Lovhenvisninger: Skatteloven § 5-1 annet ledd og § 9-3 annet ledd bokstav b.

 

Saksforholdet

A fnr. [...] (heretter den skattepliktige) kjøpte eiendommen i [adresse 1] i B i [...] for kr [...]. Skattepliktige var registrert med en eierandel på 100 %. Leiligheten er på [...] m2 og var hans folkeregistrerte adresse fra 2. august [...] til 1. april [...]

I mars 2011 fikk den skattepliktige et [...] og helsetilstanden hans førte til flere sykehusinnleggelser, etterfølgende undersøkelser og omsorgsbehov. På bakgrunn av gjentatte akutte sykehusinnleggelser ble den skattepliktige tilrådet av lege å finne en løsning med mulighet for å oppholde seg nærmere legevakt og sykehus. Den skattepliktige valgte å ta i bruk sin del av leiligheten i [adresse 2] som han hadde kjøpt sammen med [C] i 2001. Denne leiligheten er på [...] m2 og var den skattepliktiges folkeregistrerte adresse fra han ble syk, dvs. fra og med 1. april 2011 til 1. september 2015.

Den skattepliktige sendte et brev til skattekontoret den 7. juli 2014 med redegjørelse av sin helsetilstand og behov for å måtte selge eiendommen i [adresse 1]. I brev av 9. juli 2014 mottok han brev fra skattekontoret hvor det fremgår at de ut fra foreliggende opplysninger vurderte det slik at han kunne selge leiligheten skattefritt. Kopi av informasjon i Lignings-ABC lå vedlagt. Skattekontoret orienterte videre om at det ikke var en øvre grense for hvor langt tidsrom en brukshindring kunne bestå.

Den dd.mm.2015 ble det inngått en bindende avtale om salg av eiendommen i (adresse 1] for kr [...].

Den dd.mm. 2015 kjøpte den skattepliktige en ny eiendom i [adresse 3]. Det er en leilighet på [...] m2 som den skattepliktige er eneeier av. Den skattepliktige og [C] har registrert denne adressen som sitt faste bosted i folkeregisteret fra dd. mm 2015.

I brev av 15. desember 2015 orienterte skattekontoret den skattepliktige om at han ikke kunne få godkjent brukshindring for boligen i [adresse 1] siden han hadde vært bosatt i annen bolig han eide. En eventuell gevinst ville være skattepliktig.

Den skattepliktige ga opplysninger om salg av bolig i vedlegg til selvangivelsen for 2015 datert 29. mai 2016 og anførte at gevinst ved salg ikke var skattepliktig.

Skattekontoret varslet den skattepliktige om fastsettelse av gevinst/tap ved salg av andel i boligselskap i brev den 20. september 2016. Gevinsten ble beregnet til kr [...] og det fremgår av skatteoppgjøret datert 12. oktober 2016 at den skattepliktige ble lignet for gevinsten.

Ligningen for 2015 ble påklaget den 23. november 2016.

Skattekontoret fattet nytt vedtak datert 9. januar 2017 hvor ligningen for inntektsåret 2015 ble stadfestet.

Den skattepliktige påklaget vedtaket i brev av 30. januar 2017.

 

Den skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges klage slik:

"Av den skattepliktiges klage datert 30.01.2017 fremgår følgende:

Som opplyst har det etter legeråd fra 2011 til 2015 vært nødvendig med en delt boligsituasjon, grunnet alvorlige sykdommer der det i perioder ikke var tilrådelig å bo alene i min leilighet på [adresse 1], men også bruke en del av en mer sentral, mindre leilighet i [adresse 2] nærmere lege/sykehus. (Den var kjøpt tidligere for annet formål, jeg eide bare en halvpart, den andre delen eid av [C] i prosjekter, [...] Av plassgrunner var det ikke mulig å flytte dit med møbler og [...] osv. på [adresse 1] for mitt arbeid gjennom mange tiår.

Etter [...] i 2011 var det viktig å øke helsesikkerheten, men i behandlingen ble jeg også tilrådd å være i vanlig aktivitet og arbeid så langt helse tillot. Jeg har dermed, - fordi leiligheten i [adresse 2] ikke dekket det faste boligbehovet inkl. [...] [...] osv,- ikke bare hatt som intensjon å bruke [adresse 1] senere. Jeg ble tilrådd, var avhengig av, og fortsatte også i praksis å bruke den når det var helsemessig forsvarlig. l slike perioder har den da fungert som bolig med møblene, husgeråd, klær, overnatting, mat, osv. og i arbeid, med [...] osv.

Legen har foretatt en gjennomgang av [...] på grunnlag av pasientjournalen, der periodene av hvert år der jeg helsemessig har kunnet bruke [adresse 1] framgår, (vedlagt). Disse utgjør fra mm 2011 (etter folkeregistrering til [adresse 2]: juli, september/oktober og desember måneder. For 2012: januar, mars/april, juni/juli, og oktober. For 2013: februar/mars, mai/juni, september/oktober. For 2014: mars/april, august/september, og november/ desember. For 2015 (fram til salg/avhending den dd.mm) i januar, i mars/april, og juli/ august. Dette viser at bruken har skiftet med tilstand og behandling fra år til år, men i gjennomsnitt for hvert år har jeg brukt begge boligene omtrent like mye.

Når det gjelder folkeregistrering var det ikke lett å vurdere situasjonen i 2011, og [adresse 2] ble valgt med stor usikkerhet etter [...] da framtiden var utrygg. Den kunne da også like godt ha fortsatt til [adresse 1]. Men salg var overhodet ikke i tankene da helseproblemene startet, med lite oversiktlighet: jeg prøvde først og fremst å melde en endring for ryddighet i den pressede situasjonen. Etterhvert kom bruken av [adresse 1] i gang igjen, også med stor usikkerhet etter gjentatte sykehusinnleggelser.

Oversikten i ettertid ut fra pasientjournalen viser at mulighetene ble utnyttet når det var mulig, i varierende tidsrom, og dermed bruk av begge boliger. [Og] stadig foreta omregistreringer, flere ganger i året, ville være problematisk ut fra uforutsigbare nye innleggelser og behandlinger. Spesielt fordi det, som det framgår av legeerklæringen, ikke var mulig å fastslå varighet på forhånd, f.eks. uker, en måned, eller en mer varig situasjon, og så stadig måtte omregistrere.

Hvis jeg f.eks. hadde omregistrert for hver periode med bruk av [adresse 1] (ut fra pasientjournalen) ville det f.eks. fra 2011-15 ført til over 25 omregistreringer fram og tilbake av varierende perioder, eller i gj.snitt ca. 5 pr. år. I kontakt har Folkeregisteret gitt uttrykk for at stadige omregistreringer for kortere perioder ikke er hensiktsmessig, men at omregistrering bør skje når forholdene er tilstrekkelig varige og oversiktlige. Men som det framgår har sykdomsgrunner stadig påvirket dette.

I denne saken har jeg dermed vært i en slags 'umulig' situasjon, der jeg faktisk har måttet bruke boliger på to steder, der folkeregistrering til én adresse raskt ville bli feil uansett hvilken som ble valgt, og hvor stadige omregistreringer ville kreve nye-, bli misvisende og lite hensiktsmessige, både for etaten og for meg. Det ville være urimelig ikke å tillegge dette vekt i denne saken. Den framlagte dokumentasjonen viser dessuten at begge leiligheter i nokså lik utstrekning har vært i bruk som bolig, og at jeg også de siste 2 år fram til salg/avhending i 2015 samlet har brukt [adresse 1] som bolig i minst et år. Salget hadde intet spekulativt mål, og salgssummen ble, som opplyst tidligere, straks etter i 2015 brukt som en del av kjøp av annen egnet, nåværende bolig, (i tråd også med formålet med skattefrihet ved boligsalg. Kjøpet kan dokumenteres ytterligere om ønsket).

Det er dermed av ulike årsaker grunnlag for skattefrihet ved salg av [adressse 1]. Jeg mener at det er en rekke klare og rimelige grunner til at Skatteetaten omvurderer sin konklusjon, og ber om at det skjer.

Jeg håper at den vedlagte dokumentasjonen er tilstrekkelig, men om det er behov for det kan den utdypes og suppleres, bl.a. vedr. arbeid i flere perioder med [...] og bearbeiding i [adresse 1] til [D] [...] [E] i [...] og [...], (som [D] har utgitt en egen [...] om), - og med et flerårig arbeid med [...] for [F] fra [...] til [...]. (Inntekter av disse arbeidene framgår av de senere års selvangivelser). Det kan bl.a. også framlegges [...] fra opphold og disse arbeidene, med bruk av de nødvendige [...] som bare var tilgjengelig på [adresse 1]. - Det viser noe av det boperiodene der har muliggjort, etter legenes råd, og bidratt til at jeg har kunnet komme igjennom flere års alvorlige sykdomsproblemer.

Vedlagt den skattepliktiges klage fulgte uttalelse fra lege datert 30. mm. 2017. Behandlende lege skriver at sykdommene i 2011-15 gjorde det mulig for [A] å bruke sin bolig på [adresse 1] i tid omlag halvveis som før, men i ulike kortere perioder når det var tilrådelig. Helsetilstanden mellom 2011 og 2015 har vært labil, noe som bl.a. framgår av pasientjournalen som viser at han i tidsrommet har hatt ca. 20 øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner. Det påpekes at tilstanden var såpass labil at periodene og varigheten av disse ikke kunne planlegges på forhånd. Årene med helseplager oppsummeres slik:

[...]

Skattepliktige har også innsendt tilleggsopplysninger i brev datert 17. juli 2017 hvorfra følgende siteres:

"I kontakten med Folkeregisteret nå i ettertid er erfaringer vedr. registrering tatt opp. Her viser forøvrig oversikt fra lege (innsendt tidligere til Skatteetaten) at helsetilstanden gjorde det mulig å skifte mellom boligene i 3 perioder i 2011 (i juli mnd., sept./okt., og desember mnd); 4 i 2012 (i januar mnd., mars/april, juni/juli, og oktober mnd.); 3 i 2013, (februar/mars, mai/juni, og sept./oktober mnd); 3 perioder i 2014, (i mars mnd., august/sept., og november/desember mnd.); og 3 i 2015, (i januar mnd, mars/april, og juli/august mnd.) - før boligen [...] ble solgt i 2015 for å dekke behovet for bedre løsning etter sykdommene. Boligene har i disse årene vært brukt omtrent like mye, med husholdning og døgnhvile på hvert sted, [...], med slike stadige, uforutsigbare skiftninger. I sykdomstiden fra 2011 til 2015 dreier det seg ut fra legeoversikten ialt om ca. 15 skifter mellom boligene. Omregistrering hver gang ville dermed betydd omlag 30 adresseendringer fram og tilbake mellom de samme adresser."

Skattepliktige kommenterer sekretariatets innstilling i brev datert 4. april 2018. Han skriver at gjengivelse av sakens fakta i utkastet til vedtak i hovedsak er riktig og i samsvar med det han har lagt fram. Han har derfor ingen ytterligere merknader. Han viser ellers til at det nå kan konstateres at legens opplegg med å satse på fortsatt bruk og arbeidsaktivitet i boligen på [adresse 1] i ettertid har vist seg å være vellykket. Som [...] , med mer egnet ny leilighet siden 1. september 2015, har han fortsatt kunnet gjøre endel [...].

 Skattekontorets vurdering

Skattekontoret skriver i sin redegjørelse at de har ingen grunn til å tvile på den skattepliktiges fremstilling av situasjonen, og har lagt dette til grunn i vurderingen.

Skattekontoret vurderer uttalelse den 9. juli 2014 om skattefrihet ved salg av [adresse 1] som en veiledning fra skattekontoret til den skattepliktige som ikke er bindende i den videre vurdering. I fremstillingen skriver skattekontoret at dersom den skattepliktige hadde lest vedlagte utdrag fra Lignings-ABC ville han forstått at det ikke var selvsagt at leiligheten kunne selges skattefritt.

I sin videre fremstilling la skattekontoret til grunn at leiligheten i [adresse 1] var skattepliktiges faste bolig fram til flyttingen til [adresse 2] i april 2011. Det ble også lagt til grunn at den skattepliktiges sykdom var årsaken til at han ikke kunne fortsette å bo i leiligheten i [adresse 1]. Isolert sett forelå det derfor en brukshindring som etter lovens ordlyd skulle regnes med som botid. Det var imidlertid en forutsetning for å komme inn under regelen om skattefritak at skattepliktige ikke bodde i annen bolig som vedkommende eller ektefellen eide. Siden han var medeier i den leiligheten som han flyttet til, kunne han derfor ikke opparbeide seg botid i [adresse 1] etter april 2011. Foruten rettspraksis viste skattekontoret til Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse 22/2014. Reglene om brukshindring kunne derfor ikke føre til at gevinsten ved salget av leiligheten skal unntas fra skatteplikt.

På bakgrunn av at den skattepliktige anførte at han benyttet begge boliger han eide omtrent like mye, tok skattekontoret opp spørsmålet om den skattepliktige ved tidvis bruk av leiligheten likevel hadde opparbeidet seg nok botid til at salget kunne unntas beskatning. Skattekontoret viste til at den skattepliktig i brev av 27. november 2015 hadde gitt opplysninger om at han ikke hadde vært i stand til å bruke leiligheten i [adresse 1] på grunn av [...] og en serie sykehusopphold. I brevet skriver han at han heller ikke var i stand til å flytte tilbake igjen. I senere korrespondanse ga den skattepliktige opplysninger om at han på grunn av plassmangel hadde vært avhengig av å bruke leilighetene omtrent like mye. Skattekontoret skriver at på bakgrunn av at den skattepliktige oppgir motstridende opplysninger, er det vanskelig å slå fast hvilket faktum som er mest sannsynlig. Skattekontoret finner likevel den skattepliktiges forklaring som troverdig, og skattekontoret bestred derfor ikke at den skattepliktige også hadde brukt leiligheten i [adresse 1] i perioder. Vilkåret for å opparbeide botid i disse perioder er i så fall at han primært har brukt leiligheten i [adresse 1] som sin faste bopel.

Skattekontoret viser til den skattepliktige oversikt over gode perioder i årene 2011 til 2015 og skriver at oversikten ikke kunne sees på som en fasit for når den skattepliktige faktisk hadde bodd i leiligheten, og at det i beregningen av botid var den faktiske botiden som skulle legges til grunn. Skattekontoret bemerket at det også bare var botiden de to siste årene før salget som var relevant i vurderingen av om kravet til botid var oppfylt og la til grunn at den aktuelle perioden var fra 1. september 2013 til 1. september 2015. Ut fra foreliggende opplysninger fant skattekontoret det vanskelig å beregne korrekt botid for boligen i [adresse 1] Skattekontoret la til grunn at den skattepliktiges faste bopel i perioden hadde vært i [adresse 2] og at faktisk bruk som egen bolig i leiligheten i [adresse 1] vurderes å ha vært mindre enn ett år i toårsperioden.

Skattekontoret viste til den skattepliktiges forklaring på hvorfor han hadde valgt å endre sin adresse i folkeregisteret og at [adresse 2] ble tilfeldig valgt, men med bakgrunn i usikkerhet etter [...] i 2011 da fremtiden var utrygg. Skattekontoret viste også til at den skattepliktige anførte at han like godt kunne valgt fortsatt å stå registrert i [adresse 1] slik at hele saken om gevinstbeskatning da ikke ville oppstått. Skattekontoret bemerket at folkeregistrert adresse ikke trengte å være avgjørende, men botid på annen adresse enn den folkeregistrerte måtte i slike tilfeller dokumenteres/sannsynliggjøres. Ut over dette ville skattekontoret også bemerke at det virket noe uforståelig at den folkeregistrerte adressen, som tidligere var [adresse 1] ble endret da den skattepliktige ble syk, dersom det ikke var på bakgrunn av at han i hovedsak oppholdt seg på den nye adressen. Siden den skattepliktige hadde hatt et ønske om å kunne flytte tilbake til [adresse 1] for godt når helsen tillot det, antok skattekontoret at han ville meldt flytting tilbake dit dersom han etterhvert oppholdt seg mer der enn i [adresse 2].

Etter en helhetsvurdering vurderte skattekontoret det slik at den skattepliktige ikke hadde opparbeidet seg nok botid i [adresse 1] for at gevinsten av salget i leiligheten skulle unntas fra skatteplikt etter skatteloven § 9-3 annet ledd. Skattekontoret innstilte på at den skattepliktige ikke skulle gis medhold i sin klage.

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Hovedproblemstillingen i saken er om den skattepliktiges gevinst etter salg av bolig i 2015 er skattepliktig. Den skattepliktige eide to boliger på realisasjonstidspunktet. I [...] ervervet han en leilighet i [adresse 1] i [B]. Saken gjelder salget av denne leiligheten.

Spørsmålet i saken er om botiden i [adresse 1] ble avbrutt i april 2011 ved at skattepliktige flyttet til en annen leilighet han eide. Den skattepliktige hadde en relevant brukshindring etter at han [...] 2011. Etter at han meldte flytting til sin leilighet i [adresse 2] i april 2011 har skattekontoret lagt til grunn at [adresse 1] ikke kan regnes som den skattepliktiges bolig i relasjon til skatteloven § 9-3 annet ledd.

Gevinst ved realisasjon av formuesobjekter utenfor virksomhet er i utgangspunktet skattepliktig etter skatteloven § 5-1 annet ledd. Tilsvarende er tap fradragsberettiget med hjemmel i skatteloven § 6‑2 første ledd.

Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder imidlertid særregler i skatteloven kapittel 9, herunder begrensning av skatteplikten etter § 5-1 annet ledd. Den aktuelle bestemmelsen er skatteloven § 9-3 annet ledd som har følgende ordlyd:

"Gevinst ved realisasjon av boligeiendom, herunder våningshus på gårdsbruk, selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett, er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt:

a. Eieren har eid eiendommen (andelen mv.) i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales. [...] og           b. eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente eller burde ha kjent til brukshindringen. [...]”

Det følger av lovens forarbeider at en skattepliktig som flytter til ny selveid bolig ikke kan fortsette å opparbeide botid i relasjon til skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav b, dette selv om flyttingen skyldes arbeid, helse eller andre lignende grunner. Dette fremgår av Ot.prp.nr.4 (1986-1987) punkt 4.6.2.1. Det samme følger av fast retts- og forvaltningspraksis.

Unntaksbestemmelsen i § 9-3 annet ledd bokstav b om skattefritak etter 1 års brukstid i egen bolig er videreført uendret i gjeldende skattelov av 26. mars 1999 fra tidligere skattelov av 18. august 1911. Sekretariatet anser dermed praksis og forarbeider knyttet til skatteloven av 1911 som relevant også for vurderingen under gjeldende skattelov.

Sekretariatet anser dermed det springende punktet i saken hva i perioden etter 2011 var skattepliktiges «sitt virkelige hjem» og om han hadde «flyttet» fra [adresse 1] til [adresse 2].

Den skattepliktige anfører at han i tidsrommet fra 2011 til 2015 hadde behov for en delt boligsituasjon. Grunnet alvorlige sykdommer var det ikke tilrådelig å bo alene i leiligheten [adresse 1]. Fra april 2011 benyttet han seg derfor av en mindre del av sin leilighet i [adresse 2] og endret sin adresse i Folkeregisteret.

Skattekontoret har vist til opplysninger fra den skattepliktig i brev av 27. november 2015 hvor han skriver at han ikke hadde vært i stand til å bruke leiligheten i [adresse 1] på grunn av [...] og en serie sykehusopphold. Skattekontoret antok at han ville meldt flytting tilbake til [adresse 1] dersom han etterhvert oppholdt seg mer der enn i [adresse 2].

Borgarting lagmannsrett har i dom inntatt i UTV-2008-1616 gitt følgende føringer i forhold til når det kan anses å foreligge flytting i forhold til bestemmelsen i skatteloven 9-3 annet ledd:

"Ved vurderingen av spørsmålet om flytting finner flertallet at det ikke bør legges stor vekt på registreringen i Folkeregisteret. Folks oppfatning av hva som skal meldes til Folkeregisteret varierer, og i denne saken finner flertallet at de faktiske forhold må legges til grunn, ikke ekteparet A/B oppfatning av hva som var korrekt avhengig av hvilke råd de hadde fått fra arbeidsgiveren eller andre."

Den skattepliktige har kommet med supplerende opplysninger om folkeregistrering og bruk av leilighetene. Han skriver blant annet at han har brukt begge boligene omtrent like mye og at han like gjerne kunne registrert adressen [adresse 1] i Folkeregisteret. Etter sekretariatet vurdering er den skattepliktiges redegjørelse i saken troverdig og i likhet med flertallet i ovennevnte lagmannsrettsdom legges ikke avgjørende vekt på hans valg av adresse ved registrering i Folkeregisteret fra 2011 til 2015. Det avgjørende må være hva i realiteten var hans virkelige hjem.

I NOU 1984:22 "Personbeskatning", som Ot.prp.nr.4 (1986-1987) bygde sitt forslag på ved revisjon av personbeskatningen i 1987, fremgår det at det ved kravet til bruk som egen bolig må stilles visse krav til brukens intensitet. Om "brukens intensitet" heter det på side 233

"Loven inneholder imidlertid ingen bestemmelser som vedrører «brukens» intensitet. Det må imidlertid stilles visse minstekrav til skatteyterens "bruk" av eiendommen for å godta at han har brukt den som egen bolig. [...] Ordinære ferie- og reisefravær vil ikke avbryte opptjeningen av botid. Mer tvilsomt er det hvis skattyteren etablerer seg mer permanent på et annet sted. Hvis boligen er leid ut til andre under et slikt fravær, vil vanligvis ikke eieren samtidig få godskrevet denne perioden som egen bruk av boligen. Står boligen tom under fraværet, er det blitt anført at skattyteren må få godkjent tiden som egen bruk i relasjon til gevinstbeskatningsreglene hvis vedkommende blir prosentlignet for boligen denne perioden. Et annet syn som har vært fremsatt er at fravær ikke avbryter brukstiden så lenge fraværet ikke er av en slik art at skattyteren har plikt til å melde flytting til folkeregisteret."

Fredrik Zimmer tar opp spørsmålet om hva som ligger i lovens vilkår om at eieren må ha "brukt" eiendommen til egen bolig i "Lærebok i skatterett" 7. utgave på side s. 246:

[...] Kortvarig fravær i anledning reise, sykehusopphold, o.l. kan ikke avbryte bruken. Om det samme gjelder ved mer langvarige fravær (f.eks. hvor leiligheten står tom mens eieren er på sykehjem eller i fengsel) er nok mer tvilsomt. [...] Leies boligen ut til andre, vil det som alt overveiende hovedregel ikke kunne regnes som eierens bruk. [...]

Leiligheten i [adresse 2] ble opprinnelig kjøpt for å ivareta et lagringsbehov. Etter at han ble syk i 2011 endret han bruken av [adresse 2]. Det er ikke omtvistet at han delte leiligheten i [adresse 2] [...]. Bruken av begge boliger må anses for å ha vært knyttet til boligpregete opphold og gjøremål.

Den skattepliktige anfører imidlertid at oppholdet i [adresse 2] bare var midlertidig. Det fremgår av sakens opplysninger at leiligheten ble benyttet når den skattepliktige trengte å være i nærheten av lege/sykehus og når han var avhengig av bistand fra sin samboer. I 2015 følte han seg frisk nok til å finne en erstatningsbolig for [adresse 1]. Det forhold at den skattepliktige ikke flyttet sine møbler og personlige eiendeler ut av den solgte leiligheten før i 2015 illustrerer at [adresse 2] ikke skulle tjene som en ny bolig for den skattepliktige. Den skattepliktige har brukt formuleringer som "ikke tilrådelig å bo i min leilighet på [adresse 1]" og "det var viktig å øke helsesikkerheten etter 2011". Videre skriver han om bruken av [adresse 1] "Jeg ble tilrådd, var avhengig av, og fortsatt også i praksis å bruke den når det var helsemessig forsvarlig".

Skattepliktige har gitt en oppstilling over periodene han benyttet leiligheten som følger:

• Fra april 2011 (etter folkeregistrering til [adresse 2]): juli, september/oktober og desember måneder.
• For 2012: januar, mars/april, juni/juli, og oktober.
• For 2013: februar/mars, mai/juni, september/oktober.
• For 2014: mars/april, august/september, og november/desember.
• For 2015: (fram til salg/avhending den dd.mm. 2015) i januar, i mars/april, og juli/ august.

Den skattepliktige viser til at bruken har skiftet med tilstand og behandling fra år til år, men at han i gjennomsnitt for hvert år har brukt begge boligene like mye.

Sekretariatet finner det som mest sannsynlig at den skattepliktige ikke kan anses for å ha flyttet ut av [adresse 1] før den ble solgt i 2015. I vurderingen legges det vekt på skattepliktiges beskrivelser av bruken av [adresse 1] som sekretariatet finner at bærer preg av å være knyttet til vesentlige huslige gjøremål som tilfredsstiller lovens minstekrav til "brukens intensitet". Det er også lagt vekt på at den skattepliktiges beskrevne bruk av [adresse 2] tilsier at han har benyttet denne leiligheten som et overnattingssted i periodene han var for syk til å bo alene. Sekretariatet anser dermed den solgte boligen som den skattepliktiges faste bolig i relasjon til skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b.

Det følger av § 9-3 annet ledd bokstav b at kravet til botid innebærer bruk som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Botiden regnes fra og med dagen for innflytting og opptjenes til og med det tidligste tidspunktet av fraflytting og realisasjon. Realisasjon anses gjennomført når det foreligger en bindende og fullstendig avtale, dvs. i denne saken den dd.mm. 2015.

Den skattepliktige har hatt opphold ved sykehus, sykehjem og i sin [adresse 2] de to siste årene før realisasjon dvs. fra 5. juli 2013 til 5. juli 2015. Etter annet punktum i bokstav b kan botid også opparbeides hvor faktisk bruk har vært hindret på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner

Sekretariatet anser den skattepliktiges helseproblemer som kvalifisert brukshindring som faller inn under skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b. Den skattepliktiges fravær i [adresse 1] de to siste årene før realisasjonen regnes med som botid i boligen og gevinst etter salg av boligen i [adresse 1] er dermed unntatt fra gevinstbeskatning. 

 

Sekretariatets forslag til vedtak

 

Klagen tas til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.05.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Harald Johannessen, medlem

                        Øivind Wabø, medlem

                        Ragnar Østensen, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas til følge.