Rederi

Kvalifiserende eiendeler 

Selskapet må eie minst én kvalifiserende eiendel i form av skip enten direkte, eller indirekte gjennom et annet selskap.  

Et annet selskap kan være et partrederi eller kommandittselskap, hvor inntekt fastsettes etter rederiskattereglene for den forholdsmessige andel som en deltaker eier innenfor ordningen. 

Indirekte eie av skip kan også være tilfredsstilt ved at aksjeselskapet eier aksjer i et annet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen. 

Minste eierandel ved indirekte eie er tre prosent gjennom hele inntektsåret for at aksjene eller eierandelen skal bli ansett som en kvalifiserende eiendel. 

Et kvalifiserende skip kan enten regnes som "skip i fart”, entreprenørfartøy eller annet hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet. Det kan også være et skip som brukes i virksomhet knyttet til oppsetting, reparasjon, vedlikehold eller demontering av vindmøller til havs. 

Selskaper som bare leier skip uten å eie kvalifiserende eiendeler, omfattes ikke av rederiskatteordningen. 

Særlig om “skip i fart” 

Begrepet “skip i fart” stiller krav både til karakteren av skipet, skipets størrelse, virksomheten som drives og fartsområdet. Et grunnleggende krav for at et skip skal anses som "skip i fart" er at det er i bevegelse under utøvelse av virksomheten.  

For å bli ansett som "skip i fart" må skipet som utgangspunkt ha eget fremdriftsmaskineri og fartøyet må i tillegg være på 100 brutto registertonn eller mer.  

Skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk anses ikke som "skip i fart". Dette gjelder selv om skipet er på 100 brutto registertonn eller mer. Det samme gjelder skip som driver annen virksomhet over et begrenset fartsområde, hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil. Se SKD 10. april 2019 i Utv. 2019/436. 

Skip i utenriksfart som har eget fremdriftsmaskineri anses som "skip i fart", uavhengig av størrelse og fartsområde. 

Se FSFIN Forskrift til skatteloven § 8-11-1 (Lovdata) for nærmere regler for hva som skal og ikke skal anses som “skip i fart”. Se også omtalen i Skatte-ABC. 

Tillatte eiendeler 

I tillegg til kvalifiserende eiendeler kan selskaper innenfor ordningen også eie finansaktiva, untatt:  

• aksjer i ikke-børsnoterte selskaper som faller utenfor rederiskatteordningen 
• andeler i selskap med deltakerfastsetting hvor inntekten ikke fastsettes etter rederiskatteordningen 
• finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og salg av ikke-børsnoterte aksjer eller andeler som faller utenfor ordningen 
• aksjer og andeler i pool-samarbeid under visse vilkår 

Det er også tillatt å eie driftsmidler som er nødvendig for å drive tillatt virksomhet, bortsett fra fast eiendom.

Selskap innenfor ordningen kan i utgangspunktet ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip. Ved utleie må selskapet sørge for at skipene brukes innenfor kategoriene "skip i fart", "hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet" eller "vindmøllefartøy". 

Selskap kan også drive virksomhet i form av strategisk og kommersiell ledelse samt daglig teknisk drift og vedlikehold av skipene, og dette inkluderer løpende management. Ledelse og management kan drives ovenfor skip i andre selskaper innenfor samme konsern og ovenfor skip tilhørende andre selskaper som deltar i poolselskap som også konsernet deltar i. 

I tillegg kan selskapet drive annen virksomhet med nær tilknytning til sjøtransportvirksomheten, som for eksempel håndtering av gods knyttet til transportvirksomheten, salg av varer og tjenester som brukes om bord, samt virksomhet knyttet til passasjerterminaler. 

Rederibeskattede selskaper kan ikke ha inntekter fra drift av entreprenørskip på norsk sokkel, og som hovedregel heller ikke inntekter ved drift av vindmøllefartøy i norsk territorialfarvann. Imidlertid vil utleie av slike skip på bareboat-vilkår til et driftsselskap utenfor ordningen være tillatt virksomhet.  

Et rederibeskattet selskap kan også ha ansatte som bare utfører arbeidsinnsats knyttet til lovlig virksomhet. Det samme gjelder ved innleie av arbeidskraft eller kjøp av tjenester. 

Generelt 

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor rederiskatteordningen må øke eller opprettholde andelen EØS-registrert nettotonnasje i forhold til andelen som forelå på et tidligere tidspunkt (måletidspunktet). Det gjelder ikke noe eget flaggkrav for selskaper med deltakerfastsetting og NOKUS. Slike selskaper skal likevel gi opplysninger om EØS-registrert tonnasje. 

Andelen EØS-registrert nettotonnasje i forhold til selskapets totale nettotonnasje omtales som selskapets flaggstatus.  

Nettotonnasjen beregnes ut fra det som til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldige her i landet i henhold til forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger (Lovdata). Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn. For skip med nettotonnasje under 1 000 tonn skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele 100 tonn. Fartøy under 50 nettotonn avrundes til 100 tonn. 

Kravet om å øke eller opprettholde andel EØS-registrert nettotonnasje gjelder ikke så lenge selskapet har minst 60 prosent EØS-registrert tonnasje.  

Finansdepartementet kunngjør hver høst om det skal gjelde et flaggkrav, basert på et såkalt nasjonalt flaggkrav. Dersom den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen per 31. desember i det foregående året har økt eller er opprettholdt med den samlede EØS-registrerte tonnasjen innenfor ordningen per 31. desember året før, gjelder det ikke et flaggkrav. 

Brudd på flaggkravet kan medføre at selskapet må tre ut av rederiskatteordningen.  

I årene med flaggkrav har selskaper som ikke oppfyller flaggkravet en frist på to måneder fra kunngjøringen til å rette opp forholdet om selskapet skal unngå å måtte tre ut av ordningen.  

For inntektsåret 2024 gjelder det ikke et flaggkrav. 

Beregning av flaggkrav  

Dersom et selskap har bestemmende innflytelse over andre selskaper etter regnskapsloven § 1-3 (Lovdata.no), som også faller innenfor rederiskatteordningen, skal flaggkravet vurderes samlet på morselskapets og det underliggende selskapets hånd (konsolidert selskapsgruppe). Det underliggende selskapet kan være et aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selskap med deltakerfastsetting eller NOKUS.  

Tonnasjen i det underliggende selskapet skal i sin helhet regnes med ved vurderingen av flaggkravet, ikke bare med en andel tilsvarende eierandelen i selskapet. 

Har et selskap innenfor ordningen bestemmende innflytelse over et selskap med deltakerfastsetting eller et NOKUS, skal den EØS-registrerte tonnasjen i sin helhet tilordnes selskapet med bestemmende innflytelse. 

Ved endringer i eiersammensetningen slik at bestemmende innflytelse inntrer eller opphører, må det foretas ny beregning av flaggkravet. 

Det skal fastsettes nytt flaggkrav på måletidspunktet dersom selskapet har vært part i fusjon eller fisjon. Ved oppkjøp, inntreden eller nystiftelse, som fører til at ett eller flere selskaper blir tilknyttet en konsolidert selskapsgruppe, skal det fastsettes nytt flaggkrav for den konsoliderte selskapsgruppen. Det samme gjelder ved salg eller uttreden som fører til opphør av en konsolidert selskapsgruppe, eller at ett eller flere selskap ikke lenger inngår i en konsolidert selskapsgruppe.

Måletidspunktet er 1. juli 2005, eller et eventuelt senere tidspunkt da selskapet trådte inn i rederiskatteordningen. For nystiftede selskaper vil måletidspunktet være stiftelsestidspunktet.  

Valg om å tre inn i rederiskatteordningen er bindende for selskapet i 10 år fra og med inntredelsesåret. 

Dersom selskapet trer ut av ordningen i løpet av 10-årsperioden kan selskapet tidligst tre inn igjen når 10-årsperioden er utløpt.

Valget om å tre inn i rederiordningen må skje samlet for alle kvalifiserende selskaper som tilhører samme konsern etter aksjeloven § 1-3 og  allmennaksjeloven § 1-3 (Lovdata). 

Et konsern foreligger når et morselskap som følge av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler, har bestemmende innflytelse over et annet selskap, vanligvis når et selskap eier mer enn 50 prosent av aksjene i et annet selskap.  

Hvis ett av selskapene i konsernet velger å tre inn i rederiskatteordningen, må alle andre kvalifiserte selskaper i konsernet også tre inn. Det er bare selskaper som kvalifiserer for rederibeskatning som regnes med i konsernkravet.  

Et konsernselskap som trer ut av rederiskatteordningen før utløp av bindingstiden, er ikke lenger kvalifisert for rederiskatteordningen før utløp av bindingstiden på 10 år og skal ikke regnes med i konsernkravet. Dette gjelder uavhengig av om selskapet trer ut som følge av brudd på vilkårene etter rederiskatteordningen eller om det skjer frivillig. De andre konsernselskapene som fortsatt er innenfor rederiskatteordningen, vil derfor ikke bryte konsernkravet som følge av at ett av selskapene trer ut. 

Ved fusjon av to selskaper som faller inn under rederiskatteordningen skal overtakende selskaps bindingstid, og eventuell karantenetid, videreføres hos det nye selskapet. 

Vurderingen av konserntilknytning skal foretas på tidspunktet for innleveringen av skattemeldingen. 

Er selskapet stiftet i løpet av inntektsåret, kan det tre inn fra stiftelsestidspunktet. Selskaper som ikke har hatt noen aktivitet fra det ble stiftet, kan tre inn i ordningen når det anskaffer en kvalifiserende eiendel. 

Et selskap som skal tre inn i ordningen etter en fisjon med skattemessig kontinuitet, kan ikke tre inn i rederiskatteordningen før 1. januar i året etter fisjonsåret. Hvis det fisjonerende selskapet før fisjonen skattlegges etter rederiskatteordningen, kan det utfisjonerte selskapet kreve skattlegging etter rederiskatteordningen også i fisjonsåret. 

Driftsinntekter og verdistigning på driftsmidlene som finner sted etter inntreden er skattefrie. Ved inntreden i rederiskatteordningen foretas det et inntektsoppgjør av ubeskattede inntekter og verdistigning knyttet til den skattefrie virksomheten for selskapet. Som hovedregel vil selskapet skattlegges for differansen mellom virkelig verdi og skattemessige verdier på inntredentidspunktet. Gevinst vil kunne føres på gevinst- og tapskonto, mens eventuelt tap bortfaller. 

For alle typer objekter settes inngangsverdien til selskapets skattemessige egenkapital (selskapets regnskapsmessige egenkapital korrigert for egenkapitalandelen av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, herunder fremførbart underskudd). 

For finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden (unntatt andeler i underliggende deltakerlignede selskaper) skal kostpris benyttes som utgangsverdi. For øvrige finansielle eiendeler (for eksempel fordringer, bankinnskudd, aksjer utenfor fritaksmetoden) settes utgangsverdien til skattemessig verdi.  

For andre eiendeler som ikke anses som finansielle eiendeler (for eksempel direkte eid skip og andeler i selskap med deltakerfastsetting), skal utgangsverdien settes til markedsverdien. 

Skattemessig verdi av gjeld skal trekkes fra ved fastsettingen av utgangsverdien ved inntreden. 

Fremførbart underskudd som stammer fra før selskapet trer inn i rederiskatteordningen og eventuelt underskudd som oppstår ved beregning av gevinst/tap ved inntreden kan ikke fremføres i senere finansinntekt i selskapet.

Overdragelse av andel i SDF som faller inn under fritaksmetoden til selskap innenfor rederiskatteordningen 

Dersom et ordinært beskattet selskap overdrar en andel i et SDF (eller NOKUS) som faller inn under fritaksmetoden til et rederibeskattete selskap, skal det foretas et inntektsoppgjør i det overtagende rederibeskattede selskapet. Et slikt inntektsoppgjør skal foretas hvis det overdragende selskapet eies av et selskap som har:  

• direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskapet 
• direkte eller indirekte eierinteresser i et selskap som har direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskap 

Fritaksmetoden er bare relevant hvis en realisasjonsgevinst er skattepliktig til Norge. Dersom selgeren er fritatt for beskatning i Norge etter skatteloven § 2-34 (Lovdata), kommer ikke fritaksmetoden til anvendelse og da skal det heller ikke foretas et inntektsoppgjør i forbindelse med realisasjon.  

Inntektsoppgjøret foretas hos det overtakende rederibeskattede selskapet. Inntekten utgjør den positive differansen mellom skattemessig verdi og markedsverdi for andelen på realisasjonstidspunktet. Hvis overdragelsessummen avviker fra markedsverdi, må denne fastsettes ved skjønn og tap er ikke fradragsberettiget. Skattemessig verdi for andelen fastsettes på samme måte som ved inntreden i ordningen. Gevinst kan føres på gevinst- og tapskonto. 

Se skatteloven § 8-14 fjerde ledd og Skatte-ABC 2024 under Rederiselskaper punkt 2.4.5 

Overdragelse av andel i SDF fra beslektet selskap før overtakende selskap trer inn i rederiskatteordningen 

Inngangsverdi for en andel i et SDF skal i visse tilfeller korrigeres hvis det inntredende selskapet har ervervet andelen fra et beslektet selskap og kun dersom gevinsten ville falt inn under fritaksmetoden. Hvis overføringen er gjennomført tidligere enn tre år før inntreden i rederiskatteordningen, skal inngangsverdien likevel ikke korrigeres. 

Korrigering av inngangsverdi skal foretas hvor en andel i et selskap med deltakerfastsetting er overført ved realisasjon eller uttak fra et selskap som har: 

• direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskap 
• direkte eller indirekte eierinteresser i et selskap som har direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende selskap 

Inngangsverdien ved inntektsoppgjøret korrigeres ned med en positiv endring i over- eller underpris i forhold til den over- eller underpris som den tidligere eieren hadde. Det skal ikke foretas noen korreksjon hvis overprisen er redusert i forhold til overprisen til den tidligere eier eller underprisen har økt. Er andelen overført flere ganger innenfor treårsperioden, skal inngangsverdien korrigeres med summen av endring i over- eller underpris ved alle overføringene. 

Se skatteloven § 8-14 sjette ledd og Skatte-ABC 2024 under Rederiselskaper punkt 2.4.6 

Selskapet er fritatt for skatteplikt på driftsinntekter fra skipsfart. I tillegg er gevinster og tap ved realisasjon av lovlige driftsmidler skattefritt.

Det samme gjelder gevinster og tap ved salg av aksjer og andeler i underliggende rederibeskattede selskaper, slik som selskaper med deltakerfastsetting og NOKUS og aksjer og andeler i poolsamarbeid etter skatteloven § 8-11, første ledd bokstav d (Lovdata). 

Hvis transaksjoner som er skattefrie innenfor rederiordningen er gjort opp i fremmed valuta, gjelder det såkalte sammenslåingsprinsippet, se Skatte-ABC:  Valutagevinst/-tap, pkt. 1. Når sammenslåingsprinsippet gjelder, vil også den del av gevinsten eller tapet som knytter seg til endring i valutakursen være omfattet av skattefritaket. 

Ved utdeling til skattepliktige utenfor ordningen gjelder de ordinære skattereglene (aksjonærmodellen og fritaksmetoden). Det samme gjelder der aksjonærer utenfor ordningen realiserer aksjer i selskapet.

For finansinntekter og -kostnader gjelder i hovedsak skattelovens alminnelige regler. Fritaksmetoden anvendes på samme måte som for selskaper utenfor ordningen.  

For unntak og særregler for beregningen av skattepliktig inntekt, se skatteloven § 8-15 (Lovdata). 

Fradrag for rentekostnader gis kun for en andel av rentekostnadene. Andelen beregnes ut fra forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Fordelingen skal skje etter gjennomsnittlig bokført verdi av aktivapostene per 1.1. og 31.12. Med rentekostnader menes kostnader som faller innenfor rentebegrepet i skatteloven § 6-40 (Lovdata). 

Rentebegrensningsregelen gjelder for fradragsberettiget del av faktiske rentekostnader og garantikostnader, se skatteloven § 8-15 fjerde ledd tredje punktum (Lovdata). 

Inntektsføring som følge av høy egenkapitalandel skal kun foretas av aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er egne skattesubjekter innenfor rederiskatteordningen. Skatteloven § 8-15 syvende ledd (Lovdata) har regler om sjablongmessig inntektsføring ved høy egenkapital. 

Hvis rederiselskapet har en egenkapitalandel som utgjør minst 70 prosent av balansesummen, skal selskapet inntektsføre en prosentandel av den overstigende del av egenkapitalen. Prosentandelen settes lik en normrente som fastsettes av Finansdepartementet hvert år: Normrente ved beskatning av høy egenkapital i rederiskatteordningen. 

Underskudd fra renter og andre finansinntekter eller finanskostnader kan fremføres mot tilsvarende inntekter et senere år. 

Underskuddet kan imidlertid ikke fradragsføres i inntekt som ble fastsatt i forbindelse med inntreden i rederiskatteordningen.  

Se skatteloven § 8-14 og § 8-15 (Lovdata). 

Med fartøyets nettotonnasje forstås nettotonnasje i forskrift av måling av skip mv (Lovdata).  

Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele 1000 tonn. For skip med nettotonnasje under 1 000 tonn skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele 100 tonn. Fartøy under 50 nettotonn avrundes til 100 tonn. 

Miljøfaktor – miljøreduksjon 

Tonnasjeskatten kan reduseres med inntil 25 prosent dersom skipene oppfyller spesifikke krav til miljø og sikkerhet (miljødeklarasjon) utstedt av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av bestemte kriterier i forskrift om miljødeklarasjon for skip mv (Lovdata). 

Krav om reduksjon av tonnasjeskatten må kreves ved levering av skattemeldingen for det enkelte år og det må legges ved kopi av bekreftet registrert miljødeklarasjon til skattemeldingen første året.  

Utleid skip 

Det påløper tonnasjeskatt på utleide skip.

Innleid fartøy 

Det påløper tonnasjeskatt for innleide skip hvis eieren ikke er skattepliktig til Norge for utleie av skipet.   

Det er den første leietakeren som er innenfor rederiskatteordningen som blir pliktig til å betale tonnasjeskatt.  

Ved innleie skal tonnasjeskatten fastsettes for den perioden hvor skipet har vært tilgjengelig for leietaker.  

Antall dager 

Tonnasjeskatten beregnes med 365 dager for inntektsåret 2023. Har skipet vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom over tre måneder i inntektsåret, er det ikke tonnasjeskatt for det tidsrommet.

Krav om uttreden fremsettes ved at selskapet i skattemeldingen fastsetter inntekten etter de alminnelige reglene, se skatteforvaltningsloven § 9-1 (Lovdata). Dette valget er bindende for selskapet det aktuelle inntektsåret, og den ordinære adgangen til å endre egenfastsettingen i tre år gjelder ikke valget om å tre ut av rederiskatteordningen, se skatteforvaltningsloven § 9-4 første ledd, femte punktum (Lovdata). 

Se ellers punkter om bindingstid og konsernbidrag. 

Selskap innenfor rederiskatteordningen anses også trådt ut av ordningen dersom vilkår i skatteloven §§ 8-11 til 8-13 brytes uten at bruddene rettes:  

• Selskapet ikke lenger eier kvalifiserende eiendeler. 
• Selskapet eier eiendeler som er ulovlige etter rederiskatteordningen. 
• Selskapet har brutt flaggkravet. 
• Et underliggende selskap bryter vilkårene. 

Se skatteloven § 8-11 (Lovdata). 

Brudd på kravet til lovlig virksomhet eller arbeidsinnsats  vil for eksempel foreligge hvis selskapet eller dets ansatte har engasjert seg i virksomhet som er ulovlig etter rederiskatteordningen. Se skatteloven § 8-13 (Lovdata).

Brudd på konsernkravet foreligger hvis ett eller flere kvalifiserende selskaper innenfor et konsern ikke har krevet rederibeskatning. Se skatteloven § 8-12 annet ledd (Lovdata).

Reinvestering av kvalifiserende eiendeler 

Selskap som realiserer sin eneste kvalifiserende eiendel må ikke tre ut av ordningen dersom selskapet anskaffer ny kvalifiserende eiendel innen ett år etter realisasjonen. 

Det samme gjelder SDF og NOKUS for at inntekt fra slike selskaper skal fastsettes etter rederiskattereglene. Slike selskaper kan ikke reivestere i aksjeselskap som faller inn under ordningen.  

Ved reinvestering innenfor ettårsfristen etableres det en karantenetid på to år der selskapet er forpliktet til å eie kvalifiserende eiendeler sammenhengende i to år fra reinvesteringstidspunktet. 

Se skatteloven § 8-11 fjerde ledd, femte og sjette ledd (Lovdata).

Brudd som kan rettes  

Brudd på kravene til eiendeler og virksomhet kan rettes innen to måneder: 

• Erverver selskapet ulovlige eiendeler kan selskapet kvitte seg med disse.  
• Ved brudd på flaggkravet, må selskapet sørge for å øke andelen av sin EØS-registrerte tonnasje. 
• Ved brudd på kravet til lovlig virksomhet eller arbeidsinnsats, kan selskapet opphøre med den ulovlige virksomheten.

Ved flere brudd innenfor en treårsperiode har ikke selskapet mulighet til å rette. 

I tilfeller der bruddet er uvesentlig og er utenfor selskapets kontroll gjelder tomånedersfristen fra tidspunktet bruddet burde vært oppdaget av selskapet. 

Se skatteloven § 8-17 tredje ledd (Lovdata).
Se skatteloven § 8-11 og § 8-13 første og annet ledd (Lovdata).
 

Brudd som ikke kan rettes 

Har selskapet brutt vilkåret om at selskapet ikke kan ha inntekt som oppebæres ved drift av entreprenørskip når slik virksomhet omfattes av petroleumsskatteloven § 1 (Lovdata), er det ikke adgang til å rette opp dette bruddet.  

Det samme gjelder brudd på prosentkravene om maks andel tonnasje som kan leies ut på bareboat-vilkår. Ved slike brudd må selskapet tre ut av ordningen fra og med det året vilkåret brytes. 

Selskapet kan heller ikke rette opp brudd på bestemmelsen i skatteloven § 8-13 tiende ledd (Lovdata) om andel tonnasje som er leid inn på time charter- eller voyage charter-vilkår, se skatteloven § 8-17 tredje ledd, sjette og syvende punktum (Lovdata). 

Brudd i underliggende selskap 

Tomånedersfristen gjelder også hvor et brudd som kan rettes oppstår i et underliggende selskap (AS/ASA/SDF/NOKUS). 

Dersom det underliggende selskapet ikke foretar retting innen tomånedersfristen, vil aksjene eller eierandelen anses som en ulovlig eiendel for eierselskapet og eierselskapet må tre ut fra ordningen fra og med året bruddet oppsto i det underliggende selskapet. 

Hvis et underliggende selskap har realisert kvalifiserende eiendeler slik at vilkårene for skattlegging etter rederiskatteordningen ikke lenger er oppfylt for dette selskapet, anses aksjen eller andelen som en lovlig eiendel for eierselskapet, inntil ettårsfristen er utløpt for det underliggende selskap. 

Oppfyller ikke det underliggende selskapet reinvesteringsfristen blir aksjene eller andelene en ulovlig eiendel for eierselskapet når fristen utløper. 

Eierselskapet får da en frist på to måneder til å kvitte seg med aksjene eller andelene. Hvis eierselskapet ikke har andre kvalifiserende eiendeler ved utløpet av ettårsfristen, får eierselskapet ikke noen ytterligere tomånedersfrist til å skaffe seg en ny kvalifiserende eiendel. Selskapet må da tre ut av ordningen fra og med realisasjonsåret. 

Tomånedersfristen 

Tomånedersfristen gjelder fra tidspunktet bruddet på vilkår i rederiskatteordningen oppstod. Dersom bruddet er uvesentlig eller skyldes forhold utenfor selskapets kontroll, løper tomånedersfristen fra tidspunktet selskapet burde ha oppdaget bruddet. 

Ved gjentatte brudd på vilkårene om virksomhet og arbeidsinnsats, gjelder ikke tomånedersfristen. Gjentatt brudd anses som tilfeller hvor et nytt brudd oppstår innen tre år regnet fra tidspunkt forrige brudd ble rettet. Dersom det medfører særlige ulemper med å rette bruddet, kan skattekontoret forlenge tomånedersfristen.

Det foretas ingen egen skattlegging ved uttreden. All driftsinntekt og verdiøkning på driftsmidler som har funnet sted innenfor ordningen blir endelig skattefritt for selskapet. Det fastsettes skattemessige verdier på selskapets eiendeler som blir grunnlag for senere skattemessige avskrivninger og inntektsoppgjør utenfor ordningen i etterfølgende år. Denne fastsettingen er i stor grad sammenfallende med prinsippene brukt ved inntreden.  

De skattemessige verdiene vil utgjøre grunnlag for skattemessige avskrivninger utenfor ordningen og eventuell gevinst- eller tapsberegning ved realisasjon av eiendelene.

Skattemessige verdier fastsettes slik: 

• Finansielle eiendeler og aksjer som faller inn under fritaksmetoden – den skattemessige verdien settes lik eiendelenes kostpris.
• Øvrige finansaktiva – skattemessig verdi videreføres. 
• Selskapets øvrige eiendeler – skattemessig verdi settes til markedsverdien.
• Gjeld skal videreføres til skattemessig verdi.

Dersom selskapet har en omvurderingskonto ved uttreden og har krevd fradrag for langsiktige urealiserte valutatap året før uttreden (avkortet etter finanskapitalandelen), skal det etter kontinuitetsprinsippet reversere eller inntektsføre beløpet uavkortet for finanskapitalandelen året etter ved ordinærbeskatning. 

I forbindelse med avvikling i inntektsåret med krav om forhåndsfastsetting, skal balansetallene fra avviklingsregnskapet på oppløsningstidspunktet legges til grunn som utgangsverdi ved beregning av inntektstillegget av høy egenkapital i rederiskatteordningen.  

Det kan ytes konsernbidrag mellom selskap som faller innenfor rederiskatteordningen, og mellom selskaper der giver eller mottaker er innenfor ordningen og mottaker eller giver er utenfor når vilkårene for konsernbidrag er oppfylt, se skatteloven § 10-4 (Lovdata). 

Konsernbidragene får ikke skattemessig effekt. Dette gjelder selv om konsernbidraget ligger innenfor skattepliktig finansinntekt og også i tilfeller hvor selskapene som er innenfor ordningen har skattepliktige finansinntekter.

Har det mottakende selskap trådt ut av ordningen, gis det ikke fradrag for konsernbidrag i uttredelsesåret og de to påfølgende årene. Slikt konsernbidrag er heller ikke skattepliktig for mottaker.

Se skatteloven § 8-18 (Lovdata). 

Ubenyttet finansunderskudd som har oppstått innenfor rederiskatteordningen kan videreføres som et alminnelig underskudd til fremføring etter at selskapet har trådt ut av ordningen.

Skattlegging innenfor ordningen 

Selskaper med deltakerfastsetting og NOKUS kan ikke være subjekter under rederiskatteordningen. 

Dersom et rederibeskattet selskap eier andeler i et SDF eller NOKUS skal også inntekten fra slikt selskap følge rederibeskatningsreglene dersom det deltakerfastsatte selskapet ellers oppfyller kravene for rederibeskatning. For deltakere som ikke omfattes av rederiskatteordningen, fastsettes inntekten etter skattelovens alminnelige regler. 

Reinvestering 

Et SDF og NOKUS må også eie minst én kvalifiserende eiendel for at aksje eller andel i et slikt selskap skal anses som lovlig eiendel innenfor ordningen og for at inntekt fra slikt selskap skal kunne fastsettes etter rederiskattereglene. For slike selskap gjelder samme krav til reinvestering som for aksjeselskap og allmennaksjeselskap som faller inn under ordningen, med unntak av at slike selskap ikke kan reinvestere i aksjeselskap som faller inn under ordningen.

Tonnasjeskatt 

For skip som er eid av et SDF eller NOKUS, skal det beregnes tonnasjeskatt på vanlig måte som om selskapet var skattepliktig.  

Tonnasjeskatten fordeles deretter på deltakere som faller innenfor rederiskatteordningen. I tilfeller der et SDF eller NOKUS er eid av deltakere både innenfor og utenfor rederiskatteordningen, vil den delen av beregnet tonnasjeskatt som faller på deltakerne utenfor rederiskatteordningen falle bort. 

Uttreden  

Når deltaker i et SDF trer ut av ordningen, og SDF-et på tidspunktet for uttreden ikke har andre deltakere som er beskattet etter de ordinære reglene, fastsettes verdien av driftsmidlene til markedsverdien på uttredentidspunktet. Finansielle eiendeler og gjeld videreføres til skattemessig verdi.   

Dersom det også er deltakere utenfor ordningen, er det etablert skattemessige verdier utenfor ordningen som vil avvike fra markedsverdien. Ved uttreden skal den uttredende deltakeren som utgangspunkt overta en andel av de skattemessige verdiene i selskapet, beregnet på samme måte som for de deltakerne som ikke har vært innenfor rederiskatteordningen.   

For å sikre at de uttredende deltakerne ved en fremtidig realisasjon av driftsmidlene ikke blir skattlagt for latente gevinster eller tap oppstått innenfor ordningen, må det føres egne kontoer for mer- eller mindreverdier for de deltakere som trer ut av rederiskatteordningen. Mer- eller mindreverdiene vil være knyttet til skip og andre driftsmidler.  

Det er forskjellen mellom markedsverdi og skattemessig verdi på de enkelte eiendelene, bortsett fra skattemessig verdi på finansielle eiendeler, som skal føres på kontoen  

Kontoen avregnes mot gevinst eller tap ved realisasjon av driftsmiddel som ga grunnlag for etableringen av kontoen, i den grad gevinsten eller tapet skyldes forskjellen mellom virkelig og skattemessig verdi ved uttreden.  

En eventuell gevinst fra inntredenoppgjøret kan føres på gevinst- og tapskonto. Det samme gjelder gevinst som oppstår ved et rederibeskattet selskaps overdragelse av andel i selskap med deltakerfastsetting som faller inn under fritaksmetoden.  

Se skatteloven § 8-15 femte ledd, og § 8-14 syvende ledd (Lovdata). 

Generelt 

Med utleie på bareboat-vilkår menes utleie av fartøy hvor eierselskapet (utleieren), ikke har ansvar for bemanning av fartøyet. Motstykket til bareboatutleie er time charter-utleie eller yoyage charter-utleie, der ansvaret for bemanningen påligger eierselskapet. 

Begrensningene i adgangen til å leie ut på bareboat-vilkår, gjelder ikke hvis ansvaret for å bemanne fartøyet påhviler et nærstående selskap (kan både være innenfor og utenfor rederiskatteordningen). Vurderingen av om et selskap er nærstående bemanningsselskapet, må foretas individuelt for hvert enkelt utleieselskap. Se skatteloven § 8-13 sjette ledd (Lovdata). 

Operasjonell leasing-regelen 

Et selskap innenfor ordningen kan som hovedregel ikke drive med såkalt "finansiell" bareboat-utleie slik det defineres i skatteloven § 8-13 sjette ledd. Utleie av fartøy på andre bareboat-vilkår (operasjonell leasing) er begrenset til 40 prosent av total tonnasje i selskapsgruppen, 

Se skatteloven § 8-13 åttende ledd (Lovdata) og Skatte-ABC - Rederiselskaper punkt 2.2.5.10  for utleie-begrensninger. 

Offshore service-regelen 

Selskap som leier ut hjelpefartøy i petroleumsvirksomheten på bareboat-vilkår og som ikke oppfyller vilkårene etter operasjonell leasing-regelen, kan oppfylle vilkårene for utleie etter offshore service-regelen i skatteloven § 8-13 niende ledd (Lovdata).  

Det er i FSFIN Forskrift til skatteloven § 8-13-2 (Lovdata) listet opp hvilke typer fartøy som omfattes av offshore service-regelen. 

Regelen kan ikke anvendes hvis det i selskapsgruppen skjer bareboat-utleie av andre typer fartøyer. Andelen av selskapsgruppens tonnasje som er utleid på bareboat-vilkår, kan ikke overstige 50 prosent av gruppens totale tonnasje. 

Offshore service-regelen gjelder kun dersom leieperioden er maksimalt fem år, med tillegg på inntil tre år dersom det foreligger avtale om adgang til å forlenge perioden. Regelen gjelder også bare hvor den strategiske ledelsen for det selskap som leier ut fartøyene utøves av selskap som er hjemmehørende i en EØS-stat. 

Beregning av tonnasjeandel utleid på bareboat-vilkår 

Ved beregningen av om selskapsgruppens bareboat-utleie ligger innenfor maksimalgrensene, må det tas utgangspunkt i selskapsgruppens samlede tonnasjoe som er utleid på bareboat-vilkår.  

Denne bareboat-utleien kan maksimalt utgjøre henholdsvis 40 prosent og 50 prosent av selskapsgruppens totale innleide og eide tonnasje, beregnet etter skatteloven § 8-13 syvende ledd (Lovdata) 

I selskapsgruppen inngår norske og utenlandske selskaper som pr. 31.12. i inntektsåret utgjør et konsern. Beregningen av tonnasje omfatter bare aksjeselskaper i selskapsgruppen som er omfattet av rederiordningen. Tonnasjen skal tas med fullt ut selv om eierandelen i selskapet er lavere enn 100 prosent. Tonnasje knyttet til innleid skip skal bare tas med dersom skipet er leid inn på bareboat og utleid på timecharter eller voyage charter-vilkår, eller hvis skipet er leid inn på timecharter eller voyage charter-vilkår og utleien av skipet inngår i selskapets virksomhet knyttet til salg av transporttjenester. 

Skatteloven § 8-13 syvende ledd (Lovdata) angir regler for beregningen. Se også omtale i Skatte-ABC rederiselskaper punkt 2.2.5.12.  

Med time charter-vilkår og voyage charter-vilkår menes der verken innleier, eller selskap i samme selskapsgruppe som innleier, har overtatt ansvar for bemanningen av skipet.  

Andelen av en selskapsgruppes tonnasje som er leid inn på time charter- og voyage charter-vilkår og som ikke er EØS-registrert, kan ikke overstige 90 prosent av selskapsgruppens totale tonnasje.  

Tonnasje som leies inn eller eies av selskap innenfor selskapsgruppen som ikke omfattes av rederiskatteordningen, skal ikke tas med, verken i den innleide time charter- eller voyage charter-tonnasjen eller i den samlede tonnasjen. Tonnasje som leies inn eller eies av underliggende selskap som skattlegges etter rederiskatteordningen, skal heller ikke tas med, hvis det underliggende selskap ikke tilhører selskapsgruppen. 

Tonnasje som er eid eller innleid av underliggende selskap med deltakerfastsetting og NOKUS, skal bare medregnes med en forholdsmessig andel. Dette gjelder både ved beregningen av den samlede eide eller innleide tonnasjen og ved beregningen av den innleide time charter- eller voyage charter-tonnasjen. 

I gruppens totale tonnasje som omfattes av rederiskatteordningen, skal tonnasjeandel som er leid inn til et selskap på bareboat-vilkår og leid ut igjen på bareboat-vilkår, ikke regnes med. 

Innenfor rederiskatteordningen er det ikke anledning til å endre valgt beskatningsmåte ved senere innsending av egenendring. Dette gjelder med virkning både for inntreden og uttreden. Øvrige forhold kan egenendres på vanlig måte, for eksempel finansinntekt og tonnasjeskatt.  Se skatteforvaltningsloven § 9-4 (Lovdata). 

Rederiskatteordningen gjelder ikke selskap som er stiftet i utlandet, men som er skattemessig hjemmehørende i Norge.  

Rederiskatteordningen gjelder for selskap som tilsvarer norsk aksje- eller allmennaksjeselskap og som er hjemmehørende i annen EØS-stat. Slikt selskap kan kun drive med tillatt virksomhet nevnt i skatteloven § 8-13 (Lovdata) og som er begrenset skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b (Lovdata) 

For skip blir formuesverdien satt ut ifra om skipet har kjent eller ukjent kostpris, påkostninger eller kontrakter. Dette følger av takseringsreglene § 2-1-4 Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.