Folketrygdloven § 2-5 – Pliktig medlemskap for personer utenfor Norge
Noen personer er pliktige medlemmer i folketrygden når de arbeider i utlandet uavhengig av oppholdets lengde. Pliktig medlemskap etter denne paragrafen gjelder både norske- og EØS-statsborgere*
- arbeidstaker i den norske stats tjeneste
NAVs vurdering av hvem som er arbeidstaker i den norske stats tjeneste etter folketrygdloven § 2-5, tar utgangspunkt i statsansatteloven § 1. Det er en forutsetning at personen i utlandet mottar lønn eller annen godtgjørelse fra den norske stat. Hovedregelen er at personen er undergitt den norske arbeidsgiverens instruksjonsmyndighet, og det har ikke betydning for vurderingen om arbeidet utføres fra hjemmekontor.
Arbeidstakere i den norske stats tjeneste omfatter foruten de som er ansatt i utenrikstjenesten også personer som arbeider i den øvrige sentrale statsforvaltning med direktorater og underliggende regionale og lokale organer, i forvaltningsbedriftene og arbeidstakere i høyere statlige undervisningsinstitusjoner og høyskoler. Dette gjelder uavhengig av hvilken stilling de har. Det er ansettelsesforholdet som er avgjørende og ikke om personen har en vitenskapelig eller administrativ stilling.
Lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner er også pliktige medlemmer etter denne bestemmelsen.
Noen eksempler på arbeidstakere i den norske stats tjeneste: Arbeidstakere ved norske universiteter og høyskoler, arbeidstakere ved Universitetet i Roma, utsendte arbeidstakere for Innovasjon Norge, utsendte arbeidstakere til Cern i Sveits og Norges Banks arbeidstakere i utlandet.
- arbeidstaker hos en person som nevnt i punktet over, f.eks. praktikant, kokk, hushjelp
- arbeidstaker på et norskregistrert skip (NOR eller NIS), med unntak for ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet på turistskip registrert i NIS
Listen er ikke uttømmende.
* Dette følger av likebehandlingsprinsippet i trygdeforordningen artikkel 4. Reglene gjelder for norske statsborgere og EØS-statsborgere samt tredjelandsborgere bosatt i nordiske land. Se under Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004).