Saksforholdet

Skattedirektoratet har i sin redegjørelse for saken i henhold til forvaltningslovens § 33, 4. ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Opplysningspliktig har for 2016-09 levert en a-melding med 15 arbeidsforhold. 13 av arbeidsforholdene ble rapportert uten sluttdato, noe som innebærer at arbeidsforholdene må rapporteres for påfølgende måned.

A-melding for 2016-10 ble ikke levert innen fristen 07.11.2016.

Skattedirektoratet sendte et påminnelsesbrev til opplysningspliktig den 09.11.2016 og ba om at a-melding med manglende opplysninger ble levert. Da det ikke ble gjort, sendte Skattedirektoratet et vedtak om tvangsmulkt til opplysningspliktig den 16.11.2016. Samtidig med at vedtaket ble sendt via Altinn, ble det sendt et brev til opplysningspliktig per post om at de har mottatt et vedtak om tvangsmulkt fra Skattedirektoratet i Altinn. Brevet ble sendt til adressen opplysningspliktig har oppgitt i Enhetsregisteret.

Tvangsmulkten begynte å løpe 23.11.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 10 660,00 for perioden 23.11.2016 - 30.11.2016 ble sendt opplysningspliktig 01.12.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 9 327,50 for perioden 01.12.2016 - 07.12.2016 ble sendt opplysningspliktig 08.12.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 93 275,00 for perioden 08.12.2016 - 15.02.2017 ble sendt opplysningspliktig 16.02.2017.

Tvangsmulkten løper til opplysningene blir levert eller til det har gått 12 uker. Tvangsmulkten for 2016-10 løp i 12 uker, fra 23.11.2016 – 15.02.2017, fordi A AS ikke leverte opplysningene som var etterlyst i vedtaket.

Skatteopplysningen ble kontaktet av opplysningspliktig den 28.03.2017. I loggen til Skatteopplysningen er det blant annet notert at a-melding for 2016-10 ble registrert som 2016-11, og opplysningspliktig har derfor fått varsel om tvangsmulkt og trenger bistand for å rette feil.

Skatteopplysningen har blant annet foreslått å sende erstatningsmelding for innsendingen for perioden 2016-11.

Flere a-meldinger for periodene 2016-10 og 2016-11 ble levert den 28.03.2017. Alle etterspurte arbeidsforhold ble bekreftet.

Opplysningspliktig, sendte klage på vedtaket den 28.03.2017."

Saken ble 15. august 2017 overført Sekretariatet for Skatteklagenemnda for behandling.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda har sendt sin innstilling til opplysningspliktige for innsyn 4. januar 2018 med frist til 22. januar 2018 for å komme med merknader til innstillingen. Pr. 29. januar 2018 har ikke sekretariatet mottatt merknader fra opplysningspliktige og saken blir meldt opp for nemndsbehandling.

Behandling i nemnd
Saken ble meldt opp til behandling i Alminnelig avdeling. Den 9. februar 2018 var saken ferdig votert. Nemndas medlemmer Hamre og Ongre sluttet seg til nemndas innstilling. Nemndsmedlem Slåtta dissenterte.

Saken meldes derfor opp til behandling i Stor avdeling.

Opplysningspliktige anfører

Skattedirektoratet har i sin redegjørelse for saken i henhold til forvaltningslovens § 33, 4. ledd opplyst følgende om den opplysningspliktiges anførsler:

"I klagen fremgår det at opplysningspliktig driver restaurant i X. Restauranten holder stengt i januar og februar, og åpner 3. mars hvert år. Da de åpnet restauranten i mars fikk de sjokk da de så brev fra kemneren med krav på ca. kroner 113 000.

I ettertid fant de ut at kravet gjelder for a-melding for oktober 2016. Denne a-meldingen ble feilaktig sendt inn for november 2016, uten at de visste noe om det. Det opplyses at dette ble korrigert og sendt inn i dag [28.03.2017].

Opplysningspliktig skriver at de dessverre ikke så varselbrevet i Altinn eller fikk det per post, ellers hadde de reagerte tidligere.

Det opplyses at de er ett lite firma med begrenset økonomi. De har derfor ikke råd til å betale en så stor sum og ønsker at ilagt tvangsmulkt annulleres. Det informeres at de jobber hver dag hardt for å klare seg, og de beklager sterkt for at dette ble glemt."

Skattedirektoratets redegjørelse

Skattedirektoratet har utarbeidet følgende redegjørelse for saken i henhold til forvaltningsloven § 33,
4. ledd:

"Klagen er mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31.

Skatteklagenemnda har en selvstendig plikt til å vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke, jf. § 34 første ledd.

Arbeidsgiver og oppdragsgiver plikter å registrere seg og sine arbeidstakere i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), jf. folketrygdloven § 25-1.

Aa-registeret er et grunnlagsregister med mange brukere, og det er viktig at disse brukerne har tilgang til riktig informasjon. Ved at arbeidsgiver rapporterer korrekt start- og sluttdato for sine arbeidstakere, viser Aa-registeret korrekt informasjon om når arbeidstakeren faktisk har rett og plikt til å arbeide, og arbeidsgivers plikter avgrenses tilsvarende.

Opplysninger om ordinære og maritime arbeidsforhold skal sendes inn hver måned så lenge arbeidsforholdet ikke er avsluttet. Rapporteringen skjer via a-melding og må bekreftes hver måned selv om arbeidstaker ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse. Det betyr at hvis arbeidsgiver har ansatte med ordinært eller maritimt arbeidsforhold, skal det sendes inn a-melding hver måned inntil sluttdato rapporteres for arbeidsforholdet.

Opplysningspliktig har for foregående måned rapportert arbeidsforhold uten sluttdato, noe som innebærer at det må rapporteres for påfølgende måned. Det har ikke den opplysningspliktige gjort innen fristen. Den opplysningspliktige hadde fortsatt ikke levert a-melding da vedtak ble fattet av Skattedirektoratet.

Flere a-meldinger for periodene 2016-10 ble levert den 28.03.2017. Alle etterspurte arbeidsforhold ble bekreftet.

Opplysningsplikten i a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 3. Dersom den opplysningspliktige ikke rapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, kan Skattedirektoratet ilegge en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene blir levert, jf. a-opplysningsloven § 10. Det er nærmere angitt i a-opplysningsforskriften § 4-1 hvilke opplysninger som må mangle for at tvangsmulkt kan ilegges.

Når a-melding ikke leveres og opplysningspliktig har arbeidsforhold som ikke blir bekreftet, er ikke opplysningsplikten i a-opplysningsloven § 3, jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd oppfylt. Tvangsmulkt kan da ilegges, jf. a-opplysningsloven § 10, jf. a-opplysningsforskriften § 4-1 første ledd bokstav d.

Adresse

I klagen fremgår det at opplysningspliktig driver en restaurant som holder stengt i januar og februar, og åpner 3.mars hvert år. Da de åpnet restauranten i mars fikk de sjokk da de så brev fra kemneren med krav på ca. kroner 113 000.

Skattedirektoratet vil bemerke at når man har opprettet et selskap påhviler det opplysningspliktige å overholde de regler og krav som myndighetene og lovgiver stiller for å kunne ha et aksjeselskap. I dette tilfellet har ikke opplysningspliktig oppfylt sine plikter etter a-opplysningsloven.

Ved fravær må den næringsdrivende sørge for at post blir åpnet og besvart. Skattedirektoratet vil også påpeke at det er mulig å logge seg inn på Altinn selv om restauranten holder stengt.

Videre vil vi bemerke at opplysningspliktig er ansvarlig for at kontaktinformasjonen i Enhetsregisteret er oppdatert. Varsel og vedtak vil alltid bli sendt til adressen som er oppgitt Enhetshetsregisteret. Alle som har roller og rettigheter på et organisasjonsnummer i Altinn, kan registrere sin egen kontaktinformasjon (mobilnummer og e-post), slik at de mottar varsler fra Altinn. I tillegg sendes det re-varsel hvis vedtaket ikke er lest.

I tillegg skriver de at de ikke hadde sett varselbrevet i Altinn eller fått tilsendt noen brev eller varsel i posten. Skattedirektoratet viser til varsel om mottak av vedtak i Altinn sendt per post den 16.11.2016, til opplysningspliktig sin adresse, der det står at det er kommet et vedtak i Altinn, og at vedtaket gjelder tvangsmulkt etter a-opplysningsloven. I tillegg er det sendt ut tre fakturaer per post, hvor to av fakturaene ble sendt ut den 01.12.2016 og 08.12.2016. Det vil si at varselet om vedtak, samt to fakturaer ble sendt til opplysningspliktig før de stengte restauranten for januar og februar. Skattedirektoratet finner derfor ikke grunnlag for å ta hensyn til denne anførselen fra opplysningspliktige ved vurderingen av om ilagt mulkt skal frafalles.

Levert for feil periode

Videre skriver de i klagen at de i ettertid fant ut at kravet gjelder for a-melding for oktober 2016. Denne a-meldingen ble feilaktig sendt inn for november 2016.

Skattedirektoratet forstår at det er mulig å taste feil og dermed levere a-melding på en annen periode. Dette fristiller likevel ikke opplysningspliktig for sitt ansvar. Manglende eller feilaktig rapportert informasjon om arbeidsforhold kan medføre forsinkelser i saksbehandling og eventuelt feilutbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten, samt feil i oppgaveløsningen til andre offentlige instanser som benytter opplysningene innrapportert i a-meldingen.

Høy mulkt

Det opplyses at de er ett lite firma med begrenset økonomi. De har derfor ikke råd til å betale en så stor sum. Skattedirektoratet merker seg anførselen knyttet til tvangsmulktens størrelse. Årsaken til at mulkten har blitt så stor i dette tilfellet er at det mangler opplysninger om 13 arbeidsforhold og fordi mulkten løp i 85 dager. Tvangsmulkten er 1/10 rettsgebyr per inntektsmottaker/arbeidsforhold per dag. Det vil i dette tilfellet si 102,50 x 13 x 85. Beregningen av tvangsmulkten gjøres på grunnlag av antall ansatte det ikke er rapportert på, da konsekvensen av manglende rapportering blir mer alvorlig når det gjelder flere ansatte.

Det er forståelig at det totale beløpet fremstår som høyt, og at det følgelig kan være en belastning for selskapet. Det er likevel slik at tvangsmulkten umiddelbart kunne ha blitt stoppet av den opplysningspliktige dersom opplysningene hadde blitt rapportert for den etterlyste perioden. Dette ble det opplyst om i vedtaket i Altinn, som også ble varslet per post. Det fremgår også av fakturaene som er sendt til den opplysningspliktige per post. Skattedirektoratet finner dermed ikke at vi kan omgjøre vårt vedtak om tvangsmulkt basert på denne anførselen.

Skattedirektoratet kan ikke se at det er sannsynliggjort at forpliktelsen til å levere a-melding ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll.

Rapportering for lønn/ytelser under kroner 1 000

Skattedirektoratet har kontrollert utbetalt lønn/ytelser fra opplysningspliktig til de aktuelle arbeidsforholdene for hele 2016. Vi har funnet at det for fem arbeidsforhold (B, C, D, E og F) ikke er gjort utbetalinger i 2016 som overstiger kroner 1 000 per arbeidsforhold.

Rapporteringsplikt for arbeidsforhold i a-ordningen inntrer først når lønn og/eller trekkfri utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1 000 per år. Det foreligger dermed ingen reell opplysningsplikt i disse fem tilfellene. Skattedirektoratet presiserer likevel at det er viktig at arbeidsforhold og ytelser som blir rapportert via a-ordningen er korrekte.

Skattedirektoratet finner derfor at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten skal ettergis for fem av arbeidsforholdene, pålydende kroner 43 562,50.

Skattedirektoratet mener at tvangsmulkt påløpt for de resterende åtte arbeidsforholdene,
kroner 69 700,-, er rettmessig ilagt."

Sekretariatets vurdering
Skatteklagenemnda er rett klageinstans for vedtak om tvangsmulkt, jf. a-opplysningsloven § 10, 3. ledd og forvaltningsloven § 28, 2. ledd.

Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens kapittel IV-VI får anvendelse, jf. forvaltningsloven § 3.

Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jf. forvaltningsloven § 29. Skattedirektoratet fattet vedtak 16. november 2016 og opplysningspliktige påklaget vedtaket 28. mars 2017. Klagen er dermed mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven
§ 29. Etter en helhetsvurdering har sekretariatet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31 og § 34, 1. ledd.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven
§ 34, 2. ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den opplysningspliktiges klage tas delvis til følge.

Sekretariatet er enig i at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10, 4. ledd er oppfylt da opplysningspliktige ikke har rapportert a-melding for oktober 2016 innen fristen 7. november 2016.

Sekretariatet vil påpeke at opplysningspliktige var varslet om forholdet og eventuelle konsekvenser både med påminnelsesbrev 9. november 2016 og et varsel og vedtak om tvangsmulkt 16. november 2016. Forholdet ble likevel ikke rettet før 28. mars 2017. Faktura ble sendt 1. og 8. desember 2016 til selskapets postadresse, [...]. Denne adressen er også daglig leder/styrets leder privatadresse. Det fremgår ikke av noen opplysninger at opplysningspliktige har tatt kontakt med Skatteopplysningen for å få prøvd å få rettet opp i forholdet før 28. mars 2017. Sekretariatet mener som Skattedirektoratet at opplysningspliktige har fått tilstrekkelig tid og informasjon slik at de kunne ha rettet opp i feilen før mulkten begynte å løpe den 23. november 2016.

Den opplysningspliktige har levert inn a-melding for november 2016 istedenfor oktober 2016, men når a-meldingen ikke gjelder den måneden som er etterlyst i vedtaket vil dette ikke avslutte mulkten samtidig som avslutning av arbeidsforholdene ikke vil bli rapportert videre til andre offentlige organer som bruker opplysningene fra Aa-registeret som for eksempel NAV.

Sekretariatet vil påpeke viktigheten av korrekt rapportering til a-ordningen. Rapporteringen har stor betydning for oppgaveløsingen til Skattedirektoratet, NAV, skatteoppkreverne og Statistisk sentralbyrå.

Opplysningspliktig anfører at restauranten holder stengt i januar og februar hvert år. Det er også opplyst at de ikke så varselbrevet som lå i Altinn og har heller ikke fått brev pr. post. Varsel om mottak av vedtak samt faktura ble sendt til selskapets postadresse, [...] som også er daglig leder/styrets leders privatadresse. Selskapet opplyser at dersom de hadde mottatt varsel, hadde de rettet opp i forholdet. Sekretariatet vil påpeke at næringsdrivende må påse, evt. ved hjelp av andre, at post blir lest og at forpliktelsene blir overholdt selv om restauranten er stengt. Sekretariatet vil i tillegg påpeke at påminnelsesbrev, vedtak og faktura er sendt før restauranten stengte i januar 2017. Samtidig fremgår det av Magnet at opplysningspliktig har levert a-melding for november 2016 den 4. november 2016 og 8. desember 2016. Sekretariatet mener derfor at opplysningspliktig hadde anledning til å sjekke at riktige a-meldinger var blitt sendt.

Sekretariatet vil bemerke at det er forståelig at det totale beløpet fremstår som høyt, og at det følgelig er en belastning for selskapet. Det er likevel slik at tvangsmulkten umiddelbart kunne ha blitt stoppet av den opplysningspliktige dersom opplysningene hadde blitt rapportert. Dette ble det opplyst om i vedtaket i Altinn, som også ble varslet per post. Beregningen av tvangsmulkten gjøres på grunnlag av antall ansatte det ikke er rapportert på, da konsekvensen av manglende rapportering blir mer alvorlig når det gjelder flere ansatte.

Sekretariatet kan ut i fra ovennevnte ikke se at det foreligger forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten kan unnlates.

Sekretariatet vil imidlertid påpeke at rapporteringsplikt for arbeidsforhold i a-ordningen først inntrer når lønn og/eller trekkfri utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1 000 per år. Det foreligger dermed ingen reell opplysningsplikt for F, E, B, D og C.

Vilkåret for å ilegge tvangsmulkt for disse fem arbeidsforholdene er dermed ikke oppfylt. Ilagt tvangsmulkt på kr 43 562,50 bortfaller. (kr 102,50 per dag per ansatt x 5 ansatte x 85 dager). Sekretariatet vil imidlertid i likhet med Skattedirektoratet presisere at det er viktig at arbeidsforhold og ytelser som blir rapportert via a-ordningen er korrekte.

Sekretariatet finner at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 er oppfylt for åtte arbeidsforhold, og finner at det ikke foreligger særlige rimelighetshensyn eller at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til Skattedirektoratets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

Ilagt tvangsmulkt på kr 69 700,00 fra 23. november 2016 til og med 15. februar 2017 fastholdes. (kr 102,50 per dag per ansatt x 8 ansatte x 85 dager). Tvangsmulkten løper i 85 dager fra og med vedtaksdato. Etter dette avsluttes tvangsmulkten. Sekretariatet finner at mulkten er korrekt beregnet, jf. a-opplysningsforskriften § § 4-1, 4-2 og a-opplysningsloven § 10.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

vedtak

Klagen tas delvis til følge. Ilagt tvangsmulkt reduseres med kr 43 562,50 fra kr 113 262,50 til kr 69 700,00.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Slåtta har gitt følgende votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.
Den skattepliktige er et selskap som driver en liten kafe i 9-10 av årets 12 måneder.

Saken gjelder ileggelse av tvangsgebyr for sent levert oppgave over arbeidstakere og deres lønnsforhold for en bestemt måned, nemlig oktober 2016.

Sekretariatet innstiller på å gi den skattepliktige delvis medhold men likevel slik at det ilegges en tvangsmulkt på kroner 69 700 på grunn av for sen levering av A-melding for nevnte oktober 2016. Meldingen ble levert i mars 2017 istedenfor i november 2016.

Tvangsmulkten kan ettergis helt eller delvis om det foreligger særlige rimelighetsgrunner, jf. § 10 i lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m (A-opplysningsloven). I forarbeidene til loven uttaler Finansdepartementet i Prop 112 (2011-12) pkt. 9.11.5 at «Departementet er einig med NHO og Skattebetalerforeningen om at ein i oppstartfasen må vere tilbakehalden med bruk av sanksjonssystemet, og då særleg misleghaldgebyret som i praksis vil ramme dei mindre alvorlege forseinkingane. Forslaget legg til rette for dette ved at det ikkje føreligg ei plikt til å ileggje sanksjonar, men ein rett for forvaltinga (eit kan-skjønn)».

Loven trådte i kraft 1.1.2015.

Det var et hendelig uhell som gjorde at oppgaven for oktober 2016 ikke ble innsendt. Det som skjedde var at den skattepliktige den 4. november 2016 har tastet inn feil måned i skjemaet slik at det ble innsendt en oppgave for november 2016 og ikke oktober 2016. Det faktum at systemet, utarbeidet av myndighetene selv, i det hele tatt tillater at en november oppgave sendes inn før oktober oppgaven er en mangel som gjør at flere virksomheter uforvarende vil gjøre feil. Videre er det på det rene at den skattepliktige hadde alle intensjoner om å levere oktober oppgaven i november; dette bekreftes av at skattepliktige 8. desember 2016 leverte november oppgaven på nytt, åpenbart i den tro at oppgaven levert i november gjaldt oktober. Det er også på det rene at den skattepliktige lojalt har fulgt opp sin rapporteringsplikt for desember 2016, januar 2017 osv.

Det er selvsagt uheldig at selskapet / virksomheten av en eller annen grunn ikke reagerer tidligere på purringer og gebyrfakturaer. Det er dog ingen grunn til å anta at manglende respons skyldes vond vilje eller skjødesløshet. Når det først oppdages av riktig person beklages forholdet på det sterkeste.

Reglene om tvangsmulkt har som formål å fremme oppfyllelse av opplysningsplikten. Det ligger i første del av navnet, tvang, at mulkten skal fremtvinge en ønsket atferd av personer og selskap som med vilje eller skjødesløst unnlater å rapportere inn sine ansatte med tilhørende opplysninger. Reglene sier at mulkt kan ilegges, ikke skal. Som vist ovenfor gir forarbeidene uttrykk for at mulkten skal brukes med forsiktighet i starten, og i oktober 2016 er det under to år siden rapporteringsordningen trådte i kraft. Forskriften til loven påpeker også at tvangsmulkt kan ilegges med redusert sats, og det må en anta er en regel som skal anvendes, og da ventelig anvendes hvor den skattepliktige kan legges til last men hvor mulkten blir urimelig høy.

Jeg merker meg også at tvangsmulktspørsmålet synes ikke sjelden kommer opp for sesongbedrifter, dvs. bedrifter som har liten eller ingen aktivitet i deler av året. Det må være klart at det ikke er meningen med reglene at sesongvirksomheter skal ilegges gebyr oftere enn andre. Det betyr at praksis bør være noe mer lempelig overfor svikt i rapporteringen for sesongvirksomheter, såfremt den skattepliktige retter opp sine feil når feilen oppdages. Gjør en slik skattepliktig feil flere ganger innenfor en begrenset periode er det mindre grunn til å se mildt på saken.

I nærværende sak er den skattepliktige en virksomhet med flere deltidsansatte og med en årlig omsetning under 2 millioner kroner og nullresultat. Virksomheten er startet opp i 2013 og regelverket er nytt. Å ilegge en bot på over 60.000 kroner for å ha levert et skjema i mars 2017 istedenfor november 2016 er uforholdsmessig strengt og etter min mening ikke i tråd med lovens formål og intensjoner, særlig når vedkommende forsøkte å levere skjemaet (men det ble levert for feil måned). Det er også hjemmel i loven og forskrift til å unnlate eller redusere boten betraktelig, og det er viktig å utvikle en praksis som ikke er urimelig streng.

Som nevnt kan bedriften lastes noe for ikke å ha reagert på purringer, selv om det kan være mange forskjellige grunner til at det tok 2-3 måneder før det ble oppdaget/tatt opp. Men hvis en kun skal unnlate å ilegge gebyr hvor det er alvorlig sykdom eller død vil praksis bli streng og firkantet, og – slik jeg ser det - strekke seg ut over formålet med reglene og ikke ta hensyn til lovgivers signal om å ilegge gebyr med noe forsiktighet.

Min konklusjon er at i denne saken bør tvangsgebyr ikke ilegges. Det legges vekt på at skjemaet ble forsøkt levert, det er tale om en sesongbedrift, regelverket er nytt, skjemaet ble levert tidsnok for etterfølgende måneder og det synes å være første gang fristen oversittes.

Alternativt bør gebyret reduseres til 1/100 av rettsgebyret per dag per inntektsmottaker. Det er det anledning til, jf. forskriftens § 4-2 annet ledd til A-opplysningsloven. Det vil, antar jeg, innebære en reduksjon av gebyret med 90 %.

Nemndas medlemmer, Hamre og Ongre sluttet seg til sekretariatets innstilling".

Sekretariatets merknader til dissensen:

Av dissensen blir det påberopt at en i oppstartsfasen av innføring av a-ordningen må være tilbakeholden med bruk av sanksjonssystemet, og at dette fremgår av Prop 112 (2011-12) Endringar i skatte-, avgifts-, og tollovgivninga av 15. mai 2012 pkt. 9.11.5. Sekretariatet ser at det av forarbeidene fremgår at "ein bør vere litt romsleg med å akseptere forsenkingar kort tid etter at ordninga er innført". Sekretariatet vil imidlertid påpeke at ordningen med å rapportere inn til a-ordningen ble igangsatt 1. januar 2015. Det ble samtidig i forkant av innføringen i god tid informert om at det ville bli innført ileggelse av tvangsmulkt for ikke innrapporterte arbeidsforhold. Innføringen av tvangsmulkt ble forøvrig ikke iverksatt før for februar måned 2016.

I denne saken er det først ilagt tvangsmulkt for oktober måned 2016 som i tid er flere måneder etter at ordningen ble innført og gjør at opplysningspliktige i over halvannet år har foretatt en registering av a-meldinger før feil rapporteringen ble foretatt. Sekretariatet kan derfor ikke si seg enig i at rapportering til a-ordningen var i oppstartfasen verken rapporteringsmessig eller når det dreier seg om tvangsmulkt ileggelsen.

Det fremgår av Altinn at virksomheten har rapportert inn på korrekt måte for månedene fra februar til oktober 2016 og også for månedene etter oktober 2016. Virksomheten burde derfor ha vært klar over at det for hver innrapportering mottas en automatisk tilbakemelding på innlevert a-melding for den innsendte måned og derfor ha reagert på at det ikke ble mottatt noen tilbakemelding for oktober måned 2016. Samtidig burde opplysningspliktige ha sett at det ble gitt en tilbakemelding på innlevert a-melding for november 2016 og ikke for oktober 2016. I etterkant fremgår det også av saken at det er utsendt purrebrev, varsel/vedtak og fakturaer om ileggelsen av tvangsmulkt for oktober måned 2016. Virksomheten har ikke reagert eller respondert på noe vis på disse brev/Altinn meldinger og dette har medført at det ble ilagt tvangsmulkt på totalt 85 dager og tvangsmulkten ble avsluttet av Skattedirektoratet etter 12-ukers løpetid den 15. februar 2017. Først den 28. mars 2017 ble det levert inn korrekt a-melding fra virksomheten.

Når det i tillegg fremgår at opplysningspliktige er en arbeidsgiver med rundt 10-20 ansatte forventes det at innrapporteringen blir foretatt på en forsvarlig og korrekt måte til korrekt tid og det forutsettes, og forventes at opplysningspliktige også setter seg inn i de lover og regler som enhver arbeidsgiver må og skal forholde seg til for å kunne drive virksomhet. Sekretariatet vil videre påpeke at selve beregningen av tvangsmulkt gjøres på grunnlag av antall ansatte det ikke er rapportert på, da konsekvensene av manglende rapportering blir mer alvorlig jo flere ansatte en har å innrapportere. 

Sekretariatet har forståelse for at det er mulig å taste feil og dermed levere a-melding på feil måned. Sekretariatet mener allikevel at det er den opplysningspliktige som må kontrollere at opplysningene blir levert på riktig måned, og en tastefeil fristiller ikke den opplysningspliktig fra sitt ansvar med å ikke sjekke at a-melding er levert på riktig måned. Manglende eller feilaktig rapportert informasjon om arbeidsforhold kan blant annet medføre feilutbetalinger fra NAV.

Sekretariatet mener derfor at opplysningspliktig burde ha oppdaget feilen tidligere. Det fremgår også av saksforholdet at brev og fakturaer ble sendt 9. november 2016, 16. november 2016, 1. desember 2016, 8. desember 2016 og 16. februar 2017. Denne korrespondansen dokumenterer også at opplysningspliktige har blitt informert/varslet om feilrapporteringen. Det fremgår at både varsel om vedtak og fakturaene er sendt til styrets leder sin privatadresse. Ved å rapportere til a-ordningen legges det til grunn at opplysningspliktige både følger med på post som er mottas både elektronisk i Altinn eller i vanlig post. Sekretariatet kan derfor ikke se at det foreligger noe faktum i saken som gjør at det foreligger noen rimelighetsgrunner og som gjør at opplysningspliktige ikke har reagert tidligere.

Sekretariatet vil også vise til at Skatteklagenemnda har behandlet flere klagesaker hvor det er levert a-melding på feil måned og hvor opplysningspliktige ikke har fått medhold i sin klage. Sekretariatet mener at det i denne saken er lite relevant at virksomheten har stengt i januar og februar måned hvert år. Sekretariatet vil presisere at når man driver en virksomhet, forventes det at man setter seg inn i de lover og regler som gjelder. Virksomheten bør ha forsvarlige kontrollrutiner også for perioder (som januar og februar) hvor det ikke foreligger normal drift av virksomheten. Sekretariatet vil påpeke at det også forventes at virksomheten er i stand til å foreta en forsvarlig innrapportering av de aktuelle arbeidsforhold for den enkelte måned.

Det fremgår forøvrig også av Altinn at det er levert a-meldinger 4. november 2016, 8. desember 2016,
2. januar 2017 og 6. februar 2017. Dette viser at opplysningspliktige har vært inne i Altinn regelmessig etter at virksomheten ble varslet om ileggelsen av tvangsmulkt for oktober måned 2016 uten å ha forsøkt å levere en ny a-melding eller eventuelt å ha tatt kontakt med Skatteopplysningen dersom virksomheten hadde behov for hjelp til å få levert inn korrekt a-melding for oktober 2016.

Det påberopes i dissensen at rettsgebyret alternativt bør reduseres til 1/100 av rettsgebyret per dag per inntektsmottaker. Det påberopes at dette er det gitt anledning til, jf. forskriftens § 4-2 annet ledd til A-opplysningsloven. Det påberopes at dette antas å ville innebære en reduksjon av gebyret med 90 %.

Det fremgår av forskriften at det er en mulig å sette dagsatsen lavere eller høyere enn det som følger av første ledd, det vil si 1/10 av rettsgebyret. Dette unntaket kan ifølge § 4-2, 2. ledd benyttes ved "særlige tilfeller". Sekretariatet kan ikke se at det foreligger et slikt særlig tilfelle i denne saken. Sekretariatet kan forøvrig ikke se at det fremgår at det ilagte daglige gebyret kan settes ned til 1/100.

Sekretariatet innstiller på at den ilagte tvangsmulkten for åtte ansatte bør opprettholdes og at opplysningspliktige gis delvis medhold, jf. a-opplysningsloven § 3 jf. § 10.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 21.03.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eivind Furuseth, medlem

                        Olav Hauge, medlem

                        Marianne Husby, medlem

          

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemndas medlem Husby sluttet seg til dissensen i alminnelig avdeling, og mener at det foreligger særlige rimelighetsgrunner.

Nemndas flertall Andvord, Folkvord, Furuseth og Hauge sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Det ble deretter truffet slikt

                                                           v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge. Ilagt tvangsmulkt reduseres med kr 43 562,50 fra kr 113 262,50 til
kr 69 700,00.