Virksomheter med hjemmel i egen lov kan få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret.

Med hjemmel i egen lov forstås hjemmel i egen særlovgivning som gir virksomheten rett til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

Eksempel
Vegtrafikkloven § 43c gir Statens vegvesen rett til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, uten hinder av taushetsplikt, når dette er nødvendig for å oppfylle deres plikter etter loven.

Virksomhetens hjemmel for taushetsbelagte opplysninger setter rammer for opplysninger som kan uthentes og hva de kan brukes til.

Dette kan dere få tilgang til

Ikke-taushetsbelagte opplysninger:

• fullt navn, inkludert historikk
• fødselsdato
• fødselsnummer/d-nummer
• kjønn
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende adresser (ikke adresser gradert etter beskyttelsesinstruksen Strengt fortrolig)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (f.eks. gift/ugift)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• dødsdato
• registreringsstatus (bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktivt d-nummer)
• kontaktopplysninger for dødsbo

Taushetsbelagte opplysninger:

• foreldre
• ektefelle/registrert partner
• barn
• foreldreansvar
• samisk språk
• oppholdsstatus
• utenlandsk identifikasjonsnummer
• utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer
• registreringsstatus, midlertidig (d-nummer), forsvunnet, fødselsregistrert og ikke bosatt
• falsk identitet
• vergemål (vergens fødselsnummer, embete og tjenesteområde)
• vergemåltype

Andre rettighetspakker dere får

Offentlig virksomhet får i tillegg tildelt rettighetspakkene "offentlige virksomheter uten hjemmel", "privat virksomhet uten hjemmel", "privat virksomhet» og «privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator"

Private virksomheter får i tillegg tildelt rettighetspakkene "privat virksomhet uten hjemmel", "privat virksomhet" og "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator".

Rettighetspakkene kan benyttes hvor behovet for folkeregisteropplysninger ikke er omfattet av virksomhetens hjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, men i stedet knytter seg til andre formål som virksomheten har behandlingsgrunnlag for.

Offentlige virksomheter uten hjemmel til taushetsbelagte opplysninger, kan få tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret uten krav om entydig søk.

Virksomheten kan motta og bruke folkeregisteropplysninger for utførelse av offentlig myndighetsoppgaver eller annen offentlig virksomhet.

Dette kan dere få tilgang til

Offentlige virksomheter uten hjemmel til taushetsbelagte opplysninger vil etter gjeldende folkeregisterlov få tilgang til følgende opplysninger:

Ikke-taushetsbelagte opplysninger:

• fullt navn, inkludert historikk
• fødselsdato
• fødselsnummer/d-nummer
• kjønn
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende bostedsadresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert strengt fortrolig etter Beskyttelsesinstruksen)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (samtlige grupper)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• stadfestet fremtidsfullmakt
• dødsdato
• registreringsstatus (bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktivt d-nummer)
• kontaktopplysninger for dødsbo

Taushetsbelagte opplysninger:

• falsk identitet*

Opplysninger som ikke fremgår direkte av listen, eksempelvis registreringsdatoer eller navn på ektefelle, er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger vil derfor ikke inngå i rettighetspakken.

Oppslagene i folkeregisteret kan gjøres på grunnlag av oppslag på fødsels-/d-nummer og navnelisting (såkalt flersøk).

Andre rettighetspakker dere får

Offentlig virksomhet får i tillegg tildelt rettighetspakkene "privat virksomhet uten hjemmel", "privat virksomhet" og "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator".

Rettighetspakkene kan benyttes hvor behovet for folkeregisteropplysninger ikke knytter seg til utøvelse av offentlig myndighet eller virksomhet, men til andre formål som virksomheten har behandlingsgrunnlag for.

Private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kan få tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret uten krav om entydig søk.

Virksomheten kan motta og bruke folkeregisteropplysninger for utførelse av lovpålagt oppgave eller oppgave på som utføres på vegne av det offentlige.

Private virksomheter må begrunne hvorfor oppgavene, som enten er pålagt i lov eller utføres på vegne av det offentlige, innebærer et behov for uthenting av opplysninger fra Folkeregisteret uten krav om entydig søk.

Dersom slikt behov ikke kan godtgjøres skal private aktører benytte rettighetspakken "privat virksomhet" med begrunnet behov for folkeregisteridentifikator, eller "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator".

Dette kan dere få tilgang til

Private virksomheter med oppgaver for det offentlige vil etter gjeldende folkeregisterlov få tilgang til følgende ikke-taushetsbelagte opplysninger:

• fullt navn, inkludert historikk
• fødselsdato
• fødselsnummer/d-nummer
• kjønn
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende bostedsadresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert fortrolig eller strengt fortrolig etter Beskyttelsesinstruksen)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (samtlige grupper)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• stadfestet fremtidsfullmakt
• dødsdato
• registreringsstatus (bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktivt d-nummer)
• kontaktopplysninger for dødsbo

Opplysninger som ikke fremgår direkte av listen, eksempelvis registreringsdatoer eller navn på ektefelle, er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger vil derfor ikke inngå i rettighetspakken.

Oppslagene i folkeregisteret kan gjøres på grunnlag av oppslag på fødsels-/d-nummer og navnelisting (såkalt flersøk).

Andre rettighetspakker dere får tilgang til

Private virksomheter får i tillegg tildelt rettighetspakkene "privat virksomhet" og "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator".

Denne rettighetspakken kan benyttes hvor behovet for folkeregisteropplysninger ikke knytter seg til utførelse av lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, men til annet formål som virksomheten har behandlingsgrunnlag for.

Finansforetak kan, i tillegg til ikke-taushetsbelagte opplysninger, få tilgang til opplysninger om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo. Det er ikke et vilkår at personene det søkes opplysninger om må være navngitte og identifiserbare.

Virksomheten kan motta og bruke folkeregisteropplysninger for utførelse av oppgaver pålagt i finansforetaksloven.

Dette menes med finansforetak

Med finansforetak menes virksomheter som har konsesjon etter finansforetaksloven § 3-2. For tilgang til de nevnte taushetsbelagte opplysninger må virksomheten være omfattet av finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd.

Finansforetak som ikke har konsesjon vil kunne få tilgang til ikke taushetsbelagte opplysninger gjennom rettighetspakke "privat virksomhet uten hjemmel".​

Dette kan dere få tilgang til

Ikke-taushetsbelagte opplysninger:

• fullt navn, inkludert historikk
• fødselsdato
• fødselsnummer/d-nummer
• kjønn
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende adresser (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter beskyttelsesinstruksen)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (f.eks. gift/ugift)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• stadfestet fremtidsfullmakt
• dødsdato
• registreringsstatus
• falsk identitet
• kontaktopplysninger for dødsbo

Taushetsbelagte opplysninger:

• ektefelle
• barn
• foreldre
• foreldreansvar
• vergemål (vergens fødselsnummer, embete og tjenesteområde)

Da det ikke er et vilkår om at personene det søkes opplysninger om må være navngitt og identifiserbare vil finansforetak få tilgang til å gjøre oppslag på fødsels-/d-nummer samt på navnelisting av personer som ikke er tilstrekkelig identifisert (såkalt flertreff).

Andre rettighetspakker dere får tilgang til

Når du får rettighetspakken finansforetak, får du i tillegg tildelt rettighetspakkene "privat virksomhet uten hjemmel", "privat virksomhet" og "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator". Disse rettighetspakkene kan benyttes hvor behovet for folkeregisteropplysninger ikke er omfattet av virksomhetens hjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, men i stedet knytter seg til andre formål som virksomheten har behandlingsgrunnlag for.

Pressen kan, i likhet med andre private virksomheter, få tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Dette forutsetter at personene det søkes opplysninger om er navngitte og identifiserbare.

Dette mener vi med "presse"

Med presse mener vi virksomheter som er omfattet av medieansvarsloven § 2:

Medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse. Loven gjelder ikke for medier som har markedsføring som hovedformål.

Virksomheten kan motta og bruke folkeregisteropplysninger til journalistisk virksomhet som omfattes av medieansvarsloven § 2.

Dette kan dere få tilgang til

Pressen vil etter gjeldende folkeregisterlov få tilgang til følgende opplysninger:

• fullt navn, inkl. historikk
• fødselsdato
• fødselsnummer/d-nummer*
• kjønn
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende bostedsadresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter Beskyttelsesinstruksen)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (f.eks. gift/ugift)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• stadfestet fremtidsfullmakt
• dødsdato
• registreringsstatus (bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktivt d-nummer)
• kontaktopplysninger for dødsbo

* For å få tilgang til fødsels-/d-nummer, er det et krav om at det foreligger et begrunnet behov. Et begrunnet behov for folkeregisteridentifikator (fødselsnummer/d-nummer) betyr at identifikatoren er nødvendig for å:

• oppfylle en lovpålagt forpliktelse
• ivareta en lovmessig rettighet

Skatteetatens praktisering av regelen tilsier at det kan foreligge begrunnet behov for utlevering av folkeregisteridentifikator (fødsels- og/eller d-nummer) i følgende tilfelle:

• behov i forbindelse med oppslag i register som er forvaltet av Brønnøysundregistrene

Opplysninger som ikke fremgår direkte av listen, eksempelvis registreringsdatoer eller navn på ektefelle, er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger vil derfor ikke inngå i rettighetspakken for private virksomheter.

Krav om at personene det søkes opplysninger om må være navngitte og identifiserbare innebærer at utlevering til private virksomheter kun kan skje ved såkalt entydig søk. I praksis kreves treff på samtlige elementer i én av følgende tre ulike søkekombinasjoner for at opplysninger om vedkommende kan utleveres:

1. fødselsnummer, etternavn og fornavn
2. fødselsdato, etternavn og fornavn
3. etternavn, fornavn og adresse

Adresser kan enten være postnummer eller deler av gateadressen.

Andre rettighetspakker dere får tilgang til

Private virksomheter med rettighetspakke "presse" får i tillegg tildelt rettighetspakken "presse uten folkeregisteridentifikator". Denne rettighetspakken kan benyttes for oppslag der det ikke foreligger begrunnet behov for folkeregisteridentifikator (fødsels- og d-nummer).

Virksomhetene får også tildelt rettighetspakkene "privat virksomhet" og "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator". Tilgang med rettighetspakke "presse" skal benyttes ved utførelse av virksomhet som angitt i medieansvarsloven § 2 (1), mens rettighetspakke "privat virksomhet" og "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator" kan benyttes for øvrige formål som virksomheten har behandlingsgrunnlag for.

Pressen kan, i likhet med andre private virksomheter, få tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Dette forutsetter at personene det søkes opplysninger om er navngitte og identifiserbare.

Rettighetspakken skal benyttes av presse-virksomhet uten begrunnet behov for å motta folkeregisteridentifikator (fødsels- og d-nummer).

Dette mener vi med "presse"

Med presse mener vi virksomheter som er omfattet av medieansvarsloven § 2:

Medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse. Loven gjelder ikke for medier som har markedsføring som hovedformål.

Virksomheten kan motta og bruke folkeregisteropplysninger til journalistisk virksomhet som omfattes av medieansvarsloven § 2.

Dette kan dere få tilgang til

Pressen vil etter gjeldende folkeregisterlov få tilgang til følgende opplysninger:

• fullt navn, inkl. historikk
• fødselsdato
• kjønn
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende bostedsadresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter Beskyttelsesinstruksen)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (f.eks. gift/ugift)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• stadfestet fremtidsfullmakt
• dødsdato
• registreringsstatus (bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktivt d-nummer)
• kontaktopplysninger for dødsbo

Opplysninger som ikke fremgår direkte av listen, eksempelvis registreringsdatoer eller navn på ektefelle, er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger vil derfor ikke inngå i rettighetspakken for presse.

Krav om at personene det søkes opplysninger om må være navngitt og identifiserbare innebærer at utlevering til private virksomheter kun kan skje ved såkalt entydig søk. I praksis kreves treff på samtlige elementer i én av følgende tre ulike søkekombinasjoner for at opplysninger om vedkommende kan utleveres:

1. fødselsnummer, etternavn og fornavn
2. fødselsdato, etternavn og fornavn
3. etternavn, fornavn og adresse

Adresser kan enten være postnummer eller deler av gateadressen.

Andre rettighetspakker dere får tilgang til

Private virksomheter med rettighetspakke "presse uten folkeregisteridentifikator" får i tillegg tildelt "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator". Tilgang med rettighetspakke "presse uten folkeregisteridentifikator" skal benyttes ved utførelse av virksomhetet som angitt i medieansvarsloven §2(1), mens rettighetspakke "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator" kan benyttes for øvrige formål som virksomheten har behandlingsgrunnlag for.

Private virksomheter kan få tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret til oppslag og ajourhold av egne registre. Dette forutsetter at personene det søkes opplysninger om er navngitte og identifiserbare.

Rettighetspakken skal benyttes av private virksomheter, som verken har hjemmel i egen særlovgivning til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger, eller utfører oppgaver på vegne av det offentlige.

Virksomheten kan motta og bruke folkeregisteropplysninger i tråd med eget behandlingsgrunnlag.

Dette kan dere få tilgang til

Private vil etter gjeldende folkeregisterlov få tilgang til følgende opplysninger:

• fullt navn, inkl. historikk
• fødselsdato
• fødselsnummer/d-nummer*
• kjønn
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende bostedsadresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter Beskyttelsesinstruksen)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (f.eks. gift/ugift)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• stadfestet fremtidsfullmakt
• dødsdato
• registreringsstatus (bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktivt d-nummer)
• kontaktopplysninger for dødsbo

* For å få tilgang til fødsels-/d-nummer, er det et krav om at det foreligger et begrunnet behov. Et begrunnet behov for folkeregisteridentifikator (fødselsnummer/d-nummer) betyr at identifikatoren er nødvendig for å

• oppfylle en lovpålagt forpliktelse
• ivareta en lovmessig rettighet

Skatteetatens praktisering av regelen tilsier at det kan foreligge begrunnet behov for utlevering av folkeregisteridentifikator (fødsels- og/eller d-nummer) i disse tre tilfellene:

1. behov i forbindelse med oppslag i Løsøreregisteret
2. behov i forbindelse med innsendelse av forliksklage/inkassosak
3. behov i forbindelse med lovpålagt rapporteringsplikt, hvor tilgang til fødsels- og/eller d-nummer er en forutsetning for å oppfylle rapporteringsforpliktelsen

Opplysninger som ikke fremgår direkte av listen, eksempelvis registreringsdatoer eller navn på ektefelle, er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger vil derfor ikke inngå i rettighetspakken for private virksomheter.

Krav om at personene det søkes opplysninger om må være navngitte og identifiserbare, innebærer at utlevering til private virksomheter kun kan skje ved såkalt entydig søk. I praksis kreves treff på samtlige informasjonselementer i én av følgende tre ulike søkekombinasjoner for at opplysninger om vedkommende kan utleveres:

1. fødselsnummer, etternavn og fornavn
2. fødselsdato, etternavn og fornavn
3. etternavn, fornavn og adresse

Adresser kan enten være postnummer eller deler av gateadressen.

Den enkelte registrerte person har rett til opplysninger om søk foretatt på seg selv. Dette innebærer at alle søk foretatt i rettighetspakke "privat virksomhet" blir logget og tilgjengeliggjort, og den enkelte vil få vite hvem som har gjort oppslag. Den enkelte vil få opplysninger om navn, organisasjonsnummer, adresse, postnummer og eventuelt land på den virksomheten som har søkt, i tillegg til tidspunkt for søket.

Andre rettighetspakker dere får tilgang til

Private virksomheter får i tillegg tildelt rettighetspakken "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator". Denne rettighetspakken kan benyttes for oppslag der det ikke foreligger begrunnet behov for folkeregisteridentifikator (fødsels- og d-nummer).

Private virksomheter kan få tilgang til ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret til oppslag og ajourhold av egne registre. Dette forutsetter at personene det søkes opplysninger om er navngitte og identifiserbare.

Rettighetspakken skal benyttes av private virksomheter som ikke

• har hjemmel i egen særlovgivning til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger
• utfører oppgaver på vegne av det offentlige
• har begrunnet behov for å motta folkeregisteridentifikator (fødsels- og d-nummer)

Virksomheten kan motta og bruke folkeregisteropplysninger i tråd med eget behandlingsgrunnlag.

Dette kan dere få tilgang til

Private vil etter gjeldende folkeregisterlov få tilgang til følgende opplysninger:

• fullt navn, inkl. historikk
• fødselsdato
• kjønn
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende bostedsadresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter beskyttelsesinstruksen)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (eks. gift/ugift)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• stadfestet fremtidsfullmakt
• dødsdato
• registreringsstatus (bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktivt d-nummer)
• kontaktopplysninger for dødsbo

Opplysninger som ikke fremgår direkte av listen, eksempelvis registreringsdatoer eller navn på ektefelle, er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger vil derfor ikke inngå i rettighetspakken for private.

Krav om at personene det søkes opplysninger om må være navngitte og identifiserbare innebærer at utlevering til private virksomheter kun kan skje ved såkalt entydig søk. I praksis kreves treff på samtlige informasjonselementer i én av følgende tre ulike søkekombinasjoner for at opplysninger om vedkommende kan utleveres:

1. fødselsnummer, etternavn og fornavn
2. fødselsdato, etternavn og fornavn
3. etternavn, fornavn og adresse

Adresser kan enten være postnummer eller deler av gateadressen.

Den enkelte registrerte person har rett til opplysninger om søk foretatt på seg selv. Dette innebærer at alle søk foretatt i rettighetspakken "privat virksomhet uten folkeregisteridentifikator" blir logget og tilgjengeliggjort, og den enkelte vil få vite hvem som har gjort oppslag. Den enkelte vil få opplysninger om navn, organisasjonsnummer, adresse, postnummer og eventuelt land på den virksomheten som har søkt, i tillegg til tidspunkt for søket.

Sametinget har ansvaret for inn- og utmelding av personer til Sametingets valgmanntall. Disse opplysningene registreres i Folkeregisteret. Rettighetspakka inneholder informasjon om en person er registrert med en tilhørighet til valgmanntallet og dato vedtaket om inn- eller utmelding ble fattet.

Informasjon om tilhørighet til valgmanntallet skal bare være tilgjengelig for de som har ansvaret for gjennomføring av valg til Sametinget. Dersom andre har behov for disse opplysningene, må dette avklares direkte med Sametinget.

Du kan få utlevert folkeregisteropplysninger til bruk i forskning. Dette gjelder både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger.

Opplysningene utleveres slik disse foreligger hos Skatteetaten. Detaljert informasjon om det enkelte informasjonselement (variabel) samt overgangen til nytt folkeregister er beskrevet i informasjonsmodellen. Detaljert beskrivelse av det enkelte informasjonselement i registeret finnes i kapittel 5. Folkeregisteret inneholder ikke telefonnummer og e-postadresser.

Hvordan sende søknad om utlevering?

Du kan laste ned, fylle ut og sende søknadsskjema for å søke om utlevering av folkeregisteropplysninger til forskning. Det er viktig at du i spesifikasjon av uttrekket er tydelig på hvilke kriterier som skal gjelde for uttrekket og hvilke opplysninger som skal hentes ut.

Søknad og eventuelle spørsmål som gjelder utlevering av folkeregisteropplysninger til forskning sendes til forskning@skatteetaten.no med “Utlevering av folkeregisteropplysninger” i emnefeltet.

Vi har stor etterspørsel på data fra Folkeregisteret til forskningsformål, og vi anslår at det vil ta 4 måneder eller lengre fra søknaden er sendt inn til du mottar data.

Privatpersoner kan søke om å få utlevert opplysninger fra Folkeregisteret om navngitte, identifiserbare personer.

Dette kan du få tilgang til

• navn (inkl. historikk)
• fødsels- og d-nummer
• grunnlaget for registrert identitet
• adresse og flyttedato for nåværende bostedsadresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert kode 6 etter beskyttelsesinstruksen)
• tidligere adresser, inn- og utflyttingsland
• fødested
• statsborgerskap
• sivilstand (alle typer)
• vergemål (verges navn)
• rettslig handleevne
• stadfestet fremtidsfullmakt
• dødsdato
• registreringsstatus (bosatt, utvandret, død, opphørt og inaktivt d-nummer)

* For å få utlevert fødsels-/d-nummer er det et krav om at det foreligger et begrunnet behov. Begrunnet behov for folkeregisteridentifikator (fødselsnummer/d-nummer) betyr at identifikatoren er nødvendig for å

• oppfylle en lovpålagt forpliktelse
• ivareta en lovmessig rettighet

Skatteetatens praktisering av regelen tilsier at det kan foreligge begrunnet behov for utlevering av folkeregisteridentifikator (fødsels- og/eller d-nummer) i følgende tre tilfeller:

1. Behov i forbindelse med oppslag i Løsøreregisteret,
2. Behov i forbindelse med innsendelse av forliksklage/inkassosak
3. Behov i forbindelse med lovpålagt rapporteringsplikt, hvor tilgang til fødsels- og/eller d-nummer er en forutsetning for oppfyllelse av rapporteringsforpliktelsen

Du kan se dine opplysninger i Folkeregisteret på Min side.

Taushetsbelagte opplysninger

En del av opplysningene i Folkeregisteret er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Disse opplysningene kan ikke utleveres til private personer. Opplysninger underlagt taushetsplikt er for eksempel: foreldreansvar og navn på ektefelle.  

Slik søker du

Du kan kostnadsfritt få utlevert inntil 3 til 4 opplysninger per uke. Har du en lengre liste med opplysninger du ønsker å få utlevert, må du betale for å få opplysningene.

Du søker via vårt kontaktskjema

Omfatter forespørselen mer enn 4 personer, skal den sendes til:

Skatteetaten
Postboks 9200 Grønland
0134 OSLO