Saksforholdet:

I perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2014 var skattepliktige fast ansatt hos B.

I enhetsregisteret er skattepliktige registrert med enkeltpersonforetaket A, med formål godstransport på vei (transportering av varer, henting og levering til kunder). Virksomheten er registrert i merverdiavgiftsregisteret, og det er levert terminoppgaver for termin 2 – termin 6 for 2014. Disse viser en omsetning på totalt kr 634 217.

Skattepliktige mottok forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende for inntektsåret 2014.

Den 17. mars 2015 ble det innberettet en lønns- og trekkoppgave fra C som viste kr 629 843 med kode 401 (næringsinntekt).

Den 30. mai 2015 har skattepliktige v/D sendt inn RF-1114 Næringsdrivendes søknad om utsatt frist for levering av selvangivelsen for 2014, og opplyst at han manglet dokumentasjon for 2014. Utsatt frist ble gitt til 18. juni 2015.

Skattepliktige fikk skatteoppgjør ved ordinær likning datert 5. august 2015. Skattepliktiges inntekt ble fastsatt i henhold til den forhåndsutfylte selvangivelsen, som viste kr 304 499 i lønnsinntekter og kr 581 i renteinntekter fra bank. Alminnelig inntekt var kr 219 730. Utskrift av likningen viser at nærings- og personinntekten ikke er kommet med i skatteoppgjøret. Skattepliktige ga heller ikke beskjed om dette til skattekontoret etter at han mottok skatteoppgjøret.

I forbindelse med etterkontroll av likningen for 2014 ble skattepliktige i brev av 6. oktober 2015 anmodet om å levere inn næringsoppgave for enkeltpersonforetaket. Han ble i tillegg bedt om å forklare hvorfor næringsoppgaven ikke var levert ved likningen, og han ble spurt om det var ført regnskap for virksomheten for inntektsåret 2014.

Skattepliktige besvarte denne henvendelsen i telefon den 8. oktober 2015. Han opplyste at han skulle ta kontakt med regnskapsfører for innsending av næringsoppgaven, og senere på dagen ringte han og opplyste om at dokumentasjonen ville bli sendt per e-post.

Den 10. oktober 2015 mottok skattekontoret dokumentasjon fra skattepliktige i form av en utskrift av resultatregnskapet for inntektsåret 2014 (utskrevet av D) som viste driftsinntekter på kr 634 219, driftskostnader på kr 298 718 og et årsoverskudd på kr 335 519.

I brev av 19. oktober 2015 ble skattepliktige varslet om at skattekontoret ville legge nærings- og personinntekt på kr 335 519 til grunn ved endring av likningen, og at de også ville vurdere å ilegge tilleggsskatt. Det ble gitt en redegjørelse for vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt, og skattepliktige ble oppfordret til å redegjøre for eventuelle unnskyldelige forhold.

Skattepliktige kom ikke med merknader til varselet og skattekontoret fattet vedtak den 14. desember 2015 hvor nærings og personinntekt ble fastsatt til kr 355 519. Det ble ilagt ordinær tilleggsskatt på 30 % og skjerpet tilleggsskatt på 30 %. Tilleggsskatt utgjorde tilsammen kr 83 386.

Skattepliktige klaget til skatteklagenemnda over ligningen 2014 den 12. februar 2016. Næringsoppgave var vedlagt klagen.

 

Skattepliktige anfører:

Skattepliktige opplyser at han i perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2014 var fast ansatt hos B og hadde en alminnelig inntekt på kr 304 499. I tillegg hadde han en ekstrajobb i C som selvstendig næringsdrivende gjennom sitt foretak. Han oppgir omsetningen til å være kr 634 219, og inntekt for 2014 utgjorde kr 335 501. Han mener det samlede beløp på kr 223 816 i henhold til skatteoppgjøret må være uriktig.

Skattepliktige anfører at han har misforstått hva tilleggsskatt egentlig betydde. Han trodde først det var skatt på hans nettoinntekt fra virksomheten. Han kontaktet regnskapsfører for å forstå skattekontorets vedtak. Det var meningen at regnskapsfører skulle påklage skattekontorets vedtak, men dette ble ikke gjort.

Han opplyser at dette er første året han har hatt foretak.

Skattekontorets redegjørelse:

Skattekontoret har i sin redegjørelse kommet til at saken skal realitetsbehandles selv om klagefristen er oversittet.

I vurderingen av ligningsfastsettelsen har skattekontoret kommet til at kr 140 430 er det beløpet skattepliktige skylder i skatt og trygdeavgift etter at inntekt fra næringsvirksomhet ble lagt til inntekten. Tilleggsskatten som ble ilagt i skatteoppgjøret fra januar 2016 utgjorde tilsammen kr 83 386 slik at det samlede beløpet i henhold til skatteoppgjøret av 28. januar 2016 ble kr 223 816. Skattekontoret kan ut fra dette ikke se at det er noe galt med inntektsfastsettelser og beregning av skatt og trygdeavgift.

Videre har skattekontoret kommet til at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. Det foreligger ikke unntak fra tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-3 nr. 2. Ettersom de ufullstendige opplysningene gjelder poster som er innberettet av skattepliktiges oppdragsgiver den 17. mars 2015, skal satsen settes til 10 %, jf. ligningsloven § 10-4 nr. 1.

Det skal ikke ilegges skjerpet tilleggsskatt når vilkårene for redusert sats etter ligningsloven § 10-4 nr 1, annet punktum er til stede, jf. Lignings ABC 2013/14 side 1277. Skjerpet tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-5 frafalles.

 

Sekretariatets vurdering:

Skattepliktige kan klage til skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak i henhold til ligningsloven § 9-2 nr 1 b. Klagefristen er tre uker etter at skattekontorets vedtak er kommet frem til skattepliktige, jf. ligningsloven § 9-2 nr 5.

Skattekontorets vedtak er datert 14. desember 2015, mens klage til skatteklagenemnda er datert 12. februar 2016. Sekretariatet legger til grunn at vedtaket er mottatt av skattepliktige 13. februar, slik at klagefristen er oversittet med ca. en måned.

Når klagefristen er oversittet skal den som skal fatte vedtak i saken vurdere hvilken betydning dette skal ha for skattepliktiges klagerett, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 7. Ved vurderingen skal det blant annet tas hensyn til de forhold som er nevnt i ligningsloven § 9-5 nr. 7, det vil si "spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått".

Skattepliktige anfører at han misforsto hva tilleggsskatt med 30 % innebar da han fikk skattekontorets vedtak av 14. desember 2015. Han trodde dette var nettoskatt knyttet til hans enkeltpersonforetak. Han har kontaktet regnskapsfører for å få hjelp til å forstå vedtaket. Han har nå sendt inn næringsoppgave, resultatregnskap og selvangivelse med skatteberegning.

På bakgrunn av at skattepliktige er ilagt skjerpet tilleggsskatt, saken anses godt opplyst og fristen er oversittet med ca. en måned, innstiller sekretariatet på at skatteklagenemnda tar klagen opp til realitetsbehandling.

Skattepliktige har i klagen datert 12. februar 2016 anført at skattekontorets fastsettelse av utlignet skatt på kr 223 816 ikke kan være riktig, når hans netto næringsinntekt utgjør kr 335 501. Skattekontorets fastsettelse av næringsinntekt bygger på skattepliktiges resultatregnskap og utgjør kr 335 519. Skattepliktige har etter klagen sendt brev datert 17. februar 2016 med en næringsoppgave vedlagt som viser et resultat på kr 335 502. Sekretariatet forstår brevet slik at skattepliktige har frafalt sin anførsel om at inntektsfastsettelsen er uriktig, ettersom skattekontorets fastsettelse samsvarer med skattepliktiges resultatregnskap og næringsoppgave.

Saken gjelder spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt på bakgrunn av manglende levering av selvangivelse og spørsmål om det foreligger unnskyldelige forhold etter ligningsloven § 10-3 nr. 1.

Sekretariatet innstiller på at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. Kravet til klar sannsynlighetsovervekt for beløpets størrelse anses også oppfylt. Videre innstiller sekretariatet på at det ikke foreligger unnskyldelige forhold som unntar fra tilleggsskatt, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av ligningsloven § 10-2, nr.1:

"Skattepliktige som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattepliktige."

Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene er oppfylt, jf. Høyesterettsdom (HRD) i Utv. 2008/1548 (Rt. 2008/1409) (Sørum) og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Etter ordlyden er det krav om at skattepliktige har "unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave". Det regnes som unnlatt levering av selvangivelse at selvangivelsen er levert etter at skatteoppgjøret er sendt skattepliktige, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.2.3. I denne saken ble skatteoppgjør sendt ut 5. august 2015. Selvangivelse ble sendt i brev datert 17. februar 2016. Det er derfor klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har unnlatt levering av selvangivelse.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten "har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler", jf. ligningsloven § 10-2 nr. 1. Ifølge Lignings-ABC 2014/2015 pkt. 3.9.1 s. 1276 er dette tilfelle hvis den manglende leveringen har ført til at brutto formue eller brutto inntekt er eller kunne blitt fastsatt for lavt. Det er altså nok at det er en mulighet for at inntekten kunne bli fastsatt for lavt. I denne saken førte den manglende levering av selvangivelse til at skattepliktige ble skjønnslignet uten næringsinntekt, og det var derfor en mulighet for at inntekten kunne bli fastsatt for lavt. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen, som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. I denne saken har skattekontoret lagt til grunn skattepliktiges resultatregnskap for 2014 ved beregningen av den skattemessige fordelen. Beløpet må anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkårene for tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 er oppfylt. Spørsmålet er om skattepliktige er unntatt fra tilleggsskatt.

Skattepliktige har anført unnskyldelige forhold som grunnlag for unntak fra tilleggsskatt, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1. Det er alternativet "uerfarenhet" som er aktuell. Dersom opplysningsfeilen skyldes skattepliktiges unnskyldelige forhold skal det ikke ilegges tilleggsskatt. Det kreves at ligningsmyndigheten med klar sannsynlighetsovervekt kommer til at de påberopte unnskyldelige forholdene ikke foreligger, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Det fremgår av Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) s. 42-43 at terskelen for bruk av unnskyldelige forhold for næringsdrivende er høy:

"Når det gjelder mer profesjonelle, ressurssterke skattytere med kompliserte skatteforhold, må det imidlertid forventes grundige og betryggende kvalitetssikringsrutiner ved regnskapsføring og utarbeidelse av ligningsopplysninger. Terskelen for å anse opplysningsfeil som unnskyldelige vil derfor måtte ligge høyere enn ellers i slike tilfeller."

I denne saken er skattepliktige selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet. De hensyn som begrunner en høy terskel for anvendelse av unnskyldningsgrunner gjør seg ikke gjeldende i denne saken, ettersom skattepliktiges virksomhet er av mindre omfang og vanskelighetsgrad enn den som beskrives i forarbeidene. Etter sekretariatets oppfatning skal ikke terskelen for å anse opplysningsfeil som unnskyldelige være høyere for skattepliktige enn ellers i slike tilfeller.

Skattepliktige anfører at da han mottok ligningen for 2014 misforstod han hva "tilleggsskatt med 30 %" betydde. Han var av den oppfatning at dette var utlignet skatt med 30 % av hans nettoinntekt. Han kontaktet så regnskapsfører, uten at regnskapsføreren foretok seg noe. I tillegg fremhever han at det er første året han har drevet foretak. Til slutt anfører han at hans far hadde en bilulykke med hans transportbil, og at dette førte til at han mistet jobben.

I vurderingen av om forholdet er unnskyldelig på grunn av uerfarenhet skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler, mv.

Vurderingen av om det foreligger unnskyldelige forhold skal i utgangspunktet foretas ut fra situasjonen på tidspunktet for innleveringen av ligningsoppgavene, jf. Lignings-ABC 2015/16 s. 1279. Skattepliktige var 21 år på tidspunktet for levering av selvangivelse og det var første året han var pliktig til å levere selvangivelse for næringsdrivende. Sekretariatet antar at skattepliktiges unge alder og hans erfaring er årsaken til den manglende levering av selvangivelse.

I vurderingen av om denne uerfarenheten er unnskyldelig legges det vekt på at næringsdrivende har plikt til i forsvarlig grad å sette seg inn i de lover og regler som gjelder for den næringsvirksomhet som utøves, herunder offentligrettslige regler som får anvendelse for virksomheten. Manglende kjennskap til de regler som gjelder, kan ikke frita for tilleggsskatt.

Sekretariatet er kommet til at det ikke foreligger forhold som må anses unnskyldelig, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1.

Skattepliktige leverte næringsoppgave sammen med klage til skatteklagenemnda. Skattepliktige er dermed ikke omfattet av reglene om frivillig retting etter ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c, ettersom skattekontoret iverksatte kontrolltiltak i brev datert 6. oktober 2015 hvor de etterspurte manglende selvangivelse.

Skattepliktige er dermed ikke unntatt fra tilleggsskatt på grunn av unnskyldelige forhold eller frivillig retting etter ligningsloven § 10-3.

Tilleggsskatt skal som hovedregel ilegges med 30 % av den skatt som kunne vært unndratt, jf. ligningsloven § 10-4 nr. 1. Satsen skal være 10 % dersom opplysningene er innberettet fra andre i samsvar med jf. § 10-4 nr. 1, 2. pkt. Forutsetningen er at denne innberetningen er kommet inn før skattyter har mottatt skatteoppgjøret ved ordinær ligning som er 5. august 2015. Skattyters oppdragsgiver C, har innberettet sine utbetalinger som er registrert 17. mars 2015. Vilkårene for å ilegge tilleggsskatt med 10 % anses med dette oppfylt.

Skjerpet tilleggsskatt frafalles, jf. ligningsloven § 10-4 nr. 1.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:                                                    

                                            v e d t a k:

 

Tilleggsskattegrunnlaget fastholdes.

Sats for tilleggskatt endres fra 30 % til 10 %.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 16.11.2016 

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda traff deretter følgende enstemmige

 

                                                           vedtak:

 

Skattekontorets vedtak endres slik at skjerpet tilleggsskatt frafalles og sats for tilleggsskatt settes til 10 %.