 Kostnader til vedlikehold/utbedringer og strømforbruk

Skattekontoret har på sin side forsøkt å utlede noe om bruken, ut fra kostnader til vedlikehold/utbedringer og strømforbruket i 2011.Skattekontoret har foretatt en gjennomgang av selskapets fradragsførte kostnader for inntektsåret 2011. De kostnadene som kan relaterer seg til vedlikehold, utbedringer mv. beløper seg til sammen på kr 33 530. Av disse gjelder kr 11 404 innkjøp av maling, kr 21 850 innkjøp av takrenner og kr 276 tørrbetong jf. bilag datert 25. juli til og med 10. november 2011.Følgende strømforbruk er dokumentert fra anskaffelsen av hytten i oktober 2010 og gjennom inntektsåret 2011:

Strømforbruk for hver enkelt mnd.       Beløp

Oktober 2010                                     kr      407
November 2010                                  kr   2 778
Desember 2010                                  kr   4 789
Januar – mars 2011                            kr         0
April 2011                                          kr   2 766
Mai 2011                                            kr   1 834
Juni 2011                                           kr   1 358
Juli 2011                                            kr   1 543
August 2011                                       kr   1 245
September 2011                                 kr   1 668
Oktober – desember 2011                   kr          0
Sum fradragsførte kostnader inkl. mva kr  18 388

Selskapet har ikke fradragsført driftskostnader til strøm i periodene januar-mars 2011 og oktober-desember 2011.

Skattepliktige har forklart strømforbruket med at det har vært en lekkasje i tilknytning til vannpumpen. Dette ble oppdaget våren 2012. I pumpehuset var det dessuten en varmeovn uten termostat som sto på sommer og vinter, uten at noen oppdaget det. Ellers står det alltid godt med strøm på for å hindre at vannet fryser i selve hytten, noe de har opplevd flere ganger. Det vises til e-post fra B av 25. april 2013.

4.3.2.3 Sekretariatets vurdering av om det foreligger privat bruk

På bakgrunn av de opplysninger skattepliktige selv har gitt om bruken, finner sekretariatet å kunne legge til grunn at eneaksjonærens sønn har benyttet fritidseiendommen i helger og ferier. At hytten har vært i bruk understøttes av strømforbruket – både i sommer- og vinterhalvåret. I denne sammenheng legger sekretariatet til grunn at det mest sannsynlig også har medgått strøm i periodene januar-mars 2011 og oktober-desember 2011, men at dette er blitt dekket privat.

Imidlertid oppgir skattepliktige at hovedformålet med sønnens opphold på hytta har vært arbeid med reparasjoner og oppgraderinger. Sekretariatet forstår dette dit hen at aksjonærs sønn hovedsakelig har reist til fritidseiendommen for å jobbe, men i og med at arbeidet har funnet sted i hans fritid fra ordinært arbeid, har han oppholdt seg på eiendommen ut over det som strengt tatt har vært nødvendig for å utføre dette arbeidet. Således finner sekretariatet det mest sannsynlig at det har funnet sted en viss privat bruk, men er usikker på omfanget av denne. 

4.3.2.4 Verdsettelsen av den private bruken og spørsmål om det foreligger en vederlagsfri overføring

Uttaksfordelen skal settes til det inntekten ville ha vært om transaksjonen var blitt gjennomført til omsetningsverdi, se skatteloven § 5-2 (1) siste punktum. Videre følger det av skatteloven § 14-2 (3) at uttak skal tidfestes til uttakstidspunktet, som i dette tilfellet vil være løpende etter hvert som den helt eller delvis vederlagsfrie, private bruken finner sted.

Ved uttak av tjenester skal fordelen settes til det det ville ha kostet å kjøpe tjenesten i markedet. For å finne omsetningsverdien i denne saken må det foretas en vurdering av når den private bruken har funnet sted i løpet av 2011 og i hvilket omfang. Dette fordi prisen på leie av en hytte på fjellet kan variere mye avhengig av sesong og ferier.

Det springende punkt i denne saken er at det foreligger ingen konkrete holdepunkter for når og hvor mye aksjonærens sønn har oppholdt seg på fritidseiendommen i direkte tilknytning til utførelse av vedlikehold, reparasjoner og oppgradering, samt avholdelse av eventuelle visninger, og når og i hvilket omfang han ellers har benyttet fritidseiendommen.

Skattepliktige har listet opp en rekke arbeider som sekretariatet finner tilstrekkelig sannsynliggjort at sønnen har utført. Arbeidenes art tilsier at dette er typer arbeider som kan finne sted både vinters- og sommertid. Videre finner sekretariatet det sannsynlig at det er avholdt en del visninger, men er usikker på omfanget av disse i 2011 eller om disse primært har funnet sted i senere inntektsår. Det samlede arbeidet som er utført, samt mulige visninger, innebærer nødvendigvis at aksjonærens sønn har oppholdt seg en god del på eiendommen som følge av dette.

Skattekontoret har på sin side forsøkt å si noe om omfanget av den private bruken ved å sammenholde strømforbruket med kostnadene til vedlikehold/utbedringer, og konkluderer med at det er overveiende sannsynlig at det foreligger en utstrakt privat bruk av selskapets formuesgode, jf. skattekontorets redegjørelse til sekretariatet. Sekretariatet er ikke enig med de slutninger skattekontoret her trekker på grunnlag av det foreliggende faktum. Skattepliktige bestrider ikke bruk, men da i sammenheng med utført arbeid og visninger. Problemet er at det ikke er mulig å slutte fra strømforbruk og kostnadene alene hvor mye tid som har medgått til arbeidet og eventuelt visningene, og hvor mye tid som eventuelt har medgått til ren privat bruk. Det vises til at en god del av det utførte arbeidet har karakter av å være arbeidskrevende og ikke nødvendigvis material- eller utstyrskrevende. Videre vises det til skattepliktiges forklaringer om det relativt høye strømforbruket, som for sekretariatet fremstår som troverdige.

Etter dette fremstår omfanget av aksjonærens/ aksjonærens sønn sin private bruk av fritidseiendommen som høyst uklar for sekretariatet.

Uansett vil det ikke foreligge et skattepliktig uttak før det kan påvises en vederlagsfri overføring eller en overføring til underpris fra selskapet, jf. skatteloven § 5-2 (1) siste punktum forutsetningsvis. Sekretariatet finner det naturlig å se en privat bruk i sammenheng med at aksjonærs sønn har arbeidet vederlagsfritt på eiendommen. Riktignok er det oppgitt at det foreligger en muntlig avtale mellom selskapet og aksjonærens sønn, som innebærer at sønnen skal få en pen andel av fortjenesten ved salg av eiendommen. Men per i dag knytter det seg flere usikkerhetsmomenter til dette vederlaget. Det er usikkert når et eventuelt salg vil finne sted, hvor stor kompensasjonen vil bli og hvorvidt ligningsmyndighetene vil bestride avtalen, jf. skattekontorets kommentarer til avtalen i det påklagde vedtaket og i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet. På denne bakgrunn finner sekretariatet det mest riktig å se bort fra den eventuelle fremtidige kompensasjonen, når det skal tas stilling til om det foreligger et skattepliktig uttak i 2011, da det uansett er klart at aksjonærs sønn ved utgangen av 2011 har et motkrav på selskapet for utført arbeid. Hvorvidt det foreligger en vederlagsfri overføring må derfor bero på en sammenlikning av omsetningsverdien på leie av en tilsvarende hytte i samme området i 2011 på de samme tidspunktene som bruken har funnet sted, med omsetningsverdien av det arbeidet sønnen har utført, jf. skatteloven § 5-2 (1) siste punktum og § 5-3.

Basert på at sekretariatet ikke har noen konkrete holdepunkter for tidspunkter og omfanget av den private bruken og også finner det vanskelig å verdsette aksjonærens sønn sitt arbeid på grunnlag av nåværende opplysninger i saken, innstiller sekretariatet på at skattekontoret ikke i nødvendig grad har sannsynliggjort at det har funnet sted en vederlagsfri overføring. Dermed er det heller ikke sannsynliggjort at det foreligger et skattepliktig uttak. Det eneste sekretariatet har å falle tilbake på i sine vurderinger, er skattepliktiges egne utsagn om den private bruken som begrenset. Videre er det godt mulig at verdien av det utførte arbeidet er høyere eller minst av like stor verdi som den private bruken.

På dette grunnlaget innstiller derfor sekretariatet på oppheving av skattekontorets vedtak av 29. august 2014, for så vidt gjelder inntektsøkningen på kr 100 000 knyttet til punktet "Hytte på X". Følgelig oppheves også dertil ilagt tilleggsskatt med 30 prosent.

5.     Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:

 

                                                    v e d t a k:

Skattekontorets vedtak av 29. august 2014 oppheves for så vidt gjelder uttaksbeskatning med kr 100 000 og tilhørende tilleggsskatt.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 17.11.2016

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Remme, Jansson og Bjørnelykke traff deretter følgende enstemmige

                                                           vedtak:

Klagen tas til følge. Skattekontorets vedtak av 29. august 2014 oppheves for så vidt gjelder uttaksbeskatning med kr 100 000 og tilhørende tilleggsskatt.