Oversikt over kontrollprosessen

En kontroll er en utvidet undersøkelse av noen områder i rapporteringen og den underliggende regnskaps- og bokføringen til selskapet.

Dette skjer under en kontroll 

Hvis vi mener at rapporteringen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere deres internprising, kan vi foreta en nærmere undersøkelse. Dette gjelder også der internprisingsdokumentasjonen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om betingelsene er fastsatt i tråd med armlengdeprinsippet 

Når vi ber om internprisingsdokumentasjon betyr dette at vi vil undersøke kvaliteten på dokumentasjonen nærmere. Dette innebærer ikke at dere er i en internprisingskontroll. I noen tilfeller ber vi om internprisingsdokumentasjon og varsler om kontroll samtidig.  

Et varsel om kontroll gir dere noen rettigheter og plikter etter skatteforvaltningsloven. Dette vil vi beskrive nærmere i et varsel. Når vi varsler om en slik kontroll, har dere ikke mulighet til å foreta egenretting. 

I et varsel vil vi be om flere opplysninger og dokumentasjon fra dere. Hvilke opplysninger vi ber om varierer fra sak til sak, og er avhengig av hva vi ønsker å kontrollere. Dette vil typisk være internprisingsdokumentasjon, regnskapsdata, møteprotokoller, viktige avtaler og andre dokumenter som kan opplyse saken. 

God dokumentasjon og rask tilbakemelding fra dere gjør vår vurdering av saken enklere. Vi vil raskere avgjøre om det er grunnlag for videre kontroll eller om vi kan avslutte saken. 

Møter i kontrollsaken 

Det er vanlig at vi har et eller flere møter med selskapet i forbindelse med kontrollen. Møter er en god arena for dialog på ulike stadier i saken. 

Vi tar normalt initiativ til et åpningsmøte etter at vi har vurdert dokumentasjonen vi har mottatt. I møtet kan vi avklare videre prosess i saken og avklare spørsmål vi har til dere. Det er vanlig at selskapet presenterer konsernet og de vesentligste kontrollerte transaksjonene i et møte. 

Vi gjennomfører ofte møter underveis i kontrollen dersom dere eller vi har behov for avklaringer av problemstillinger som dukker opp. 

I noen saker avholder vi også et sluttmøte. Der går vi gjennom de punktene som vil gi grunnlaget for et varsel om endring. For oss er det viktig at vi er enige om forholdene i saken. 

Skriftlig korrespondanse  

Dere har ansvaret for å legge frem fullstendig dokumentasjon. Dere må legge dette frem så tidlig som mulig slik at saksbehandlingen blir effektiv. Dere må også dokumentere opplysninger dere har gitt i møte med oss. 

Varsel om endring 

Hvis vi mener at grunnlaget for fastsettingen er feil, varsler vi om endring. Vi beskriver grunnlaget for saken i varselet. Varselet inneholder en faktumbeskrivelse og en beskrivelse av lovverket. I varselet finner dere også en foreløpig konklusjon om hva vi vil endre. 

I vurderingene våre bruker vi ofte skjønn. Når vi bygger en avgjørelse på skjønn betyr dette at vi foretar egne vurderinger av opplysningene i saken. Vi vurderer alle opplysningene og all dokumentasjon i saken samlet. I vurdering av skjønnet legger vi vekt på de forholdene vi mener er mest sannsynlig. Vi legger vekt på om avtale samsvarer med de faktiske forhold, og om dette er støttet av dokumentasjon. Dokumentasjon som er utarbeidet tett opp til gjennomføring av transaksjonen (tidsnære bevis) får størst vekt i vår vurdering. Se mer om dette under tema «Skriftlige avtaler i konserninterne transaksjoner».  

Innsigelser 

Dere vil få mulighet til å uttale dere om saken ved flere anledninger. Vi forventer at dere svarer på varselet. Dere kan be om utkast til vedtak, og dere vil få mulighet til å gi tilbakemeldinger på utkastet. 

Vedtak om endring eller henleggelse  

Når vi har vurdert alle opplysninger i saken og deres kommentarer og anførsler, kan vi enten henlegge saken eller fatte vedtak om endring. I vedtaket vil vi begrunne endringen. Vi vil også gi opplysninger om retten til å klage.  

Rettigheter i forbindelse med kontroll 

Vi sørger for at dere får uttale dere med deres syn på saken underveis. Dere har rett til å la en fullmektig bistå eller representere dere i forbindelse med en kontroll. 

Dere har rett til å be om innsyn i de dokumentene vi bruker som grunnlag for vårt vedtak 

Hva kan skje hvis dere unnlater å medvirke til kontroll? 

Dere har en plikt etter skatteforvaltningsloven til å medvirke til kontroll. Dersom dere unnlater å medvirke kan dette bli fulgt opp med sanksjoner. 

Etter en kontroll 

I de tilfellene en kontrollsak blir henlagt, får saken ikke noe videre etterspill hos oss. 

En henlagt kontrollsak er likevel en god anledning for selskapet for å se på sin internprisingspraksis. Forbedringer i hvordan selskapet priser sine transaksjoner, dokumenterer disse og rapporterer om internprising, kan bidra til å hindre senere kontroll. 

Dersom vi fatter et vedtak om endring dere er uenige i, kan prosessen videre ta flere retninger. 

Klage og domstolsbehandling 

I vedtaket vil dere finne begrunnelse for endringen. Vi vil også gi opplysninger om muligheten til å klage. Dere har 6 uker på å klage fra dere har mottatt vedtaket. 

Klagen skal rettes til skattekontoret 

• Vi kan avvise saken hvis vilkår for å klage ikke er oppfylt 
• Vi kan omgjøre vårt eget vedtak, helt eller delvis, etter å ha gått igjennom deres klage og dokumentasjon som følger med. 

Hvis vi ikke finner grunn til å omgjøre, sender vi klagen til Skatteklagenemnda. Vi legger ved en uttalelse i saken der vi presenterer vårt syn på saken. Saken blir deretter forberedt av Sekretariatet for Skatteklagenemnda, før den blir avgjort i nemnda. 

Innhold i klagen 

Det er viktig at dere skriver konkret hva dere er uenige i og hvorfor dere er uenige i vedtaket. Det er også viktig at dere tar med alle opplysninger og tilhørende dokumentasjon som kan opplyse saken, slik at vi kan gjøre en riktigst mulig vurdering av den. 

Avgjørelser i Skatteklagenemnda 

En klage som er sendt til skatteklagenemnda kan bli avgjort på flere måter: 

• Klagenemnda kan avvise klagen til tross for at dette ikke ble gjort av skattekontoret. 
• Klagenemnda fatter vedtak om å opprettholde skattekontorets vedtak. 
• Klagenemnda gir klager helt eller delvis medhold. 
• Klagenemnda sender saken tilbake til skattekontoret for helt eller delvis ny behandling. 

Domstolsbehandling 

Dere kan ta ut stevning for å få domstolen til å sette vedtaket til side. Søksmålsfristen er 6 måneder. 

Hvis dere også er i en MAP-prosess, kan dere be om å utsette domstolsbehandlingen i 2 år. Når denne fristen er utløpt kan dere be om en siste utsettelse i 2 nye år.  

Prosess for å unngå dobbeltbeskatning – gjensidig avtaleprosedyre (MAP) 

Når to selskap i samme konsern beskattes for samme inntekt i Norge og i et annet land, kaller vi det dobbeltbeskatning. Gjensidig avtaleprosedyre er en ordning som følger av skatteavtale. Internasjonalt blir dette omtalt som «Mutual Agreement Procedure» (MAP). Dette er en tvisteløsningsprosess som avklarer fordeling av beskatning mellom to stater. 

Mer om MAP, betingelser for slike avtaler og om prosessen (regjeringen.no).