Skatteetaten jobber for at privatpersoner skal kjøpe seriøse tjenester og for at bedrifter skal tilby seriøse tjenester. Pressemeldinger er ett av virkemidlene Skatteetaten bruker for å opprettholde gode holdninger, tillit og høy opplevd oppdagelsessannsynlighet blant både privatpersoner og bedrifter.

Skatteetatens adferdsteam har tidligere undersøkt effektene av pressemeldinger på privatpersoner [1] og blant annet funnet ut at budskap som vektlegger veiledning fører til høyere opplevd oppdagelsessannsynlighet enn budskap om økt kontroll.

Vi ønsket å vite mer om hvordan denne typen budskap påvirker bedrifter, og gjennomførte derfor to surveyeksperimenter til. Hensikten var å forstå hvordan ulike vinklinger av budskap i kommunikasjon påvirker holdninger som tillit, opplevd oppdagelsessannsynlighet og opplevelsen av rettferdig behandling blant bedrifter.

I det første surveyeksperimentet har vi undersøkt om budskapene «Skatteetaten veileder slik at det blir lett å gjøre rett» og «Skatteetaten kontrollerer og sanksjonerer dem som bevisst gjør feil» fører til forskjeller i holdninger til salg av svarte tjenester, tillit til etaten, opplevd oppdagelsessannsynlighet og opplevd rettferdig behandling. Dersom det første budskapet har bedre effekt på for eksempel opplevd oppdagelsessannsynlighet enn det andre, bør vi vektlegge veiledning når målet er å øke den opplevde oppdagelsessannsynligheten blant bedrifter.

I det andre surveyeksperimentet undersøkte vi om to versjoner av en tekst om en fiktiv kontrollaksjon i bygg- og anleggsbransjen førte til forskjeller i holdninger blant bedrifter. I det tilsvarende surveyeksperimentet på privatpersoner, fant vi at de som leste om en daglig leder som var tatt i kontroll opplevde at bevisste skatteunndragelser var mer vanlige enn de som bare leste generelle tall og statistikk om kontrollaksjonen.

Det er nyttig å undersøke om vi finner det samme resultatet blant bedrifter, fordi bedrifter har andre forutsetninger enn privatpersoner for å kjenne til Skatteetatens kontroller. Bygg- og anleggsbransjen er en bransje der Skatteetaten har gjennomført mange kontroller, og det er ikke uvanlig at vi sender ut pressemeldinger i etterkant av slike kontroller. Derfor valgte vi å trekke frem denne bransjen i undersøkelsen.

Deltakerne leste forskjellige tekster og svarte på spørsmål i etterkant

Deltakerne i begge eksperimentene representerte bedriften sin. De fleste var eiere av et AS eller daglig leder, men noen hadde også andre roller som økonomiansvarlig eller innehaver av enkeltpersonforetak (ENK).

I det første eksperimentet deltok 1 663 bedrifter som leste en kort tekst om at de fleste bedrifter og privatpersoner i Norge ønsker at skatter og avgifter blir betalt korrekt, men at noen velger å betale svart ved å unngå å betale merverdiavgift (mva.). Vi kaller dette eksperimentet «Inntrykk av svart arbeid». Halvparten av deltakerne i eksperimentet fikk lese en tekst om at Skatteetaten vil tilby mer veiledning for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å forstå regler om svart arbeid. Den andre halvparten fikk lese en tekst om at Skatteetaten vil gjennomføre flere kontroller for å ta dem som bevisst betaler svart.

Det var ingen forskjeller i tillit eller syn på rettferdig behandling

I det andre eksperimentet trakk vi et nytt utvalg på 1 605 deltakere. Dette eksperimentet var uavhengig av det første. Deltakerne fikk lese om en fiktiv kontrollaksjon i bygg- og anleggsbransjen, derfor kaller vi eksperimentet «Kontrollaksjon». Halvparten av deltakerne fikk bare oppgitt generelle opplysninger om kontrollen, slik som antall kontrollerte bedrifter, antall feil som ble avdekket og hvor mye bedriftene måtte betale i tilleggsskatt. Den andre halvparten fikk lese de samme opplysningene, men teksten fremhevet en typisk bedriftseier som ble tatt i kontrollen.

Deltakerne i begge eksperimentene ble deretter spurt om deres inntrykk av svart arbeid og unndragelse, opplevd rettferdig behandling, oppdagelsessannsynlighet og tillit.

Tekstene i eksperimentene

Vi ønsket å finne ut om budskapene påvirket inntrykket av unndragelse. Deltakerne i eksperimentet «Inntrykk av svart arbeid» fikk derfor spørsmål om inntrykket av tilbud og etterspørsel etter priser uten mva., fordi dette er en måte bedrifter kan unngå å betale korrekt avgift på. Siden tekstene i eksperimentet «Kontrollaksjon» handlet om avdekkede feil i en kontroll og ikke spesifikt om å betale svart, fikk deltakerne et mer generelt spørsmål om inntrykket av unndragelse i egen bransje.

Spørsmålene deltakerne svarte på

Det er ingen forskjeller i tillit eller syn på rettferdig behandling

I eksperimentet «Inntrykk av svart arbeid» fant vi at deltakerne svarte ganske likt uavhengig av hvilken tekst de hadde lest, se figur 1a. Tidligere spørreundersøkelser i etaten viser at bedrifter stort sett har ganske høy tillit til Skatteetaten generelt, noe vi også fant i dette eksperimentet [2]. Omtrent 86 prosent av bedriftene hadde høy tillit. Vi fant ingen forskjeller i tillit mellom dem som bare fikk tall og statistikk om den fiktive kontrollaksjonen og dem som leste om en typisk bedriftseier som ble tatt i eksperimentet «Kontrollaksjon», slik vi ser i figur 1b.

Ifølge OECD påvirkes tillit til det offentlige av flere dimensjoner, for eksempel inntrykket av offentlig ansattes kompetanse og synet på rettferdig behandling. Selv om vi antar at tillit til Skatteetaten handler om summen av folks inntrykk er det interessant å undersøke om korte tekster med ulike budskap kan påvirke bedrifters tillit og synet på rettferdig behandling, fordi dette er et virkemiddel vi kan bruke i pressemeldinger. Det er et viktig funn at tilliten og synet på rettferdig behandling blant bedrifter ikke ser ut til å bli påvirket av en kort enkelttekst, siden det gir Skatteetaten mer kunnskap om hva som driver privatpersoners og bedrifters tillit til oss. Å identifisere drivere av tillit er et viktig satsingsområde for OECD [3].

Deltakerne i begge eksperimentene var omtrent like enige i at Skatteetaten behandler virksomheter rettferdig, uansett hvilket budskap de leste. Figur 2a viser at det er litt flere som er helt enige i at etaten behandler virksomheter rettferdig blant dem som leste et budskap om kontroll enn blant dem som leste om veiledning. Denne forskjellen er ikke statistisk signifikant, og vi kan dermed ikke utelukke at den skyldes tilfeldigheter. At de som leste om kontroll opplever Skatteetaten som mer rettferdig, kan kanskje skyldes at de fleste virksomheter i vårt utvalg antakelig etterlever skatte- og avgiftsregelverket, og at de dermed kan ha opplevd kontroll mot andre virksomheter som nødvendig for å sikre rettferdig behandling.

Figur 2b viser at deltakerne i eksperimentet «Kontrollaksjon» svarer ganske likt som i det andre eksperimentet, men vi ser enda mindre forskjeller mellom bedrifter som leste budskap som baserer seg på generell konsekvens og budskap som baserer seg på én konkret bedriftseier.

Budskapet om kontroll økte ikke den opplevde oppdagelsessannsynligheten blant bedrifter

Deltakere som leste om økt veiledning i eksperimentet "Inntrykk av svart arbeid" vurderte oppdagelsessannsynligheten like høyt som de som leste om økt kontroll, slik figur 3a viser.

Da vi gjennomførte det tilsvarende eksperimentet med privatpersoner, fant vi at budskapet om mer veiledning økte den opplevde oppdagelsessannsynligheten sammenlignet med budskapet om kontroll. Det er interessant at vi ikke finner det samme for bedrifter. En mulig årsak til at funnene er forskjellige mellom privatpersoner og bedrifter er at de som representerer bedrifter ikke oppfatter veiledning og kontroll som relevant for deres opplevde oppdagelsessannsynlighet. Med andre ord kan avstanden mellom de som representerer bedriften og Skatteetaten være større enn avstanden mellom privatpersoner og Skatteetaten, noe som gjør at informasjonen "treffer" privatpersoner mer.

Vi finner heller ingen forskjell i opplevd oppdagelsessannsynlighet mellom bedrifter i eksperimentet "Kontrollaksjon" som leste om en bedriftseier og de som fikk presentert informasjon om kontrollaksjonen med tall, se figur 3b.

Ettersom teksten i "Kontrollaksjon" handlet om bygg- og anleggsbransjen så er det ikke sikkert denne informasjonen oppleves som relevant for alle bedrifter, da de selv ikke er i bygg- og anleggsbransjen. Vi hadde ikke nok deltakere fra bygg- og anleggsbransjen til å konkludere om disse svarer signifikant forskjellig fra de andre. Det kan også være vanskelig for deltakere å vurdere om 30 avdekkede feil i de 150 kontrollene er mye eller lite. En svakhet ved "Kontrollaksjon" og «Inntrykk av svart arbeid» er at det mangler en referansegruppe som bare svarer på spørsmålene uten å lese et budskap i forkant. Samtidig vet vi fra Skatteetatens faste undersøkelser at bedrifter stort sett har høy opplevd oppdagelsessannsynlighet (2).

De fleste opplever at både tilbud og etterspørsel etter svarte tjenester er lav i deres bransje

I eksperimentet «Inntrykk av svart arbeid» var over 90 prosent av bedriftene delvis eller helt enige i at kunder i deres bransje ikke etterspør priser uten mva., se figur 4a. Vi forventer at mange er enige i dette, fordi det antakeligvis er få som etterspør svarte tjenester helt eksplisitt. Selv om deltakerne er anonyme kan noen også ha kviet seg for å si at kundene deres spør om de kan kjøpe uten mva., ettersom dette er ulovlig og det tross alt er Skatteetaten sin undersøkelse de svarer på. Tekstene om veiledning og kontroll påvirket uansett ikke hvordan deltakerne svarte på spørsmålet om etterspørsel etter priser uten mva.

Omtrent like mange mener at virksomheter i deres bransje heller ikke tilbyr priser uten mva., slik vi ser i figur 4b. Teksten de fikk lese ser heller ikke ut til å ha påvirket svarene nevneverdig.

På slutten av undersøkelsen kunne deltakerne gi oss tilbakemeldinger. Noen deltakere skrev at bedriften deres er unntatt eller fritatt for mva.-plikt. og at de derfor opplevde det som utfordrende å svare på spørsmålene i figur 4a og 4b. Vi vet ikke hvor mange dette gjelder i utvalget vårt, men dersom vi skal gjennomføre lignende undersøkelser senere, bør vi sørge for at spørsmålene treffer hele utvalget vårt.

Få bedrifter trodde at unndragelse var utbredt

I eksperimentet «Kontrollaksjon» ble bedriftene bedt om å ta stilling til påstanden «Det er vanlig at virksomheter i min bransje unndrar skatt og avgift.». Få bedrifter mente at unndragelse i egen bransje var vanlig. Vi finner heller ingen forskjell mellom bedrifter som leste budskap om en bedriftseier og de som fikk presentert informasjon om kontrollaksjonen med generelle opplysninger, slik vi ser i figur 5.

Dette resultatet er noe annerledes enn funnet i studien på privatpersoner, der deltakerne som leste om en bedriftseier som ble tatt for unndragelse, mente at unndragelse var vanligere. Dette finner vi altså ikke blant bedrifter.

Tall fra SSB viser at kun 1,1 prosent av norske bedrifter i 2024 har mer enn 50 ansatte, og at nesten 70 prosent av bedriftene i Norge har ingen ansatte. Når vi undersøker om antall ansatte har noe å si for hvor vanlig de oppfatter at unndragelse i egen bransje er, så finner vi at en høyere andel av bedrifter med over 50 ansatte er enige i påstanden, sammenlignet med bedrifter som har færre ansatte. For eksempel så er 19 prosent av bedriftene med over 50 ansatte enige i at det er vanlig å unndra skatt og avgift i egen bransje, sammenlignet med omtrent 6 prosent av bedrifter som har ingen ansatte.

Bedrifters tillit til Skatteetaten ble ikke påvirket av vinklingene i budskapene

Samlet sett viser eksperimentene på bedrifter og privatpersoner at tillit til Skatteetaten ser ut til å være upåvirket av vinklingen i kommunikasjonen om etatens innsats mot skattekriminalitet og våre kontrollaksjoner i bygg- og anleggsbransjen. Dette betyr ikke at innholdet i et budskap er uvesentlig for tillit. Dersom tillit handler om helhetsinntrykket av Skatteetaten, og ikke bare hva vi gjør på kontrollområdet, er det viktig å forstå de ulike opplevelsene som inngår i dette helhetsinntrykket, samt hvordan disse påvirkes av ulike budskap. Vi arbeider med en analyse som kartlegger hvilke direkte og indirekte opplevelser med Skatteetaten som driver tillit.

Eksperimentene på privatpersoner og bedrifter understreker også at effektene av ulike budskap på opplevd oppdagelsessannsynlighet kan variere mellom privatpersoner og de som representerer bedrifter. En mulig årsak til dette, er at de som representerer bedrifter ikke oppfatter budskap om veiledning og kontroll som relevant for sin opplevde oppdagelsessannsynlighet, mens privatpersoner i større grad gjør det.

I en annen analyse [4] finner vi at budskap som vektlegger sanksjon har effekter på bedrifters opplevde oppdagelsessannsynlighet. Bedrifter som får opplyst at vi anmelder et forhold, men at det blir henlagt av politiet, har et lavere nivå på opplevd oppdagelsessannsynlighet enn de som kun fikk opplyst at saken anmeldes.

Hvis formålet er å øke den opplevde oppdagelsessannsynligheten, kan det derfor være hensiktsmessig å differensiere og tilpasse budskapene ved å vektlegge mulig sanksjon i saker rettet mot bedrifter, og generell informasjon om veiledning mot privatpersoner.

Vinklingene i budskapene som vi har undersøkt, er i stor grad budskap som Skatteetaten kan påvirke selv. Et interessant og viktig spørsmål å undersøke videre er om vinklinger som Skatteetaten ikke kan påvirke selv har andre effekter på tillit og opplevd oppdagelsessannsynlighet. Et eksempel er budskap som antyder at Skatteetaten ikke kontrollerer nok og/eller sanksjonerer nok, noe vi har sett har fått økende oppmerksomhet i mediebildet i det siste. Fra et teoretisk ståsted kan dette påvirke folks opplevelse av vår kompetanse, noe som vi vet er viktig for tillit [5]. Denne type budskap kan også påvirke skattemoral og synet på rettferdighet dersom det er slik at de som unndrar skatt ikke blir oppdaget og sanksjonert.