Stor avdeling 01

NS 120/2017

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. lov av 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) § 13-6 (4) opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktig [A] leverte selvangivelsen for 2015 den 1.4.2016, og hadde endret post 2.1.1 (lønnsinntekt) fra kr 546 496 til kr 517 063.

Under ordinær ligningsbehandling ble skattepliktig i brev av 13.9.2016 varslet om endring av ligningen. Endringen gjaldt økning av lønnsinntekt fra B AS fra kr 517 063 til kr 546 496. Ligningen ble gjennomført i henhold til endring som foreslått i varselet, jf. skatteoppgjøret datert 12.10.2016. Skattepliktig ble også varslet om at eventuelle merknader ville bli behandlet som klage på ligningen.

Skattepliktig påklaget ligningen i brev av 15.9.2016.

Skattekontoret sendte brev til skattepliktig 13.10.2016, der han blir informert om at skatteetaten må forholde seg til de grunnlagsdata som arbeidsgiver har innrapportert. Videre ble han også informert om at det først er når skattekontoret mottar korrigert oppgave at ligningen kan tas opp til ny behandling.

Skattepliktig svarer på skattekontorets varsel i tilsvar datert 13.10.2016 og 26.10.2016. Vedlagt klagen og tilsvar har skattepliktig vedlagt lønnsslipper for for 2015, lønns- og trekkoppgave (årsoppgave) for 2015, brev fra advokatfirmaet C AS/bobestyrer vedrørende lønnsgarantidekning i forbindelse med B AS konkursbo.

Den 30.11.2016 fattet skattekontoret vedtak i klagesaken med følgende konklusjon – sitat:

"Ligningen fastholdes.

Den 15.12.2016 har skattepliktig fremsatt klage til skatteklagenemnda med tilhørende vedlegg."

Utkast til sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda ble sendt på innsyn til skattepliktige i brev datert 5. juli 2017. Frist for å sende inn merknader til innstillingen ble satt til 7. august 2017. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 31. august 2017. Nemndas medlem Hammer var uenig i sekretariatets innstilling. Saken blir derfor behandlet i stor avdeling. Saksprotokollen fra alminnelig avdeling er tatt inn i dokumentlisten som vedlegg 20.

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I klagen skriver skattepliktig følgende – sitat:

"Hi

I will like to ask about one more time check my documents. I will send a copy of my payslips in attachments.

My ex company was go to bankruptcy - I don't have possibility to contact with anyone to change anything in system."

Til klagen har han vedlagt lønnsslipper for inntektsåret 2015 fra B AS, lønns- og trekkoppgave/årsoppgave for 2015 fra B AS samt kopi av søknad om lønnsgarantidekning til NAV."

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Ligningsloven ble opphevet 01.01.2017 og ble fra samme dato erstattet med skatteforvaltningsloven. Det er følgelig skatteforvaltningsloven som kommer til anvendelse i denne saken.

Skattekontorets vedtak i klagesaken er datert 30.11.2016. Skattepliktigs klage til skatteklagenemnda er datert og mottatt 15.12.2016. Etter skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd er klagefristen seks uker og klagen er følgelig rettidig.

Skattemyndighetene avgjør hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn ved fastsettingen av skattegrunnlaget for den skattepliktige etter prøving av de opplysninger som er gitt, og de øvrige opplysninger som foreligger. Skattemyndighetene skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn etter en fri bevisvurdering.

I denne saken skal skattekontoret vurdere om skattepliktig skal skattlegges for en inntekt på kr 546 496 eller kr 517 063 fra B AS i 2015.

Skattepliktig anfører i sine klager og tilsvar til skattekontoret at han har mottatt kr 517 063 i årsinntekt fra B AS, og ikke kr 546 496 som er innberettet på fra B AS/[B AS' konkursbo].

I klagen til skatteklagenemnda ber han om at vi ser gjennom dokumentene en gang til og opplyser at han vedlegger lønnsslippene han har mottatt for 2015. Han skriver også at arbeidsgiver gikk konkurs og at det ikke er noen han kan kontakte for å få endret innrapporteringene til skatteetaten. Skattepliktig ber altså om at hans lønnsinntekt for 2015 fra B AS endres fra kr 546 496 til kr 517 063.

Lønnsinntekt er skattepliktig som inntekt etter skatteloven § 5-1 nr. 1, jf. § 5-10.

Selvangivelsens post 2.1.1, lønnsinntekt, er økt med kr 29 433 og endringen er gjennomført under den ordinære ligningsbehandlingen.

Skattekontoret har igjen gjennomgått ligningen og skattepliktiges innsendte dokumenter. Når en sammenligner de oppgaver som skattepliktig har sendt inn og det som er innrapportert via A-meldingen, ser skattekontoret at det er en differanse på brutto lønn på kr 29 433 og forskuddstrekk på kr 5 118.

Skattepliktig har sendt inn lønnsslipper for januar 2015 til og med november 2015, men utbetalingsdatoene gjelder månedlig fra og med 15. februar 2015 til og med 15. desember 2015. Skattekontoret har følgelig ikke mottatt eventuell utbetaling for 15. januar 2015.

Av lønns- og trekkoppgaven/årsoppgaven som skattepliktig har sendt inn fremgår det at skattepliktig har mottatt totalt brutto kr 517 063.

Årsaken til at skattepliktiges lønnsslipper ikke stemmer overens med det arbeidsgiver/konkursbo har innberettet, er trolig at skattepliktig ikke har tatt med lønnen han fikk utbetalt i januar 2015 i sin beregning. Skattekontoret viser her til at på lønnsslippen for januar 2015 er oppgitt lønn hittil i år (2015) på kr 40 275, mens brutto lønn opptjent i januar utgjør kr 20 548. Skattekontoret oppfatter det slik at differansen på kr 19 727 er lønn utbetalt 15.01.2015. Denne oppfatningen styrkes av at samme lønnsslipp viser skattetrekk hittil i år med kr 10 157 mens skattetrekk på lønn opptjent i januar utgjør kr 5 039. En differanse på kr 5 118 som antas å være skattetrekk gjennomført i utbetaling 15.01.2015.

På lønnsslippen for juni 2015 er lønn hittil i år oppgitt med kr 314 169. På lønnsslippen for juli 2015 er lønn hittil i år oppgitt til kr 353 520, noe som tilsier en brutto lønn i juli med kr 39 351. Lønnsslippen viser brutto lønn med kr 33 236, noe som gir en differanse på kr 6 115 som antas å være lønnsutbetaling som ikke er med på lønnsslippen for juli.

Det er tilsvarende oppståtte differanse på lønnsslippen for september 2015 med kr 2 587.

Oppsummert gir nevnte 3 differanser et merbeløp på opplysningen på lønnsslippene «hittil i år» med i alt kr 28 429, som ikke avviker stort fra endringen skattepliktige gjorde i selvangivelsen på kr 29 433.

Skattekontoret finner det sannsynliggjort at skattepliktige har hatt en lønnsinntekt i 2015 i den størrelsen som forhåndsutfylt selvangivelse viser.

Det er ikke innkommet nye opplysninger som tilsier at skattepliktigs ligning skal tas opp til ny skatteberegning. I denne forbindelse vises det også til skatteloven § 14-3 første ledd som viser at arbeidsinntekt skal skattlegges når den utbetales til skattepliktig.

I forlengelsen av dette kommenteres det avslutningsvis at opplysningene som fremgår av skattekontorets vedtak datert 30.11.2016 om at årsaken til differansen er at arbeidsgiver har sendt inn korrigert innberetning for januar og mars, via A-meldingen etter at den forhåndsutfylte selvangivelsen ble sendt ut til skattepliktig, ikke medfører riktighet. Skattekontoret har igjen i forbindelse med gjennomgang av klagen til skatteklagenemnda gått igjennom opplysningene rapportert via A-meldingen og opplysningene registrert i SL, og ser at saken kom ut på kontroll etter at skattepliktig innleverte selvangivelsen med korrigeringen på lønn den 1.04.2016. Årsaken til differansen er som sagt med all sannsynlighet at skattepliktig ikke har tatt med utbetalingen han fikk i januar 2015 i sin beregning. Når det gjelder årsoppgaven som skattepliktig har sendt inn så vet vi ingenting om hvorvidt dette er den eneste og evt. siste han har mottatt fra arbeidsgiver/konkursboet. Han kan jo ha mottatt en oppdatert årsoppgave etter den innsendte.

Skattekontoret er altså av den oppfatning at skattepliktigs ligning for 2015 skal fastholdes."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet bemerker innledningsvis at skattekontoret ikke har tatt opp spørsmålet om å ilegge tilleggsskatt.

Spørsmålet i saken er om skattepliktige skal skattlegges for en lønnsinntekt på kr 517 063 eller kr 546 496 jf. skatteloven §§ 5-1 og 5-10.

I henhold til skatteloven § 5-1 skal enhver fordel vunnet ved arbeid anses som skattepliktig inntekt. Det som er omtvistet i denne saken er størrelsen på lønnsinntekten.

I vurderingen skal skattemyndighetene legge til grunn det faktum som fremstår mest sannsynlig, basert på skattepliktiges opplysninger og de øvrige opplysninger som foreligger.

Skattepliktige endret post 2.1.1 (lønnsinntekt) i sin innleverte selvangivelse for inntektsåret 2015 fra kr 546 496 til kr 517 063. Skattekontoret endret deretter ligningen under ordinær ligningsbehandling, hvor lønnsinntekten ble fastsatt til kr 546 496, jf. ligningsloven § 8-1 nr. 1, 2. pkt (opphevet 1. januar 2017).

Sekretariatet vil i denne forbindelse vise til skattekontorets gjennomgang av de innleverte lønnsslipper, årsoppgave og opplysninger innrapportert via A-meldingen i redegjørelsen gjengitt over. Sekretariatet finner det sannsynlig at skattepliktiges innsendte lønnsslipper for 2015 ikke viser utbetaling for januar måned, samt feil utbetaling i juli og i september 2015. Sekretariatet legger på denne bakgrunn til grunn at den forhåndsutfylte selvangivelsen viste riktig lønnsinntekt for skattepliktige, og at lønnsinntekten ble uriktig oppført av skattepliktige da han endret selvangivelsen. Skattepliktiges lønnsinntekt skal dermed utgjøre kr 546 496. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                        v e d t a k

Klagen tas ikke til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 31. august 2017. Ett av nemndas medlemmer, Marthe Hammer, var uenig i sekretariatets innstilling. Hammer har avgitt slikt votum:

"Det er uenighet om størrelsen på beløpet skattepliktige har tjent for 2015. Skattepliktige mener 517 063, skattekontoret mener 546 496. Skattekontoret viser til innmeldt beløp fra arbeidsgiver, men legger ikke ved noe dokumentasjon på at vedkommendes arbeidsgiver sendte inn en melding på et slikt beløp. Vedlegg 8 lister opp beløpene, men ikke noe dokumentasjon. Dette er det eneste skattekontoret og sekretariatet har som grunnlag for å fastsette endret inntekt. Dette burde vært bedre opplyst. Det er fullt forståelig at skattepliktige korrigerer lønnsutgifter når dette er det som fremkommer av vedkommendes årsoppgave. Jeg er usikker på vedlegg 1 i saken som viser utskrift av tax assessment, skrevet ut juli 2017. Dette viser en historikk på de to beløpene. I saken kan det også sås tvil om når beløpet ble meldt inn fra arbeidsgiver, skattekontoret skrev i sin sak at det var i revidert ettersendt årsoppgave, men dette tilbakeviser sekretariatet. Dette understreker at det er lite opplyst hva som faktisk er innmeldt. Foreløpig er det skattepliktiges lønn- og trekkoppgave for 2015 som er den beste dokumentasjonen i saken. Skattekontoret forsøker å lage en sannsynlig fremstilling av hvordan beløpene kunne vært, men uten at disse stemmer helt. Vedlagt saken burde det være dokumentasjon på innberettet beløp fra arbeidsgiver, når og hva som ble innmeldt. Jeg ønsker derfor at saken legges frem for stor avdeling."

Nemndas medlemmer Grann-Meyer og Vigdal sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Sekretariatets kommentarer til dissensen

Sekretariatet har på bakgrunn av dissensen foretatt en ny vurdering av de foreliggende opplysninger i saken. Skattepliktiges lønnsslipper er gjennomgått på ny, sammen med opplysninger fra a-meldingen. Nye vedlegg i denne anledning er utskrift fra a-ordningen for 2015, samt en talloppstilling utarbeidet av sekretariatet som gir en oversikt over inntekter og forskuddstrekk på henholdsvis lønnsslipper og i a-meldingen. Sekretariatet er etter en fornyet behandling kommet til at klagen tas til følge.

Skattepliktiges lønnsopplysninger fremgår av a-meldingen, hvor arbeidsgiver har innberettet totalt kr 546 496, med forskuddstrekk på totalt kr 171 740.

Sekretariatet er, etter en ny gjennomgang av de fremlagte lønnsslipper, kommet til at skattekontorets beregning av den totale lønnsinntekten ikke kan legges til grunn. Se redegjørelsen gjengitt over for skattekontorets vurdering av beløpene som fremkommer på lønnsslippene.

Skattepliktiges lønnsslipper viser brutto lønnsinntekt oppgitt i form av timelønn, overtidsbetaling og diverse tillegg. Totalt viser lønnsslippene en brutto lønnsinntekt for 2015 på kr 487 683 basert på dette grunnlaget. Forskuddstrekk er oppgitt til kr 157 967.

Imidlertid er det i rubrikken "Hittil i år" på lønnsslippene oppgitt andre beløp. Disse viser en total lønnsinntekt på kr 517 064, samt forskuddstrekk på 163 085. Den totale lønnsinntekten på kr 517 064 omfatter også lønnsinntekten fra januar på kr 19 726, og differansen for juli måned på kr 6 115 og for september måned på kr 4 586, som skattekontoret viser til. Beregningen som er foretatt av skattekontoret, i redegjørelsen gjengitt over, forklarer dermed ikke hvorfor det fremdeles mangler et beløp på kr 29 432 når alle summene på lønnslippene er summert, se vedlegg 23 for en talloppstilling av opplysningene.

For mars måned 2015 er det i henhold til a-meldingen innberettet til sammen kr 58 864, mens skattepliktiges fremlagte lønnsslipper viser brutto lønnsinntekt på kr 29 432 for februar 2015 med utbetalingsdato 15. mars 2015. Differansen mellom innberettet beløp på kr 58 864 og beløp i henhold til lønnsslipp er kr 29 432, altså det samme beløpet som fremgår av skattepliktiges lønnsslipp for denne måneden. Det kan på denne bakgrunn fremstå som at arbeidsgiver har innberettet det samme beløpet to ganger.

Av a-meldingen fremgår det at det er foretatt minst to innberetninger som gjelder mars måned. Den første har innleveringstidspunkt 24. mars 2015, og den siste er foretatt 19. mai 2015. Tilgjengelig informasjon fra a‑meldingen er fra den siste innberetningen som er på kr 58 864, se vedlegg 21. Dette er fordelt på henholdsvis "timelønn" og "overtidsgodtgjørelse". En sammenligning av innberetningen i a-meldingen og opplysningene fra lønnslippen vedrørende "timelønn" og "overtidsgodtgjørelse" viser at disse beløpene er doblet. Dette peker også i retning av at det er foretatt en dobbel innberetning.

Sekretariatet kan se at det er mulig at arbeidsgiver har utstedt en ekstra lønnsslipp for mars måned, som skattepliktige eventuelt har mottatt i mai måned, og som ikke er blant de fremlagte lønnsslipper. Dette burde i så tilfelle vært fanget opp under "lønn hittil i år" fra juni og ut året, og selvsagt også i lønns- og trekkoppgaven (sammenstillingen). Hva som er korrekt innberetning er imidlertid usikkert. Sekretariatet har ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere om den ekstra innberetningen er foretatt på bakgrunn av arbeidsgivers nye opplysninger omkring skattepliktiges lønnsgrunnlag, eller om det kan skyldes noe annet.

Sekretariatet vil i tillegg kort bemerke at skattepliktiges lønnsinntekt varierer fra måned til måned. I november måned hadde for eksempel skattepliktige en brutto lønnsinntekt på kr 73 813. Dette er den høyeste månedslønnen i 2015. Opplysninger fra februar viser en bruttoinntekt på kr 20 548, som er den laveste månedslønnen. Dette gjør det vanskelig å trekke noen slutninger ut fra hvilket nivå skattepliktiges månedslønn vanligvis har ligget på.

Videre har sekretariatet vurdert muligheten for at saken oppheves og sendes tilbake til skattekontoret, for innhenting av blant annet lønnsopplysninger fra skattepliktiges arbeidsgiver, B AS. Skatteklagenemnda har kompetanse til å oppheve vedtaket jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (3) jf. Prop. 38 L (2015-2016) s. 198. B AS er imidlertid gått konkurs, med konkursåpningsdato dd. februar 2016. Sekretariatet finner det derfor lite hensiktsmessig å sende saken tilbake til skattekontoret.

Sekretariatet vil samtidig vise til at arbeidsgiveres plikt til sende inn a-melding var en nyopprettet ordning i 2015, jf. lov av 22. juni 2012 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a‑opplysningsloven), i kraft 1. januar 2015. I utgangspunktet skal opplysninger gitt i a-meldingen legges til grunn av skattemyndighetene som grunnlag for inntektsbeskatning av den enkelte skattepliktige. Imidlertid har sekretariatet forståelse for at det i oppstarten kan ha vært problemer med registrering av opplysninger, for eksempel på grunn av uerfarenhet hos de opplysningspliktige. Sekretariatet kan dermed ikke utelukke at beløpet på kr 29 432 som er innberettet utover skattepliktiges fremlagte lønnsslipper, skyldtes en feil ved selve innberetningen.

Skattemyndighetene skal legge til grunn det faktum som fremstår mest sannsynlig, etter en samlet vurdering av alle foreliggende opplysninger i saken, jf. det alminnelige prinsipp om sannsynlighetsovervekt.

Etter sekretariatets oppfatning kan faktum i saken ikke fastslås med sikkerhet. Etter en samlet vurdering finner sekretariatet likevel under tvil at det er mest sannsynlig at innberetningen skyldes en glipp fra arbeidsgiver ved innberetning i a-meldingssystemet. Dette støttes til en viss grad av at det er det samme beløpet som mangler som er oppgitt på skattepliktiges lønnsslipp for mars 2015. Sekretariatet er etter dette kommet til at skattepliktige må gis medhold.

Sekretariatet gjør oppmerksom på at skattepliktiges inntekt settes ned fordi det legges til grunn at skattepliktige ikke har mottatt det omstridte beløpet på kr 29 432. Dette innebærer at skattepliktige heller ikke skal godskrives det tilhørende skattetrekket på kr 8 655, og at dette derfor ikke skal tilbakebetales til skattepliktige.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k i stor avdeling

 

Klagen tas til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 29 432 til kr 428 066.

Personinntekt reduseres med kr 29 432 til kr 517 063.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 22.11.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Alexander Schønemann, medlem

                        Elin Backer-Grøndahl, medlem

                        Kari Solem, medlem

                      

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til innstillingen og traff følgende enstemmige

                                 v e d t a k:

Klagen tas til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med kr 29 432 til kr 428 066.

Personinntekt reduseres med kr 29 432 til kr 517 063.