Lovhenvisninger:

skattelovens § 10-20

 

Saksforholdet

Skattedirektoratet har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A (heretter benevnt investoren) eies og kontrolleres av personene B og C med … % på hver, begge bosatt i Norge. Investoren er et norsk aksjeselskap skattemessig hjemmehørende i Norge.

Investoren vurderer å investere i et [utenlandsk] verdipapirfond, D. Fondet er etter det opplyste organisert som et såkalt E. Fondet er et paraplyfond med separat ansvar mellom underfondene. Fondet har to underfond: "F" og "G" (heretter omtalt som Fondene). Hvert underfond er en separat formuesmasse atskilt fra øvrige rettigheter og forpliktelser i hovedfondet og andre underfond.

Investoren skal etter det opplyste gjøre investeringer i begge underfondene.

Hovedfondet og Fondene er stiftet i og drives fra H. Fondenes depot og andre fondsenheter er stiftet i og drevet fra H, mens forvaltningsselskapet drives fra I. Fondene er J fond og forvaltes av K. Etter det opplyste er forvalterens virksomhet regulert og forvalteren er tildelt autorisasjon som forvalter av finansmyndighetene i L.

Fondenes mandat er å oppnå langsiktig avkastning ved investeringer i egenkapitalinstrumenter og lignende verdipapirer på global basis.

Innsender har videre opplyst at "Som andre verdipapirfond ligger det i Fondenes natur å fra tid til annen ha et overskudd av likvide midler. Dette kan for eksempel skyldes at nye investorer har tegnet seg for fondsandeler, at en investering har blitt realisert, eller at andelshavere har valgt å løse inn sine andeler og dermed må betales ut av fondet. Mesteparten av disse midlene holdes av fondets depot, M".

Det er videre opplyst at av flere grunner er det ikke i Fondenes beste interesser å plassere midlene som innskudd. Det er for det første fremhevet at Fondene etter [utenlandsk] dekningslovgivning ikke har separatistrett for kontanter som holdes av depoten, dersom depoten går konkurs. For det andre er det angitt at det er ønskelig i størst mulig grad å oppnå en viss merinntekt for investorene, samtidig som Fondenes likviditetsbehov ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Basert på dette har K, hovedfondets (og dermed Fondenes) forvalter, kommet frem til at Fondenes og investorenes interesser best ivaretas ved at hoveddelen av disse midlene plasseres i amerikanske statsveksler (U.S Treasury Bills) (heretter Statsveksler eller Statsvekslene).

Fondene har i praksis plassert sine overskudd av likvide midler nesten utelukkende i Statsveksler. Statsvekslene utstedes og garanteres av amerikanske finansmyndigheter (U.S Treasury). Statsvekslene selges for et beløp som er lavere enn pålydende (til en rabatt). Når løpetiden til vekselen går ut betales pålydende til innehaveren av vekselen, som dermed sitter igjen med et overskudd tilsvarende rabatten. Statsvekslene er ansett som svært sikker investering og gir i prinsippet en tilnærmet risikofri avkastning.

Statsvekslene som Fondene investerer i har som regel en løpetid på 30 dager. Avhengig av Fondenes behov, kan løpetiden likevel være opp til 3 måneder. Investeringene i Statsveksler gjøres direkte (ikke gjennom mellomliggende pengemarkedsfond eller lignende).

Innsender opplyser at investering i Statsveksler og i verdipapirer med en på forhånd fastsatt avkastning, ikke er en del av Fondenes investeringsstrategi. Investeringsstrategien er beskrevet i hvert av Fondenes supplement til hovedfondets prospekt."

Utkast til innstillingen ble sendt på innsyn 21. mai 2019. Investor gav sine kommentarer til utkast til innstilling 31.mai 2019. 

Investorens anførsler

Skattedirektoratet har i sin redegjørelse gjengitt investorens anførsler slik:

Oppsummert er det skattyters syn at vekslene må klassifiseres som "kontanter". Det vises i denne forbindelse til Prop.1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 side 113 hvor det bl.a. fremkommer at kontanter etter en vanlig begrepsfortolkning verken skal regnes som aksjer eller "andre verdipapirer".

Klager anfører i forlengelsen av dette at Skattedirektoratet i SkatteABC 2018/19 s. 1518 har tolket kontantbegrepet utvidende til også å omfatte bankinnskudd (i tillegg til rene kontanter). Klager anfører at statsvekslene må likestilles med regulære bankinnskudd der vekslene tjener samme formål og bruksområde som slik innskudd.

Klager viser videre til at formålet med å plassere Fondenes likviditetsreserver i Statsvekslene er å ivareta fondets behov for sikker tilgang til likvide midler. Dette som et alternativ til kontanter og bankinnskudd. I slike tilfeller – hvor formålet hovedsakelig er å ivareta Fondenes behov for likvide midler som et alternativ til kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner – bør plasseringen etter klagers syn holdes utenfor ved beregningen av Fondenes aksjeandel. Dette uavhengig av hva slags instrument det er tale om og uavhengig av om en oppnår en viss avkastning.

For det tilfellet at det ikke er grunnlag for å oppstille en regel hvor en ser hen til formålet med plasseringen, så må plasseringen i statsvekslene etter klagers syn uansett likestilles med innskudd i kredittinstitusjoner. Dette begrunnes hovedsakelig med at det ikke finnes direkte støtte i verken ordlyd eller forarbeidene for å la innskudd i kredittinstitusjoner være likestilt med kontanter. Det bør derfor være åpent for at også andre typer likvide plasseringer kan trekkes ut ved beregningen av aksjeandelen i Fondene.

Klager anfører videre at selv om mandatene åpner for investeringer i andre typer instrumenter enn aksjer, herunder egenkapitallignende instrumenter som warrants og konvertible lån, er Fondene i praksis nesten utelukkende investert i aksjer. Klager viser til at Statsvekslene er i en annen kategori enn disse investeringene da de verken kan anses som «equities» eller «equity related securities».

Det er videre fremholdt, med det formål å håndtere Fondenes likviditetsreserver og sikre investorenes interesser, at Fondene likevel har mulighet til å gjøre slike plasseringer, da som en ekvivalent til å inneha kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner. Hvordan slike reserver skal behandles er også beskrevet i supplementene til de to underfondene under overskriften «Cash Management». Det er i denne forbindelse vist til side 5 i Vedlegg 2 og side 5-6 i Vedlegg 3:

"[…]"

Klager har i denne sammenheng presisert at statsvekslene ikke anses som en investering som er «appropriate to the investment objective», men utelukkende brukes som et verktøy for å håndtere fondets likviditetsreserver.

Det er endelig vist til at IFRS-klassifiseringen følger prinsippene i International Accounting Standard (IAS) 7, som definerer kontanter og kontantekvivalenter. Her defineres kontantekvivalenter som følger under pkt. 6:

"Cash equivalents are short-term, highly liquid investments that are readily convertible to known amounts of cash and which are subject to an insignificant risk of changes in value".

Det er videre vist til pkt. 7 hvor forskjellen mellom plassering av midler i kontantekvivalenter og ordinære investeringer beskrives:

"Cash equivalents are held for the purpose of meeting short-term cash commitments rather than for investment or other purposes. For an investment to qualify as a cash equivalent it must be readily convertible to a known amount of cash and be subject to an insignificant risk of changes in value".

Klager påpeker at statsvekslene faller innenfor denne definisjonen og derfor regnskapsmessig klassifiseres som kontantekvivalenter. Klagers syn er at den regnskapsmessige behandling indikerer at statsvekslene også for skatteformål skal klassifiseres som kontanter.

Klager viser også til reelle hensyn, herunder å redusere muligheten for tilpasninger og å hindre at skattereglene påvirker hvordan verdipapirfonds likvide midler plasseres, taler for en klassifisering av vekslene som kontanter. "

Sekretariatet viser til klagen hvor investoren anfører at en viktig begrunnelse for å plassere ledig likviditet i statsveksler er at klienter etter konkursreglene i [H] ikke har separatistrett (sitat) " til kontantinnskudd hos depot. Bruken av Statsveksler er dermed en sikrere måte å forvalte Fondenes likviditetsreserver på enn bruk av innskudd."

Sekretariatet vil vise til klagen som utdyper investoren sin anførsel om tilpasninger (sitat):

"Vi vil også fremheve at en rettstilstand hvor en kun ser på om plasseringen formelt sett er et innskudd i en kredittinstitusjon vil være uheldig, da det kan åpne for tilpasninger. En kan for eksempel se for seg et verdipapirfond som plasserer betydelige deler av sin kapital hos forskjellige kredittinstitusjoner. Fondets øvrige eiendeler er sammensatt slik at over 80 % av verdiene ligger i aksjer.

Dersom det i et slikt tilfelle legges til grunn en ren formell betraktning og dermed ses bort fra innskuddene ved beregningen av fondets aksjeandel, vil Investorens fulle inntekter være omfattet av fritaksmetoden uavhengig av hvor stor andel av denne som stammer fra renter på bankinnskuddene. En kan ende opp i en situasjon hvor fondet hovedsakelig er investert i bankinnskudd, men hvor investoren likevel får inntekten klassifisert som aksjeinntekter. Å hindre denne typen tilpasninger var mye av grunnen til at de nye reglene om skattlegging av verdipapirfond ble innført i 2016, jf. Prop.1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 5. 112 fjerde avsnitt. Dersom en isteden ser på formålet med plasseringen av midlene i bankinnskudd som avgjørende, som i dette eksempelet vil være å oppnå avkastning fremfor å ivareta fondets likviditetsbehov, så er ikke denne typen tilpasning mulig."

Sekretariatet vil også vise til klagen hvor investor beskriver sin forståelse av hvordan aksjeandelen skal beregnes:

"Aksjeandelen beregnes basert på fondets verdijusterte egenkapital (ofte omtalt som «net asset value», eller NAV). Verdijustert egenkapital beregnes ved at man finner markedsverdien av fondets verdipapirer, legger til verdien av kontanter og andre eiendeler, og trekker fra gjeld.

l forslaget presentert i høringsnotatet for de nye reglene om skattemessig behandling av verdipapirfond (Finansdepartementets saksnr. 14/ 1798) var det opprinnelig foreslått at fondets kontanter skulle likestilles med verdipapirer som ikke er aksjer, se notatets side 7 under pkt. 5.2.

Dette ble kritisert i høringsrunden, blant annet av Finans Norge som viste til at verdipapirfond trenger kontanter for å løse inn andeler og at dette ikke bør «vanne ut» aksjeandelen til fondet.

Dette synspunktet fikk Finansdepartementets tilslutning, men det ble ikke gjort noen presiseringer i lovteksten. Isteden ble det vist til at en vanlig begrepsfortolkning tilser at kontanter verken skal regnes som aksjer eller "andre verdipapirer", jf. Prop.1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 113. På bakgrunn av dette må det legges til grunn at aksjeandelen skal beregnes ved at markedsverdien av fondets aksjer divideres på NAV nedjustert med verdien av fondets kontanter, dette kan illustreres med følgende formel:

 

                        Markedsverdi av aksjer

Aksjeandel =   ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­________________________

                         NAV - Kontanter

 

I kommentarene til utkast til innstilling viderefører skattepliktige sin anførsel om at statsveksler må være å likestille med kontanter på samme måte som bankinnskudd. Dette vurderes på bakgrunn av Skattedirektoratet sin utvidende fortolkning av begrepet kontanter. Investor anfører at både bankinnskudd og statsveksler kan defineres som fordringer som da gir bankinnskudd og statsveksler et fellestrekk og en forskjell fra kontanter. På denne bakgrunn vurderer investor at statsveksler ut fra formålet med investeringen kan klassifiseres som kontanter og da ut fra samme begrunnelse om bankinnskudd.

Investor vurderer at en fordeling mellom investeringer og likviditetsplasseringer basert på formål ikke medfører et praktisk problem. Investor anfører også at selv om en formålsbetraktning ikke legges til grunn, så foreligger det ikke vesentlige forskjeller mellom statsveksler og bankinnskudd som burde medføre ulik klassifikasjon i denne forbindelse.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet har vurdert klagen slik:

" Innledning og oppsummering:

Skattedirektoratet finner å fastholde den bindende forhåndsuttalelsen med vesentlig samme begrunnelse. Skattedirektoratet legger avgjørende vekt på at statsveksler etter en ordlydsforståelse ikke kan karakteriseres som "kontanter" i tråd med forarbeidenes anvisning.  Videre vektlegges at veksler med en løpetid på 30 dager til 3 måneder ikke gir samme likviditet som kontanter og regulære bankinnskudd. Direktoratet kan ikke se at subjektive formålsbetraktninger knyttet til den enkelte plassering, regnskapsmessig behandling eller mulige tilpasningsmåter kan begrunne at statsveksler i dette tilfellet ikke skal anses som "andre verdipapirer" etter sktl. § 10-20 fjerde ledd.

Den konkrete vurdering av forholdet: Om kontantbegrepet omfatter statsveksler

Den rettslige problemstillingen i klagen er om statsveksler skal ansees som "andre verdipapirer" etter sktl. § 10-20 fjerde ledd. Alternativt skal statsvekslene klassifiseres som "kontanter" og holdes utenfor ved aksjeandelsberegningen, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 113.

Det følger av bestemmelsen i fjerde ledd at:

Aksjeandelen beregnes ut i fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. For fond som er etablert i inntektsåret, beregnes andelen ut i fra forholdet ved inntektsårets slutt. Aksjer i underliggende fond inngår i beregningen, med en tilsvarende forholdsmessig del. Likt med aksjer regnes annen andel i selskap som omfattes av § 10-10 tredje ledd, og andel i selskap hvor deltakerne skattlegges etter § 10-40 til § 10-49.

En ordlydsfortolkning av "andre verdipapirer" tilsier i utgangspunktet at "andre verdipapirer" enn aksjer omfattes. Obligasjoner og andre rentepapirer omfattes derfor av "andre verdipapirer". Det følger imidlertid av Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 side 113 at kontanter skal holdes utenfor ved beregningen av aksjeandelen. Dette fremkommer i en sammenheng hvor departementet viser til at fond i enkelte tilfeller vil kunne ha en kontantbeholdning før investering i verdipapirer er gjort. Det presiseres at kontanter verken skal anses som aksjer eller "andre verdipapirer". Departementet fant ikke grunn til å presisere dette i lovteksten da dette følger av en vanlig begrepsfortolkning. Det må på denne bakgrunn sondres mellom "kontanter" og "andre verdipapirer".

Klager har opplyst at statsvekslene ikke gir renteavkastning, men selges for et beløp lavere enn pålydende (til en rabatt). Når pålydende utbetales til innehaveren mottas et overskudd tilsvarende underkurs. Etter Skattedirektoratets syn må et slikt implisitt vederlag for kredittytelse ansees som en rente. Det er lagt til grunn i teori og praksis at renter stipulert som engangsbeløp omfattes av rentebegrepet, jf. § 6-40 første ledd, se Frederik Zimmer, Lærebok i skatterett, 8. utg. 2018 s. 229 (fradrag) og s. 296-297 (inntekt). Det følger av Prop.1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 at rentepapirer og obligasjoner skal regnes som "andre verdipapirer" etter § 10-20 fjerde ledd. Riktig nok vil også regulære bankinnskudd kunne oppebære en renteavkastning, men slik avkastning er normalt svært begrenset. Denne begrensede avkastning på bankinnskudd oppgis å være en av årsakene til at klager ønsker den høyere renteavkastning som kan oppnås ved statsveksler. Avkastningsmulighetene og rentekompensasjon ved statsveksler taler derfor for at vekslene har større likhetstrekk med rentepapirer/obligasjoner enn kontanter/bankinnskudd. 

Det sentrale karakterkjennetegn ved kontanter er etter direktoratets syn at de er meget likvide. Tilsvarende gjelder for bankinnskudd som normalt vil stå på mottakers konto senest dagen etter overføring. De veksler det her er tale om har imidlertid en betydelig lengre løpetid/forfallstid på 30 dager til 3 måneder. Videre har klager opplyst at et av formålene med å investere i veksler er å øke avkastningen i forhold til en plassering som bankinnskudd. Formålet synes derfor å være høyere avkastning snarere enn umiddelbar likviditet. I alle tilfeller kan ikke det subjektive formålet med plasseringen være avgjørende for klassifiseringen. Det er ikke holdepunkter i lovens ordlyd eller forarbeider for at investorens subjektive formål med plasseringen skal tillegges vekt. Det er objektivt sett hvor fondets midler er plassert som er styrende. Dersom det skulle legges til grunn et subjektivt formål med den enkelte plassering, vil det kunne medføre ulikeartet behandling av samme plasseringer/investeringer basert på den enkelte skattyters formål. Forskjellige lands rettstilstand vil også kunne påvirke klassifiseringen for norske formål. Dette vil være kompliserende og neppe i tråd med reglenes formål. Klager har videre vist til at IFRS-klassifiseringen følger prinsippene i International Accounting Standard (IAS) 7 pkt. 6, som definerer "kontantekvivalenter" slik:

"Cash equivalents are short-term, highly liquid investments that are readily convertible to known amounts of cash and which are subject to an insignificant risk of changes in value".

Det fremgår av det siterte at det er et vilkår om "highly liquid investments" for å kunne klassifiseres som en kontantekvivalent. Det kan i utgangspunktet reises spørsmål om statskasseveksler med en løpetid på 30 dager til 3 måneder regnskapsmessig kan ansees som slike "høyst likvide investeringer" etter IFRS. Det følger imidlertid av IAS 7 pkt. 6 at et instrument:

"[...] normally qualifies as a cash equivalent only when it has a short maturity of, say, three months or less from the date of acquisition".

Selv om en løpetid på 30 dager til 3 måneder neppe kan anses meget likvid, synes IAS å åpne for at instrumenter med en så vidt lang løpetid som 3 måneder kan kvalifisere som kontantekvivalent. Skattepliktig må derfor antakelig gis rett i at statsveksler regnskapsmessig kan behandles som kontantekvivalenter etter IFRS.  Det er imidlertid ikke tvilsomt at statsvekser ikke kan anses som "kontanter" etter IAS 7 pkt. 6 da dette defineres som fysisk penger og bankinnskudd:

"Cash comprises cash on hand and demand deposits."

Den regnskapsmessige behandlingen etter IFRS kan imidlertid ikke være avgjørende for den skattemessige klassifikasjonen som "kontanter" eller "andre verdipapirer" etter sktl. § 10-20 fjerde ledd. Dersom det skulle være tilfellet vil det kunne gi utilsiktede konsekvenser ved at regnskapsreglene og internasjonale regnskapsstandarder vil kunne være styrende for skattereglene. Avslutningsvis vil Skattedirektoratet påpeke at oppbevaringsmåten av kontanter neppe har betydning ved klassifiseringen etter sktl. § 10‑20 fjerde ledd. Én oppbevaringsmåte vil være fysisk oppbevaring. Som innsender påpeker er fysisk oppbevaring av kontanter helt upraktisk for verdipapifond, noe direktoratet slutter seg til. Den praktiske måten for oppbevaring av kontanter er gjennom et regulært bankinnskudd hvor det kan skytes inn/tas ut kontanter løpende. Beskrivelse av likestilte oppbevaringsmåter er også tatt inn i Skatte-ABC 2018/2019 s. 1518. Beskrivelsen i Skatte-ABC 2018/2019 kan imidlertid etter direktoratets syn ikke på generelt grunnlag tas til inntekt for at det foreligger en utvidende fortolkning av kontantbegrepet.

Konklusjon:

Skattedirektoratets konklusjon i bindende forhåndsuttalelse av 25. januar 2019 fastholdes.

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold

Bindende forhåndsuttalelse er avgitt av Skattedirektoratet og datert 25. januar 2019. Klagen er iht skatteforvaltningsloven § 13-5 første ledd sendt til Skattedirektoratet. Klagen er datert 7. mars 2019 og er avgitt innenfor klagefristen iht skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd, jfr samme lov § 6-2 første ledd.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd, jfr samme lov § 6-2 første ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Av forskrift til skatteforvaltningsloven § 6-2-1 andre ledd fremkommer:

"Klageinstansens forhåndsuttalelser bør normalt avgis senest tre måneder fra fullstendig klage er mottatt.".

Sekretariatet viser til oversendelsesbrevet for innsyn i utkast til innstilling hvor investoren er informert om om fristen for klageinstansens forhåndsuttalelse.  

 

Presisering av sakens tvistetema og rettslig utgangspunkt

Spørsmålet er om statsveksler skal regnes som "andre verdipapirer" ved beregning av aksjeandel iht skattelovens § 10-20 fjerde ledd,

Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at statsveksler er å regne som "andre verdipapirer". Investorens klage tas ikke til følge.

Begrunnelse for sekretariatets konklusjon

Skattelovens § 10-20 fjerde ledd trådte i kraft 1.januar 2016. Før dette tidspunkt ville et fond med kun en aksjeinvestering bli vurdert som et aksjefond slik at andelseierene ville få alle utdelinger beskattet iht fritaksmetoden eller aksjonærmodellen. Etter regelendringen blir klassifiseringen av utdelingen som renteinntekt eller aksjeutbytte basert på beregnet aksjeandel i fondet. Det er opplyst at fondene er såkalte akkumulerende fond, noe som betyr at fondene ikke deler ut utbytte til sine investorer. Viser til klagen. Skattelegging av investorene er da bare aktuelt dersom det oppstår en gevinst ved salg eller innløsning av fondsandeler. Etter skatteloven § 10-20 syvende ledd skal gevinst ved realisasjon av andeler skattlegges etter skatteloven § 10-30 følgende. Det framgår at for fond med andre verdipapirer enn aksjer begrenses skattefritaket for gevinst etter skatteloven § 2-38 forholdsmessig til den beregnede aksjeandelen i fondet. For beregning av aksjeandel gjelder § 10-20 tredje og fjerde ledd tilsvarende. Etter fjerde ledd beregnes aksjeandelen ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer.

Av forarbeidene pkt 7.4.4 fremkommer:

"Den foreslåtte sjablongen virker forenklende ved at skattleggingen hos andelseier blir mer ensartet når fondet har mer enn 80 % aksjer eller rentepapirer. En sjablongmessig tilnærming kan i noen tilfeller gi en mindre korrekt beskatning. Hensynet til en mest mulig korrekt beskatning må avveies mot hensynet til praktikabilitet og enkelhet. Etter departementets vurdering vil de foreslåtte reglene innebære en tilstrekkelig presis løsning."

Beregning av aksjeandel:

Aksjeandelen skal iht lovparagrafen bestemmes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og "andre verdipapirer". Kontanter skal iht forarbeidene ikke vurderes som "andre verdipapirer". Hvis kontanter inkluderes i "andre verdipapirer" er konsekvensen at aksjeandelen reduseres. Tilsvarende skjer hvis statsvekslene regnes som "andre verdipapirer".

Investor har i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse og klagen inkludert en formel som synliggjør problemstillingen. Formelen fremkommer nedenfor. Net Asset value (NAV) er verdijusterte eiendeler minus gjeld iht klagen.

 

                        Markedsverdi av aksjer

Aksjeandel =   ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­________________________

                         NAV - Kontanter

 

Sekretariatet viser til følgende eksempel på en balanse vurdert til virkelig verdi:

 

	Eiendeler	Gjeld og egenkapital
Aksjer	30
		45	Egenkapital
Andre verdipapirer	10
		10	Gjeld
Kontanter	15
Sum	55	55	Sum

 

Basert på formelen vil aksjeandelen bli 30/(45-15)= 100%. Sekretariatet vurderer aksjeandelen til å være 30/(10+30) = 75 %. At forarbeidene benytter begrepet "Net Asset value" vurderer sekretariatet gir uttrykk for at det er virkelig verdi som skal legges til grunn ved beregningen, jfr formulering i forarbeidene:

"[...] Departementet foreslår at aksjeandelen beregnes ut i fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. Beregningen av aksjeandelen vil ta utgangspunkt i fondets verdijusterte egenkapital («Net Asset Value») [...] " (vår understrekning)

Det fremkommer ikke av skatteloven og forarbeidene at andre eiendeler og gjeld skal påvirke beregning av aksjeandelen. Sekretariatet legger derfor til grunn at aksjeandelen utgjør forholdet mellom verdien av aksjer og "andre verdipapirer".

"Andre Verdipapirer"

Det sentrale i saken er innholdet av begrepet "andre verdipapirer" iht skattelovens § 10-20 fjerde ledd og begrepet "kontanter " iht forarbeidene Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4.

Vi viser til forarbeidenes uttalelse om kontanter:

" [...] I høringsnotatet foreslo departementet at kontanter ikke skulle regnes som aksjer, men være likestilt med andre verdipapirer. Finans Norge uttalte i høringen at kontanter bør holdes utenfor når aksjeandelen i fondet skal beregnes. Etter en fornyet vurdering slutter departementet seg til dette synspunktet, og foreslår at kontanter verken skal regnes som aksjer eller andre verdipapirer.

At kontanter verken skal anses som aksjer eller andre verdipapirer, følger av en vanlig begrepsfortolkning. At kontanter skal holdes utenfor ved fordelingen, er derfor ikke direkte presisert i forslaget til lovtekst. [...] " (vår [understrekning])

IFRS om kontanter og kontantekvivalenter

Investor henviser til IAS 7 som omhandler oppstilling og presentasjon av et selskaps kontantstrømmer. IAS 7 definerer kontanter og kontantekvivalenter under ett ut fra formålet om at kontantekvivalenter innebærer lav risiko for verdifall og lett kan gjøres om til kontanter og har kort løpetid. På denne bakgrunn vil ofte statsveksler inngå som kontantekvivalent i en kontantstrømoppstilling etter IAS 7. Sekretariatet er enig med Skattedirektoratet at denne regnskapsmessige klassifiseringen ikke direkte er relevant for vurderinger av "andre verdipapirer" og kontanter etter skattelovens § 10-20 fjerde ledd og forarbeidene.

Verdipapirer og aksjer

En vanlig definisjon av et verdipapir er at det er et dokument som representerer en verdi. Dette kan være fordi det gir uttrykk for et pengekrav, for eksempel gjeldsbrev og obligasjoner med videre. Det andre alternativet er at dokumentet representerer andeler i et selskap, mest praktisk aksjer.

Aksjer er typisk et verdipapir. I denne sammenheng blir da lovens ordlyd slik å forstå at "andre verdipapirer" er alle verdipapirer bortsett fra aksjer.

Uttrykket "andre verdipapirer" i skatteloven § 10-20 omfatter etter sekretariatets vurdering klart statsveksler, slik at verdien av statsveksler etter bestemmelsens ordlyd skal inngå i beregningen av hvor stor aksjeandel fondet har.

Anførsel ang bankinnskudd

Penger er alminnelig godtatt betalingsmidler. Sekretariatet vurderer at penger er mynter, pengesedler og kontopenger, dvs bankinnskudd.

Forarbeidene angir at kontanter ikke er "andre verdipapirer" eller aksjer. Skattedirektoratet vurderer at kontanter også omfatter bankinnskudd, jfr SkatteABC 2018 som henvist til ovenfor. Investor anfører at Skattedirektoratet tolker forarbeidenes ordlyd utvidende når Skattedirektoratet inkluderer bankinnskudd i kontanter. Investor anfører i merknadene til utkast til innstilling at statsveksler og bankinnskudd er fordringer for norske skattemessige formål. Investor anfører at egenskapene til statsveksler og bankinnskudd ikke innebærer vesentlige forskjeller og at det også på denne bakgrunn ikke er grunn til å behandle de forskjellig. 

Sekretariatet legger til grunn at kontanter definisjonsmessig består av mynter og pengesedler. Sekretariatet er enig med investoren i at bankinnskudd ikke direkte inngår i begrepet kontanter. Men begrunnelsen som forarbeidene bruker for å ekskludere kontanter fra aksjer og "andre verdipapirer" er "en vanlig begrepsfortolkning ". Sekretariatet vurderer at kontopenger/ bankinnskudd på samme måte og ut fra samme begrepsfortolkning ikke er aksjer eller "andre verdipapirer". Uten at det har direkte betydning for saken vil sekretariatet i tillegg kommentere at kontopenger/bankinnskudd defineres som penger og er et alminnelig betalingsmiddel på samme måte som kontanter.

Bankinnskudd kan også defineres som fordring/pengefordring, til forskjell fra kontanter. Tilsvarende kan også en statsveksel defineres som en fordring på utsteder. At både bankinnskudd og statsveksler på denne bakgrunn kan defineres som fordringer, finner ikke sekretariatet å kunne tillegge vesentlig vekt i denne sammenheng.

At Skattedirektoratet vurderer at bankinnskudd på samme måte som kontanter skal holdes utenfor ved beregning av aksjeandel, medfører etter sekretariatets vurdering ikke at Skattedirektoratet åpner for at formål og reelle hensyn er avgjørende for hvilke objekter som skal trekkes ut av "andre verdipapirer". Det synes å være en vanlig begrepsfortolkning som er gjort. Og normal praksis er at selskap og fond ikke holder kontanter i en kasse, men at kontanter oppbevares i banker og kredittinstitusjoner mv som bankinnskudd/ kontopenger. At det samtidig fremkommer renteinntekter som følge av oppbevaringen, medfører ikke alene at bankinnskudd blir et "annet verdipapir".

Anførsel ang formål og reelle hensyn og tilpasning

Investorens begrunnelse for at ledig likviditet plasseres i statsveksler er blant annet behov for likviditet, separatistrett, økt avkastning og hensiktsmessighet. Sekretariatet er enig med investoren i at det synes som om det er fondene sitt behov for å ha likvide midler som er en del av grunnlaget for forarbeidenes vurdering av å utelate kontanter fra andre verdipapirer. Vi viser til Finans Norge sin kommentar i høringsuttalelsen slik den er sitert i Revisjon og Regnskap 1/2016 av Marius Sollund:

"Videre vil vi peke på at alle verdipapirfond må ha kontanter for å løse inn andeler. Det er urimelig å likestille kontanter med rentepapirer, og «vanne ut» aksjeandelen. Kontanter har ingen differanse mellom inngangsverdi og utgangsverdi og bør etter vår oppfatning holdes utenfor når aksjeandelen i verdipapirfondet skal beregnes.» "

På denne bakgrunn anfører investoren at det ikke er en ren begrepsfortolkning som må være avgjørende. Investor anfører at en vurdering av plasseringens formål som et alternativ til kontanter og bankinnskudd må være avgjørende, og at statsveksler på denne bakgrunn må trekkes ut av "andre verdipapirer" på samme måte som kontanter og bankinnskudd.

Innsender har anført at det må legges vekt på formålet bak plasseringen i statsveksler. Sekretariatet mener at dersom det legges stor vekt på formålet bak plasseringen av midler i statsveksler, vil det kunne åpne for flere avgrensningsspørsmål hvor statsveksler, i enkelte tilfeller skal tas med i beregningen som "andre verdipapirer" (dersom formålet er investering) og i enkelte tilfeller ikke skal tas med i beregningen i likhet med kontanter (dersom formålet er likviditetsbeholdning). Tilsvarende avgrensningsspørsmål kan også tenkes oppstå i forhold til bankinnskudd og plassering av midler i f.eks. aksjer med lav risiko, og da avhengig av om plasseringer og kjøp er gjort som investering iht fondets formål eller gjort av hensyn til å ha lett tilgjengelige likvider. En avgrensning ut fra formålet med plasseringen av midler, ville etter sekretariatets syn medført en mindre praktikabel regel. I forarbeidene som det er vist til over, er hensynet til praktikabilitet og enkelthet framholdt og departementets vurdering var at de foreslåtte reglene innebar en tilstrekkelig presis løsning.

Etter sekretariatets vurdering fremkommer det ikke av forarbeidene at formålet med investeringene og plasseringene skal kunne gi slike skattemessige konsekvenser for klassifisering og beregning av aksjeandel. Det heter i forarbeidene :

" [...]  Departementet foreslår at det ikke lenger skal sondres mellom aksjefond og obligasjonsfond. I stedet skal skattleggingen tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet. [...]"

Som det fremgår av klagen side 3 presiserer investor at i denne saken så holdes statsveksler for å håndtere fondets likviditetsreserver.

Basert på Skattedirektoratets vurdering om at bankinnskudd skal behandles som kontanter, vil bankinnskudd alltid trekkes ut av beregningen som kontanter og det uansett om bankinnskudd holdes av et fond som investering eller som beholdning av ledig likviditet. Fondet vil feks kunne ha en aksjeandel på 100% når fondet har 40% plassert i bankinnskudd og 60% i aksjer og ikke eier "andre verdipapirer". Utdelinger og gevinster vil da i sin helhet klassifiseres som aksjeavkastning. Investor anfører at dette illustrerer at det er bedre å klassifisere objektene ut fra plasseringenes/ investeringenes formål. Løpende avkastning fra bankinnskuddet vil i et slikt eksempel i sin helhet beskattes som aksjeutbytte og aksjegevinst. Konsekvensen av Skattedirektoratets klassifisering er i realiteten at bankinnskudd aldri påvirker hvor stor andel av fondets avkastning som skal beskattes som renteinntekt. Skattedirektoratet synes å vurdere at avkastningen fra bankinnskudd er lav og at denne klassifiseringen ikke gir vesentlige skattemessige konsekvenser.

Forarbeidenes begrunnelse synes vesentlig å bygge på en "vanlig begrepsfortolkning". På den bakgrunn skal kontanter ikke klassifiseres som "andre verdipapirer". Dette tilsier at det er type investering eller plasseringens art som er bestemmende for hva som er "andre verdipapirer".

I SkatteABC 2018/209 fremkommer det at " Kontantbeholdning og innskudd i kredittinstitusjoner skal holdes utenfor ved beregningen av aksjeandelen". Sekretariatet tar i denne innstillingen ikke stilling til om bankinnskudd skal vurderes som kontanter iht. skattelovens § 10-20 fjerde ledd.

Sekretariatet kommer til samme konklusjon som Skattedirektoratet når det gjelder statsveksler.

Sekretariatets forslag til konklusjon

Sekretariatet anser fondenes beholdning av statsveksler som "andre verdipapirer" ved beregning av fondenes aksjeandel, jfr skattelovens § 10‑20.4. ledd.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 21.08.2019

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Kate Bjørnelykke, medlem

                        Frode Ludvigsen, medlem

                        Eli Krogstad, medlem

 

                       

[...]

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                        k o n k l u s j o n:

Sekretariatet anser fondenes beholdning av statsveksler som "andre verdipapirer" ved beregning av fondenes aksjeandel, jfr. skattelovens § 10‑20 4. ledd.