Stor avdeling 01

NS 91/2017

 

Saksforholdet

Opplysningspliktig har for 2016-03 levert en a-melding med 2 arbeidsforhold. Arbeidsforholdene ble rapportert uten sluttdato, noe som innebærer at arbeidsforholdene må rapporteres for påfølgende måned.

A-melding for 2016-04 ble ikke levert innen fristen 06.05.2017.

Skattedirektoratet sendte et påminnelsesbrev til opplysningspliktig den 12.05.2016 og ba om at a-melding med manglende opplysninger ble levert. Da det ikke ble gjort, sendte Skattedirektoratet et påminnelsesbrev per post 30.08.2016. Vedtak om tvangsmulkt ble sendt til opplysningspliktig den 15.09.2016. Samtidig med at vedtaket ble sendt via Altinn, ble det sendt et brev til opplysningspliktig per post om at de har mottatt et vedtak om tvangsmulkt fra Skattedirektoratet i Altinn. Brevet ble sendt til adressen opplysningspliktig har oppgitt i Enhetsregisteret.

Tvangsmulkten begynte å løpe 22.09.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 2 870,00 for perioden 22.09.2016-05.10.2016 ble sendt opplysningspliktig per post 06.10.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 1 435,00 for perioden 06.10.2016-12.10.2016 ble sendt opplysningspliktig per post 13.10.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt kroner 13 120,00 for perioden 13.10.2016-15.12.2016 ble sendt opplysningspliktig per post 16.12.2016.

Opplysningspliktig kontaktet Skatteopplysningen per telefon 22.12.2016. Ingenting ble loggført utover at henvendelsen dreide seg om a-ordningen.

A-melding for 2016-04 ble levert 22.12.2016, og 1 av de 2 etterlyste arbeidsforholdene ble rapportert inn [...]. Det ble ikke rapportert opplysninger om det etterlyste arbeidsforholdet til [...].

Opplysningspliktig ved [....], sendte klage på vedtaket den 23.12.2016."

Sekretariatet for Skatteklagenemnda har sendt sin innstilling til opplysningspliktige for innsyn 30. juni 2017 med frist til 14. juli 2017 for å komme med merknader til innstillingen. Pr. 11. august 2017 har ikke sekretariatet mottatt merknader fra opplysningspliktige og saken blir meldt opp for nemndsbehandling.

 

Behandling i nemnd.

Saken ble meldt opp til behandling i alminnelig nemnd. Den 31. august 2016 var saken ferdig votert. Nemndas medlemmer Folkvord og Holst Ringen sluttet seg til nemndas innstilling. Nemndsmedlem Hines dissenterte.

Saken meldes derfor opp til behandling i stor avdeling.

 

 Opplysningspliktige anfører

I klagen fremgår det at regnskapsbyrå [..] fra sommeren 2016 tok over regnskapsføringen for opplysningspliktig. Tidligere ble regnskapet ført av [...]. Virksomheten [...] driver hovedsakelig med bygningsmessig vedlikehold, og ledes av [.....] I overgangsperioden i forbindelse med bytte av regnskapskontor, april-mai 2016, ble det ikke foretatt noen lønnsutbetalinger.

Videre i klagen fremgår det at opplysningspliktige [...] opprinnelig er fra [...] og har begrensede norskkunnskaper. Klager anfører at til tross for [ ...] sine begrensede norskkunnskaper, så etterstreber han å gjøre ting på korrekt måte i henhold til offentlige krav. Klager anfører at samarbeidet mellom regnskapsfører [...] og opplysningspliktig har fungert rimelig greit. [...] ble kun noen dager i forkant av klagedato 22.12.2016, gjort oppmerksom på at opplysningspliktig er blitt ilagt tvangsmulkt. I klagen fremgår det at årsaken til mangelfull innlevering er en kombinasjon av mangelfull norsk kunnskaper hos opplysningspliktig og manglende oppfølging i overgangsperioden ved bytte av regnskapsfører.

Avslutningsvis i klagen fremgår det at det ikke var noen lønnsutbetalinger i april 2016, og at a-melding for 2016-04 og 2016-05 nå er blitt sendt inn.

 

Skattedirektoratets redegjørelse

Klagen er mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31. Skatteklagenemnda har en selvstendig plikt til å vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke, jf. § 34 første ledd.

Arbeidsgiver og oppdragsgiver plikter å registrere seg og sine arbeidstakere i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), jf. folketrygdloven § 25-1.

Aa-registeret er et grunnlagsregister med mange brukere, og det er viktig at disse brukerne har tilgang til riktig informasjon. Ved at arbeidsgiver rapporterer korrekt start- og sluttdato for sine arbeidstakere, viser Aa-registeret korrekt informasjon om når arbeidstakeren faktisk har rett og plikt til å arbeide, og arbeidsgivers plikter avgrenses tilsvarende.

Opplysninger om ordinære og maritime arbeidsforhold skal sendes inn hver måned så lenge arbeidsforholdet ikke er avsluttet. Rapporteringen skjer via a-melding og må bekreftes hver måned selv om arbeidstaker ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse. Det betyr at hvis arbeidsgiver har ansatte med ordinært eller maritimt arbeidsforhold, skal det sendes inn a-melding hver måned inntil sluttdato rapporteres for arbeidsforholdet.

Opplysningspliktig har for foregående måned rapportert arbeidsforhold uten sluttdato, noe som innebærer at det må rapporteres for påfølgende måned. Det har ikke den opplysningspliktige gjort innen fristen. Den opplysningspliktige hadde fortsatt ikke levert a-melding da vedtak ble fattet av Skattedirektoratet.

Den 22.12.2016 ble det sendt inn en a-melding for 2016-04, hvor det ble rapportert inn opplysninger om 1 av 2 etterlyste arbeidsforhold.

Opplysningsplikten i a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 3. Dersom den opplysningspliktige ikke rapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, kan Skattedirektoratet ilegge en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene blir levert, jf. a-opplysningsloven § 10. Det er nærmere angitt i a-opplysningsforskriften § 4-1 hvilke opplysninger som må mangle for at tvangsmulkt kan ilegges.

Når a-melding ikke leveres og opplysningspliktig har arbeidsforhold som ikke blir bekreftet, er ikke opplysningsplikten i a-opplysningsloven § 3, jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd oppfylt. Tvangsmulkt kan da ilegges, jf. a-opplysningsloven § 10, jf. a-opplysningsforskriften § 4-1 første ledd bokstav d.

Opplysningspliktig opplyser i sin klage at mangelfull levering av a-melding for perioden 2016-04 skyldes en kombinasjon av opplysningspliktig sine begrensede norskkunnskaper og bytte av regnskapskontor fra og med sommeren 2016. Klager anfører i tillegg at det ikke ble foretatt lønnsutbetalinger hos opplysningspliktig i april 2016.

Skattedirektoratet vil bemerke at når man har opprettet et selskap påhviler det opplysningspliktige å overholde de regler og krav som myndighetene og lovgiver stiller for å kunne ha et aksjeselskap. I dette tilfellet har ikke opplysningspliktig oppfylt sine plikter etter a-opplysningsloven.

Skattedirektoratet viser til at det i denne saken er sendt ut 2 påminnelsesbrev til den opplysningspliktige, samt vedtak og brev om vedtak. Skattedirektoratet vurderer det følgelig som at opplysningspliktige og regnskapsfører har hatt tilstrekkelig med tid til å undersøke og korrigere forholdet før mulkten begynte å løpe 22.09.2016.

Skattedirektoratet har forståelse for at bytte av regnskapsfører kan medføre vanskeligheter for en opplysningspliktig, men opplysningspliktige skal fullt ut identifiseres med sin medhjelper. Unnlatelser og feil som er gjort av for eksempel regnskapsfører, innebærer ikke at mulkten ettergis. Det vises til Prop. 112L (2011-2012) Endringer i skatte-avgifts- og tollovgivninga side 102 hvor det fremgår: "ein arbeidsgivar sine medhjelparar fullt ut skal identifiserast med arbeidsgivaren, slik at unnlatingar som til dømes rekneskapsføraren har ansvar for ikke vil innebere fritak etter denne føresegna".

Det fremgår av forarbeidene at dette unntaket kan legges til grunn når det blir sannsynliggjort at plikten til å levere oppgave ikke blir overholdt på grunn av forhold utenfor arbeidsgivers kontroll. Dette medfører at en misforståelse mellom opplysningspliktige og regnskapsfører ikke kan gjøre at det foreligger et forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll og at mulkten ikke kan ettergis på dette grunnlag.

Skattedirektoratet mener følgelig at tvangsmulkten er rettmessig ilagt.

Sekretariatets vurdering av saken i alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans for vedtak om tvangsmulkt, jf. a-opplysningsloven § 10, 3. ledd og forvaltningsloven § 28, 2. ledd.

Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens kapittel IV-VI får anvendelse, jf. forvaltningsloven § 3.

Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jf. forvaltningsloven § 29. Skattedirektoratet fattet vedtak 5. oktober 2016 og opplysningspliktige påklaget vedtaket 9. november 2016. Klagen er dermed mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har sekretariatet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31, jfr. forvaltningsloven § 34, 1. ledd. Det er spesielt den korte oversittelsen av klagefristen som er tillagt vekt ved vurderingen av om klagen skal tas opp til behandling.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven § 34, 2. ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den opplysningspliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet vil påpeke at opplysningspliktige var varslet om forholdet og eventuelle konsekvenser gjentatte ganger, både med to påminnelsesbrev i henholdsvis mai og august samt et varsel og vedtak om tvangsmulkt i september. Forholdet ble likevel ikke delvis rettet før 22. desember 2016. Det fremgår heller ikke noen opplysninger om at opplysningspliktige har tatt kontakt med skatteopplysningen for å få prøvd å få rettet opp i feil rapporteringen. Sekretariatet mener som Skattedirektoratet at opplysningspliktige har fått tilstrekkelig tid og informasjon slik at de kunne ha rettet opp i feilen før mulkten begynte å løpe den 22. september.2016.

Sekretariatet vil også påpeke viktigheten av korrekt rapportering til a-ordningen har stor betydning for oppgaveløsningen til Skattedirektoratet, skatteoppkreverne og Statistisk sentralbyrå. Og av den grunn er det viktig at alle opplysningspliktige foretar en korrekt a-rapportering.

Sekretariatet finner at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 er oppfylt, og finner at det ikke foreligger særlige rimelighetshensyn eller at forpliktelsen er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til Skattedirektoratets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over og fastholder derfor Skattedirektoratets vedtak av 15. september 2016.

Ilagt tvangsmulkt på kr 17 425,00 fra 22. september 2016 til og med 15. desember 2016 fastholdes. (kr 102,50 per dag per ansatt x 2 ansatt x 85 dager). Skattedirektoratet sine interne rutiner stadfester at tvangsmulkten stopper etter 12 uker. Sekretariatet bekrefter derfor at mulkten er korrekt beregnet, jf. a-opplysningsforskriften § § 4-1, 4-2 og a-opplysningslova § 10.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                      v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge. Ilagt tvangsmulkt på kr 17 425,00 fastholdes.

 

Dissens i alminnelig avdeling.

Nemndsmedlem Hines dissenterte den 31. august 2017 og har avgitt følgende votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Sakene gjelder klage på ilagt tvangsmulkt ved manglende levering av pliktig A-melding. Spørsmålet er om opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet dersom det ikke er sannsynliggjort at varsling har skjedd på annet vis enn gjennom meldinger i Altinn, og opplysningspliktige ikke har vært kjent med de aktuelle meldingene i Altinn, jf. forvaltningslovens §§ 16,17 eller Skatteforvaltningsloven § 5-6 (2) avhengig av om varslet før eller etter 1.1.2017. Videre mener jeg at unntakene for når varsling kan unnlates ikke er aktuell i disse sakene.

I sakene fremheves det i vedtakene fra Skattekontoret at opplysningspliktige ikke bare er varslet gjennom meldinger i Altinn om manglende levering og påfølgende tvangsmulkt, men at varsel også er sendt per post. Brevene som skal være sendt per post følger som vedlegg i saken. I sak nr 31, 36 og 38 (henholdsvis brev av 6.10.16, 30.8.16 og 30.8.16) fremgår det verken navn eller adresse på de brevene som skal være sendt med alminnelig post. Basert på saksopplysningene er det da ikke mulig å se hvorvidt de aktuelle brevene faktisk er blitt sendt og mottatt av opplysningspliktige ved alminnelig postgang. Opplysningspliktige viser til at han ikke har vært kjent med meldingene i Altinn. Ettersom forsendelsesmåten «per post» er et poeng i vedtakene fra skattekontoret, mener jeg at det i disse sakene ikke er tilstrekkelig godtgjort at opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet før ileggelsen av tvangsmulkt. I de aktuelle sakene kombineres varselet med et såkalt betinget vedtak. Det kan etter min oppfatning også reises spørsmål ved forvaltningen kan kombinere forhåndsvarsel og vedtak på denne måten. Ettersom jeg uansett mener det er uklart om opplysningspliktige er varslet i de aktuelle sakene, går jeg ikke nærmere inn på dette spørsmålet. Jeg mener at tvilen rundt hvorvidt opplysningspliktige i disse sakene ble tilstrekkelig varslet før tvangsmulkt ble ilagt, innebærer at vedtaket om tvangsmulkt bør behandles på ny, Skatteforvaltningslovens § 5-9 (5).

 

Sekretariatets merknader til dissensen:

Sekretariatet vil bemerke at alle EFF sakene blir behandlet etter saksbehandlingsreglene i Forvaltningsloven også etter at den nye skatteforvaltningsloven trådte i kraft fra og med 1. januar 2017.

Vedrørende spørsmålet om opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet:

Hjemmel for hvordan en opplysningspliktig skal varsles fremgår av forvaltningsloven § 16 og 17. Det fremgår av § 16 at en part som ikke på annen måte har uttalt seg i saken skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

"Forhåndsvarsel skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sin tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig".

Sekretariatet viser til opplysningspliktige var varslet ved påminnelsesbrev 12. mai 2016, 30. august 2016 og ved et betinget varsel datert 15. september 2016 som var sendt både per post og i Altinn. Varslene som var sendt pr post var sendt til den adressen som opplysningspliktige har registrert virksomheten med i Enhetsregisteret. På bakgrunn av at sakene om ileggelse av tvangsmulkt bærer mer preg av masseproduksjon enn de ordinære skattesakene som ellers går for nemnda ble påminnelsesbrev som er utsent pr post først i etterkant påført adressen til opplysningspliktige.

Sekretariatet vil imidlertid påpeke at virksomhetens navn og organisasjonsnummer står på samtlige brev foruten ett brev sendt ut pr post i tillegg til de ordinære brevene, se vedlegg 4. Det er imidlertid ikke mulig å dokumentere at adressen er påført for disse brevene i de vedleggene som sekretariatet har fått som vedlegg til saken fra EFF. Det fremgår imidlertid av lister innhentet fra skattedirektoratet (EFF)at virksomheten [...] står på listen over hvilke virksomheter som har mottatt slike utsendte påminnelsesbrev og av den grunn regner sekretariatet med at brevene har blitt sendt ut med den korrekte adressen. Sekretariatet vil også påpeke at opplysningspliktige ikke har anført i sin klage at virksomheten ikke har mottatt verken påminnelsesbrevene eller det betingede varselet som er sendt per post eller i Altinn.

Det fremgår imidlertid av saken at det også er sendt påminnelsesbrev om manglende innlevering av a-melding og konsekvensene av hva dette innebærer til opplysningspliktige i Altinn. Av forvaltningsloven § 16, 3. ledd bokstav c fremgår det at forhåndsvarsel kan unnlates dersom: "vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses som unødvendig".

Sekretariatet vil påpeke at dersom det stilles tvil om den ordinære posten er utsendt til den korrekte adressen vil den elektroniske posten som går via Altinn ialfall måtte sies å være kommet frem. Av denne grunn vil sekretariatet påberope at opplysningspliktige bør anses som varslet i tråd med forvaltningsloven § 16, 2. ledd.

I tillegg var det sendt varsel pr. post til adressen oppgitt til Enhetsregisteret, [....],om at det var mottatt varsel og vedtak i Altinn den 15. september 2016. Et slikt betinget varsel og vedtak skal i seg selv være tilstrekkelig til å kunne aksepteres som et forsvarlig varsel og oppfylle forvaltningsloven § 16 krav til varsling. Sekretariatet finner at opplysningspliktige i denne saken er tilstrekkelig varslet.

Sekretariatet kan heller ikke se at det fremgår av opplysningspliktiges klage at han ikke har vært kjent med brevene sendt i Altinn.

Sekretariatet vil også nevne at når man driver en virksomhet, forventes det at man har satt seg inn i de lover og regler som gjelder for den virksomheten man driver. Det forventes derfor at man er i stand til å foreta en forsvarlig innrapportering av de aktuelle arbeidsforhold for den enkelte måned. Denne rapporteringen skjer elektronisk. Dersom man ikke har slik kompetanse bør man innhente hjelp til å få utført denne rapporteringen. Samtidig legges det til grunn at man følger med på om man har mottatt elektronisk post i Altinn. Det er det mulig å sette ut denne jobben til andre eksempelvis et regnskapskontor.

Sekretariatet anser at hensynet til kontradiksjon og rettsikkerheten i denne saken er godt ivaretatt og sekretariatet kan ikke si seg enig med medlem Hines i at det ikke foreligger tilstrekkelig varsling i denne saken.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 28.09.2017     

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Magnus Lyslid, medlem

                        Egil Steinberg, medlem

                     

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                         v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.