Velferdstiltak i skattelovens forstand er ytelser som

• henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften, og
• har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement

Se FINs kommentarer i Utv. 1977/625 og Ot.prp. nr. 86 (1997–98) kap. 7.5, spesielle merknader til sktl. § 5-12.

Om hvem som anses knyttet til bedriften, se emnet «Representasjon», pkt. 1.1. Om tiltak som retter seg mot personer som ikke er knyttet til foretaket/bedriften, se emnene «Representasjon» og «Reklameinntekter/-kostnader».

Ordningen med skattefrie velferdstiltak omfatter ikke foretak uten ansatte eller foretak med en eller flere ansatte som til sammen ikke har arbeidstid og lønn som tilsvarer én full stilling i foretaket. I foretak som eies av én person, eventuelt sammen med ektefelle eller samboer, må foretaket i tillegg ha andre ansatte (uten nær familiemessig tilknytning) som til sammen utgjør en hel stilling. Med nær tilknytning menes her ektefelle/samboer og familiemedlemmer i rett opp- og nedstigende linje. Velferdstiltak må avgrenses mot gaver hvor det gjelder andre regler, men reglene om skattefrie velferdstiltak kan anvendes sammen med reglene om skattefrie gaver i arbeidsforhold, se sktl. § 5-15 annet ledd jf. FSFIN § 5-15-1 tredje ledd. Se nærmere emnet «Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.». Reglene om skattefrie velferdstiltak må også avgrenses mot reglene om dekning av private kostnader som behandles som skattepliktige naturalytelser i arbeidsforhold, f.eks. fri feriereise, selv om den foretas sammen med andre i bedriften, se nedenfor og emnet «Naturalytelser i arbeidsforhold».

Som eksempel på velferdstiltak nevnes

• tilstelninger, f.eks. felles julebord, felles helgeopphold på hotell for ansatte og familie
• støtte til bedriftsidrettslag og bedriftssangkor
• anlegg av idrettsplass for de ansatte
• drift av feriehytte

Se nærmere om slike tiltak i pkt. 3.