Lovhenvisninger: Skatteforvaltingsloven §§ 12-1 og 12-2 og skatteforvaltingsloven §§ 14-3 – 14-6. Skatteloven §§ 5-1 og 5-30 og skatteloven §§12-10 og 12-11

Saksforholdet

Skattekontoret har i vedtak av 18. mai 2020 opplyst følgende om saksforholdet:

«Skattepliktige, A, har i kontrollperioden (2013-2016) vært ansatt hos B og hatt sitt arbeid ved [sted 1] trafikkstasjon. A er bosatt i [sted 1] kommune. A har i tillegg drevet virksomhet med kjøp og salg av brukte biler. Bilene har hovedsakelig vært kjøpt fra C AS i [sted 2]. Virksomheten har ikke vært registrert i Enhetsregisteret.

A er i 2013 lignet ut fra selvangivelse for lønnsmottaker med en lønnsinntekt (post 2.1.1) på kr 509 263, i 2014 med en lønnsinntekt (post 2.1.1) på kr 518 791, i 2015 med en lønnsinntekt (post 2.1.1) på kr 523 350 og i 2016 med en lønnsinntekt (post 2.1.1) på kr 532 935.

Skattekontoret har gjennomført kontroll av A aktivitet med salg av bruktbiler i perioden 2013-2016. Det fremgår av skattekontorets kontrollrapport av 09.01.2020 at skattekontoret foreslår å vurdere omsetningen av biler som skattepliktig næringsvirksomhet, og å skattlegge de inntekter denne aktiviteten har generert.

I brev av 09.01.2020 varslet skattekontoret om at skattepliktig inntekt for årene 2013-2016 ville bli vurdert økt som følge av at inntektene fra omsetningen av biler ikke var oppgitt til skattemyndighetene. De varslede endringene utgjorde økning i følgende grunnlag:

• 2013 økning av skattepliktig nærings- og personinntekt med kr 92 000
• 2014 økning av skattepliktig nærings- og personinntekt med kr 632 200
• 2015 økning av skattepliktig nærings- og personinntekt med kr 288 300
• 2016 økning av skattepliktig nærings- og personinntekt med kr 91 800

A ble i samme brev av 09.01.2020 varslet om at det kunne bli ilagt tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 og § 14-6 og fastsatt lovbestemte renter etter skattebetalingsloven kapittel 11. A fikk frist til 11.02.2020 for å komme med merknader til varselet.»

Saken ble sendt på innsyn til skattepliktige og fullmektig 16. september 2021. Svar fra skattepliktige innkom 28. oktober 2021 innenfor utsatt frist som var innrømmet. 

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling 22. november 2021 og at det har vært dissens.      

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i omgjøringsvedtak av 10. september 2020 og i uttalelsen til klageinstansen av 21. august 2020:

"A anfører i klagen at vedtaket bygger på feil fakta og når det gjelder ilagt tilleggsskatt anføres det at det foreligger unnskyldelige forhold.

I klagen gir A opplysninger om sin bakgrunn og historie, og om den hjelp han og familien får og har fått fra helsevesenet. Det er lagt ved erklæringer fra lege, psykolog, [sted 1] kommune ved XX.

A gir en inngående forklaring av sin fysiske og psykiske helsesituasjon slik den har vært siden han var barn. Han mener den aktivitet han har hatt med bilene, som er omtalt i kontrollrapporten og vedtaket, må forstås som en aktivisering for å avlede tankene fra vonde opplevelser og traumer, nærmest som en flukt. Han har ikke tenkt på seg selv som selvstendig næringsdrivende.

A anfører at nesten alle bilene han har hatt befatning med har vært reparasjonsobjekter og hvor hensikten med aktiviteten har vært prosessen med reparasjon av bilene. Reparasjonsarbeidet har gjort at han har fått tankene over på å løse utfordringer med å reparere bilene istedenfor å gjenoppleve traumene han har vært utsatt for.

A mener det er blitt et helt feil bilde av situasjonen hans i skattekontorets rapport og vedtak. Han har i klagen gitt merknader til alle de bilene skattekontoret har tatt med i sitt skjønn ved økning av skattepliktig inntekt. A er uenig i inntektsendringene og mener det er feil å konkludere med at aktivitetene kan kvalifiseres som næringsvirksomhet.

 

A er videre uenig i ileggelsen av tilleggsskatt. Han anfører at det ved skattekontorets ileggelse av tilleggsskatt ikke er tatt hensyn til hans tidligere eller nåværende livssituasjon. Det er helt feil av skattekontoret å anta at han hele tiden har vært bevisst sine handlinger og at han har hatt som mål å skjule noe. Skattekontoret har ikke gjort det som er nødvendig for å avdekke hvorfor det skjedde og hvordan. Han mener det også kan diskuteres hvorvidt han har hatt skattemessige fordeler.

 

Reglene om tilleggsskatt er blitt tolket feil når skattekontoret ikke har sett bredt på saken og ikke har tatt hensyn til de formildende omstendighetene han har slitt med hele livet. Han opplyser at han ikke har tenkt på at han hadde noen opplysningsplikt da han opplyser at han hele tiden har vært oppjaget på grunn av sin psykiske helse.

 

A er sterkt uenig i skattekontorets vurdering av at det ikke foreligger unnskyldelige forhold i saken som må vurderes før det kan ilegges tilleggsskatt. Han viser til saken han hadde for

skatteklagenemnda i august 2019. Skatteklagenemnda konkluderte i den saken med at det forelå

unnskyldelige forhold og frafalt i den saken helt den ilagte tilleggsskatten. Han mener det samme gjelder her i denne saken og at det har vært mange unnskyldelige forhold som har klar sannsynlighetsovervekt for at han ikke kan lastes for opplysningssvikten. Han påpeker at skattekontoret har fattet vedtak uten å ha hatt tilgang til noe informasjon om hans sykdomssituasjon eller sykdomshistorie. A anfører å ha viktige unnskyldelige forhold som strekker seg 35 år tilbake. Han mener det er feil av skattekontoret å vurdere de unnskyldelige forholdene annerledes enn det skatteklagenemnda gjorde ved sin frafallelse av

tilleggsskatt. Han peker på at han har slitt med å holde fokus og alltid har vært oppjaget. Så opplyser han at han nå får medisiner for å behandle schizofreni, bipolar lidelse og andre psykiatriske tilstander. Dette er resultat av intensiv behandling hos DPS og andre instanser. Han har ikke hatt selvkontroll og vært preget av tidligere minner og episoder i livet. Han opplyser å ha levd med disse diagnosene hele livet uten å være klar over det, og uten å ha tilgang til riktig medisin.

 

A mener etter dette at tilleggsskatt ut fra de formildende omstendigheten ikke burde vært gitt.

 

I de vedlagte erklæringene fra psykolog, lege og behandlere bekreftes A anførsler i klagen om hans unnskyldelige forhold.

 

Det er mottatt tilleggsmerknader til klagen fra A advokat 30.06.2020. Advokat D anfører at skattekontorets vedtak fremstår utilstrekkelig begrunnet, og at dette gjelder selv om vedtaket leses i sammenheng med kontrollrapporten av 09.01.2020. Det vises til hvordan skattekontoret har behandlet bil med registreringsnummer [...], [...] (begge relatert til år 2014) og bil [...] (relatert til år 2013). Det anføres at det ikke er noen begrunnelse for hvorfor bil [...] skal ha gitt A gevinst idet det anføres at bilen tvert imot gav A et tap. Det anføres at det ikke fremgår hvorfor ikke det gis fradrag for anskaffelse av bilen. Det anføres at det heller ikke er forklart hvorfor skattekontoret anser at A har fått bil [...] gratis. Når det gjelder bil [...] anføres det at A ikke har hatt befatning med denne bilen. Det anføres at det står uten begrunnelse for hvorfor

A anses av skattekontoret for å ha befatning med denne bilen.

Det anføres at vedtaket svikter når det gjelder begrunnelsen for hvorfor befatningen med de ulike bilene med sannsynlighet har medført økonomisk gevinst, og det eventuelle omfanget av gevinst. Det bes om at Skatteetaten tar en fullstendig ny gjennomgang av saken med et tilstrekkelig kritisk blikk mot flere av grunnlagsopplysningene som kontrollrapporten bygger på, navnlig regnskap fra C AS.

A har i klagen også selv gitt sine bemerkninger til hver enkelt av de bilene som er med i

skattekontorets skjønn for inntektsøkning."

I sitt tilsvar til partsinnsynsbrevet har skattepliktige i brev datert 28. oktober 2021 forklart at han erkjenner og å ha kjøpt noen av bilene og solgt dem videre etter en periode. Men at han er langt

i fra enige i de tallene som C AS har i regnskapet og de tallene som er lagt til grunn av

skatteetaten. Når det gjelder bilene [...] (august 2015), [...] (august 2015) og [...] (mai 2016), så tilhørte de ikke skattepliktige eller ektefellen. Her hadde familien spleiset sammen for å hjelpe hans søstre (tvillinger, E og F), da de hadde veldig vanskelige omstendigheter. Ettersom det var skattepliktige og hans søsken som hjalp med å kjøpe bilene til hans søstre, så hadde han også  hjulpet dem med å selge bilene etterpå. Pengene som var betalt inn på min konto var utbetalt tilbake  til familien etter salg.

Skattepliktige mener at det er aldri utøvd noe næringsvirksomhet for 2015 og 2016. Etter mange samtaler

med Politi, Skatteetaten og folk med regnskaps erfaring så hadde han fått vite at man kunne kjøpe og selge 4-6 biler i året. Han håper det er forståelse for hans vanskelige situasjon, og at skjønnet er veldig uforholdsmessig for han og familien.

I e-post fra advokat D 2. november 2021 skriver han:

«Med utgangspunkt i sekretariatet sin innstilling vil jeg ytterligere og særlig bemerke følgende:

Etter en helhetlig vurdering under det regelverk klagen skal vurderes, navnlig det materielle regelverket omtalt i innstillingen på side 13, må inntekter knyttet til biler med følgende reg.nr. utgå:

[...] og [...] i 2015 og [...] i 2016.

Ingen av disse forholdene utgjør noen fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, jf. skatteloven § 5-1. Det fremstår klart, også fra Skattekontoret sin side, at dette gjelder biler som er kjøpt og eid av familiemedlemmer av klager, og hvor klagers involvering i høyden begrenses til økonomisk bistand i slike nære relasjoner at de ikke fremstår som naturlig del av den øvrige virksomheten. De er således ikke en del av den virksomheten Skattekontoret for de øvrige bilene legger til grunn, altså mer alminnelig kjøp og salg av bruktbiler. Det er ikke tale om aktivitet ved virksomheten i relasjon til skatteloven § 5-30.»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i omgjøringsvedtak av 10. september 2020:

"Klagen er innkommet 26.06.2020, og er med det kommet innen utløpet av klagefristen.

 

Det er fremmet nye anførsler i klagen og gitt erklæringer fra A`s psykolog, lege og behandlere.

 

Det foreligger derfor nye opplysninger i saken og skattekontoret har gjennomgått saken på nytt.

Skattekontoret har omgjort følgende forhold, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1:

 

• Tilleggsskatt – unnskyldende forhold

Skattekontoret finner på bakgrunn av de nye opplysningene i saken å kunne høre klagers anførsler om unnskyldelige forhold. Sett i sammenheng med sykdomsbildet til klager finner ikke skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt at klager kan lastes for opplysningssvikten. Det er også lagt vekt på at Skatteklagenemnda i sin avgjørelse i klagesak behandlet i 2019 frafalt ilagt tilleggsskatt overfor klager.

 

Skattekontoret frafaller med det ilagt ordinær tilleggsskatt for årene 2013-2016, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3, 2. ledd.

 

Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til ordinær tilleggsskatt etter skatteforvaltningslovens §14-3, jf. § 14-6, 1. ledd. Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller i sin helhet.

 

• Endringsadgang – 2013 og 2014

Endringsadgangen for ligning av årene 2013 og 2014 er avskåret da det nå ikke ilegges skjerpet

tilleggsskatt. Etter skatteforvaltningslovens § 12-6, 1. ledd er fristen for endring av skattefastsetting fem år

etter utgangen av skatteleggingsperioden. Fristen er ti år dersom den skattepliktige ilegges skjerpet

tilleggsskatt, jf. § 12-6, 2 ledd. Endring av klagers skattepliktige inntekt for årene 2013 og 2014 bortfaller i sin helhet.

 

• Øvrige forhold i klagen – inntektsøkning 2015 og 2016

Øvrige forhold i klagen gjelder klagers anførsler mot skattekontorets skjønn for økning av klagers

skattepliktige inntekt for inntektsårene 2015 og 2016.

 

Skattekontoret har lagt til grunn at klager har solgt 8 biler i 2015 med et inntektsskjønn på kr 288 300. I rapport og vedtak er det redegjort for vilkårene for å få fradrag for kostnader, og at det er fradragsnekt for kostnader over kr 10 000 som er betalt kontant, jf. skattelovens § 6-51. Det er gitt et skjønnsmessig fradrag på 10 % for udokumenterte kostnader/kontantkostnader under kr 10 000.

Skattekontoret har lagt til grunn at klager har solgt 2 biler i 2016 med et inntektsskjønn på kr 91 800. I rapport og vedtak er det redegjort for vilkårene for å få fradrag for kostnader, og at det er fradragsnekt for kostnader over kr 10 000 som er betalt kontant, jf. skattelovens § 6-51. Det er gitt et skjønnsmessig fradrag på 10 % for udokumenterte kostnader/kontantkostnader under kr 10 000.

Skattekontoret har gjennomgått A merknader i klagen om hvilken befatning han har hatt med den enkelte bil. Skattekontoret har funnet at A kan høres når det gjelder bil [...] (2015) (kr 24 000) og når det gjelder bil [...] (2016) (kr 32 000). Skattekontoret har funnet at det kan legges til grunn at disse bilene ikke har vært en del av A`s egen aktivitet med kjøp/reparasjon/salg av biler.

Dersom klagen som gjelder de øvrige bilene 2015 og 2016 fastholdes vil denne del av saken bli oversendt Skatteklagenemnda for avgjørelse.

Konklusjon

2013

Ilagt ordinær tilleggsskatt frafalles.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller.

Endring næringsinntekt bortfaller.

2014

Ilagt ordinær tilleggsskatt frafalles.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller.

Endring næringsinntekt bortfaller.

2015

Skjønn inntektsendring på næringsinntekten reduseres med kr 24 000

Ilagt ordinær tilleggsskatt frafalles.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller.

2016

Skjønn inntektsendring på næringsinntekten reduseres med kr 32 000

Ilagt ordinær tilleggsskatt frafalles.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller."

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelsen til klageinstansen av 21. september 2020:

"A er opprinnelig i 2015 lignet ut fra selvangivelse for lønnsmottaker med en lønnsinntekt (post 2.1.1) på kr 523 350 (dok.8) og i 2016 med en lønnsinntekt (post 2.1.1) på kr 532 935.

Skattekontoret har gjennomført kontroll av A sin aktivitet med salg av bruktbiler i perioden 2013-2016. Det fremgår av skattekontorets kontrollrapport av 09.01.2020 [her dok. 7] og av skattekontorets vedtak av 18.05.2020 [her dok. 9] at aktiviteten er ansett for å være skattepliktig næringsvirksomhet. De inntekter aktiviteten har generert er med det skattlagt.

I brev av 09.01.2020 [her dok. 8] varslet skattekontoret om at skattepliktig inntekt for årene 2013-2016 ville bli vurdert økt som følge av at inntektene fra omsetningen av biler ikke var oppgitt til skattemyndighetene. Skattekontoret mottok ikke tilsvar til varselet.

Den 26.06.2020 mottok skattekontoret klage på vedtak av 18.05.2020 [her dok. 11,12,9]  

Skattekontoret har 10.09.2020 delvis omgjort vedtaket av 18.05.2020 [her dok. 14,9]  

Det er fremmet nye anførsler i klagen og vedtaket er delvis omgjort som følge av dette (flere forhold)

I skattekontorets omgjøringsvedtak av 10.09.2020 [her dok. 14] er ilagt tilleggsskatt frafalt, og med det bortfaller ilagt skjerpet tilleggsskatt og inntektsendringene for inntektsårene 2013 og 2014. Skattekontoret fant det dokumentert og sannsynliggjort at det forelå unnskyldende forhold hos den skattepliktige, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3, 2. ledd.

Skattekontoret fant videre grunn til å frafalle inntektsendringene relatert til bil [...] (2015) og [...] (2016).

Etter utsendelse fant skattekontoret at selve konklusjonen i vedtak av 10.09.2020 kunne misforstås og ga i brev av 14.09.2020 en presisert konklusjon, jf. [her dok. 16]  

Konklusjon etter skattekontorets omgjøringsvedtak av 10.09.2020/presiseringsbrev av 14.09.2020:

2013

Ilagt ordinær tilleggsskatt frafalles.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller.

Endring nærings- og personinntekt bortfaller.

2014

Ilagt ordinær tilleggsskatt frafalles.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller.

Endring nærings- og personinntekt bortfaller.

2015

Skjønn inntektsendring på nærings- og personinntekt reduseres med kr 21 600

Ilagt ordinær tilleggsskatt frafalles.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller.

2016

Skjønn inntektsendring på nærings- og personinntekt reduseres med kr 28 800

Ilagt ordinær tilleggsskatt frafalles.

Ilagt skjerpet tilleggsskatt bortfaller.

Påklagede forhold som fastholdes:

Skattekontoret fastholder at det her er utøvd næringsvirksomhet. Vi mener det i vurderingen av hvorvidt det er utøvd næringsvirksomhet er naturlig å se hen til at aktiviteten med salg av biler har vært utøvd ihvertfall i skattekontorets kontrollperiode som var 2013-2016. Det at skattekontorets har frafalt en inntektsendring for 2013 og 2014 skyldes at fristen for endringsadgang er ute for disse inntektsårene.

Skattekontorets gjennomgang av A sin aktivitet viser salg av biler i 2015 og 2016, hhv. 7 biler og 1 bil.

Skattekontoret har ved gjennomgangen av klagen sett på skjønnet vårt med hensyn til disse bilene, og da spesielt med hensyn til klagers anførsel om at skjønnet bygger på opplysninger fra regnskapet til C AS. Innehaver av C AS er dømt for blant annet mangelfull regnskapsføring i dom av Aust-Agder tingrett den 13.03.2020 (tingrettens saksnr. 19-070898MED-AUAG).

Biler 2015

[...] bil nr. 35, jf. dok. [her nr. 7 side 20 og 25].

Etter skattekontorets opplysninger har C fått denne bilen som innbyttebil 20.12.2014, verdsatt til kr 5 000. Bilen er registrert på C 20.12.2014. Registrert på klagers ektefelle 04.01.2015. Registrert på G 06.01.2015.

 

Det foreligger salgskontrakt /kjøpekontrakt mellom klagers ektefelle og G datert 05.01.2015. Ektefellen fikk 12.01.2015 betalt kr 25 000 fra G.

Skattekontoret fastholder inntektsendring for salg av denne bilen.

[...] nr. 51, jf. dok. [her nr. 7 side 20 og 25]

Denne bilen ble registrert på C 12.02.2015. Den er registrert på klager 12.02.2015 og registrert samme dag, 12.02.2015, på G v/H.

Det foreligger salgskontrakt/kjøpekontrakt mellom klager og G datert 11.02.2015 med kr 50 000.

Den 18.02.2015 er det betalt kr 50 000 inn på klagers konto fra G. Beløpet er merket registreringsnummer [...].

Skattekontoret fastholder inntektsendring for salg av denne bilen.

[...] nr. 31, jf. dok. [her nr. 7 side 20 og 25]

Bilen er registrert på C 15.06.2015. Den 16.06.2015 er den registrert på klagers ektefelle. Den er så registrert på

G v/H 18.06.2015.

Det foreligger faktura fra C AS til klager 31.12.2015 på denne bilen med kr 5000 (samlefaktura).

Salgskontrakt/kjøpekontrakt mellom G og klagers ektefelle 18.06.2015 viser salg med kr 55 000.

Klager får så penger på sin konto 08.07.2015 fra G. Beløpet er merket med registreringsnummer [...].

Skattekontoret fastholder inntektsendring for salg av denne bilen.

[...] nr. 23 jf. dok. [her nr. 7 side 20 og 25]

Bilen er registrert på C 11.06.2013. Registrert på klagers ektefelle 20.06.2015. Registrert på G v/H 20.06.2015

Faktura fra C til klager 29.10.2015 (samlefaktura) viser kr 17 000.

Salgskontrakt/kjøpekontrakt mellom klagers ektefelle og G datert 23.06.2015 viser salg med kr 50 000 for denne bilen. G har betalt inn kr 25 000 27.07.2015 til klagers konto og andre del kr 25 000 er betalt 29.07.2015 til klagers konto.

Skattekontoret fastholder inntektsendring for salg av denne bilen.

[...] nr. 29, jf. dok. [her nr. 7 side 21 og 25]

Bilen er registrert på C 30.07.2015. Registrert på klagers ektefelle 30.07.2015. Registrert på

G v/H 30.07.2015

Det foreligger fakturert fra C til klager 31.12.2015 (samlefaktura) med kr 5000.

Salgskontrakt/kjøpekontrakt mellom klagers ektefelle og G viser salg 25.07.2015 med kr 35000.

G har betalt for bilen inn til klagers konto 04.07.2016, og beløpet kr 35 000 er merket med registreringsnummer [...].

Skattekontoret fastholder inntektsendring for salg av denne bilen

[...] nr. 30, jf. dok. [her nr. 7 side 22 og 25]

Bilen er registrert på C 21.08.2015. Registrert på klagers søster E 26.08.2015. Registrert på G/H 26.08.2015.

Det foreligger faktura fra C til klager kr 10 000 datert 31.12.2015 (samlefaktura).

Salgskontrakt/kjøpekontrakt mellom klagers søster E og G datert 26.08.2015 med salg kr 48 000.

G har betalt kr 48 000 inn på klagers konto 18.09.2015. Innbetalingen er merket [...].

Skattekontoret fastholder inntektsendring for salg av denne bilen

[...] nr. 33, jf. dok. [her nr. 7 side 22 og 25]

Bilen er registrert på C 27.08.2014. Registrert på klagers søster F 26.08.2015. Registrert på G v/H 19.11.2015.

Faktura fra C til A 31.12.2015 kr 5000 (samlefaktura).

Kjøpekontrakt mellom klagers søster F og G /H datert 01.09.2015 med kr 50 000.

G har betalt beløpet inn til klagers konto i tre avdrag, alle beløp er merket registreringsnummer [...], 22.04.2016 kr 20000, 29.04.2016 kr 20000, 04.07.2016 kr 10 000.

Skattekontoret fastholder inntektsendring for salg av denne bilen.

Biler 2016

[...] bil nr. 52, jf. dok. [her nr. 7 side 22 og 25]

Bilen er registrert på C 20.05.2016. Registrert på klagers søster E 20.05.2016. Registrert på G v/H 17.06.2016.

Salgskontrakt/kjøpekontrakt mellom klagers søster E og G v/H datert 12.04.2016 med kr 70 000.

G har 19.07.2016 betalt til klagers konto kr 40 000. Beløpet er merket "1. del [...]".

Skattekontoret fastholder inntektsendring for salg av denne bilen

Oppsummering

Skattekontoret har som det vises [til] ovenfor funnet å fastholde skjønn for inntekt der det er kontrakt mellom klager/hans familie og kjøper, og hvor betaling for den aktuelle bilen er kommet inn til klager sin bankkonto. Det er kun et tilfelle hvor betaling er kommet inn på ektefellens konto, bil nr. 35. En bil som klager opplyser, var et reparasjonsobjekt som de solgte videre til G.

Det foreligger ikke dokumentasjon i saken når det gjelder kostnader. Skattekontoret har derfor skjønnsfastsatt kostnader til 10 % for kontantkostnader under kr 10 000, jf. fradragsnektbestemmelsen i skatteloven § 6-51. I tillegg er det for bil nr. 31, 29 og 33 gitt fradrag for kostnader med kr 5 000.

Skattekontoret fastholder at skjønnsfastsatt inntekt skal behandles som skattepliktig næringsinntekt."

 

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Konklusjon

Klagen tas delvis til følge. Næringsinntekten reduseres med kr 83 200 for 2015 og kr 63 000 for 2016.

Formelle forhold og tilleggsskatt

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Klagen er innkommet 26. juni 2020 som er rettidig og skal derfor realitetsbehandles jf. skatteforvaltningsloven § 13-4.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd. Den skal vurdere de synspunktene som kommer frem i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen.

Ifølge skatteforvaltningsloven § 12-1 kan skattemyndighetene endre enhver skattefastsettelse når fastsettelsen er uriktig. Det er de alminnelige sivilrettslige bevisreglene som skal gjelde når skattemyndighetene vurderer om det er grunnlag for å endre skattefastsettelsen. Dette innebærer at det på bakgrunn av disse opplysninger skal legges til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig, dvs. alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det vises til forarbeidene til skatteforvaltningsloven i Prop. 38 L (2015.2016) s. 170 punkt 18.6.3.1.

I tillegg til bevisreglene må det også hensyntas at skattepliktige har en generell plikt til å gi opplysninger for å kartlegge sin skatteplikt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1.

Før spørsmål om endring tas opp, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd.

Sekretariatet er enig med vurderingen til skattekontoret som kom til at fastsettingene for 2015 og 2016 skal tas opp til endring. Det er spesielt lagt vekt på skattepliktiges forhold og spørsmålets betydning. Aktiviteten har vart over tid og saken gjelder relativt store inntektsbeløp.

Fristen for å ta opp saken til endring etter skatteforvaltningsloven § 12-1 kommer frem av skatteforvaltningsloven § 12-6. Den korteste fristen er 5 år etter utgangen av skatteleggingsperioden § 12-6 første ledd. Saken er tatt opp innen fristen for endring for årene 2015 og 2016. Endringsadgangen for årene 2013 og 2014 anses utløpt fordi det ikke ilegges skjerpet tilleggsskatt i saken.

Opprinnelig ilagt ordinær tilleggsskatt for årene 2013-2016 bortfaller også, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3, 2. ledd om unnskyldelige forhold.

Materielle forhold

1. Hjemmelen for skjønnsfastsettelse

Problemstillingen sekretariatet først må ta stilling til er om det er grunnlag for å fastsette skattepliktiges fastsetting for årene 2015 til og med 2016 ved skjønn. Det kommer frem av skatteforvaltningsloven § 12-2 jf. § 12-1 at skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget for skattefastsettingen ved skjønn når den leverte skattemeldingen ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.

Sekretariatet legger til grunn at det foreligger hjemmel for skjønn i nevnte bestemmelser og at vilkårene er oppfylt. Skattepliktige har ikke gitt opplysninger om inntekten ved salg av bilene til skattemyndighetene. 

Det kommer frem av skatteloven § 5-1 at skattepliktig inntekt er enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten, jf. skatteloven § 5-30. Det skal beregnes personinntekt for eier av enkeltpersonforetak dersom foretaket driver virksomhet, jf. skatteloven § 12-10. Personinntekt er beregningsgrunnlaget for trygdeavgift og trinnskatt. Det er alminnelig inntekt fra virksomheten som er grunnlaget for beregning av personinntekten jf. skatteloven § 12-11.

Sekretariatet finner på bakgrunn av opplysningene i saken at det er utøvd næringsvirksomhet som har frembrakt skattepliktige inntekter i kontrollperioden. Skattepliktige har ved sin virksomhet kjøpt og solgt over 50 biler i perioden 2008-2016.  Sekretariatet legger til grunn at netto næringsinntekt og beregnet personinntekt skal økes for årene 2015 – 2016 fordi han ikke har oppgitt inntektene ved salg av biler over en lengre tidsperiode - se rapportens pkt. 7 flg. Ikke oppgitt omsetning til skatte- og avgiftsmyndighetene.

2. Skjønnsfastsettelsen. Er skjønnet vilkårlig eller åpenbart urimelig

Det neste spørsmålet sekretariatet må ta stilling til er om skjønnet som skattekontoret har utøvd ikke fremtrer som vilkårlig eller åpenbart urimelig. Skattemyndighetene plikter å fastsette det faktiske grunnlag for fastsettingen på grunnlag av en fri bevisbedømmelse som tar hensyn til alle opplysninger i saken. Målet må være å komme så nær det faktisk riktige som mulig, og resultatet må ikke fremtre som vilkårlig eller åpenbart urimelig.

2.1. Inntektstallene som er brukt i skjønnet

Inntektene som er brukt som grunnlag for skjønnet er beløp som kommer frem av salgskontrakt/kjøpekontrakter mellom klagers ektefelle og G. I tillegg kommer beløpene frem ved at de er overført til skattepliktiges konto merket med bilens registreringsnummer.

             2.2      Kostnadstallene som er brukt i skjønnet

Det foreligger ingen dokumentasjon i saken når det gjelder kostnader. Skattekontoret har derfor skjønnsfastsatt kostnader til 10 % for kontantkostnader under kr 10 000, jf. fradragsnektbestemmelsen i skatteloven § 6-51 – se rapportens punkt 7.4.2.1 Inntekt (vedlegg 7) og vedtakets punkt 4.2 Næringsinntekt/personinntekt – skjønnsutøvelse (vedlegg 9). Sekretariatet slutter seg til denne vurderingen. 

I tillegg er det for 2015 bil nr. 31, 29 og 33 gitt fradrag for kostnader til kjøp med kr 5 000 fordi det foreligger faktura fra C AS og det foreligger informasjon om betaling av bilen over bank. Sekretariatet slutter seg også til denne vurderingen. 

            2.3       Konklusjon skjønnsfastsettelsen

Sekretariatet viser til skattekontorets vurderinger ovenfor der det er foretatt en konkret vurdering til hvert av biltransaksjonene for 2015 bil nr. 35, 51, 31, 23, 29, (angitt i den rekkefølge som følger av gangen i saken) – se ovenfor sidene 8 til og med side 10. Disse bilene bestrider heller ikke skattepliktige at han har eid.

Når det gjelder bilene nr. 30 [...] (august 2015), nr 33 [...] (august 2015) og nr 52 [...] (mai 2016), erkjenner ikke skattepliktige at de har tilhørt han men hans to søstre. Det fremstår klart ifølge fullmektig at dette gjelder biler som er kjøpt og eid av familiemedlemmer av klager, og hvor klagers involvering i høyden begrenses til økonomisk bistand i slike nære relasjoner at de ikke fremstår som naturlig del av den øvrige virksomheten. De er ikke en del av den virksomheten skattekontoret for de øvrige bilene legger til grunn, altså mer alminnelig kjøp og salg av bruktbiler. Det er ikke tale om aktivitet ved virksomheten i relasjon til skatteloven § 5-30. Sekretariatet tar hensyn til skattepliktiges anførsel når det gjelder disse bilene og reduserer næringsinntekten med kr 83 200 for 2015 og kr 63 000 for 2016.

Sekretariatet har vurdert skattepliktiges anførsler som gjelder skjønnet på selvstendig grunnlag og er kommet til at skjønnet ellers fremstår rimelig, og så nært som det er mulig å komme det faktisk riktige på vedtakstidspunktet. 

Konklusjon

Klagen tas delvis til følge. Næringsinntekten reduseres med kr 83 200 for 2015 og kr 63 000 for 2016.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas delvis til følge. Næringsinntekten reduseres med kr 83 200 for 2015 og kr 63 000 for 2016.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Lundqvist har avgitt slikt votum:

«Uenig i sekretariatets innstilling.

Sekretariatet legger til grunn at det foreligger hjemmel for skjønn og at vilkårene er oppfylt. Det vises til at skattepliktige ikke har gitt opplysninger om inntekten ved salg av bilene til skattemyndighetene.

Etter min oppfatning vil det ikke foreligge skjønnsadgang dersom aktiviteten med kjøp og salg av bil ikke oppfyller kravene til virksomhet. Det må derfor tas stilling til om skattepliktiges aktivitet oppfyller vilkårene for å bli vurdert som virksomhet før det kan konkluderes med skjønnsadgang. I denne forbindelse nøyer sekretariatet seg med en henvisning til at "Skattepliktige har ved sin virksomhet kjøpt og solgt over 50 biler i perioden 2008-2016." Det foreligger ikke en gjennomgang av vilkårene. Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at aktiviteten tar sikte på å ha en viss varighet, har et visst omfang, er egnet til å gi overskudd, og drives for skattepliktiges regning og risiko.

Jeg har gjennomgått rapporten fra bokettersynsrevisor, vedtaket fra skattekontoret, omgjøringsvedtaket fra skattekontoret og innstilling til vedtak fra sekretariatet for skatteklagenemnda, og jeg kan ikke finne noe sted at vilkårene er vurdert og funnet oppfylt.

Som utgangspunkt må det legges til grunn at skattepliktiges aktivitet har pågått over en periode på mange år og det fremstår klart at den utøves for skattepliktiges regning og risiko. Disse vilkårene anses oppfylt. Omfanget av skattepliktiges aktivitet I saksdokumentene som foreligger, er det lagt vekt på opplysninger som skattekontoret har mottatt fra politiet i forbindelse med etterforskning av en straffesak mot skattepliktige. Det er videre lagt vekt på opplysninger som fremkommer i utskrift etter politiavhør fra skattepliktige.

I sin klage har skattepliktige kommet med en rekke anførsler om at omfanget av hans aktivitet ikke er riktig beskrevet i dokumentene. Han viser til at skattekontoret har bygget på opplysninger hentet fra regnskapet til I AS som viser en rekke biler som er solgt til skattepliktige. Skattepliktige har forklart at han ikke har kjøpt (og senere videresolgt) alle bilene som fremkommer av dokumentasjonen. Han har dessuten forklart at han har betalt langt mer for de bilene som han faktisk har kjøpt fra C AS. Han forklarer videre at J som er innehaver av C AS er under politietterforskning for alvorlige forhold knyttet til virksomheten i C AS, blant annet flere brudd på regnskapslovgivningen. Skattepliktige har således påpekt at denne regnskapsdokumentasjonen ikke er pålitelig og kan ikke legges til grunn for skattemessig behandling av skattepliktige. Skattepliktige påstår videre at han nok har vært et lett offer for svindel ettersom J har vært klar over hans tilstand og psykiske og fysiske utfordringer og manglende evne til å følge opp.

I omgjøringsvedtaket datert 10. september 2020 frafaller skattekontoret saken for 2013 og 2014 på grunn av fristbestemmelsene i skatteforvaltningsloven. I innstillingen til vedtak har sekretariatet således ikke gjort en vurdering av skattepliktiges anførsler vedrørende omfanget av aktiviteten for disse to årene. For årene før 2013 har det ikke blitt inngitt anførsler knyttet til omfanget, ettersom saken ikke omfatter disse årene. Likevel henviser sekretariatet til omfang av aktiviteten knyttet til hele perioden 2008 til 2016 ved vurdering av skjønnsadgang/virksomhet/omfang.

Skattekontorets gjennomgang av anførslene for 2015 og 2016 resulterte i at to av bilene ble frafalt og ved sekretariatets gjennomgang for samme periode frafalles ytterligere 2 biler. En gjennomgang av de anførslene som er fremsatt av skattepliktige for 2013 og 2014 viser at det er en rekke biler som skattepliktige hevder ikke er en del av hans aktivitet. Han mistenker å ha blitt utnyttet i svindelsaken knyttet til C AS. Videre hevder han at flere av bilene ikke har vært hans, men kjøpt og videresolgt av familiemedlemmer. Dokumentasjonen viser at skattepliktiges forklaring om at familiemedlemmer var kjøper av enkelte biler støttes av kjøpekontrakt, biltilsynets register osv. Det fremgår av rapporten fra bokettersynet at politiet mistenkte skattepliktige å registrere biler knyttet til sin virksomhet på familiemedlemmer. Dette poenget er ikke behandlet i innstilling til vedtak og av tilleggsdokumentasjon mottatt fra skattepliktige går det frem at en straffesak mot skattepliktige for straffbare forhold i 2013 og en for 2015 er henlagt nå i 2021, men det går ikke frem ytterligere opplysninger om hva denne saken gjelder. Sekretariatet har imidlertid lagt til grunn opplysninger vedrørende de to bilene i 2015 og 2016 som ifølge skattepliktige var til skattepliktiges søsken. Etter dette er det vanskelig å legge til grunn at omfanget for 2013 til 2016 er 30 biler slik som skattekontoret og sekretariatet i utgangspunktet har lagt til grunn. Uten nærmere opplysninger er det vanskelig å tilbakevise skattepliktiges påstander, med den konsekvens at omfanget for 2013 til 2016 er mer enn halvert. Det står igjen 12 biler som inkluderer de bilene skattepliktige innrømmer å ha anskaffet for videresalg og de bilene han hevder å ha anskaffet til egen bruk. Dette ligger i beste fall helt i grenseland som kvalifiserende omfang i en virksomhet.

Er egnet til å gi overskudd

Det foreligger heller ingen vurdering av om virksomheten er egnet til å gi overskudd. Etter sekretariatets vurdering av skattepliktiges opplysninger har sekretariatet lagt til grunn at skattepliktige i 2015 har hatt en omsetning på kr 239 000 som har resultert i et overskudd på kr 183 500. Omsetningen i 2016 er helt falt bort. Det ser ut som om det er gitt fradrag for anskaffelse på 10 000 og et skjønnsmessig beregnet fradrag på 10 % av omsetningen.

Skattepliktige har gitt en rekke opplysninger om kjøps- og salgssum på de biler han vedkjenner å ha anskaffet og videresolgt. Anskaffelsene beløper seg til totalt kr 158 000. I tillegg har skattepliktige oppgitt kostnader i forbindelse med reparasjoner på kr 24 000. Sekretariatet har ikke lagt disse opplysningene til grunn ved sin skjønnsutøvelse og kommenterer heller ikke skattepliktiges opplysninger nærmere utover at de to beløpene på kr 5 000 går frem av faktura fra C AS. For øvrig er det lagt til grunn at alle øvrige biler er anskaffet uten kostnad.

Jeg mener sekretariatet her opererer med marginer for skattepliktiges aktivitet som langt overstiger hva man med rimelighet kan legge til grunn gitt aktivitetens karakter. Skattepliktige kjøper gamle, brukte biler med vedlikeholdsbehov. Det er vanskelig å se at det er grunnlag for å oppnå noe særlig høyere overskudd på disse bilene enn det som går frem av skattepliktiges egne opplysninger. Det er sannsynlig at skattepliktige har hatt anskaffelseskostnader som ligger langt høyere enn hva som har blitt lagt til grunn i innstilling til vedtak. Til dette kommer at skattepliktige ikke har oppgitt noen kostnader til bilhold utover anskaffelses- og reparasjonskostnader. Det er ikke oppgitt noen kostander til årsavgift, forsikring og drivstoff eller andre kostnader til bilhold.

Ved vurdering av overskuddet må det tas i betraktning at det skal dekke en rimelig forrentning av kapitalen. I tilfeller hvor skattepliktige er aktiv, må overskuddet kunne forventes å gi en rimelig eierlønn. Kravet til kapitalavkastning og eierlønn må vurderes konkret for den enkelte virksomhet.

På bakgrunn av ovennevnte er jeg i meget sterk tvil om skattepliktiges aktivitet er egnet til å drives med overskudd, og hvert fall under de omstendigheter som skattepliktige har forklart at han drev sin aktivitet. For å oppnå overskudd i en slik type virksomhet vil jeg tro det kreves høy grad av disiplin og orden noe som har vært fraværende.

Konklusjon

Basert på ovennevnte er jeg i tvil om vilkårene for å karakterisere skattepliktiges aktivitet som virksomhet er oppfylt og jeg har på bakgrunn av en helhetsvurdering av ovennevnte kommet til at vilkårene ikke er oppfylt.

Ettersom skattepliktige, etter min oppfatning, ikke har drevet virksomhet, kan det heller ikke legges til grunn at han har gitt mangelfulle opplysninger i skattemeldingen knyttet til denne aktiviteten. På denne bakgrunn konkluderes det med at det ikke foreligger skjønnsadgang eller adgang til å endre skattepliktiges ligning på dette punkt.

Skattepliktig inntekt for 2015 og 2016 bør således reduseres slik at inntekter fra hans aktivitet med å kjøpe eller selge biler ikke regnes med. På den annen side er det ikke grunnlag for å innrømme fradrag for kostnader i denne forbindelse.

Dersom kravet til virksomhet skulle anses oppfylt, slik at det foreligger skjønnsadgang, mener jeg det uansett vil hefte store mangler ved skjønnsutøvelsen ettersom skattepliktiges opplysninger vedrørende omfang, anskaffelseskostnad og reparasjonskostnad ikke er hensyntatt. De kostnader som skattepliktige forklarte at han hadde fremstår som rimelige og det kan heller ikke sees bort ifra at det kan foreligge andre kostnader som berettiger et skjønnsmessig tillegg utover dem. Jeg ville således anta at overskuddet for 2015 i hvert fall ikke overstiger 30-40 tusen kroner.»

Sekretariatets merknader til dissensen

Virksomhetsbegrepet

I dissensen gjøres det gjeldende at det ikke noe sted er gjort en vurdering om at vilkårene for at det foreligger virksomhet i skattelovens forstand er vurdert og funnet oppfylt.

Av skatteloven § 5-1 følger at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet er skattepliktig. Av skatteloven § 5-30 følger at virksomhet er omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter og  avkastning av kapital i virksomheten. Innholdet i virksomhetsbegrepet er ikke definert i loven men er fastsatt gjennom langvarig rettspraksis. Grunnvilkårene er at aktiviteten:

• tar sikte på en viss varighet har og har et visst omfang
• drives for egen regning og risiko
• er egnet til å gi overskudd

Kjøp og videresalg av bruktbiler vil ofte bli ansett som virksomhet, også når dette skjer på fritiden, se LRD 13. mars 1996 (Gulating) i Utv. 1996/563. Se også URD 17. februar 1994 (Toten herredsrett) i Utv. 1994/287.

Sekretariatet og skattekontoret har i vedtaket lagt til grunn at det er utøvd næringsvirksomhet i skattelovens forstand i form av kjøp og salg av biler som har generert skattepliktige inntekter i kontrollperioden, selv om man ikke har drøftet hvert av vilkårene eksplisitt.

Sekretariatet fastholder at dette må være korrekt og viser til at kontrollperioden var fra 2013 til 2016 og omfattet netto nærings- og personinntekt i 2013 på 92 000 i 2014 på 632 200 i 2015 på kr 288 300  og i 2016 på kr 91 800 tilsammen kr 1 104 300. Aktiviteten ved kjøp og salg av biler har foregått også før kontrollperioden og sekretariatet er ikke enig med dissensen i at perioden som skal vurderes om det er utøvd virksomhet skal begrenses til til de årene som tas opp til endring. Av lagmassrettsdommen 13. mars 1996 (Gulating) i Utv. 1996/563 følger det at «Etter lagmannsrettens vurdering har den virksomheten som er utøvet et slikt helhetlig preg at det er riktig å se perioden under ett». 2013 og 2014 anses utløpt fordi det ikke ilegges skjerpet tilleggsskatt i saken og endringen ikke tatt opp før 5 års fristen i skatteforvaltingsloven § 12-6 første ledd. Saken var tatt opp innen fristen for endring for årene 2015 og 2016. 

Hjemmel for skjønn

Sekretariatet mener skattepliktige åpenbart har gitt gitt ufullstendige opplysninger ved at han ikke har gitt noen opplysninger om kjøpene og salgene i sine selvangivelser. Når en kjøper og selger biler av et slikt omfang som fremgår av saken burde det i det minste «ringt en bjelle» som gjorde at skattemyndighetene ble gjort oppmerksom på at en kunne foretatt en vurdering av spørsmålet. 

Sekretariatet legger til grunn at det foreligger hjemmel for skjønn jf. skatteforvaltingsloven § 12-2 jf. § 12-1  og at vilkårene er oppfylt. Skattepliktige har ikke gitt opplysninger om inntektene ved salg av bilene til skattemyndighetene. 

Skjønnsutøvelsen

Sekretariatet viser til det som står i skatteforvaltingshåndboken kapittel 12 Endring uten klage punkt 2.3:

«Undersøkelsesplikt

Skattemyndighetenes undersøkelsesplikt videreføres som tidligere. Når omstendighetene i en sak gir grunn til det, vil skattemyndighetene også ha en viss plikt til å gjennomføre egne undersøkelser og innhente ytterligere opplysninger for å skaffe seg et forsvarlig grunnlag for fastsettingen. Undersøkelsesplikten rekker imidlertid ikke særlig langt. Skatteforvaltningsreglene bygger på at det er den skattepliktige som har ansvaret for å framskaffe det faktiske grunnlaget for fastsettingen, og bakgrunnen for at myndighetene må fastsette grunnlaget ved skjønn er at den skattepliktige ikke har overholdt denne plikten. Skjønnsutøvelsen vil derfor i mange tilfeller bli usikker, men det kan i seg selv ikke føre til at fastsettingen må oppheves av domstolene. Skattemyndighetene må på samme måte som tidligere i betydelig utstrekning kunne bygge på gjennomsnittsbetraktninger. Skatteforvaltningslovens bestemmelse om skjønnsfastsetting er ikke ment å innebære noen endring av tidligere rett på dette punktet.

HRD. Rt. 2000/2014 retten uttaler:

«det er skattytaren som har plikta til å leggje til rette grunnlaget for likningsstyresmaktene sine vedtak gjennom dei nødvendige faktiske opplysningane. Men det er også slik at likningsstyresmaktene har ei plikt til, når dei opplysningane som ligg føre gir grunn til det, å gjennomføre undersøkingar for å sikre eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag.»

Risikoen for feil faktum

Skattepliktige bærer risikoen for feilaktig faktum dersom han ikke gir opplysninger han er pliktig til å gi eller har en oppfordring til å komme med, eller gir uriktige opplysninger.

 

Agder lagmannsretts dom av 26. september 2003 her uttales:

«selvangivelsesprinsippet innebærer at den avgiftspliktige som hovedregel må gi så fullstendige opplysninger at det etter forholdene er forsvarlig å legge opplysningene til grunn ved skjønnsutøvelsen.»

 

Staten fikk medhold i at det verken forelå faktiske feil ved grunnlaget for skjønnet eller at skjønnet fremstod som uforsvarlig.

Andre rettsavgjørelser som belyser risikoen for riktig faktum på merverdiavgiftsområdet er: Borgarting lagmannsretts dom av 6. januar 2014 (Vassfaret Bjørnepark Eiendom AS) og Gulating lagmannsretts dom av 12. januar 2000.

 

Betaling via bank

Betaling via bank er et vilkår for fradrag ved inntektsfastsettingen og for å få fradrag for inngående merverdiavgift hvis kostnaden/anskaffelsen utgjør kr 10 000 eller mer, jf. skatteloven § 6-51 og merverdiavgiftsloven § 8-8. Er vilkårene for skjønnsmessig fastsetting oppfylt og anskaffelser til en antatt verdi av kr 10 000 eller mer ikke er betalt via bank, skal det ved skjønnsfastsettingen ikke tas hensyn til slike anskaffelser når betalingen ikke er skjedd via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling. Se mer utførlig i Merverdiavgiftshåndboken kap 8-8 og Skatte-ABC emne: Kostnader, allment om fradrag. For anskaffelser til en verdi under kr 10 000 er fradragsretten i behold selv om det ikke er betalt via bank. Denne type anskaffelser skal det derfor tas hensyn til ved et skjønn, forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. I merverdiavgiftssaker må virksomheten sannsynliggjøre at det har vært oppkrevd merverdiavgift på kostnaden for å få fradrag for inngående avgift. Se Fellesskriv 27.06.2014. I Skatte-ABC emne: Kostnader, allment om fradrag, er det gitt eksempler på anvendelsen av skatteloven § 6-51 første ledd annet punktum om hvilke betalinger som skal ses i sammenheng ved anvendelsen av bestemmelsen. For anvendelsesområdet for den tilsvarende bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 8-8 første ledd tredje punktum, se F 24. august 2011-Betaling via bank – merverdiavgiftsloven § 8-8 og skatteloven § 6-51 – løpende og periodiske ytelser -.»

Når det gjelder kostnadene som er tatt hensyn til vises det til at det ikke foreligger noen dokumentasjon i saken når det gjelder disse. Skattekontoret har derfor skjønnsfastsatt kostnader til 10 % for kontantkostnader under kr 10 000, jf. fradragsnektbestemmelsen i skatteloven § 6-51 Betaling via bank som vilkår for fradragsrett.

Sekretariatet har videre tatt hensyn til de biler skattepliktige har anført han ikke har eid, ref. bilene nr. 30 [...] (august 2015), nr 33 [...] (august 2015) og nr 52 [...] (mai 2016).

Sekretariatet er av den oppfatning at skjønnsfastsettelsen er forsvarlig.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas delvis til følge. Næringsinntekten reduseres med kr 83 200 for 2015 og kr 63 000 for 2016.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 26.01.2022

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Ellen Beate Lunde, medlem

                        Tine Kristiansen, medlem

                        Geir Høydalsvik, medlem

Skattepliktig redegjorde for saken via Teams.

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, Andvord, Folkvord, Lunde og Kristiansen sluttet seg til sekretariatets innstilling. Flertallet bemerket at skattepliktiges aktivitet må vurderes over tid, slik at også de årene som ikke tas opp til endring fordi fristen er utløpt, inngår i helhetsvurderingen av om det foreligger virksomhet. Skattepliktige har opplyst at han gjennom årene har kjøpt/reparert/utbedret/solgt flere titalls biler, hvorav 5 biler i 2015. I følge ham gikk aktiviteten også i dette året med et visst overskudd. Flertallet finner det ikke tvilsomt at hans aktivitet har et slikt omfang og en slik karakter at den må anses som virksomhet i skattelovens forstand. At skattepliktige selv har ansett bilsalgene som en fritidsaktivitet eller hobby, endrer ikke dette.

Skattepliktige har videre opplyst at han har hatt høyere kostnader, særlig til innkjøp av bilene, enn det som er lagt til grunn i innstillingen. De tallene han har angitt i dagens møte, er imidlertid ikke dokumentert eller sannsynliggjort på annen måte, og flertallet kan derfor vanskelig endre skjønnet på dette grunnlaget.

Nemndas medlem Høydalsvik var uenig med sekretariatets innstilling og bemerket:

Eg er ueinig i innstillinga til vedtak som konkluderer med at skattepliktige driv skattepliktig verksemd. For inntektsåret 2015 gjeld saka omsetjing av fem bilar og skattepliktige opplyser at skilnaden mellom varesal og varekjøp utgjer inntil kr 33.000.

I innstillinga til vedtak er det for 2015 lagt til grunn at denne bruttofortenesta er kr 288.300 minus 83.200 = kr 205.100.

Innstillinga er mangelfull då ein ikkje har vurdert kva som er sannsynleg overskot på den aktiviteten som er utøvd i 2015. For å kunne vurdere dette vilkåret til skattepliktig verksemd, må ein ta omsyn til sannsynlege kostnader ved verksemda. I tillegg til dei direkte kostnadene, vil ei slik verksemd også ha indirekte kostnader som rekneskapsføring, forsikring, husleige, elektrisitet, drivstoff mv. Vidare er det sannsynleg at etablering av ei slik verksemd vil krevje kjøp av verktøy og andre driftsmiddel.

Basert på dette framstår det som usannsynleg at skattepliktige oppfyller kravet til skattepliktig verksemd, då økonomisk avkastning på aktiviteten er liten eller fråverande. På bakgrunn av dette ligg det heller ikkje føre rett til å fastsette inntekta ved skjønn.

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge. Næringsinntekten reduseres med kr 83 200 for 2015 og kr 63 000 for 2016.